Lei av den negative og katastrofetenkende hjernen min

[AnonymBruker]

(Vet ikke om dette kanskje er feil kategori, men det handler jo på en måte om psykisk helse så det var denne som passet best.)

Jeg er så sliten av å alltid være negativ, bekymra eller tenke det værste hele tiden! Jeg vil jo ikke være sånn, men det er det første som faller meg inn - og uroen i kroppen kommer også automatisk.

Noen eksempler på hvor fort tankene mine spinner:

- Jeg skal synge i bryllup til en venn - er veldig nervøs, gleder meg til det er over og jeg er redd for at jeg skal glemme teksten eller synge stygt og ødelegge hele bryllupet. Har en klump i magen under hele bryllupsmiddagen.
- Når jeg skal reise til bryllupet må vi reise med en ferige i ca 11 timer. Jeg er redd for at det skal skje en ulykke eller at den skal synke eller noe. Ser alltid for meg veldig detaljerte bilder og scenarioer. 
- Når jeg går hjemmefra tenker jeg alltid på om alt er avslått hjemme, tenk om det begynner å brenne? 
- Når jeg hører jagerfly på himlen er det første som slår meg inn "herregud har krigen kommet hit nå?"
- Når jeg går hjem på kvelden så har jeg nøklene i handen og er redd for å bli angrepet av en voldtekstmann. 
- Tok taxi i Spania med familien i sommer- veldig stressa for at man skal gå inn i feil taxi og at det skal skje noe kriminelt. Hjernen min går rett til "tenk om de skyter familien min og tar meg til human trafficking"
- Når jeg skal fly er jeg nervøs for at flyet skal styrte. Mest på forhånd egentlig, ikke så mye når flyet er i lufta. 

Når man leser det slik så høres det ut som at jeg har kjempemye angst hele tiden, men det har jeg egentlig ikke. Disse tankene popper opp fort og ofte, men jeg skjønner jo at det jeg tenker ikke er sannsynlig. Likevel er det en konstant liten uro inni meg - som jeg egentlig også selv kan kødde med fordi jeg vet at det egentlig bare er tull. Men den er jo der og plager meg. Føler meg som en bil der bilalarmen går bare noen kommer borti meg. 

Jeg er en person som så og si aldri angrer på noe eller grubler over ting som har skjedd, men jeg tenker hele tiden på alt som kan skje og har mye tanker som "tenk hvis, hva om...". Lever skjelden her og nå. 

Jeg har gått til flere psykologer i perioder med mye angst, men en del av denne tankegangen føles litt som at jeg alltid har hatt med meg. Jeg har alltid vært et bekymringsmenneske. Men jeg er så sliten og lei av å alltid være så negativt innstilt og alltid ha en så alvorlig innstilling til alt her i livet! Jeg vil være en slik person som tar det på sparket og sier at "det ordner seg". 

Er det noen som har tips på hvordan jeg kan øve på å bli en mer avslappet person?  

Jente/Kvinne 26 år

Anonymkode: 02f18...993