Nytt barn, mange år etter første

[AnonymBruker]

Vi har lyst på flere barn, vi har ett på 11 år. Av ulike årsaker har vi ikke fått flere barn, ennå.

Jeg er spent på hvordan barnet på 11 år vil reagere på å bli storesøsken nå som det er såpass gammelt. Barnet er vant med mye oppmerksomhet fra oss, og liker at alt alltid er slik det alltid har vært. 

Hvordan kan vi gjøre overgangen for barnet lettere? Hva kan vi forvente av reaksjoner? Vi kommer nok til å være veldig tydelige på at barnet fortsatt vil få masse oppmerksomhet. Barnet er nå i en sånn alder at vi kan se litt filmer og serier på kveldstid, og vi kommer nok til å fokusere på at vi fortsatt får gjort det, selv om det skulle komme en baby.

Erfaringer tas i mot med takk, både fra dere som har fått barn mange år etter første, og fra dere som kanskje har opplevd å få søsken etter mange år som enebarn.

Anonymkode: 84130...10b

[AnonymBruker]

Det blir som å ha to enebarn. Det er tolv år mellom mine, og selv om de kan ha glede av hverandre i korte perioder av gangen (tenåringen tuller og herjer med treåringen) så er de på helt ulike stadier i livet. Føler ofte jeg står i spagaten mellom å være tenåringsmor og småbarnsmor.

Jeg har jo også vært nødt til å prioritere yngste foran eldste av praktiske grunner. Den yngste har slitt med søvn og er fortsatt vanskelig å legge. Det kan ta ei stund. Da blir det ikke så mye tid igjen til kvalitetstid og en god prat med tenåringen på en vanlig hverdag.

Men dere er to, jeg er alene med mine. Så lenge dere fortsatt følger opp elleveåringen så vil det nok gå bra. Det er fint å få søsken, og ingenting varmer hjertet mitt mer enn de magiske øyeblikkene mellom ett stort barn og ett lite barn her i stua

Anonymkode: ef5c3...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2022 den 13.18):

Vi har lyst på flere barn, vi har ett på 11 år. Av ulike årsaker har vi ikke fått flere barn, ennå.

Jeg er spent på hvordan barnet på 11 år vil reagere på å bli storesøsken nå som det er såpass gammelt. Barnet er vant med mye oppmerksomhet fra oss, og liker at alt alltid er slik det alltid har vært. 

Hvordan kan vi gjøre overgangen for barnet lettere? Hva kan vi forvente av reaksjoner? Vi kommer nok til å være veldig tydelige på at barnet fortsatt vil få masse oppmerksomhet. Barnet er nå i en sånn alder at vi kan se litt filmer og serier på kveldstid, og vi kommer nok til å fokusere på at vi fortsatt får gjort det, selv om det skulle komme en baby.

Erfaringer tas i mot med takk, både fra dere som har fått barn mange år etter første, og fra dere som kanskje har opplevd å få søsken etter mange år som enebarn.

Anonymkode: 84130...10b

hadde latt være

Anonymkode: 5ee30...6ed

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som er 11 år yngre enn meg (og en til som er mellom oss to). Jeg har ikke noe annet enn positive minner av å få et søsken i den alderen, vi hadde ønsket oss et søsken til lenge. Noe spesielt nære som søsken ble ikke jeg og hun yngste før hun passerte 20, men nå er vi veldig nære med nesten daglig kontakt. 
 

Det kan hende deres barn opplever det mer problematisk enn jeg, i og med at jeg aldri var enebarn når siste kom. 

Anonymkode: 69219...f5c

[AnonymBruker]

Er 12 år mellom meg og min lillesøster og det er helt greit. Hadde vært kjekkere å være litt nær i alder, men det er nå som det er.

Anonymkode: b6a02...a2d

[Toyah]

Jeg har det og syns det har gått "greit". De hadde ikke et nært søskenforhold når de var små. Men nå når de har blitt store, har de blitt tettere. 

