Jeg klarer ikke kombinasjonen jobb og familieliv

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei så enkelt er det ikke altså! Noen aktiviteter krever derimot mye og man møter selvsagt opp

Anonymkode: d40d6...5cd

Da får man si at barnet ikke får lov til å gå på den aktiviteten, dersom det er sånn at mor er i ferd med å bli utbrent. Det er ikke sånn at det er en menneskerett for unger å få gå på alle aktivitetene de vil.

Endret 15. september 2022 av Anonymus Notarius

[tussi84]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan i alle dager klarer du alt husarbeid på 30min i uken? Jeg lurer sånn faktisk, for det vil jeg også klare. Selv om huset skulle være helt ryddig så ville de 30 min være oppbrukt innen støvet er tørket og badet vasket.. da mangler fremdeles gulvvask, klesvask, bretting av klær, vedlikehold osv.

Anonymkode: 07c98...0a7

det lurer jeg også på. Vi bruker kanskje 45 min -  1 t til sammen hver dag fordelt på: oppvask inn og ut av oppvaskmaskin, tørke over kjøkkenbenk/bord/ovn, støvsuging (kjøkken, stue eller der 2 åring har griset), smårydding, vaske klær/tørke klær/bretting/legge på plass osv. I tillegg lager jo en av oss middag. 

Vasking av bad og av alle gulv + tørke støv kommer i tillegg til den tiden den dagen vi gjør det.

[AnonymBruker]

Har det veldig likt jeg og. Men fikk først diagnosen Adhd (ADD) i voksen alder og da falt brikkene på plass. 
Ble også fortalt av en annen lege at vi kvinner som har diagnosen klarer seg veldig bra i livet frem til en må håndtere barn, jobb og familielivet. Det har vært et evig kaos oppi hodet og sliter med mye tankekjør. Heldigvis har jeg en tålmodig mann som står stødig når jeg har det vanskelig

Anonymkode: 76eb6...603

[AnonymBruker]

TS her 

Ser at mange av dere her skriver at det er rart at jeg er så sliten, og at hverdagen fungerer fint for dere av forskjellige årsaker. Dessverre er det ikke sånn for meg. Jeg forstår at jeg ikke har det verre enn de fleste, men jeg tåler nok mindre. Hverdagen er sånn:

06.00: Står opp, dusj, sminke, smøre matpakker 

07:00: Vekke barn 

07:45: Levere yngste på SFO, kjører til jobb 

08:15-16:15: Jobb (tung jobb i psykiatrien) 

16:45-18:00 Hjemme. Mannen lager middag, jeg hjelper med lekser, rydder litt, tar unna klesvask, svarer på mail/meldinger osv fra skole etc 

18:00-20:00: Fritidsaktiviteter 2 dager i uka, 1 hver på barna. Evt besøk av/hos venner ( oftest er de her). Forberedelser til neste dag, kveldsmat, legging kl 20-20.30. 

20.30-22.00: «Egentid»/utslitt på sofaen med TV/scrolling til jeg må legge meg i 22 tiden for å orke neste dag. Evt henge opp klesvask, tømme oppvaskmaskin og lage matpakker for å slippe det neste morgen. 

Det er det at det går så fullstendig i ett som sliter meg ut, og at jeg mangler verktøy til å roe ned og håndtere stresset jeg hele tiden opplever. Det siste kan jeg prøve å gjøre noe med, kanskje snakke med en coach/terapeut. 

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her 

Ser at mange av dere her skriver at det er rart at jeg er så sliten, og at hverdagen fungerer fint for dere av forskjellige årsaker. Dessverre er det ikke sånn for meg. Jeg forstår at jeg ikke har det verre enn de fleste, men jeg tåler nok mindre. Hverdagen er sånn:

06.00: Står opp, dusj, sminke, smøre matpakker 

07:00: Vekke barn 

07:45: Levere yngste på SFO, kjører til jobb 

08:15-16:15: Jobb (tung jobb i psykiatrien) 

16:45-18:00 Hjemme. Mannen lager middag, jeg hjelper med lekser, rydder litt, tar unna klesvask, svarer på mail/meldinger osv fra skole etc 

18:00-20:00: Fritidsaktiviteter 2 dager i uka, 1 hver på barna. Evt besøk av/hos venner ( oftest er de her). Forberedelser til neste dag, kveldsmat, legging kl 20-20.30. 

