Hvor lenge tror dere woke holder på?

[Emmelise]

Vinterjenta skrev (2 minutter siden):

*snip*

 

Ikke link hvor sitatet kommer fra eller selve siden du har hentet fra som svarer på hva enn. Det hadde jo vært enkelt.

Hvite er ikke i majoritet eller maktposisjon i hele verden. Og at en svart person kaller meg "jævla hviting" er ikke noe mindre rasistisk uavhengig av hvor vi befinner oss. Det er stadig en rasistisk uttalelse uavhengig om det blir sagt i Sør Afrika eller på Skøyen.

Hatkriminalitet, forøvrig, har rot i rasisme.

[TheHairyToothfairy]

Til kvart på åtte 

[Tunique]

Så lenge sauene beiter i wokegresset

[Vinterjenta]

Emmelise skrev (6 minutter siden):

kke link hvor sitatet kommer fra eller selve siden du har hentet fra som svarer på hva enn. Det hadde jo vært enkelt.

Jeg skrev jo det. Wise, 2002. The myth of reverse racism. 

Visste du at ideen om omvendt rasisme er i seg selv rasistisk? Noe å tygge på der altså.

[Emmelise]

Vinterjenta skrev (Akkurat nå):

Jeg skrev jo det. Wise, 2002. The myth of reverse racism. 

Visste du at ideen om omvendt rasisme er i seg selv rasistisk? Noe å tygge på der altså.

Nei, du skrev bare "Wise, 2002" som om det er meningen at det skal magiskt bety noe. Det er ikke å linke til hvor det kommer fra slik at alt kan leses i sin helhet. Jeg går da utifra han skrev mer enn 1 paragraf?

[Vinterjenta]

Emmelise skrev (1 minutt siden):

Nei, du skrev bare "Wise, 2002" som om det er meningen at det skal magiskt bety noe. Det er ikke å linke til hvor det kommer fra slik at alt kan leses i sin helhet. Jeg går da utifra han skrev mer enn 1 paragraf?

Jeg regner med du er i stand til å bruke google 😌

[Emmelise]

Vinterjenta skrev (Akkurat nå):

Jeg regner med du er i stand til å bruke google 😌

Jeg visste ikke at du hadde slike strenge restriksjoner på bruk av Klipp og Lim slik at det du bruker for å bakke opp din mening faktisk kunne vises til og leses.

Skal du bruke noe som en kilde, så lenker man til kilden. Jeg har ingen planer om å få Google annonsene mine ENDA rarere fordi du er lat.

[AnonymBruker]

@Emmelise  Her er litt om Tim Wise, amerikansk aktivist og skribent på temaet rasisme, og mannen bak tidligere nevnte bok-/artikkelsitat:

https://en.wikipedia.org/wiki/Tim_Wise

Anonymkode: 665d3...95d

[Emmelise]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

@Emmelise  Her er litt om Tim Wise, amerikansk aktivist og skribent på temaet rasisme, og mannen bak tidligere nevnte bok-/artikkelsitat:

https://en.wikipedia.org/wiki/Tim_Wise

Anonymkode: 665d3...95d

Takk, da myser jeg litt.

[umAxa]

5 hours ago, Vinterjenta said:

1. USA er så veldig mangfoldig. Derfor er det naturlig at målgruppen er like mangfoldig. Denne mangfoldigheten har blitt undergravet i mange år, - Nå rettes dette opp!

2. Hva ialle dager er hvit filmkultur? Her får jeg massive nazi-vibber. Sist jeg sjekka er fransk, norsk og amerikansk film veldig forskjellig. Samme gjelder asiatisk film - du kan ikke sette de under ett! Og også der er Hollywood populært. Squid game-regissøren ville gjerne ha med kjente skuespillere fra Hollywood i nye sesonger. 

Hvis du genuint vil "rette opp" så finnes det ingen bedre data enn å bruke prosentvis antall folkegrupper som bor i USA, og tildele rollene deretter prosentvis i amerikansk media, film og underholdning. Tallene viser at afro amerikanske er overrepresentert i forhold til sin prosentvis befolkning.  Just saying....

Hollywood er amerikansk film fortelling historisk hvit. Marvel, DC, Tolkien og ja til og med vår egen norrøne myter er hvit. At du får nazi vibber er ikke et argument og burde i all åpenhet fått deg til å kikke deg litt i speilet hvis du reagerer på ordet "hvit kultur".

Selvsagt kan man dele opp hvit kultur mellom nordisk, fransk, og amerikansk til britisk, og vi alle vet og forstår dette uten at det gir deg argumentasjons poeng.

Tror du en asiat person, bosatt i asia får reaksjoner av å høre av en annen asiat omtaler dem sin kultur som "asiatisk kultur"? 🤷‍♂️

Endret 21. september 2022 av umAxa

[AnonymBruker]

Vinterjenta skrev (1 time siden):

While assumptions and stereotypes about white people do exist, this is considered racial prejudice, not racism. Racial prejudice refers to a set of discriminatory or derogatory attitudes based on assumptions derived from perceptions about race and/or skin colour. Thus, racial prejudice can indeed be directed at white people (e.g., “White people can’t dance”) but is not considered racism because of the systemic relationship to power. When backed with power, prejudice results in acts of discrimination and oppression against groups or individuals. 

