Ingen sjalusi, fins det?

[AnonymBruker]

Har truffet en mann som sier at jeg må gjøre absolutt det jeg vil, uansett om jeg vil treffe en annen, eller hva som helst. Det er opp til meg hva jeg vil gjøre. Men jeg har inntrykk av at hvis jeg treffer andre, vil han velge meg vekk.

Han virker så utrolig fri, og at han ikke fins redd for å miste meg. 

Han sier han er glad i meg. Men føler ikke at han vil bo med meg eller være med meg mer enn noen dager i uken. 

Det er ikke det at jeg vil treffe andre, men jeg føler jeg vil ha en kjæreste å bo med, å være med oftere.

Men spørsmålet er egentlig om det virkelig fins noen som er helt avslappet til hva partneren gjør, og fins ikke sjalu?

Anonymkode: 0a996...a94

[AnonymBruker]

....og samtidig være virkelig glad i personen?

Anonymkode: 0a996...a94

[AnonymBruker]

Jeg finnes ikke sjalu, men det er vel fordi jeg stoler 100% på at mannen min ikke kommer til å ha sex eller gjøre "upassende ting" med andre damer. 

Jeg hadde null problem med at han hadde en venninne utenbysfra på overnatting i ettroms-leiligheten sin, før vi ble samboere. 

Jeg hadde aldri godtatt om mannen hadde seg med andre, men jeg er altså overhodet ikke redd for at det skal skje, og det er vel derfor jeg heller ikke har noe problem med sjalusi, og null problem med at han finner på ting med det motsatte kjønn. 

Anonymkode: ca340...0ec

[AnonymBruker]

Han vil vel ha et åpent forhold da? Men da går det nok begge veier. At han også holder på med andre.

Anonymkode: 18bc3...31c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sjalu fordi jeg stoler fullt og helt på mannen. Han ville aldri være utro eller gjøre noe annet som sårer meg. Jeg har vært sammen med en sykelig sjalu mann og sett hvor mye det ødelegger så nå er sjalusi totalt uaktuelt i mitt forhold. 

Og måtte  jeg velge så ville jeg heller være sammen med en utro mann enn en sjalu en. 

Anonymkode: f4d75...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg finnes ikke sjalu, men det er vel fordi jeg stoler 100% på at mannen min ikke kommer til å ha sex eller gjøre "upassende ting" med andre damer. 

Jeg hadde null problem med at han hadde en venninne utenbysfra på overnatting i ettroms-leiligheten sin, før vi ble samboere. 

Jeg hadde aldri godtatt om mannen hadde seg med andre, men jeg er altså overhodet ikke redd for at det skal skje, og det er vel derfor jeg heller ikke har noe problem med sjalusi, og null problem med at han finner på ting med det motsatte kjønn. 

Anonymkode: ca340...0ec

Men ville du godtatt om han sa han ville hygge seg med en annen dame?

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han vil vel ha et åpent forhold da? Men da går det nok begge veier. At han også holder på med andre.

Anonymkode: 18bc3...31c

Han sier at han ikke har ønske eller behov for å gjøre det selv, men vil ha en partner som er fri til å gjøre det hun vil. Det vil ikke si at han nødvendigvis velger denne partneren da, hvis hun ønsker å ha seg med andre.

Jeg har inntrykk av at han vil ha en partner som vil velge kun ham. Men vil ikke gi noen instruks eller regel på at hun ikke må det hun ønsker. Da får hun heller gå sin vei.

Han vil unne sin partner alt hun vil. Ikke sikkert han vil ha henne da, men han vil ikke begrense henne.

For meg høres det veldig "storsinnet" ut, og tenker han må ha veldig høy kjærlighet til andre. 

Anonymkode: 0a996...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg høres det veldig "storsinnet" ut, og tenker han må ha veldig høy kjærlighet til andre. 

Anonymkode: 0a996...a94

Ja.

Men det igjen kan handle om liten kjærlighet til seg selv.