Gjør det magefølelsen sier er rett. 

[Gjest fransine]

Min eldste og yngste et det 10 år imellom.  Men mellom de så er det 3 andre barn også da, så det blir vel ikke helt sammenlignbart.

Eldste flyttet ut da yngste var 7 år, så de fikk egentlig aldri et nært forhold.  Men nå når yngste er 18 og eldste 28 har de godt forhold.

Det du evt må være forberedt på er evt sjalusi siden den eldste har vært alene så lenge. Men det kan også slå helt andre veien da, at eldste blit veldig omsorgsfull og interessert i å hjelpe til med den minste 🙂

[AnonymBruker]

Her er det nesten 9 år mellom. Mitt eldste barn hadde veldig godt av å bli storesøster da hun var noe bortskjemt, litt sånn typisk enebarn der "jeg er i sentrum". Hun har visst så mange gode kvaliteter og omsorg jeg ikke visste hun satt inne med. Alle har godt av søsken, Kjør på:) 

Anonymkode: f0ad6...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2022 den 20.30):

hadde latt være

Anonymkode: 5ee30...6ed

Ok. Har du lyst til å utdype?

Anonymkode: 84130...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2022 den 20.33):

Jeg har en søster som er 11 år yngre enn meg (og en til som er mellom oss to). Jeg har ikke noe annet enn positive minner av å få et søsken i den alderen, vi hadde ønsket oss et søsken til lenge. Noe spesielt nære som søsken ble ikke jeg og hun yngste før hun passerte 20, men nå er vi veldig nære med nesten daglig kontakt. 
 

Det kan hende deres barn opplever det mer problematisk enn jeg, i og med at jeg aldri var enebarn når siste kom. 

Anonymkode: 69219...f5c

Takk for erfaringsdeling 😊

Anonymkode: 84130...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2022 den 21.48):

Er 12 år mellom meg og min lillesøster og det er helt greit. Hadde vært kjekkere å være litt nær i alder, men det er nå som det er.

Anonymkode: b6a02...a2d

Hvordan syns du overgangen fra å være enebarn til å få søster var?

Anonymkode: 84130...10b

[AnonymBruker]

Toyah skrev (På 19.9.2022 den 21.50):

Jeg har det og syns det har gått "greit". De hadde ikke et nært søskenforhold når de var små. Men nå når de har blitt store, har de blitt tettere. 

Gjør det magefølelsen sier er rett. 

Syns den eldste det gikk greit også?

Magefølelsen sier begge deler 😅

Anonymkode: 84130...10b

[AnonymBruker]

fransine skrev (På 19.9.2022 den 21.53):

Min eldste og yngste et det 10 år imellom.  Men mellom de så er det 3 andre barn også da, så det blir vel ikke helt sammenlignbart.

Eldste flyttet ut da yngste var 7 år, så de fikk egentlig aldri et nært forhold.  Men nå når yngste er 18 og eldste 28 har de godt forhold.

Det du evt må være forberedt på er evt sjalusi siden den eldste har vært alene så lenge. Men det kan også slå helt andre veien da, at eldste blit veldig omsorgsfull og interessert i å hjelpe til med den minste 🙂

Ja, jeg er eventuelt spent på det du skriver i siste avsnitt. 

Anonymkode: 84130...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2022 den 4.43):

Her er det nesten 9 år mellom. Mitt eldste barn hadde veldig godt av å bli storesøster da hun var noe bortskjemt, litt sånn typisk enebarn der "jeg er i sentrum". Hun har visst så mange gode kvaliteter og omsorg jeg ikke visste hun satt inne med. Alle har godt av søsken, Kjør på:) 

Anonymkode: f0ad6...8f8

Vårt kan også til tider ha litt enebarn-tendenser selv om vi jobber mot aktivt med det.

Anonymkode: 84130...10b

[Toyah]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Syns den eldste det gikk greit også?