 

Det uthevede på slutten der skjer i stor skala i land der hvite ikke er majoriteten. Prøv å være hvit og voks opp i Egypt feks. Det er ikke særlig lett! Man blir utsatt for rasisme omtrent daglig.

Anonymkode: eade7...637

[Klossmajor]

Voyager skrev (På 15.9.2022 den 12.45):

Angelina Jolie som Mariane Pearl?

Ben Affleck som Antonio Mendez?

Joseph Fiennes som Michael Jackson?

Johnny depp som Tonto?

Så rart at ikke noen reagerte da? Og dette er faktiske historiske personer som levde. 

Vet ikke om mange svarte som spiller historiske hvite. Eneste jeg kan komme på er den serien om Anne Boleyn.

Uansett synes jeg dette er så rart å reagere på. Om du ikke ønsker å se svarte i andre roller enn slaver og hushjelper så får du holde deg til de tusenvis av filmene/seriene som kun har hvite personer i hovedroller/helteroller. I USA er fortsatt svarte underrepresentert i Hollywood ift antall innbyggere.

Jeg ser at det er folk som instinktivt har reagert på at Ben Affleck spilte Tony Mendez i filmen Argo. Som om amerikanere utav navnene deres automatisk båssetter dem i to uforenelige grupper. Men når man tar en nærmere titt på bakgrunnen til Tony Mendez er den ikke nødvendigvis så uforenelig med Afflecks likevel. Affleck i rollen som Mendez ble anklaget for å være et tilfelle av «brown face» av kritikere. Men dersom f.eks Michael Peña hadde fått rollen som Mendez, kunne amerikanere like godt anklaget det for å være et tilfelle av «white face». For det viste seg at Mendez ikke er så «chicano» som kritikerne antok.

[Klossmajor]

Vinterjenta skrev (2 timer siden):

While assumptions and stereotypes about white people do exist, this is considered racial prejudice, not racism. Racial prejudice refers to a set of discriminatory or derogatory attitudes based on assumptions derived from perceptions about race and/or skin colour. Thus, racial prejudice can indeed be directed at white people (e.g., “White people can’t dance”) but is not considered racism because of the systemic relationship to power. When backed with power, prejudice results in acts of discrimination and oppression against groups or individuals. 

 

Minoritet/majoritet-aspektet er ingen nødvendighet for rasisme. Uansett hvem man er og hvor man måtte befinne seg, vil det å presentere raseteorier ala hva Adolf Hitler forfektet være å anse som rasisme. Det er heller ikke noe motsetningsforhold mellom rasisme og forutinntatte holdninger til menneskeraser. Hvis man forfekter meninger om at en rase er genetisk overlegen en annen, er det et utslag av rasisme uansett hvilke rasegrupper man måtte mene dette om.

[Jegern Puahate]

Det er kun noen få veier det kan gå.

 

1. De forstetter i samme sporet som bare taper mer og mer penger ettersom kunder naturligvis blir mettet på aktivisme, til tider fiendtlig aktivisme, trenger seg på uten invitasjon.

2. De innser at dette ikke er økonomisk bærekraftig og trapper ned på woke-idiotiet, muligens blir serier og filmer bra igjen.

3. De innser at dette ikke er økonomisk bærekraftig og men slår seg helt vrange. De fortsetter å angripe betalende fans med stygge merkelapper samt bedriver politisk lobbyvirksomhet for å sponse\normalisere enda mer woke-galskap. Kun lett påvirkelige normies og wokeister vil sette pris på det som kommer ut. Resten av befolkningen vil søke alternative kilder for underholdning, blant annet fra, ironisk nok ikke-hvite land som enn så lenge er spart fra woke. 

 

Uansett vil woke-perioden bli sett tilbake på som en destruktiv og flau periode, dette bekreftes allerede av de generelt lunkne mottagelsene disse produksjonene får, selv med fordelsmanipulering av tallene ligger de betydelig lavere enn sine forhenværende inspirasjonskilder. Argumentet om at dette kun skyldes sinte hvite hetero menn på anmelderbombetokt faller pladask, ettersom andre produksjoner med mangfold får generelt god mottagelse så lenge kvaliteten er prioritert.

Endret 21. september 2022 av Jegern Puahate

[Lomvi]

Ryddet for diskriminerende eller hatefullt innhold. Lomvi, mod.

[umAxa]

On 9/21/2022 at 11:34 AM, umAxa said:

Nå er 007 alt mulig, Q er alt mulig og det finnes ingen svar. Koppen er tom - i representasjonens navn.