20.30-22.00: «Egentid»/utslitt på sofaen med TV/scrolling til jeg må legge meg i 22 tiden for å orke neste dag. Evt henge opp klesvask, tømme oppvaskmaskin og lage matpakker for å slippe det neste morgen. 

Det er det at det går så fullstendig i ett som sliter meg ut, og at jeg mangler verktøy til å roe ned og håndtere stresset jeg hele tiden opplever. Det siste kan jeg prøve å gjøre noe med, kanskje snakke med en coach/terapeut. 

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Dette høres veldig bra ut. Tror du må høre på de som sier ar du bør ta en tur til legen. Det trenger ikke være noe fysisk galt. Men jobben din kan kanskje gjøre deg deprimert? Kanskje du er utbrent o.l

Anonymkode: 9b84e...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har det veldig likt jeg og. Men fikk først diagnosen Adhd (ADD) i voksen alder og da falt brikkene på plass. 
Ble også fortalt av en annen lege at vi kvinner som har diagnosen klarer seg veldig bra i livet frem til en må håndtere barn, jobb og familielivet. Det har vært et evig kaos oppi hodet og sliter med mye tankekjør. Heldigvis har jeg en tålmodig mann som står stødig når jeg har det vanskelig

Anonymkode: 76eb6...603

Jeg har faktisk hørt mange lignende historier som din, og noen ganger også lurt på om dette kan gjelde meg. Kjenner meg igjen i mye. 

Livet mitt fungerte også helt topp inntil jeg måtte sjonglere jobb, barn og familieliv med alt det fører med seg av tusen oppgaver og stress til enhver tid. Da er det akkurat som om jeg kollapset på en måte.

Det er konstant innvendig stress og tankekjør.  Jeg finner ikke roen lenger, og jeg opplever at det bare blir verre og at det går helt i stå for meg. TS 

Anonymkode: 3b101...da7

[AnonymBruker]

Du er ikke gravid?

Anonymkode: bd820...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har det veldig likt jeg og. Men fikk først diagnosen Adhd (ADD) i voksen alder og da falt brikkene på plass. 
Ble også fortalt av en annen lege at vi kvinner som har diagnosen klarer seg veldig bra i livet frem til en må håndtere barn, jobb og familielivet. Det har vært et evig kaos oppi hodet og sliter med mye tankekjør. Heldigvis har jeg en tålmodig mann som står stødig når jeg har det vanskelig

Anonymkode: 76eb6...603

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har faktisk hørt mange lignende historier som din, og noen ganger også lurt på om dette kan gjelde meg. Kjenner meg igjen i mye. 

Livet mitt fungerte også helt topp inntil jeg måtte sjonglere jobb, barn og familieliv med alt det fører med seg av tusen oppgaver og stress til enhver tid. Da er det akkurat som om jeg kollapset på en måte.

Det er konstant innvendig stress og tankekjør.  Jeg finner ikke roen lenger, og jeg opplever at det bare blir verre og at det går helt i stå for meg. TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Jeg har også lurt på om jeg kan ha adhd uoppmerksom type. Men jeg er ganske strukturert. Men det er den følelsen av å ikke henge med, at alt går så fort og at det bare kaos rundt meg. Jeg sliter med å dempe stresset inni meg, jeg skrur meg opp når jeg har det travelt og greier ikke roe ned igjen. Kronisk stress. Jeg har alltid slitt litt i arbeidslivet under stress, men da jeg ble mor ble det bare ikke noe tid til å hente seg inn, stress hele tida som gjorde alt mye verre.