Magefølelsen sier begge deler 😅

Anonymkode: 84130...10b

Den eldste syns det var veldig rart i starten og det gikk ikke helt smertefritt. Derav ordet "greit", Den eldste ble mer sjalu, enn jeg hadde forventet. Men det gikk seg til

[AnonymBruker]

Jeg fikk søsken da jeg var 12. Har også et søsken som er nærmere i alder, men som ikke bodde med oss, så litt enebarn kanskje. Ble veldig glad da jeg fikk vite at jeg skulle bli storesøster igjen og det var jo mye stas med det.

Samtidig husker jeg ungdomstiden min som mest skole og barnegreier, lite annet. Lillesøster sov dårlig og mamma kom seg aldri helt etter fødsel, så det ble timer hver dag som gikk på babygreier og senere småbarnsgreier. Vi hadde et ganske lite hus, så etter hvert som lillesøster tok med venner hjem ble det veldig mye småbarnsbråk og vanskelig å fokusere på skolearbeid osv. Tok ikke med venner hjem, de var jo ikke interessert i å leke barnehage. Flytta ut så fort jeg kunne.

Sånn i ettertid, nå som lillesøster har blitt voksen, ser jeg jo at hun har fått en veldig anderledes ungdomstid. Hvor min var preget av bleieskift og kolikk har hennes gått i storbyferier og konserter med foreldrene sine. De har et helt annet forhold enn jeg har med dem. De har serier de ser sammen og generelt hatt tid til å bli ordentlig kjent. Det er igrunn litt flaut å innrømme, jeg er jo glad for at søsteren min eksisterer, men samtidig kjenner jeg på at foreldrene mine ofret mye av min ungdomstid og forholdet til meg for å få en ny runde med mor og far og barn. Det var jo verd det, men det hadde en pris.

Men, ts, du reflekterer jo rundt dette, det tviler jeg på at mine gjorde. Så du kan jo kompensere!

Anonymkode: f0edf...a5e

[AnonymBruker]

Er 10 år mellom niesene mine og ser at de er så veldig glad i hverandre 🥰

Anonymkode: b9250...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg fikk søsken da jeg var 12. Har også et søsken som er nærmere i alder, men som ikke bodde med oss, så litt enebarn kanskje. Ble veldig glad da jeg fikk vite at jeg skulle bli storesøster igjen og det var jo mye stas med det.

Samtidig husker jeg ungdomstiden min som mest skole og barnegreier, lite annet. Lillesøster sov dårlig og mamma kom seg aldri helt etter fødsel, så det ble timer hver dag som gikk på babygreier og senere småbarnsgreier. Vi hadde et ganske lite hus, så etter hvert som lillesøster tok med venner hjem ble det veldig mye småbarnsbråk og vanskelig å fokusere på skolearbeid osv. Tok ikke med venner hjem, de var jo ikke interessert i å leke barnehage. Flytta ut så fort jeg kunne.

Sånn i ettertid, nå som lillesøster har blitt voksen, ser jeg jo at hun har fått en veldig anderledes ungdomstid. Hvor min var preget av bleieskift og kolikk har hennes gått i storbyferier og konserter med foreldrene sine. De har et helt annet forhold enn jeg har med dem. De har serier de ser sammen og generelt hatt tid til å bli ordentlig kjent. Det er igrunn litt flaut å innrømme, jeg er jo glad for at søsteren min eksisterer, men samtidig kjenner jeg på at foreldrene mine ofret mye av min ungdomstid og forholdet til meg for å få en ny runde med mor og far og barn. Det var jo verd det, men det hadde en pris.

Men, ts, du reflekterer jo rundt dette, det tviler jeg på at mine gjorde. Så du kan jo kompensere!