Siste nytt: "The next James Bond will be more in touch with his feelings, producers say"

"Bond is evolving just as men are evolving..." sier den kvinnelige produsenten Barbara.

🤷‍♂️

 

 

 

 

[Melpomene]

On 9/16/2022 at 12:24 PM, AnonymBruker said:

Så lenge historiske personer spilles av skuespillere med et helt annet opphav så kommer jeg til å "syte". Så lenge de lager remakes av gamle favoritter med karakterer som ser helt annerledes ut, så kommer jeg til å "syte". Så lenge de prøver å hjernevaske nye generasjoner med pisset sitt og forsøk på omskriving av historien, så kommer jeg til å "syte". 

For all del, kjør på med mangfold, men ikke ødelegg gamle klassikere og ødelegg faktisk historie!

Anonymkode: eade7...637

On 9/16/2022 at 12:33 PM, Entern said:

Det med faktisk historie er det alvorligste. Det er jo desinformasjon, propaganda rett og slett.

Historieforfalskning er noe av det verste som finnes, uansett hvem som begår det eller hvorfor.

Dette bygger på en grunnleggende misforståelse av hva film som kunstart er, og har som funksjon. (Jeg snakker nå naturligvis om narrativ fiksjonsfilm og serier, ikke dokumentar, men legger til at man bør beholde et kritisk blikk også når man ser dokumentarisk film og TV snarere enn å passivt konsumere.)
Spillefilm kan aldri endre, omskrive eller forfalske historie. Det nærmeste den kan gjøre er å presentere et fiktivt univers som ligner vår virkelighet, med semiotiske markører som representerer bestemte personer, gjenstander, hendelser, et al. Største konsekvens av å utgi en slik film er at en bestemt historisk hendelse kan få økt oppmerksomhet, og inspirere publikum til å snakke om det, lese om det og søke genuine fakta om hendelsen/stedet/personene.

Dersom vi setter oss ned for å se filmen Braveheart (1995) ser vi ikke Sir William Wallace, vi ser Mel Gibson spille en karakter som er løst basert på Wallace. Gibson har benyttet enkelte elementer fra historisk viten om Wallace og The First War of Scottish Independence (i stor grad basert på Blind Harrys dikt The Actes and Deidis of the Illustre and Vallyeant Campioun Schir William Wallace, bearbeidet av Randall Wallace) for å fortelle en historie han synes er interessant og spennende - og trolig også antok publikum ville like.
Jeg er skotsk og kjenner mitt folks og lands historie svært godt, og naturligvis kan denne filmen på mange måter være litt ufrivillig komisk for oss, men er det historieforfalskning? Nei. Er det å "ødelegge" historien om Wallace? Nei. Har jeg kritiske fakulteter nok til å se forskjell på fiktiv spillefilm og reell historie? Ja. Jeg kan konsultere bibliotek, museum, National Records of Scotland, universitetene og en stor mengde dokumentarfilm og -serier for å finne historisk korrekt informasjon om Wallace, og alle de detaljene som er historisk riktige, men kanskje ikke akkurat fremstår som det dramaturgisk sett mest gripende og spennende i en spillefilm. Mitt lands historie, og mitt forhold til min egen historie er aldeles uberørt av at Braveheart (1995) eksisterer, og det er i tillegg helt fullstendig frivillig å se filmen, så jeg kan også velge å overse den. Jeg kan også se The Darkest Hour (2017) hvor Gary Oldman tolker en fiktiv representasjon av Winston Churchill, og jeg forstår at dette ikke er den virkelige Churchill. Jeg kan se Jodie Turner-Smith spille Anne Boleyn uten at det på noen måte berører min kjennskap til mitt lands historie og monarki. Og jeg er langt fra noe supermenneske, dette er høyst oppnåelig for enhver publikummer der ute, og krever minimal innsats.

Å pålegge filmskapere ansvar for publikums kunnskapsnivå eller -ervervelse er for det første absurd malplassert og for det andre særdeles urettferdig. Filmskapere er ikke historielærere, lektorer, forskere eller professorer i historie, de har ikke pedagogisk eller akademisk ansvar for sitt publikum. Det er ikke jobben deres, de er her for å lage kunst. Og jeg forstår virkelig ikke hvor denne misoppfatningen kommer fra. Kanskje er det bruk av periodedrama i undervisning i grunnskolen som har hatt en negativ effekt på sikt; en forventning om at man kan gjøre leksene sine på en mer underholdende måte enn å lese pensum. Kanskje er det en uberettiget forventning om at alt som baserer seg på historie skal etterstrebe realisme. På teater har publikum generelt langt mindre problem med å akseptere det abstrakte og metaforiske, men så snart det trekkes en skjerm mellom skuespiller og publikum snarere enn en scenekant så er reglene forandret?

Spillefilm har ikke evnen til å "hjernevaske" publikum. Det er ei heller effektivt som "propaganda". Jeg anmoder om å lese mer om disse begrepene for å forstå rekkevidden av hva dere anklager filmskapere for her. Naturligvis kan man avfeie slike bemerkninger som histrionisk, polemisk eller usaklig, men ingen har noensinne tapt på å bli mer bevisst tyngden av språket man bruker.