Anonymkode: 6d1c5...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er ikke gravid?

Anonymkode: bd820...a56

Det håper jeg virkelig ikke! Har hormonspiral. Men, man vet selvsagt aldri 100%. Men har ikke tenkt tanken på det, nei. 

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

TS her 

Ser at mange av dere her skriver at det er rart at jeg er så sliten, og at hverdagen fungerer fint for dere av forskjellige årsaker. Dessverre er det ikke sånn for meg. Jeg forstår at jeg ikke har det verre enn de fleste, men jeg tåler nok mindre. Hverdagen er sånn:

06.00: Står opp, dusj, sminke, smøre matpakker 

07:00: Vekke barn 

07:45: Levere yngste på SFO, kjører til jobb 

08:15-16:15: Jobb (tung jobb i psykiatrien) 

16:45-18:00 Hjemme. Mannen lager middag, jeg hjelper med lekser, rydder litt, tar unna klesvask, svarer på mail/meldinger osv fra skole etc 

18:00-20:00: Fritidsaktiviteter 2 dager i uka, 1 hver på barna. Evt besøk av/hos venner ( oftest er de her). Forberedelser til neste dag, kveldsmat, legging kl 20-20.30. 

20.30-22.00: «Egentid»/utslitt på sofaen med TV/scrolling til jeg må legge meg i 22 tiden for å orke neste dag. Evt henge opp klesvask, tømme oppvaskmaskin og lage matpakker for å slippe det neste morgen. 

Det er det at det går så fullstendig i ett som sliter meg ut, og at jeg mangler verktøy til å roe ned og håndtere stresset jeg hele tiden opplever. Det siste kan jeg prøve å gjøre noe med, kanskje snakke med en coach/terapeut. 

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Sånn jeg ser det har du gode muligheter for pause fra kl 18. To dager i uka med aktiviteter - du og mannen tar en dag hver. Da er det altså 4 dager i uka hvor du kan være hjemme og kan styre kvelden fra kl 18. Kan ikke barnet som er hjemme se på tv/spille/leke med venner på rommet? Så holder du på med ditt? Det går fint an å ha egentid mens barna er våkne. Du må ikke underholde/interagere hele kvelden hver kveld. 

Anonymkode: 16cd1...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Jeg har også lurt på om jeg kan ha adhd uoppmerksom type. Men jeg er ganske strukturert. Men det er den følelsen av å ikke henge med, at alt går så fort og at det bare kaos rundt meg. Jeg sliter med å dempe stresset inni meg, jeg skrur meg opp når jeg har det travelt og greier ikke roe ned igjen. Kronisk stress. Jeg har alltid slitt litt i arbeidslivet under stress, men da jeg ble mor ble det bare ikke noe tid til å hente seg inn, stress hele tida som gjorde alt mye verre.

Anonymkode: 6d1c5...a0f

Her beskriver du meg.... 

Har du noen måte å håndtere det på? Det har ikke jeg 😛 også blir jeg i tillegg nedstemt/deppa og ser ganske negativt på ting når jeg blir så fryktelig sliten. 

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

[mo1234]

Høres ut som et hamsterhjul. Jeg kjenner flere mødre med 4 barn og karriere. De sier at de liker å ha det sånn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn jeg ser det har du gode muligheter for pause fra kl 18. To dager i uka med aktiviteter - du og mannen tar en dag hver. Da er det altså 4 dager i uka hvor du kan være hjemme og kan styre kvelden fra kl 18. Kan ikke barnet som er hjemme se på tv/spille/leke med venner på rommet? Så holder du på med ditt? Det går fint an å ha egentid mens barna er våkne. Du må ikke underholde/interagere hele kvelden hver kveld. 

Anonymkode: 16cd1...cfd

Takk for innspill. Jeg skal faktisk prøve på noe sånt. Problemet er at jeg er veldig «på» hele tiden, føler at jeg MÅ få unna noe forefallende og være tilgjengelig for og påkoblet barna hele tiden.

