Når det er stebarna som er manipulerende

[AnonymBruker]

Jeg og mannen hadde perfekt liv. Han er 12 år eldre men vi er perfekt match. Dette er ekte kjærlighet. Han gjorde alt for meg. 

Plutselig dukker stedatteren opp og mannen viser mer kjærlighet til henne. 

Hun gjør alt for å ta alt oppmerksomhet. Later som hun har det tungt og trenger å bli dullet med. Later som hun er stresset, later som hun har vondt. Legen har ikke funnet noe, haha. Manipulerende og falskt sårbarhet. 

Nå snakker jeg om ei jente som får alt i pose og sekk, født med sølvskje i munnen, likevel bestemt å ta fra meg det eneste som betyr noe for meg. 

Hun er 16 år, og fast bestemt å ta mannen min fra meg. Hun sa til meg i annen sammenheng at hun får alt hun ønsker seg. 

Hun er ingen ressussvak barn som man skal synes synd på.  Hun er en som har lært alle triks i læreboken fra sin mor. Hvorfor ellers skulle hun dukke opp plutselig, og det er greit for moren at hun bor hos faren? 

Jeg spiller spillet jeg også og prøver å få henne til å dele noe med meg som jeg kan bruke mot henne. 

Har noen erfaring med håndtering av manipulerende barn? 

 

 

Anonymkode: 12d8b...9ae

[AnonymBruker]

Er det din manns stedatter eller datter?

Hvis datter, så bra hun dukker opp. Hvis hans stedatter, så er han jo mindre forpliktet til å stille opp.

Anonymkode: e5db8...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det din manns stedatter eller datter?

Hvis datter, så bra hun dukker opp. Hvis hans stedatter, så er han jo mindre forpliktet til å stille opp.

Anonymkode: e5db8...faa

Hun er hans datter. Hvorfor er det bra

Anonymkode: 12d8b...9ae

[AnonymBruker]

Kjære TS, jeg håper du innser hvor alvorlig dette er. Du er en voksen kvinne, med en utvokst og kognitivt velfungerende hjerne, men likevel er du så voldsomt sjalu på et barn. Et barn du (gjennom ekteskap) har påtatt deg som oppgave å oppdra, å beskytte, å gi omsorg. Jeg håper du klarer å se hvor galt dette bærer ad, og at du er moden nok til å be om hjelp. Kontakt en psykolog allerede i morgen, så får du hjelp raskt. Ikke ødelegg mer for stedatteren din, og ikke ødelegg ekteskapet ditt. Vær moden og be om hjelp. 

Anonymkode: ec1c3...176

[AnonymBruker]

Er dette sant? Kan et voksent menneske virkelig tenke slik?!

Anonymkode: 0830c...805

[AnonymBruker]

Her er det nok heller du som er manipulerende, ekstremt rart å tenke at hans egen datter prøver å ta han fra deg, og ødelegge. Du er sjalu på et barn da med andre ord? Det er du som må endre tankegangen din her. Selvfølgelig skal han bry seg om barnet sitt og sette henne først, hva forventer du? Og hva vet du om hennes problemer, om de er ekte eller ikke? Virker nok mer som du er sjalu på hans ekskone og moren til barnet, og tar det utover henne - det er fortiden, la det gå. Han kom med bagasje, kanskje på tide å akseptere det og oppføre seg som en voksen kvinne. 

Virker som et trolleinnlegg det her

Anonymkode: 8ce95...89d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hun er hans datter. Hvorfor er det bra

Anonymkode: 12d8b...9ae

Det er bra fordi far har forpliktelser til å ta seg av sin datter, og datter har rett til samvær med sin far. Så da er det jo bra for begge to at hun bor litt hos far også, ikke bare hos mor.

Tror du er den manipulerende her. Du visste vel at han hadde barn da du inngikk forholdet.

Anonymkode: e5db8...faa

[AnonymBruker]

???? 

Tror du, på noen som helst måte at datteren er her for å "ta" fra deg deg forholdet som er mellom din mann og deg ? 

Unnskyld meg, men er det mulig å være så ekkel? 

Fra en stemor til en annen, absolutt 100% skjerp deg. Du legger veldig voksne følelser over på et barn. Enten så går du inn i deg selv, og ser hva du kan gjøre for å få hverdagen til å inkludere deg, mann og barn, eller så drar du. Det er på INGEN måte innafor, ok eller unnskyldninger til å prøve å ødelegge foreldreforholdet mellom din mann og hans barn. 

 

Uansett hvor voksen du føler en 16 åring er, så er det ett barn. En tenåring, ok, men fortsatt et barn. Mulig hun er bortskjemt, mulig hun prøver å "ødelegge" for dere, men hun er et barn, og du får ha en dialog med din mann om grensesetting og hvordan dere kan få det til å fungere, men du skal vite i hjertet ditt at det er urettferdig og feil å legge ansvar/skyld på en ung tenåring. Dette er mellom deg og din mann. 

Anonymkode: 7f287...e91

[AnonymBruker]

Du burde få hjelp

Anonymkode: 0091f...736

[Veggdyret]

Jeg tenker at om barnet har behov for mer samvær med faren sin, og du ikke takler det, så hadde det nok vært greit at du flyttet ut for en periode og bare var "helgekjæreste" med faren, iallefall til du får følelsene dine for barnet under kontroll. 

[AnonymBruker]

Husker da jeg var 16 og merket at jeg trengte mer av faren min så hadde jeg en sånn stemor som du er. Jeg ble kjeppjagd av dama hver gang jeg forsøkte å ha kontakt med faren min. Tilslutt begynte jeg å fortelle pappa om hennes håndtering, kommunikasjon og diverse så begynte han å snakke til henne.

Det at jeg var på besøk var feil uansett tid. Jeg var ikke velkommen på nyttårsaften for den skulle feires med hennes familie. Det spilte ingen rolle hvor usynlig jeg forsøkte å bli, blikket hennes etset seg i meg. Hun hatet meg. 

Etter for mange år så ble hun droppet av pappa for han ville fokusere på sine barn. Selv om vi hadde blitt voksne innen det, men han begynte å innse at hun var sjalu. 

Anonymkode: 57e40...688

[AnonymBruker]

Kan ikke du gi henne litt omsorg også? Tydelig at hun trenger det. 

Tenker også du hadde hatt godt av et cos kurs. Jeg og mannen min har dine og mine barn, og tok cos kurs. Fikk en mye bedre forståelse for barna våres. Det er ikke alltid lett å være steforeldre, men tror du nå har et litt tunellsyn som gjør at du vurderer situasjonen feil. 

Anonymkode: 24ae0...0f4