Jeg klarer ikke kombinasjonen jobb og familieliv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er jeg daglig svimmel og glemsk, kvalm, sliter med hukommelse og konsentrasjon, i tillegg til å føle meg utslitt. Gråter lett og blir fort irritert. 

Slik føler jeg meg også og har fått påvist jernmangel.

Om du skriver litt mer om en typisk dag/uke hos dere får du sikkert litt flere innspill på hva som har forbedringspotensial.

Anonymkode: fb87d...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

For et svar....herregud.

Anonymkode: be3c2...175

Det var ingenting galt med svaret. Ts skriver hun er utslitt. Jernmangel og mangel på d- og b-vitamin kan faktisk være en medvirkende årsak. 

Jeg gikk til legen selv pga utmattelse, og fikk på vist anemi og alt for lave b-vitamin-lagre. Ble satt på b-vitaminhestekur, og etter noen måneder var verdiene normalisert, og jeg hadde fått mye mer energi. 

Anonymkode: e10c4...574

[Luckiness]

Kan du beskrive hvordan en vanlig dag er for dere? Litt om hvem som gjør hva, rutiner, aktiviteter barna evt går på og hvor dere må være med, egne aktiviteter, prosjekter dere evt holder på med hjemme osv? Kanskje lettere å komme med råd da.

Et råd er hvertfall at du bør ta deg en tur til legen. Sjekke om du mangler noen vitaminer feks. Jeg tror absolutt man kan bli så sliten av bare å være mor også, men greit å kunne utelukke at noe annet er årsaken. Og er du heldig så trenger du kanskje vitamintilskudd og om en stund føler mer energi. 

[AnonymBruker]

Ts, kanskje du kan skrive litt om hva det er i hverdagen som sliter deg ut? Det er vanskelig å komme med råd om hva du kan gjøre annerledes når du ikke skrive noe detaljer om hvordan hverdagen er i dag. 

Jeg har to små på 1,5 og 4, og minsten sover helt rævva om natten. Jeg er en sånn som våkner av hver minste lille lyd, og sliter forferdelig med å sovne igjen, så jeg er helt på felgen selv om mannen tar minst halvparten av oppvåkningene. 

Kan du bytte jobb? Til en som gir deg hjemmekontor, og kanskje kortere reisevei?

Jeg vurderte å gå ned til 90% stilling da min forrige arbeidsgiver begynte å bitche om å møte fysisk på jobb igjen hver dag. Men jeg fant meg heldigvis ny jobb, hvor jeg får ha så mye hjemmekontor jeg bare ønsker, og hvor det i tillegg er mye kortere reisevei, så de dagene jeg har lyst til å være på kontoret, får jeg likevel mer tid enn i gamlejobben. 

Anonymkode: e10c4...574

[Gjest Anonymus Notarius]

Barna dine er jo store og kan klare mye selv. Hvis dere har en livsstil dere de voksne er barnas tjenere (kjører dem rundt hele tida, lar dem gå på 3 fritidsaktiviteter hver osv.), skjønner jeg jo at dere blir slitne. Men å ha unger på 6 og 9 år er faktisk ikke spesielt slitsomt (forutsatt av at dette er friske unger) - da er det foreldrene som legger opp til at det. Ungene kan hjelpe til hjemme, fritidsaktiviteter bør begrenses til én hver, og de bør komme seg til og fra aktiviteter og venner selv. Den eldste bør også gjøre lekser selv. 

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dere må gjøre noen grep innenfor de rammene dere har. 
Kan dere få barna til å hjelpe til mer? 
Kan dere redusere antall ting som skal skje på kveldene? 
Er det mulig å forenkle middagslaging (Lage stort og bare varme opp når dere kommer hjem?) 
Har dere noen rundt dere som kan hjelpe dere. (Foreldre til barnas venner som kan ha dem på besøk/overnatting) 

Jeg ville nok også sjekket om det var noen andre enn sjefen (f.eks. en HR sjef) som kunne hjulpet til å vurdere muligheten for hjemmekontor. 