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her beskriver du meg.... 

Har du noen måte å håndtere det på? Det har ikke jeg 😛 også blir jeg i tillegg nedstemt/deppa og ser ganske negativt på ting når jeg blir så fryktelig sliten. 

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Eneste måte jeg vet om er å leve veldig rolig uten stress. Helt umulig i et vanlig liv. I mine sykmeldte perioder er eneste tid jeg har følt noe ro inni meg. Er ellers kronisk stresset. Å gå turer eller jogge i naturen hjelper meg men det er ikke nok i en travel hverdag, det blir for mye stress. Kjenner ikke meg helt igjen i ADHD fordi jeg ikke er impulsiv eller veldig skravlete. Jeg retter alt stress innover og virker rolig utad. Vet ikke om dette henger på greip.

Anonymkode: 6d1c5...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For et svar....herregud.

Anonymkode: be3c2...175

Det er ikke dumt å ta en blodprøve for å sjekke jern, d-vitamin, B-vitamin, stoffskifte når man er så sliten. Har vært der selv, og hadde faktisk vitaminmangel!  

Anonymkode: b6b20...b44

[Gjest Anonymus Notarius]

mo1234 skrev (1 minutt siden):

Høres ut som et hamsterhjul. Jeg kjenner flere mødre med 4 barn og karriere. De sier at de liker å ha det sånn. 

Blir det mindre "hamsterhjul" for de som ikke har barn? For de aller fleste vil jo hverdagen bære preg av rutine, og man må ha en jobb for å forsørge seg selv og evt barn. Hva skal til for at det ikke er et "hamsterhjul"? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for innspill. Jeg skal faktisk prøve på noe sånt. Problemet er at jeg er veldig «på» hele tiden, føler at jeg MÅ få unna noe forefallende og være tilgjengelig for og påkoblet barna hele tiden.

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Det skjønner jeg, men prøv heller å tenke på at du lærer barna noe verdifullt også. Nemlig å ta hensyn til egne behov. Det er bare å forklare, så skjønner de. Det er vi som er barnas forbilder. Du vil sikkert at barna skal gjøre det som gjør de godt når de blir større, lytte til egne behov. 

Anonymkode: 16cd1...cfd

[AnonymBruker]

TS - dra til lege. Få skikkelig utredning før du blir verre. 

Anonymkode: c4f47...1b9

[AnonymBruker]

Kjenner dere noen av foreldrene til barnas venner så godt at dere kan avtale faste "bli med hjem"-dager? Feks en dag hvor det er aktivitet som begge går på. Eks annen hver torsdag har dere med ekstra og motsatt uke er deres barn med vennen hjem? Det vil kunne gi noen timer på ettermiddag uten barn/ evt kun et barn, og kanskje er det til hjelp for en annen familie også?

Liker barna å lage mat? Hva med å bruke en lørdag eller søndag til å lage middagsretter som kan stå ferdig i kjøleskap/frys og bare trenger å varmes opp?

Lite miljøvennlig, men kjør engangs på det som går i en liten periode. For å få en liten pustepause fra kjøkkenkaos som fort kan hope seg opp.

Kan du gjøre avtale med leder om feks en dag i uken jobbe 2-3 timer ekstra på kveld/ettermiddag, som du kan avspasere en annen dag? Da kan mannen styre showet på hjemmebane, og er du riktig heldig kommer du kanskje hjem til barn som er lagt og middag som kan varmes i microen?

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, og om ikke det er noen hjelp så er det kanskje en trøst å vite at andre også har hatt det slik?

 

Anonymkode: 7bfc6...a8d

[tussi84]

Ta deg en tur til legen. Ta prøver osv som foreslått. I tillegg ville du nok ha godt av en sykemelding for en periode. Enten heltid eller gradert. Dette får å kunne hente deg inn igjen. Gjør det nå før det er forsent.