Platon hade misgivninger om mimetisk (imiterende) teater i sin tid, da han fryktet at publikum ville kunne slite med å skille mellom fiksjon på scenen og virkelighet, og kunne dermed bli påvirket negativt, tro på ting som ikke var sant, eller hengi seg til uetiske tanker og atferd. Som mange nok vet var Aristoteles uenig, og pekte på mimesis som en naturlig atferd hos barn som skal lære å bli mennesker. Han fremsatte en teori om at gjenkjennelsesgleden og innlevelsen publikum kunne oppleve gjennom engasjement med fiksjon var sunt og kunne inspirere til videre læring og utvikling. (Dette er svært grovt forenklet, men for mer informasjon, se The Republic av Platon, særlig bok 3 og 10, og The Poetics av Aristoteles) Både Platon og Aristoteles og tekstene de etterlot seg har vært toneangivende for utvikling av kunst i den vestlige verden, men det er vesentlig Aristoteles' forståelse av mimesis som har blitt mest sentral for fortellerkunsten. Vi som lager film, TV og teater i dag stoler på at publikum ikke er så lett å manipulere som Platon fryktet, at publikum er i stand til å benytte sine kognitive evner til å kunne gledes, inspireres og utfordres av kunst uten å bli forvirret av skillet mellom fiksjon og virkelighet. Når et periodedrama utgis er det primært for underholdning, og kanskje også med en intensjon om å benytte den historiske perioden eller hendelsen som avbildes som en analogi eller vinkel for noe kontemporært. Jeg tviler ikke et sekund på at alle her er fullstendig godt i stand til å skjønne forskjell på fiksjon og virkelighet, og håper dere også kan være rause nok til å stole på at andre som ser disse filmene er like "smarte". Men husk at et periodedrama alltid handler mindre om tiden det er lagt til, enn det handler om tiden det lages og utgis i. Selv om film "ser" mer realistisk ut enn teater så er det fremdeles basert på det samme fundamentet; metaforiske landskap fulle av semiotiske ikoner, satt i sammenheng for å fortelle en historie som kan inspirere publikum til å vurdere et tema eller problem fra en ny vinkel.

Og et viktig punkt om "remakes": Hensikten med en adaptasjon er aldri å kopiere det eksisterende kildematerialet punkt for punkt. Ikke bare er det kunstnerisk ustimulerende for filmskaperen, det vil også generere et produkt som er helt meningsløst for publikum. Årsaken til at enkelte historier adapteres og fortelles flere ganger kan være flerfoldige; med IP fra store studio kan nok hovedmotivasjonen være profitt, mens i andre sammenhenger kan det også være et ønske om å tolke eksisterende historier i en ny kontekst - akkurat som på teater når man setter opp en klassisk tekst. Men uansett hva intensjonen er, en "remake" erstatter aldri kildematerialet. Det er alltid et tillegg, og det er ikke noe begrensning for hvor mange filmer som kan eksistere. Når Disney utgir The Little Mermaid (2023), betyr ikke det at The Little Mermaid (1989) forsvinner. Det betyr at det nå eksisterer to filmer med samme tittel side om side, og at Disney kan - i tillegg til alt de tjener på den nye filmen - forvente økt inntjening på gammelt materiale fordi flere vil se begge to. Det kan til og med øke interesse i andre Disney-eide filmer med havfruer, som feks Splash (1984) eller Aquamarine (2006), som Disney fikk med på kjøpet av Fox. Med mindre man er George Lucas så er film generelt et ganske statisk medium, så det er ikke slik at noe aspekt av The Little Mermaid (1989) endres av at det kommer en film til. Ariel anno 1989 kommer til å se og høres akkurat lik ut, det vil fremdeles være plenty t-skjorter, matbokser og bærenett med bilde av henne å få kjøpt i Disney-butikkene, og filmen vil være den eksakt samme som den alltid har vært.

 

On 9/21/2022 at 12:23 PM, AnonymBruker said:

Man kan ikke tolke en historisk persons utseende og etnisk opphav!

Anonymkode: eade7...637

Se over: selvsagt kan vi det. Absolutt alle andre aspekter ved denne historiske personen som representeres er tolkning, det er rett og slett slik kunstarten fungerer. Skuespillerens jobb er å representere en karakter, basert på en skisse utarbeidet av samarbeidet mellom forfatter, regissør og dramaturg. Vi kan naturligvis etterstrebe det vi tror er historisk "korrekt" så mye vi bare orker, men til syvende og sist er det du ser på skjermen alltid en tolkning.

 

On 9/16/2022 at 2:07 PM, AnonymBruker said:

Anne Boleyn var definitivt ikke av Afrikansk opprinnelse.