Ellers høres det jo også ut som om du sliter såpass mye at du burde tatt en tur til fastlegen og sjekket at det ikke er noe galt. 

Anonymkode: e3547...8d1

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

Barna dine er jo store og kan klare mye selv. Hvis dere har en livsstil dere de voksne er barnas tjenere (kjører dem rundt hele tida, lar dem gå på 3 fritidsaktiviteter hver osv.), skjønner jeg jo at dere blir slitne. Men å ha unger på 6 og 9 år er faktisk ikke spesielt slitsomt (forutsatt av at dette er friske unger) - da er det foreldrene som legger opp til at det. Ungene kan hjelpe til hjemme, fritidsaktiviteter bør begrenses til én hver, og de bør komme seg til og fra aktiviteter og venner selv. Den eldste bør også gjøre lekser selv. 

Nå bor faktisk ikke alle slik at barna kan reise til og fra fritidsaktiviteter på egen hånd. Vi bor sentralt i Oslo, og jeg sender ikke syvåringen alene på T-banen, altså.

Anonymkode: 59cae...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå bor faktisk ikke alle slik at barna kan reise til og fra fritidsaktiviteter på egen hånd. Vi bor sentralt i Oslo, og jeg sender ikke syvåringen alene på T-banen, altså.

Anonymkode: 59cae...e8e

Nettopp, ikke alle bor i gangavstand til masse fritidstilbud, og ikke alle bor et sted hvor det er trygt å sende ungene ut i trafikken. 

Når man merker at man begynner et innlegg med "Men det er jo bare å", så bør man tenke seg om to ganger. Hvis det hadde vært "bare å", hadde nok den som ber om råd helt sikkert kommet på det selv også.. 

Anonymkode: e10c4...574

[Sensi]

Det høres ut som du har mulighet for hjemmekontor. Kan du be om hjemmekontor x 1-2 per uke. Begrunn med at du kjenner deg i ferd med å bli utbrent. Spør om dere kan prøve det i 6 mnd og se hvordan det fungerer. 

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå bor faktisk ikke alle slik at barna kan reise til og fra fritidsaktiviteter på egen hånd. Vi bor sentralt i Oslo, og jeg sender ikke syvåringen alene på T-banen, altså.

Anonymkode: 59cae...e8e

Ikke alle, så klart (men da ville jeg heller tenkt på folk som bor langt ute på bygda enn folk som bor sentralt i Oslo), men mange. Det eldste barnet til TS er 9 år, man klarer å ta kollektivtransport alene da. Man klarer også å sykle og gå alene. 

Det er så klart travelt å ha hjemmeboende barn uansett alder, men hvis man blir utslitt av å ha to på 6 og 9 år, da gjør man noe feil, altså. Da mener jeg ikke feil som i at man er dårlige foreldre - kanskje man er litt for gode - men at man gjør mange ting man ikke trenger å gjøre. At man tar med barna på for mange aktiviteter eller generelt har for mye på programmet i hverdagen. 

En annen mulighet er jo at TS er stressa av helt andre grunner og trenger terapi. Det er vanskelig å komme med råd når det står så lite.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For et svar....herregud.

Anonymkode: be3c2...175

Jeg synes ikke svaret er dumt i det hele tatt. Når man har fysiske plager som svimmel, kvalm, utmattet osv er det lurt å få utelukket fysiske årsaker. Mange kvinner har både jern og d-vit mangel og det gir slike symptomer. Så bør man i tillegg gå gjennom hverdagen og gjøre noen endringer. Det som ligger mest nærliggende er ofte å senke kravene til seg selv - ha mer skittent hus/følge opp 6- og 9-åringen litt mindre, ikke være den som baker kake til fotballlaget/inviterer storfamilien til middag/ikke alltid være en god arbeidstaker/osv. og så sier mange damer «men jeg vil jo være en supergod mor/betrodd ansatt osv». Men du klarer det jo ikke. Ingen klarer alt . Det går millionvis av helt gjennomsnittlig vellykkede menn rundt og er topp fornøyd med seg selv! Bruk dem som forbilde.

