Ute med venner når man har barn

[AnonymBruker]

Trenger litt input på en ting.

Jeg er gift og vi har et barn sammen på snart 11 måneder. Og tingen er det at jeg har ikke så mange venner, mens mannen min har veldig mange. Det resulterer ofte i at mannen er ute med venner og kollegaer stadig vekk, mens jeg ender opp med å være hjemme med lillegutt. Han sliter veldig med søvn, så det blir ikke noe egentid eller tid til hobby, film osv hvis jeg er hjemme alene med han.

Jeg sitter med en følelse av at det blir veldig urettferdig, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal prosessere det. Jeg er selvfølgelig sammen med venner jeg og. Men jeg er det kanskje 1-2 ganger i måneden, men mannen er det 3 ganger i uka.

Nå er det jo ikke hans feil at jeg ikke har venner å finne på ting med, men skal det virkelig være greit at han alltid er ute og farter og lar meg hele tiden være den som må være hjemme med barn. Jeg føler ikke at jeg kan si nei heller.

Hva gjør man?

Anonymkode: 0148a...42a

[911]

Du avtaler en tur på byen med noen venninner og spør om han kan passe den lille noen timer eller ber han om det. Da vi hadde små unger lot jeg henne gå ut når hun ville mens jeg var barnevakt. Han skal selvsagt ta sin del av ansvaret.

Kommunikasjon er undervurdert ☺️

Endret 15. september 2022 av 911

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke akseptert dette. Når man har små barn kan man selvfølgelig ikke farte rundt ute like mye som før.

Gjør dere ting sammen som familie noen gang?

Anonymkode: 21ec0...fd8

[AnonymBruker]

911 skrev (7 minutter siden):

Du avtaler en tur på byen med noen venninner og spør om han kan passe den lille noen timer eller ber han om det. Da vi hadde små unger lot jeg henne gå ut når hun ville mens jeg var barnevakt. Han skal selvsagt ta sin del av ansvaret.

Kommunikasjon er undervurdert ☺️

For TS er vel problemstillingen at hun ikke nødvendigvis har lyst til å fly så mye mer ut, men at hun feks har lyst til å slappe av hjemme uten å ha eneansvar for barnet.

Anonymkode: 21ec0...fd8

[AnonymBruker]

Det her handler jo ikke om at han har flere venner enn deg, men om manglende ansvarsfølelse for deg og barnet. Sett dere ned og snakk sammen ❤️

Anonymkode: 5e16f...dfe

[911]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For TS er vel problemstillingen at hun ikke nødvendigvis har lyst til å fly så mye mer ut, men at hun feks har lyst til å slappe av hjemme uten å ha eneansvar for barnet.

Anonymkode: 21ec0...fd8

Sikkert riktig, men tittelen på innlegget var Ute med venner når man har barn og det var det jeg svarte på 🙂. Selvsagt bør barnefar også være mer hjemme for å støtte og hjelpe til. 3 kvelder i uka er kanskje litt i overkant når man har en liten.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke akseptert at mannen "stakk av" tre kvelder i uken, og overlot meg med ansvaret for et barn som sover dårlig alene. 

Man skal fordele egentid likt, enten den ene nå har venner å være med i den tiden eller ikke. 

Både jeg og mannen er viggo venneløs, men vi gjør da likevel mye på fritiden. 

Vi fordeler egentiden likt, ved at vi har annenhver kveld. Den kvelden det er min tur å legge, legger jeg barnet, og har da også ansvar om kvelden, så gjør mannen det han nå vil. Samme når det er mannen som legger, da går jeg på trening, eller sitter rett og slett inne med en bok i fred og ro. 

Det der ville jeg tatt opp med mannen. Det er ikke ok med så skjev fordeling. 