 

Anonymkode: 8296a...b5c

Jodie Turner-Smith er heller ikke av "afrikansk opprinnelse". Hun er født i Peterborough og bodde der til hun var ti år, før hun flyttet til USA sammen med mor og søsken etter foreldrene skilte lag. Såvidt jeg vet er hun fremdeles britisk statsborger, og har aldri vært noe annet (med mindre hun nylig har ervervet amerikansk statsborgerskap, som neppe er urealistisk siden hun nå er gift og har barn med en kanadisk/amerikansk mann).

Det eneste slike memes egentlig gjør er å antyde at en mørkhudet person ikke hører hjemme i mitt land og min historie, noe som ikke bare er historisk sett feil, men også problematisk og uvelkomment. Her i UK har det bodd mennesker med andre hudfarger enn hvit i nærmere 2000 år. At man ikke er født hvit betyr ikke at man ikke er britisk, det betyr heller ikke at man ikke har eierskap til britisk historie, kunst, kultur, politikk og samfunn. Og det betyr absolutt ikke at man ikke kan utdanne seg til skuespiller og ta jobb som skildrer karakterer med forankring i denne historien som man har vokst opp med, lært om på skolen som barn og omfavnet som sin egen.

Skuespillere har rett til et trygt arbeidsmiljø på lik linje med alle andre yrkesgrupper, noe som inkluderer vern mot diskriminering. Om noen i publikum sliter veldig med xenofobi så får de finne sine løsninger på det selv; det at enkelte mennesker potensielt kan ha problemer med å se fiktive representasjoner som ikke stemmer overens med sin egen virkelighetsoppfatning er faktisk ikke en akseptabel grunn til at dyktige skuespillere skal holdes utenfor jobb. Ei heller at jobbmulighetene deres i eget hjemland skal begrenses til bestemte sjangre og produksjoner, roller som slaver, undertrykte, tjenerskap, taxisjåfører, soldater eller terrorister. Og når alt det er sagt: det er til syvende og sist regissør og casting-ansvarlig som bestemmer, de velger skuespillere basert på sine kriterier, som nok er langt mer komplekse og varierte enn de fleste er klar over.

Det eksisterer rundt 20 forskjellige film/TV-adaptasjoner av historien om Henry VIII og Boleyn med like mange forskjellige skuespillere som spiller Anne Boleyn, den første er fra 1912. Ingen av dem er "definitiv" på noen måte, og ingen av dem erstatter noen av de andre. Turner-Smiths tolkning er kun den nyeste (foruten Amy Mansons Anne Boleyn fra Spencer (2021), dog den filmen handler ikke spesifikt om hennes karakter), og blir neppe den siste. Det er også utallige sceneproduksjoner med hver sin Boleyn, av flere teatertekster og en opera, og heller ingen av disse tolkningene kan anses som "definitiv". Så om man misliker en av dem så er det plenty andre å velge blant, og det kommer helt sikkert en ny om ikke lenge.

[AnonymBruker]

Melpomene skrev (12 timer siden):

Jodie Turner-Smith er heller ikke av "afrikansk opprinnelse". Hun er født i Peterborough og bodde der til hun var ti år, før hun flyttet til USA sammen med mor og søsken etter foreldrene skilte lag. Såvidt jeg vet er hun fremdeles britisk statsborger, og har aldri vært noe annet (med mindre hun nylig har ervervet amerikansk statsborgerskap, som neppe er urealistisk siden hun nå er gift og har barn med en kanadisk/amerikansk mann).

I innlegget ditt så var det så mye å ta tak i at jeg orker rett og slett ikke ta tak i alt. Men å hevde at Jodie Turner-Smith ikke har afrikansk opphav fordi hun er født i UK er jo så langt ut på jordet som det går an å komme. Med det sier du at hvite amerikanere ikke har europeisk opphav og at svarte amerikanere ikke har afrikansk opphav. Det er direkte feil. Opphavet deres er derfra uavhengig om de noen gang selv har satt sine ben i det området. 

Anonymkode: eade7...637

[Klossmajor]

Melpomene skrev (16 timer siden):

Dette bygger på en grunnleggende misforståelse av hva film som kunstart er, og har som funksjon. (Jeg snakker nå naturligvis om narrativ fiksjonsfilm og serier, ikke dokumentar, men legger til at man bør beholde et kritisk blikk også når man ser dokumentarisk film og TV snarere enn å passivt konsumere.)
Spillefilm kan aldri endre, omskrive eller forfalske historie. Det nærmeste den kan gjøre er å presentere et fiktivt univers som ligner vår virkelighet, med semiotiske markører som representerer bestemte personer, gjenstander, hendelser, et al. Største konsekvens av å utgi en slik film er at en bestemt historisk hendelse kan få økt oppmerksomhet, og inspirere publikum til å snakke om det, lese om det og søke genuine fakta om hendelsen/stedet/personene.