Anonymkode: 3ccc4...d9a

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (3 minutter siden):

Ikke alle, så klart (men da ville jeg heller tenkt på folk som bor langt ute på bygda enn folk som bor sentralt i Oslo), men mange. Det eldste barnet til TS er 9 år, man klarer å ta kollektivtransport alene da. Man klarer også å sykle og gå alene. 

Det er så klart travelt å ha hjemmeboende barn uansett alder, men hvis man blir utslitt av å ha to på 6 og 9 år, da gjør man noe feil, altså. Da mener jeg ikke feil som i at man er dårlige foreldre - kanskje man er litt for gode - men at man gjør mange ting man ikke trenger å gjøre. At man tar med barna på for mange aktiviteter eller generelt har for mye på programmet i hverdagen. 

En annen mulighet er jo at TS er stressa av helt andre grunner og trenger terapi. Det er vanskelig å komme med råd når det står så lite.

Igjen: nå ser du forferdelig enkelt på det. 

Ikke alle steder har god kollektivtransport. Der foreldrene mine bor, og hvor jeg vokste opp, ti minutters kjøring fra Bergen sentrum, er det 3 km til nærmeste idrettsanlegg (og det er nærmeste fritidsaktiviteten). For å komme dit, må unger enten sykle/gå langs en vei som er i avisen hvert år som "Bergens farligste skolevei", og ungene får gratis skoleskyss fram til de er 9 år selv om det er under 2 km til skolen langs det strekket. Jeg ville aldri noen sinne sendt en 6-åring ut på sykkel der aleine - og det er faktisk ganske langt for en som er så liten.

Det er 500 m å gå til bussen - og bussen går ikke til idrettsanlegget, nærmeste stoppet er en kilometer unna. Etter rushet går bussen EN gang i timen. Altså bruker ungen MYE fritid om han skal komme seg dit på egenhånd.. 

Og dette er altså sentralt i norges nest største by. 

Anonymkode: e10c4...574

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er jeg virkelig fortvilet her, jeg klarer bare ikke å få kombinasjonen jobb og familieliv til å fungere. Jeg ender alltid opp utslitt, og nå er det verre enn noen gang, jeg har bare ikke hodet over vann lenger. 

Har hatt det slik egentlig helt siden vi fikk barn nummer to, også går det litt bedre innimellom, men ender alltid opp igjen med å føle meg på grensen til utbrent. Hjalp godt med hjemmekontor en periode for eksempel, men nå vil ikke sjefen tilby dette til noen av oss lenger, alle skal være på kontoret. Jobber 8-16 mandag til fredag, det fungerer bare ikke! 

Nå er jeg daglig svimmel og glemsk, kvalm, sliter med hukommelse og konsentrasjon, i tillegg til å føle meg utslitt. Gråter lett og blir fort irritert. 

Strekker ikke til verken på jobb eller hjemme, konstant dårlig samvittighet. Null egenpleie selvsagt, all tid går med til jobb og barn/familie/hus. Det går ikke rundt, tiden strekker ikke til. 

Har mann som tar sin del, barna er 6 og 9 år. Ikke mulighet for å gjøre noen store endringer som å flytte eller redusere stilling osv. Ikke økonomi til vaskehjelp. Vi har helt gjennomsnittlige inntekter, og lever på ingen måte over evne, men vi kan ikke jobbe mindre enn vi gjør, som er full jobb på begge to. 

Alt er bare slit og kaos, og nå begynner det virkelig å tære på helsen min. 