Jeg hadde det selv litt sånn som han fyren, tidligere. La ingen bånd på andre, andre kunne gjøre som de ville. Det var helt til jeg traff en som ikke godtok det, som krevde av meg et minstemål av selvrespekt og forventninger til andre. Og nå forstår jeg poenget.

Det føles mer stas å være sammen med noen som har en tydelig standard for seg selv, enn en som overlater til andre å forstå hvor grensene går.

Ta dette utsagnet her;

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er opp til meg hva jeg vil gjøre. Men jeg har inntrykk av at hvis jeg treffer andre, vil han velge meg vekk.

Det minner om de som tenker at partneren må da forstå av seg selv at jeg vil ha bursdagsfest og fin gave når jeg har bursdag, og partneren må da forstå av seg selv at han må komme på besøk når jeg har det vondt og gjøre slik og sånn når jeg er lei meg - ellers blir jeg sur/klager/gjør det slutt/whatever.

Det er en form for passiv aggresjon.

Overdrevet sjalusi og kontrollbehov, er ikke bra. Men det motsatte er heller ikke å trakte etter.

Jeg har god erfaring med at noen holdt opp speilet foran meg og sa at jeg må begynne å forvente ting av andre og si hva jeg forventer. Dermed kan jeg bare anbefale deg å gjøre det samme med han.

Dersom han ser sammenhengen mellom grenser og selvrespekt, så kan det hende han begynner å tenke litt på hvorfor han ikke har dette. Det kan ta litt tid, men de tingene som tar tid er ofte de beste.

Anonymkode: a76a7...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han sier at han ikke har ønske eller behov for å gjøre det selv, men vil ha en partner som er fri til å gjøre det hun vil. Det vil ikke si at han nødvendigvis velger denne partneren da, hvis hun ønsker å ha seg med andre.

«Du må selvfølgelig gjøre hva du vil på min bursdag. Det betyr ikke at jeg er fornøyd hvis du gjør feil.»

«Du må selvfølgelig gjøre hva du vil når jeg er syk eller lei meg. Det betyr ikke at jeg velger deg, hvis du gjør feil.»

«Du må selvfølgelig dra på tur med venner av motsatt kjønn. Det betyr ikke at jeg blir glad hvis du gjør det.»

Du ser likhetene her?

Det blir en slags test hvor man overlater til partneren å gjøre riktig.

Og typisk så velger partneren feil, og så får partneren skylden.

Jeg tror du kan risikere å plutselig tråkke i baret med denne fyren her. Plutselig tok du en kaffe med en som du så på som en kompis, men så var det galt for fyren din, og så velger han deg vekk, og legger skylden på deg.

Kun hvis mannen har egne grenser, kan du vite om du gjør rett eller galt. 

Anonymkode: a76a7...8fa

[AnonymBruker]

Tilliten dere har til partneren motbeviser ikke at dere fri for all sjalusi.  Det beviser at dere stoler 100% på mannen. Men gitt rette, altså feil forutsetninger der dere blir redd for å miste ham? Bryr dere ikke om det lizm? Meh! Dere som påstår noe annet ljuger for dere selv. Alle er sjalus i varierende grad. Betyr ikke at man er dårlig av den grunn.  Menn er sjalu på sex, kvinner på følelser. Allment kjent.

https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-ntnu-partner/menn-mest-sjalu-pa-seksuell-utroskap--kvinner-pa-folelser/467144

Ts,  er du ikke redd for at siden han er så raus, så forventer han at du er det tilbake?
 

Anonymkode: 53a44...8e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja.

Men det igjen kan handle om liten kjærlighet til seg selv.

Utrolig interessant å lese. 

Det stemmer veldig at han har liten kjærlighet til seg selv. Men jeg forstår egentlig ikke sammenhengen?

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg hadde det selv litt sånn som han fyren, tidligere. La ingen bånd på andre, andre kunne gjøre som de ville. Det var helt til jeg traff en som ikke godtok det, som krevde av meg et minstemål av selvrespekt og forventninger til andre. Og nå forstår jeg poenget.

Jeg har trodd litt at grunnen er at han ikke er glad nok i meg. Og det kan vel være?

Han sa helt i staten av forholdet vårt at han var sånn. Jeg forstod det at han alltid hadde vært sånn i tidligere forhold også.

Du traff en som ikke godtok det, sier du. Hun krevde det av deg, hvordan krevde hun det, sa hun det? Hvordan sa hun det?

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det føles mer stas å være sammen med noen som har en tydelig standard for seg selv, enn en som overlater til andre å forstå hvor grensene går.

Ja, det forstår jeg. Men hva gjorde at du  fikk standard for deg selv? Hva skulle til for t det gikk opp for deg å være glad i deg selv?

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ta dette utsagnet her;

Det minner om de som tenker at partneren må da forstå av seg selv at jeg vil ha bursdagsfest og fin gave når jeg har bursdag, og partneren må da forstå av seg selv at han må komme på besøk når jeg har det vondt og gjøre slik og sånn når jeg er lei meg - ellers blir jeg sur/klager/gjør det slutt/whatever.

Ja, og det er litt vanlig, dessverre. 

Kjæresten skal gjette seg til hva partneren liker best, i steden for å si det.

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er en form for passiv aggresjon.

Overdrevet sjalusi og kontrollbehov, er ikke bra. Men det motsatte er heller ikke å trakte etter.

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har god erfaring med at noen holdt opp speilet foran meg og sa at jeg må begynne å forvente ting av andre og si hva jeg forventer. Dermed kan jeg bare anbefale deg å gjøre det samme med han.

Interessant. Hva forventer du av andre? Hva sa du i speilet?

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dersom han ser sammenhengen mellom grenser og selvrespekt, så kan det hende han begynner å tenke litt på hvorfor han ikke har dette. Det kan ta litt tid, men de tingene som tar tid er ofte de beste.

Anonymkode: a76a7...8fa

Spennende ting. 

Selv tenker jeg at jeg er glad i meg selv, og har mye selvtillit. Men jeg sliter med grenser og selvrespekt. Jeg hever meg for mye, men sier at det ikke gjør noe, for jeg er så sterk i meg selv og tåler det.

Anonymkode: 0a996...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

«Du må selvfølgelig gjøre hva du vil på min bursdag. Det betyr ikke at jeg er fornøyd hvis du gjør feil.»

«Du må selvfølgelig gjøre hva du vil når jeg er syk eller lei meg. Det betyr ikke at jeg velger deg, hvis du gjør feil.»

«Du må selvfølgelig dra på tur med venner av motsatt kjønn. Det betyr ikke at jeg blir glad hvis du gjør det.»

Du ser likhetene her?

Det blir en slags test hvor man overlater til partneren å gjøre riktig.

Og typisk så velger partneren feil, og så får partneren skylden.

Jeg tror du kan risikere å plutselig tråkke i baret med denne fyren her. Plutselig tok du en kaffe med en som du så på som en kompis, men så var det galt for fyren din, og så velger han deg vekk, og legger skylden på deg.

Kun hvis mannen har egne grenser, kan du vite om du gjør rett eller galt. 

Anonymkode: a76a7...8fa

Gode eksempler. Sant nok.

 

Anonymkode: 0a996...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ts,  er du ikke redd for at siden han er så raus, så forventer han at du er det tilbake?
 

Anonymkode: 53a44...8e8

Jo, men jeg blir forvirret om han egentlig er så glad i meg.

Anonymkode: 0a996...a94

[AnonymBruker]

Finnes ikke sjalu i ekteskapet mitt, men har vært sjalu før. 

Anonymkode: 3de56...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ts,  er du ikke redd for at siden han er så raus, så forventer han at du er det tilbake?
 

Anonymkode: 53a44...8e8

Jeg tror kanskje jeg misforsto da jeg svarte i sted.

Jeg tror han lever trofast. Jeg tror egentlig ikke han er interessert i andre. Eller at han ikke har møtt noen andre som er gjensidig interessert. g hvis han gjør det, har jeg sagt vært tydelig på at jeg ikke vil være med ham da.

Anonymkode: 0a996...a94

[Gjest Anonymus Notarius]

Alle som er ordentlig glad i noen kan bli sjalu i større eller mindre grad. At man ikke kjenner på det i hverdagen, betyr ikke at man ikke kunne gjort det under de rette omstendighetene. Sjalusi er ikke lik at man tror partneren vil være utro - da har man misforstått. Sjalusi er "er negative følelsesreaksjoner knyttet til at partner investerer tid, ressurser eller andre relasjonelle indikatorer i andre". https://snl.no/sjalusi Selv om det vanligvis brukes om parforhold, kan det i prinsippet også brukes om andre forhold, som venneforhold. Den ubehagelige følelsen man får når en venn bruker mye mer tid med andre, er jo en sjalusifølelse. 

Å si at "du kan gjøre hva du vil", slik kjæresten til TS gjør, høres litt ut som en test. Og dersom han går dersom du finner en annen, får du jo ikke lov til hva som helst, så det er jo egentlig bare en annen måte få fram at han ønsker et monogamt forhold, du er fri til å ønske noe annet, men da gidder ikke han mer med deg. Jeg får inntrykk av at dere ikke har vært sammen så lenge.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 minutt siden):

Alle som er ordentlig glad i noen kan bli sjalu i større eller mindre grad. At man ikke kjenner på det i hverdagen, betyr ikke at man ikke kunne gjort det under de rette omstendighetene. Sjalusi er ikke lik at man tror partneren vil være utro - da har man misforstått. Sjalusi er "er negative følelsesreaksjoner knyttet til at partner investerer tid, ressurser eller andre relasjonelle indikatorer i andre". https://snl.no/sjalusi Selv om det vanligvis brukes om parforhold, kan det i prinsippet også brukes om andre forhold, som venneforhold. Den ubehagelige følelsen man får når en venn bruker mye mer tid med andre, er jo en sjalusifølelse. 

Å si at "du kan gjøre hva du vil", slik kjæresten til TS gjør, høres litt ut som en test. Og dersom han går dersom du finner en annen, får du jo ikke lov til hva som helst, så det er jo egentlig bare en annen måte få fram at han ønsker et monogamt forhold, du er fri til å ønske noe annet, men da gidder ikke han mer med deg. Jeg får inntrykk av at dere ikke har vært sammen så lenge.

Ja, det høres ut som en test. Og det høres ut som han ikke er så glad i meg. Ja, vi har ikke vært sammen så lenge. 

Tror også at han ikke tør å slippe noen tett innpå seg. Han har hatt mye vondt med å ha mistet sine kjære.

Anonymkode: 0a996...a94

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det høres ut som en test. Og det høres ut som han ikke er så glad i meg. Ja, vi har ikke vært sammen så lenge. 

Tror også at han ikke tør å slippe noen tett innpå seg. Han har hatt mye vondt med å ha mistet sine kjære.

Anonymkode: 0a996...a94

Du får spørre hva han egentlig mener, vi kan ikke vite det.

Men det er helt normalt at man ikke føler noen dyp kjærlighet for den andre etter kort tid. Forelskelse og kjærlighet er to forskjellige ting. Dere må jo bare ta tida til hjelp.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (8 minutter siden):

Du får spørre hva han egentlig mener, vi kan ikke vite det.

Men det er helt normalt at man ikke føler noen dyp kjærlighet for den andre etter kort tid. Forelskelse og kjærlighet er to forskjellige ting. Dere må jo bare ta tida til hjelp.

Jeg har spurt. Han sier at han er glad i meg og har følelser for meg. 

Det er vel det eneste han sier. Jeg føler ikke at jeg vil "mase" mer. 

Jeg har sagt jeg føler forelskelse og at jeg er blitt veldig glad i han. 

Jeg har ikke sagt det, men jeg tror jeg føler en dyp kjærlighet for han, men kan man ikke det etter kort tid?

Anonymkode: 0a996...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det stemmer veldig at han har liten kjærlighet til seg selv. Men jeg forstår egentlig ikke sammenhengen?

Tenk deg at du har et barn, men det er ikke så nøye for deg om barnet har mat eller klær eller gode venner. Er du da glad i barnet?