Dersom vi setter oss ned for å se filmen Braveheart (1995) ser vi ikke Sir William Wallace, vi ser Mel Gibson spille en karakter som er løst basert på Wallace. Gibson har benyttet enkelte elementer fra historisk viten om Wallace og The First War of Scottish Independence (i stor grad basert på Blind Harrys dikt The Actes and Deidis of the Illustre and Vallyeant Campioun Schir William Wallace, bearbeidet av Randall Wallace) for å fortelle en historie han synes er interessant og spennende - og trolig også antok publikum ville like.
Jeg er skotsk og kjenner mitt folks og lands historie svært godt, og naturligvis kan denne filmen på mange måter være litt ufrivillig komisk for oss, men er det historieforfalskning? Nei. Er det å "ødelegge" historien om Wallace? Nei. Har jeg kritiske fakulteter nok til å se forskjell på fiktiv spillefilm og reell historie? Ja. Jeg kan konsultere bibliotek, museum, National Records of Scotland, universitetene og en stor mengde dokumentarfilm og -serier for å finne historisk korrekt informasjon om Wallace, og alle de detaljene som er historisk riktige, men kanskje ikke akkurat fremstår som det dramaturgisk sett mest gripende og spennende i en spillefilm. Mitt lands historie, og mitt forhold til min egen historie er aldeles uberørt av at Braveheart (1995) eksisterer, og det er i tillegg helt fullstendig frivillig å se filmen, så jeg kan også velge å overse den. Jeg kan også se The Darkest Hour (2017) hvor Gary Oldman tolker en fiktiv representasjon av Winston Churchill, og jeg forstår at dette ikke er den virkelige Churchill. Jeg kan se Jodie Turner-Smith spille Anne Boleyn uten at det på noen måte berører min kjennskap til mitt lands historie og monarki. Og jeg er langt fra noe supermenneske, dette er høyst oppnåelig for enhver publikummer der ute, og krever minimal innsats.

Å pålegge filmskapere ansvar for publikums kunnskapsnivå eller -ervervelse er for det første absurd malplassert og for det andre særdeles urettferdig. Filmskapere er ikke historielærere, lektorer, forskere eller professorer i historie, de har ikke pedagogisk eller akademisk ansvar for sitt publikum. Det er ikke jobben deres, de er her for å lage kunst. Og jeg forstår virkelig ikke hvor denne misoppfatningen kommer fra. Kanskje er det bruk av periodedrama i undervisning i grunnskolen som har hatt en negativ effekt på sikt; en forventning om at man kan gjøre leksene sine på en mer underholdende måte enn å lese pensum. Kanskje er det en uberettiget forventning om at alt som baserer seg på historie skal etterstrebe realisme. På teater har publikum generelt langt mindre problem med å akseptere det abstrakte og metaforiske, men så snart det trekkes en skjerm mellom skuespiller og publikum snarere enn en scenekant så er reglene forandret?

Spillefilm har ikke evnen til å "hjernevaske" publikum. Det er ei heller effektivt som "propaganda". Jeg anmoder om å lese mer om disse begrepene for å forstå rekkevidden av hva dere anklager filmskapere for her. Naturligvis kan man avfeie slike bemerkninger som histrionisk, polemisk eller usaklig, men ingen har noensinne tapt på å bli mer bevisst tyngden av språket man bruker.

Platon hade misgivninger om mimetisk (imiterende) teater i sin tid, da han fryktet at publikum ville kunne slite med å skille mellom fiksjon på scenen og virkelighet, og kunne dermed bli påvirket negativt, tro på ting som ikke var sant, eller hengi seg til uetiske tanker og atferd. Som mange nok vet var Aristoteles uenig, og pekte på mimesis som en naturlig atferd hos barn som skal lære å bli mennesker. Han fremsatte en teori om at gjenkjennelsesgleden og innlevelsen publikum kunne oppleve gjennom engasjement med fiksjon var sunt og kunne inspirere til videre læring og utvikling. (Dette er svært grovt forenklet, men for mer informasjon, se The Republic av Platon, særlig bok 3 og 10, og The Poetics av Aristoteles) Både Platon og Aristoteles og tekstene de etterlot seg har vært toneangivende for utvikling av kunst i den vestlige verden, men det er vesentlig Aristoteles' forståelse av mimesis som har blitt mest sentral for fortellerkunsten. Vi som lager film, TV og teater i dag stoler på at publikum ikke er så lett å manipulere som Platon fryktet, at publikum er i stand til å benytte sine kognitive evner til å kunne gledes, inspireres og utfordres av kunst uten å bli forvirret av skillet mellom fiksjon og virkelighet. Når et periodedrama utgis er det primært for underholdning, og kanskje også med en intensjon om å benytte den historiske perioden eller hendelsen som avbildes som en analogi eller vinkel for noe kontemporært. Jeg tviler ikke et sekund på at alle her er fullstendig godt i stand til å skjønne forskjell på fiksjon og virkelighet, og håper dere også kan være rause nok til å stole på at andre som ser disse filmene er like "smarte". Men husk at et periodedrama alltid handler mindre om tiden det er lagt til, enn det handler om tiden det lages og utgis i. Selv om film "ser" mer realistisk ut enn teater så er det fremdeles basert på det samme fundamentet; metaforiske landskap fulle av semiotiske ikoner, satt i sammenheng for å fortelle en historie som kan inspirere publikum til å vurdere et tema eller problem fra en ny vinkel.