Noen som har vært der selv, og som kan gi noen råd? Hva i alle dager kan man gjøre for å få det litt bedre?? 🤷‍♀️

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Jeg har vært der, og er der. Jeg gikk på smell etter smell, var sykemeldt i korte perioder jevnlig over flere år. For fem år siden møtte jeg veggen fullstendig. Alt av reserver var tomme. Jeg ble langtidssykemeldt, og har vært utenfor arbeidslivet på diverse stønader siden. Pr nå er jeg på AAP, med en gradert ufør som svært sannsynlig resultat. 

Mitt råd er: gå til fastlegen. Forklar grundig hvordan du har det. Skriv ned mest mulig på forhånd, så du slipper å sitte med hjernetåke og prøve å huske alt.

Det kan være noe så enkelt som jern- eller vitaminmangel, men det kan også være en underliggende fysisk og/eller psykisk diagnose som medfører at du har en lavere reell kapasitet enn gjennomsnittet.

Undersøk også om kommunen din har et lavterskeltilbud for psykisk helse, dette er gratis og man kommer raskt inn. Der finnes det tilbud om samtaletimer og kurs i ulike typer livsmestring. 

I første omgang tenker jeg du kan lufte med legen muligheten for en kort sykemelding så du får hodet over vannet igjen. Man kan si mye om at 'vanlig familieliv er slitsomt for alle' eller 'du har jo store unger og en god mann', men det hjelper ikke det skvett når du akkurat nå er så sliten at du får fysiske plager av det. 

Ta tak nå, så kanskje du slipper å havne der jeg er - det unner jeg ikke min verste fiende. 

Anonymkode: 3fa25...299

[Gjest Anonyme-meg]

Ta deg en tur til fastlegen. Forklar hvordan du har det. Så kanskje du får deg en sykemeld.

Også kan legen kanskje hjelpe deg slik at du kan få hjemmekontor noen dager i uken. 

[Blåjojo]

Enig med de over her. 
Ta en tur til fastlegen og utelukk fysiske årsaker til at du er sliten. Snakk også med sjefen din om tilrettelegging slik at du slipper å gå ut i sykemelding. Om ikke det lar seg gjøre så bør du sykemelde deg før du møter veggen, for det høres ut som du ikke er så langt unna.
 

Ellers har du fått mange gode råd over her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er jeg virkelig fortvilet her, jeg klarer bare ikke å få kombinasjonen jobb og familieliv til å fungere. Jeg ender alltid opp utslitt, og nå er det verre enn noen gang, jeg har bare ikke hodet over vann lenger. 

Har hatt det slik egentlig helt siden vi fikk barn nummer to, også går det litt bedre innimellom, men ender alltid opp igjen med å føle meg på grensen til utbrent. Hjalp godt med hjemmekontor en periode for eksempel, men nå vil ikke sjefen tilby dette til noen av oss lenger, alle skal være på kontoret. Jobber 8-16 mandag til fredag, det fungerer bare ikke! 

Nå er jeg daglig svimmel og glemsk, kvalm, sliter med hukommelse og konsentrasjon, i tillegg til å føle meg utslitt. Gråter lett og blir fort irritert. 

Strekker ikke til verken på jobb eller hjemme, konstant dårlig samvittighet. Null egenpleie selvsagt, all tid går med til jobb og barn/familie/hus. Det går ikke rundt, tiden strekker ikke til. 

Har mann som tar sin del, barna er 6 og 9 år. Ikke mulighet for å gjøre noen store endringer som å flytte eller redusere stilling osv. Ikke økonomi til vaskehjelp. Vi har helt gjennomsnittlige inntekter, og lever på ingen måte over evne, men vi kan ikke jobbe mindre enn vi gjør, som er full jobb på begge to. 

Alt er bare slit og kaos, og nå begynner det virkelig å tære på helsen min. 