Nei, kjærlighet betinger jo at man jobber for at den man er glad i har det de behøver, og ikke overlater til tilfeldighetene.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har trodd litt at grunnen er at han ikke er glad nok i meg. Og det kan vel være?

Vel, de to henger jo sammen. Den gangen jeg ikke var så glad i meg selv, så var jeg jo i praksis ikke så glad i andre heller. Likegyldighet og neglekt, er det motsatte av kjærlighet og omsorg.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du traff en som ikke godtok det, sier du. Hun krevde det av deg, hvordan krevde hun det, sa hun det? Hvordan sa hun det?

Det var et godt spørsmål. Det var liksom ikke sånn at han sa det rett ut, det var mer de tingene han sa over lang lang tid. Blant annet omtalte han kvinner med samme holdninger som meg, altså som ikke hadde krav, som undertrykte og som dørmatter. Ja, jeg ble veldig provosert, men samtidig innså jeg at han hadde rett. Så over tid så innså jeg både hvordan han så på ting og at jeg også burde se på ting på samme måte.

Det sagt, jeg tror kanskje det ville vært enklere for meg om han hadde sagt det rett ut, så direkte som det jeg sa til deg.

Det ble litt sånn fake it til you make it, hvor jeg måtte sette grenser og tenke at jeg var sjalu uten helt å være det, og litt etter litt så ble jeg slik at jeg tenkte det var det riktige.

Per i dag blir jeg faktisk litt flau over meg selv slik jeg var. Jeg var ekstremt liberal. Jeg ser nå at liberalisme ofte er knyttet til lav selvrespekt. Det høres fint ut, liksom, frihet, men det kan bli for mye…

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det forstår jeg. Men hva gjorde at du  fikk standard for deg selv? Hva skulle til for t det gikk opp for deg å være glad i deg selv?

Som sagt over her, så var dette en lengre prosess.

Jeg hadde vært i forhold etter forhold som tok slutt (jeg gjorde det slutt) og hadde bestemt meg for at denne gangen måtte jeg handle annerledes. Det første jeg gjorde var egentlig å bestemme meg for at denne gang skulle jeg ikke gjøre det slutt, uansett. Og med den innstillingen ble jeg tvunget til å kjenne på følelser av sorg og nederlag når kjæresten ikke gjorde som forventet. Og sjalusi, for første gang.

Så man kan vel si at lav selvrespekt er knyttet til lav grad av forpliktelse.

Man stikker hver gang det blir hett om ørene, fremfor å binde seg fast og lære seg å tåle varmen.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Interessant. Hva forventer du av andre? Hva sa du i speilet?

Jeg så en kvinne som for all del ikke ville bli som sin krevende og sinte mor, og som hadde slått om og blitt en usynlig skygge i stedet.

Jeg er relativt sikker på at det er en grunn til at fyren din er som han er. Hva det er, vet bare han.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Anonymkode: 0a996...a94

Håper jeg svarte på noe av det du lurte på  

Anonymkode: a76a7...8fa

[umAxa]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har spurt. Han sier at han er glad i meg og har følelser for meg. 

Det er vel det eneste han sier. Jeg føler ikke at jeg vil "mase" mer. 

Jeg har sagt jeg føler forelskelse og at jeg er blitt veldig glad i han. 

Jeg har ikke sagt det, men jeg tror jeg føler en dyp kjærlighet for han, men kan man ikke det etter kort tid?

Anonymkode: 0a996...a94

Har du spurt om han alltid har vært slik? Fri fra sjalusi?

Uten å gå i detaljer på hans første forelskelse/kjæreste, hadde han ingen sjalusi da heller?

Om svaret hans er at han faktisk har vært sjalusi før, så kan du spørre hvorfor er han ikke sjalu nå, uten at det skal være følelse av avhør. Du er bare genuint nysgjerrig på din kjæreste som person.

Hvis svaret er at han har aldri vært sjalu før, selv som barn... da er det trygt å anta at han er bare skrudd sammen litt annerledes enn fleste av oss.