Og et viktig punkt om "remakes": Hensikten med en adaptasjon er aldri å kopiere det eksisterende kildematerialet punkt for punkt. Ikke bare er det kunstnerisk ustimulerende for filmskaperen, det vil også generere et produkt som er helt meningsløst for publikum. Årsaken til at enkelte historier adapteres og fortelles flere ganger kan være flerfoldige; med IP fra store studio kan nok hovedmotivasjonen være profitt, mens i andre sammenhenger kan det også være et ønske om å tolke eksisterende historier i en ny kontekst - akkurat som på teater når man setter opp en klassisk tekst. Men uansett hva intensjonen er, en "remake" erstatter aldri kildematerialet. Det er alltid et tillegg, og det er ikke noe begrensning for hvor mange filmer som kan eksistere. Når Disney utgir The Little Mermaid (2023), betyr ikke det at The Little Mermaid (1989) forsvinner. Det betyr at det nå eksisterer to filmer med samme tittel side om side, og at Disney kan - i tillegg til alt de tjener på den nye filmen - forvente økt inntjening på gammelt materiale fordi flere vil se begge to. Det kan til og med øke interesse i andre Disney-eide filmer med havfruer, som feks Splash (1984) eller Aquamarine (2006), som Disney fikk med på kjøpet av Fox. Med mindre man er George Lucas så er film generelt et ganske statisk medium, så det er ikke slik at noe aspekt av The Little Mermaid (1989) endres av at det kommer en film til. Ariel anno 1989 kommer til å se og høres akkurat lik ut, det vil fremdeles være plenty t-skjorter, matbokser og bærenett med bilde av henne å få kjøpt i Disney-butikkene, og filmen vil være den eksakt samme som den alltid har vært.

 

Se over: selvsagt kan vi det. Absolutt alle andre aspekter ved denne historiske personen som representeres er tolkning, det er rett og slett slik kunstarten fungerer. Skuespillerens jobb er å representere en karakter, basert på en skisse utarbeidet av samarbeidet mellom forfatter, regissør og dramaturg. Vi kan naturligvis etterstrebe det vi tror er historisk "korrekt" så mye vi bare orker, men til syvende og sist er det du ser på skjermen alltid en tolkning.

 

Jodie Turner-Smith er heller ikke av "afrikansk opprinnelse". Hun er født i Peterborough og bodde der til hun var ti år, før hun flyttet til USA sammen med mor og søsken etter foreldrene skilte lag. Såvidt jeg vet er hun fremdeles britisk statsborger, og har aldri vært noe annet (med mindre hun nylig har ervervet amerikansk statsborgerskap, som neppe er urealistisk siden hun nå er gift og har barn med en kanadisk/amerikansk mann).

Det eneste slike memes egentlig gjør er å antyde at en mørkhudet person ikke hører hjemme i mitt land og min historie, noe som ikke bare er historisk sett feil, men også problematisk og uvelkomment. Her i UK har det bodd mennesker med andre hudfarger enn hvit i nærmere 2000 år. At man ikke er født hvit betyr ikke at man ikke er britisk, det betyr heller ikke at man ikke har eierskap til britisk historie, kunst, kultur, politikk og samfunn. Og det betyr absolutt ikke at man ikke kan utdanne seg til skuespiller og ta jobb som skildrer karakterer med forankring i denne historien som man har vokst opp med, lært om på skolen som barn og omfavnet som sin egen.

Skuespillere har rett til et trygt arbeidsmiljø på lik linje med alle andre yrkesgrupper, noe som inkluderer vern mot diskriminering. Om noen i publikum sliter veldig med xenofobi så får de finne sine løsninger på det selv; det at enkelte mennesker potensielt kan ha problemer med å se fiktive representasjoner som ikke stemmer overens med sin egen virkelighetsoppfatning er faktisk ikke en akseptabel grunn til at dyktige skuespillere skal holdes utenfor jobb. Ei heller at jobbmulighetene deres i eget hjemland skal begrenses til bestemte sjangre og produksjoner, roller som slaver, undertrykte, tjenerskap, taxisjåfører, soldater eller terrorister. Og når alt det er sagt: det er til syvende og sist regissør og casting-ansvarlig som bestemmer, de velger skuespillere basert på sine kriterier, som nok er langt mer komplekse og varierte enn de fleste er klar over.

