AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #1 Skrevet 15. september 2022 Tenåringen vår har nettopp fått en alvorlig psykisk sykdom, og selv om jeg tar meg sammen og lager gode opplevelser med henne, føler jeg meg knust innvendig og gråter når hun sover og ikke er hjemme. Samtidig bruker jeg mye tid på å finne ut hvordan jeg kan gjøre det best mulig for henne, noe som selvsagt er viktig. Det gjør vi begge foreldrene. Samtidig som jeg er glad for at ikke vi begge har blitt så knekt innvendig, føler jeg samtidig på at det er vanskelig at vi takler det så ulikt. Det får meg til å føle meg litt alene. Har andre erfaring med lignende, og hvordan taklet dere det? Anonymkode: 52d17...55e 3
Embla Othea Skrevet 15. september 2022 #2 Skrevet 15. september 2022 Det viktigste dere kan gjøre er å ha rutiner og å skape forutsigbarhet. 2 1
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #3 Skrevet 15. september 2022 Rutiner, forutsigbarhet og ikke noe dulling. For da gjør du mer ut av noe som er alvorlig. Ta det seriøst og fortsett livet så normalt som mulig. Anonymkode: 1a2b4...36e 4 1
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #4 Skrevet 15. september 2022 Det jeg mente var erfaring med at man som foreldre reagerer så ulikt, og hvordan dere håndterte det. TS Anonymkode: 52d17...55e
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #5 Skrevet 15. september 2022 Min erfaring var at jeg ble som deg, og min mann bare distanserte seg fra hele greien. Han orket ikke forholde seg til nedstemthet og det han kalte sutring, og han mente det var feil at jeg dullet med istedenfor å stille krav. Min datter og jeg klarer oss fint uten han, for å si det sånn Anonymkode: 1bb1f...6ab
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #6 Skrevet 15. september 2022 AnonymBruker skrev (46 minutter siden): Min erfaring var at jeg ble som deg, og min mann bare distanserte seg fra hele greien. Han orket ikke forholde seg til nedstemthet og det han kalte sutring, og han mente det var feil at jeg dullet med istedenfor å stille krav. Min datter og jeg klarer oss fint uten han, for å si det sånn Anonymkode: 1bb1f...6ab Vondt å høre! TS Anonymkode: 52d17...55e
Kvalitet Skrevet 15. september 2022 #7 Skrevet 15. september 2022 Embla Othea skrev (4 timer siden): Det viktigste dere kan gjøre er å ha rutiner og å skape forutsigbarhet. Og få veiledning av fagpersonell hvordan du kan møte henne slik at hun verken føler seg avvist av deg som mor, men heller ikke blir sykeliggjort. Ha fokus på mestring og de friske sidene hennes 1
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #8 Skrevet 15. september 2022 Hei. Som en ung jente med en alvorlig psykisk sykdom selv blir jeg bare først og fremst helt rørt av å høre hvor mye dere bryr dere om henne. Det betyr dag og natt! Det er viktig at dere tar godt vare på dere selv og setter grenser om det mås, og prioriter deg selv. Om noe blir tungt er det viktig å snakke om følelsene og tankene dine med partner og eventuelt kanskje vurdere å gå i samtaler med en psykolog eller lignende for å få lufte hodet litt. Husk at dere ikke er alene som pårørende. Bruk de rundt dere, for sterkere er mann med andre enn alene i stormen. Det kan hende dere får nytte av støttegrupper på nett for pårørende eller foreldre i lik situasjon, og jeg vil tro at du kan få informasjon fra lege/behandleren til datteren deres og kanskje rådgivning for hvordan hverdagen kan bli videre eller hva du kan gjøre for å takle episoder i forhold til henne eller egne. Ønsker dere rikelig lykke til videre. 🤗 Anonymkode: 554b9...7cd 1
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #9 Skrevet 15. september 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hei. Som en ung jente med en alvorlig psykisk sykdom selv blir jeg bare først og fremst helt rørt av å høre hvor mye dere bryr dere om henne. Det betyr dag og natt! Det er viktig at dere tar godt vare på dere selv og setter grenser om det mås, og prioriter deg selv. Om noe blir tungt er det viktig å snakke om følelsene og tankene dine med partner og eventuelt kanskje vurdere å gå i samtaler med en psykolog eller lignende for å få lufte hodet litt. Husk at dere ikke er alene som pårørende. Bruk de rundt dere, for sterkere er mann med andre enn alene i stormen. Det kan hende dere får nytte av støttegrupper på nett for pårørende eller foreldre i lik situasjon, og jeg vil tro at du kan få informasjon fra lege/behandleren til datteren deres og kanskje rådgivning for hvordan hverdagen kan bli videre eller hva du kan gjøre for å takle episoder i forhold til henne eller egne. Ønsker dere rikelig lykke til videre. 🤗 Anonymkode: 554b9...7cd Tusen takk for tips og fin tilbakemelding. Jeg ble også rørt av det du skriver og at du tar deg tid til å svare oss ❤️Ønsker deg alt godt videre! TS Anonymkode: 52d17...55e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå