Til dere som har kunnskap om, og erfaring med, ensomhet!

[AnonymBruker]

Jeg kom i snakk med en person som er ensom, og inviterte henne til middag sammen med familien.
Jeg sa også at "vi har en avtale kl 19, og må reise hjemmefra senest 18.30".  Hun visste altså at hun ikke kunne være hos oss hele kvelden. 
Under middagen snakket hun hele tiden om hvor trist livet hennes er, at hun ikke trives med å være alene, at hun skulle ønsket hun kunne flyttet inn hos en hyggelig familie som vår.
Når vi sa at vi måtte gå sa hun: "Jeg har ikke lyst til å dra hjem, jeg er så ensom der!", og ble sittende til vi kastet henne ut 10 minutter etter vi skulle dratt.
I etterkant har hun ringt og sendt meldinger med spørsmål om når hun kan få komme på besøk igjen.

For å være helt ærlig, selv om jeg føler meg veldig slem når jeg sier det, jeg forstår at hun føler seg ensom, og jeg forstår hvorfor hun blir ensom, for disse dagene etter middagen har vært ekstremt intense.
Jeg føler meg manipulert.  Jeg føler at hun hele tiden hinter om at jeg og familien hadde et ansvar for å hjelpe henne med ensomhetsfølelsen hun får når hun er alene.
Det ansvaret vil jeg ikke ha!
Hun er sikkert en hyggelig person, men på grunn av denne opplevelsen har jeg ikke særlig lyst til å invitere henne over flere ganger.
Men samtidig føles det feil å ikke prøve hjelpe en person som helt tydelig ikke har det bra.

Jeg har foreslått for henne å prøve å finne et kollektiv der hun kan bo sammen med andre, men andre råd og tips har jeg ikke kommet på.

 

Dette med ensomhet er helt ukjent territorie for meg, jeg er en person som trives veldig godt i eget selskap, og jeg har ingen erfaringer som kan være til hjelp for henne.
Derfor må jeg spørre noen som er i samme situasjon som henne, dog litt mindre ekstreme regner jeg med - hva gjør dere for å forhindre eller redusere ensomhetsfølelsen?  Hvilke tips og råd kan jeg gi henne?

Anonymkode: 93a8e...4bb

[tussi680]

Be ho finne seg en interesse som ho har hatt og som fremdeles engasjerer litt. Men ensomhetsfølelsen hennes er nok sterk, tyder på at hun er deprimert. Lege hadde jo vært et alternativ, be ho stikke hue ut døra hvis du skjønner hva jeg mener og ikke bare sitte og tenke på seg selv. Må ha noen små mål. 

Det er mange av dem der ute, ho kan jo få seg en støttekontakt også, som ho kontakter kommunen for å få. 

[AnonymBruker]

tussi680 skrev (2 minutter siden):

Be ho finne seg en interesse som ho har hatt og som fremdeles engasjerer litt. Men ensomhetsfølelsen hennes er nok sterk, tyder på at hun er deprimert. Lege hadde jo vært et alternativ, be ho stikke hue ut døra hvis du skjønner hva jeg mener og ikke bare sitte og tenke på seg selv. Må ha noen små mål. 

Det er mange av dem der ute, ho kan jo få seg en støttekontakt også, som ho kontakter kommunen for å få. 

Takk for råd.

Det jeg har uthevet er en gode idéer.  Foreslå at hun blir mer aktiv, melder seg som frivillig, oppsøker grupper som driver med interesser hun har osv.

Støttekontakt trenger hun ikke, hun kommer seg godt ut på egen hånd.  Men kanskje hun kan bli støttekontakt på et senere tidspunkt, når hun har fått det bedre selv.

Anonymkode: 93a8e...4bb

[AnonymBruker]

Ensomme mennesker er like ulike som alle andre. Jeg er også ensom, men det kunne ikke falle meg inn å oppføre meg slik som personen du (TS) beskriver gjør. 

Anonymkode: 25fa8...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ensomme mennesker er like ulike som alle andre. Jeg er også ensom, men det kunne ikke falle meg inn å oppføre meg slik som personen du (TS) beskriver gjør. 

Anonymkode: 25fa8...6c2

Det er jeg fullstendig klar over, men spørsmålet var hva andre ensomme gjør for å redusere eller forhindre ensomhetsfølelsen, og om de har noen tips og råd jeg kan gi henne, slik at hun kanskje kan få en bedre hverdag? 

 

Anonymkode: 93a8e...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ensomme mennesker er like ulike som alle andre. Jeg er også ensom, men det kunne ikke falle meg inn å oppføre meg slik som personen du (TS) beskriver gjør. 

Anonymkode: 25fa8...6c2

Jepp. Det er mange årsaker til at folk er ensomme. I noen tilfeller (og kanskje i denne damens tilfelle) kan det handle om manglende sosiale antenner slik at folk trekker seg unna. Men alle er jo ikke sånn.

Anonymkode: 2b1a7...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er jeg fullstendig klar over, men spørsmålet var hva andre ensomme gjør for å redusere eller forhindre ensomhetsfølelsen, og om de har noen tips og råd jeg kan gi henne, slik at hun kanskje kan få en bedre hverdag? 

 

Anonymkode: 93a8e...4bb

Poenget mitt var at fordi ensomme er like ulike som alle andre, er det ikke sånn at det som hjelper for én ensom hjelper for en annen.  Dermed trenger du ikke nødvendigvis tips fra andre ensomme. Det du ser ut til å trenge for å hjelpe din venninne, er tips til hvordan ressurssvake og sosialt inkompetente personer kan få seg et nettverk.  Der kan ikke «ensomme» folk hjelpe deg mer enn de supersosiale. 

Anonymkode: 25fa8...6c2

[umAxa]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 - hva gjør dere for å forhindre eller redusere ensomhetsfølelsen?  Hvilke tips og råd kan jeg gi henne?

Anonymkode: 93a8e...4bb

Det er tydelig at rasjonalitet er overskygget av følelser av sorg, desperat-het og frykt. Nå vet jeg ikke hvor langt unna denne rasjonaliteten er, men du kan prøve å dra den frem ved å stille spørsmål som får henne til å tenke litt fornuftig om situasjonen, med mål om å forstå sin egne handlinger.

Rådet mitt er å bringe fornuft og rasjonalitet tilbake i livet hennes, som vil være en god komponent til å "fikse" ensomheten på senere sikt, og det skal selvsagt gjøres respektfullt og verdig som voksne mennesker.

• Spør hun om hun ønsker å besøke igjen.
• Spør hun om hun forstår at da må det ligge en forutsigbarhet og stabilitet for dere begge for å få dette til.
• Spør hun om hun forstår at du har dine planer og avtaler som må respekteres, og uten dette blir det vanskelig for deg å "slippe henne til" igjen.
• Spør hun om hun forstår hva du føler, og at du føler deg slem hvis du tvinges til å holde henne på avstand.

Du har ikke lyst til å være slem, og hun har ikke lyst til å miste sosial kontakten, så med å være litt fornuftig og anstendig, så kan dere få til noe fint sammen igjen. Gjerne si det på en måte som at dere kan bli sammen om dette "problemet"

Det hjelper også å avtale en tid der dere kan treffes igjen før du "sender henne hjem", slik at hun har  element av trygghet, enn at hun føler at hun blir "kastet tilbake til intet"

Endret 15. september 2022 av umAxa