Det eksisterer rundt 20 forskjellige film/TV-adaptasjoner av historien om Henry VIII og Boleyn med like mange forskjellige skuespillere som spiller Anne Boleyn, den første er fra 1912. Ingen av dem er "definitiv" på noen måte, og ingen av dem erstatter noen av de andre. Turner-Smiths tolkning er kun den nyeste (foruten Amy Mansons Anne Boleyn fra Spencer (2021), dog den filmen handler ikke spesifikt om hennes karakter), og blir neppe den siste. Det er også utallige sceneproduksjoner med hver sin Boleyn, av flere teatertekster og en opera, og heller ingen av disse tolkningene kan anses som "definitiv". Så om man misliker en av dem så er det plenty andre å velge blant, og det kommer helt sikkert en ny om ikke lenge.

Den uheldige konsekvensen man risikerer av å utgi en film som bygger på historiske hendelser er at eventuelle oppdiktede handlinger, hendelser og karakteristikker oppfattes som historiske sannheter av tilskuere uten at de selv oppsøker eller presenteres for et korrektiv. Dermed kan friheter tatt av en filmprodusent i praksis fungere som historieforfalskning dersom de uriktige så vel som de sanne skildringene av virkelige handlinger, hendelser og personkarakteristikker blir sannhetsbildet tilskuere legger seg på minnet. Én ting er at en filmprodusent velger én bestemt historisk vinkling der det finnes flere, når det er usikkerhet om hva som faktisk hendte. Eller å dikte opp noe for å fylle inn der det er huller i historien. Det blir noe ganske annet å bevisst framstille historiske hendelser og personer som noe man vet ikke stemmer overens med virkeligheten.

[Melpomene]

5 hours ago, AnonymBruker said:

I innlegget ditt så var det så mye å ta tak i at jeg orker rett og slett ikke ta tak i alt. Men å hevde at Jodie Turner-Smith ikke har afrikansk opphav fordi hun er født i UK er jo så langt ut på jordet som det går an å komme. Med det sier du at hvite amerikanere ikke har europeisk opphav og at svarte amerikanere ikke har afrikansk opphav. Det er direkte feil. Opphavet deres er derfra uavhengig om de noen gang selv har satt sine ben i det området. 

Anonymkode: eade7...637

Jeg hevder ikke at Jodie Turner-Smith ikke har afrikansk opprinnelse fordi hun er født i UK, jeg forklarer at hun ikke er av afrikansk opprinnelse og er født og delvis oppvokst i UK. Ei heller sier jeg noe som helst om amerikaneres forholdtil eget opphav.  Opphav kan riktignok bety så mangt, og vil avhenge av hvor mange generasjoner man skal regne bakover, for de fleste er det foreldre eller besteforeldre - normalt de som er til stede under oppveksten - som påvirker kulturell tilhørighet, i samspill med landet man vokser opp i. Dersom man sikter til Turner-Smiths foreldre spesifikt er de opprinnelig fra Jamaica, som ikke er i Afrika.

Et vesentlig moment her - for de her som kanskje ikke kjenner britisk kultur så godt - vi har ikke samme forhold til geografisk bakgrunn som amerikanere. I USA er det ikke uvanlig at folk omtaler seg som ire, italiener, skandinav, etc fordi besteforeldre/oldeforeldre var fra disse områdene, men her i UK er det altså ikke slik. Etnisitet er ikke her en faktor definert av ytre genetiske markører, men et spørsmål om tilhørighet. I offisiell kapasitet (dvs census og tilsvarende) benyttes den etniske betegnelsen Black British (evt Black Scottish, dersom statistikken innhentes i Skottland) - og derunder er det videre mulig for den som fyller ut skjema om man vil spesifisere "African", "Caribbean" eller "Other". Fra National Statistics Code of Practice:

Quote

'Is a person’s ethnic group self-defined? Yes. Membership of an ethnic group is something that is subjectively meaningful to the person concerned, and this is the principal basis for ethnic categorisation in the United Kingdom. So, in ethnic group questions, we are unable to base ethnic identification upon objective, quantifiable information as we would, say, for age or gender. And this means that we should rather ask people which group they see themselves as belonging to.' (PDF med full informasjon og hvilken forskning dette baseres på kan finnes ved å følge denne linken) 

Ergo, det er ikke opp til andre å avgjøre hvilken etnisk gruppe en britisk borger tilhører, hvorvidt de er av "afrikansk opprinnelse" eller ikke. Klart, man kan jo alltids lene seg på at hele menneskearten opprinnelig stammer fra Afrika, men jeg får ikke inntrykk av at det er det du vil frem til?

Det opprinnelige poenget mitt var at brukeren jeg siterte benytter "afrikansk opprinnelse" som en klønete eufemisme for hudfarge, og jeg forsøker å forklare at her i UK er det både unaturlig og ansett som temmelig invasivt og ubehøvlet, hvilket er relevant fordi dette er en britisk skuespiller i en britisk produksjon som handler om britisk historie, laget av en britisk regissør og en britisk manusforfatter, produsert av en britisk historiker. Betegnelser og definisjoner brukt i USA er ikke relevant når spørsmålet er britisk identitet, tilhørighet og historie i en britisk filmproduksjon.