Noen som har vært der selv, og som kan gi noen råd? Hva i alle dager kan man gjøre for å få det litt bedre?? 🤷‍♀️

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Jobb redusert en periode. Bedre å prioritere helsa. Men da jeg leste trodde jeg at barna var 2 og 4. Det virker rart å være så utslitt med så store barn.

Anonymkode: cbd63...e06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er jeg virkelig fortvilet her, jeg klarer bare ikke å få kombinasjonen jobb og familieliv til å fungere. Jeg ender alltid opp utslitt, og nå er det verre enn noen gang, jeg har bare ikke hodet over vann lenger. 

Har hatt det slik egentlig helt siden vi fikk barn nummer to, også går det litt bedre innimellom, men ender alltid opp igjen med å føle meg på grensen til utbrent. Hjalp godt med hjemmekontor en periode for eksempel, men nå vil ikke sjefen tilby dette til noen av oss lenger, alle skal være på kontoret. Jobber 8-16 mandag til fredag, det fungerer bare ikke! 

Nå er jeg daglig svimmel og glemsk, kvalm, sliter med hukommelse og konsentrasjon, i tillegg til å føle meg utslitt. Gråter lett og blir fort irritert. 

Strekker ikke til verken på jobb eller hjemme, konstant dårlig samvittighet. Null egenpleie selvsagt, all tid går med til jobb og barn/familie/hus. Det går ikke rundt, tiden strekker ikke til. 

Har mann som tar sin del, barna er 6 og 9 år. Ikke mulighet for å gjøre noen store endringer som å flytte eller redusere stilling osv. Ikke økonomi til vaskehjelp. Vi har helt gjennomsnittlige inntekter, og lever på ingen måte over evne, men vi kan ikke jobbe mindre enn vi gjør, som er full jobb på begge to. 

Alt er bare slit og kaos, og nå begynner det virkelig å tære på helsen min. 

Noen som har vært der selv, og som kan gi noen råd? Hva i alle dager kan man gjøre for å få det litt bedre?? 🤷‍♀️

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Jeg har ikke barn men slitt mye med det samme, har fibromyalgi,og andre sykdommer som også gjør at jeg er MYE utmattet, og jeg er ufør. Så det kan godt hende du burde sykemeldes i noen grad. Går ikke an å ha det sånn ❤️

Anonymkode: ebab8...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jobb redusert en periode. Bedre å prioritere helsa. Men da jeg leste trodde jeg at barna var 2 og 4. Det virker rart å være så utslitt med så store barn.

Anonymkode: cbd63...e06

Og likevel skjer det altså. Likevel finnes det mennesker som blir utslitt av å leve et helt ordinært A4-liv.

Anonymkode: 3fa25...299

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (58 minutter siden):

Ikke alle, så klart (men da ville jeg heller tenkt på folk som bor langt ute på bygda enn folk som bor sentralt i Oslo), men mange. Det eldste barnet til TS er 9 år, man klarer å ta kollektivtransport alene da. Man klarer også å sykle og gå alene. 

Det er så klart travelt å ha hjemmeboende barn uansett alder, men hvis man blir utslitt av å ha to på 6 og 9 år, da gjør man noe feil, altså. Da mener jeg ikke feil som i at man er dårlige foreldre - kanskje man er litt for gode - men at man gjør mange ting man ikke trenger å gjøre. At man tar med barna på for mange aktiviteter eller generelt har for mye på programmet i hverdagen. 

En annen mulighet er jo at TS er stressa av helt andre grunner og trenger terapi. Det er vanskelig å komme med råd når det står så lite.

En niåring klarer nok å sitte pent på bussen/banen i et kvarter. Men å gå alene på kveldstid mellom fritidsaktivitet og Jernbanetorget/Oslo s…     Det blir noe annet. Men du bor tydeligvis ikke i Oslo med barn, så dette skjønner du ikke.

Anonymkode: 59cae...e8e

[Brunello]

Hva med en helsesjekk? To normalt friske voksne skal lett klare fulltidsjobb og to barn.