Anonymkode: 761c4...221

[AnonymBruker]

Her i heimen er det motsatt, at det er jeg som gjerne vil farte på kvelden (og jobber kveld), mens han blir sittende hjemme. Løsningen for oss er felles kalender og kommunikasjon. Samtidig så har jeg innsikt nok til å se når det blir det veldig skeivt, og heller si nei eller først spørre om det er greit (På det som skjer etter leggetid). Da forventer jeg jo også at han sier fra når noe ikke er greit. Det handler også om familietid som sagt over, og tid sammen som par!

Virker som at dere må ha en prat om forventninger og rett og slett livet som familie... 

Anonymkode: 3106d...0c0

[Brunello]

Jeg er av de som mener vi voksne må prioritere tid med andre voksne. Vi trenger tid helt alene, alene med partner, alene som par med vennepar og alene med egne venner. 
Men når en har fått barn, er det familielivet som er i fokus. Tre dager i uken med venner er alt for mye.

[AnonymBruker]

Jeg synes at du kan kreve at han er hjemme og bidrar med barnet x antall kvelder i uken, ja.

Men jeg kjenner meg igjen. Jeg var sammen med en, og følte at jeg var litt på nåde, så fant meg i litt for mye så han ikke skulle dumpe meg. Jeg var ute med venner av og til, og trente et par ganger i uken. Da kunne jeg ha gutten på barnepass. Men sa gjerne nei til ting fordi jeg hadde lyst til å tilbringe tid med samboeren. Men problemet var gjerne da at "åja, skal du ikke ut? Jammen da stikker JEG ut. Ikke vits at BEGGE sitter hjemme og kjeder seg". Ikke mye familietid der... Der var det bare at noen måtte være hjemme med barnet i følge han,... Jeg var kjempemisunnelig på andre par der mennene viste at de likte å tilbringe tid med damen sin... Familien sin. Men jeg har en sånn mann nå. En som setter pris på vennene sine, for all del. Men han elsker å tilbringe tid med meg, og viser det 😊 Og inkluderer meg gjerne med vennene sine også 😊

Anonymkode: b0854...900

[AnonymBruker]

Normalt er min reaksjon når det blir skjevt, at dere må fordele tiden så begge får like mye tid "ute av huset". Men her er han så mye borte, at om du skal være borte like mye, er det ingen familietid igjen. 

Snakk med han og spør hvordan han hadde følt det, hvis du overlot ansvaret for barnet til han alene så mange kvelder i uka? Hadde det vært greit for han? 

Det han gjør, er jo i praksis (i tillegg til at det frustrerer/irriterer deg) å svekke sin egen tilknytning til barnet. 
Og om dette fortsetter, så blir det jo at du og lillegutt er en liten familie, og han er et "uromoment" som er innom av og til. Og du kommer til å tenke at du får det bedre uten han. Antagelig vil han da ende med å være pappa annenhver helg og en dag i uka, og barnet deres vil ikke merke noen særlig forskjell.

Jeg tenker det er viktig at dere snakker sammen om dette. Om at dere er to om å ha fått barn. Om at det å få barn betyr å måtte velge bort en del annet, til fordel for familien. 
Prøv å bli enige om at dere begge har faste dager i uken, der dere kan finne på noe utenfor huset. (Han får onsdag og fredag, du får torsdag og lørdag. Søndag til tirsdag er familiedager, og "hellige".) Så begynner du å finne på ting de dagene du har "fri". Du trenger ikke dra ut med venner. Men hva med å besøke en venninne, uten å ha med barn? Eller gå deg en lang tur alene? Eller bare finne et sted du kan sette deg ned med en god kopp drikke og lese en bok. Eller gå på kino. Hva som helst, egentlig. 
Kanskje gjør du det til din private "hjemme-SPA dag". Der du selvfølgelig ikke skal forstyrres, men få være i fred og ta ansiktsmaske og peeling og smøre deg med bodylotion og alt du kan tenke deg. (Og så legge deg tidlig og sove ut.) 

Hovedpoenget er at du og han skal få muligheten til like mye egentid, og ingen skal ha så mye at det ikke blir rom for den andre eller for familietiden. 

 

Anonymkode: 2ec94...631