Anonymkode: f0edf...a5e

Mitt eldste barn var 11 da lillesøster kom. Har også en som var 8 da babyen ble født. Akkurat det du skriver her har jeg tenkt over. Årene fra 0 til 5 er veldig intense og innen de er ferdige er våre eldste barn 16 og 13 år. Vi jobber konstant med å ha tid og overskudd til de eldste også. Jeg vil bevare det gode forholdet vi har. Tar de også jevnlig med meg ut på forskjellige aktiviteter en og en. Håper vi klarer å ta godt nok vare på de. Men de er også veldig glad i lillesøsteren sin og hadde ønsket seg småsøsken i flere år før hun kom. 

Anonymkode: 006be...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg fikk søsken da jeg var 12. Har også et søsken som er nærmere i alder, men som ikke bodde med oss, så litt enebarn kanskje. Ble veldig glad da jeg fikk vite at jeg skulle bli storesøster igjen og det var jo mye stas med det.

Samtidig husker jeg ungdomstiden min som mest skole og barnegreier, lite annet. Lillesøster sov dårlig og mamma kom seg aldri helt etter fødsel, så det ble timer hver dag som gikk på babygreier og senere småbarnsgreier. Vi hadde et ganske lite hus, så etter hvert som lillesøster tok med venner hjem ble det veldig mye småbarnsbråk og vanskelig å fokusere på skolearbeid osv. Tok ikke med venner hjem, de var jo ikke interessert i å leke barnehage. Flytta ut så fort jeg kunne.

Sånn i ettertid, nå som lillesøster har blitt voksen, ser jeg jo at hun har fått en veldig anderledes ungdomstid. Hvor min var preget av bleieskift og kolikk har hennes gått i storbyferier og konserter med foreldrene sine. De har et helt annet forhold enn jeg har med dem. De har serier de ser sammen og generelt hatt tid til å bli ordentlig kjent. Det er igrunn litt flaut å innrømme, jeg er jo glad for at søsteren min eksisterer, men samtidig kjenner jeg på at foreldrene mine ofret mye av min ungdomstid og forholdet til meg for å få en ny runde med mor og far og barn. Det var jo verd det, men det hadde en pris.

Men, ts, du reflekterer jo rundt dette, det tviler jeg på at mine gjorde. Så du kan jo kompensere!

Anonymkode: f0edf...a5e

Jeg frykter og tenker på dette. At eldste skal føle seg tilsidesatt. Men det vil i så fall være noe vi er bevisst på. Vi ser serier sammen i dag, og jeg ser ingen grunn til å ikke kunne fortsette med det dersom vi får flere barn.

Vi har luftet det litt og hun er ikke særlig begeistret over tanken, mye pga er lillesøsken til ei venninne som til tider er uspiselig i oppførsel og krever mye i forhold til søskna sine. En sånn type oppførsel hadde aldri vært ok her i huset, så det trenger hun ikke tenke på.

Anonymkode: 84130...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg frykter og tenker på dette. At eldste skal føle seg tilsidesatt. Men det vil i så fall være noe vi er bevisst på. Vi ser serier sammen i dag, og jeg ser ingen grunn til å ikke kunne fortsette med det dersom vi får flere barn.

Vi har luftet det litt og hun er ikke særlig begeistret over tanken, mye pga er lillesøsken til ei venninne som til tider er uspiselig i oppførsel og krever mye i forhold til søskna sine. En sånn type oppførsel hadde aldri vært ok her i huset, så det trenger hun ikke tenke på.

Anonymkode: 84130...10b

Jeg har to store på tolv og åtte år, og en ettåring. Det å ha nok tid til de eldste er en utfordring. I hverdagen har jeg ikke tid til å se serier med de. Ettersom yngste våkner mye på natten, er det en konstant kamp å få mest mulig søvn. Noen ganger kan jeg ikke være med under legging av de eldste, men må bare gå å legge meg så fort yngste er lagt. Men i helgene får vi mer tid sammen. Blir imidlertid lite/ingen tid til parforholdet. Men det går greit og jeg angrer ikke. På mange måter hadde det vært best å stoppe på to barn, men vi lengtet hele tiden etter en til. Nå føler vi oss ferdig og fornøyd. 

Anonymkode: 006be...7e8