Når et barn ikke "passer inn" / "egner seg" på fritidsaktiviteten

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet går først og fremst til dere som er trenere eller på annen måte ansvarlige for samspill/trivsel/etc på en aktivitet for barn.

Jeg har et barn på 8 år som går på en fritidsaktivitet der hen ikke helt passer inn. Hen ønsker egentlig å fortsette, men trives ikke helt. Dette kan nok godt skyldes at hen har litt konsentrasjonsproblemer (ikke veldig uvanlig i den alderen, tror jeg?) og får ikke alltid med seg instruksjoner som gis, og fortsetter litt med sitt eget løp. Ikke noe som direkte ødelegger for de andre, men kan kanskje være litt distraherende. Hen har heller ikke noen nære venner på denne fritidsaktiviteten, da alle skolene i byen "sogner dit". 

Jeg ser jo når jeg følger med på dem under trening, at  resten av dem samspiller bra og fungerer som en enhet, mens barnet mitt står mer på sidelinjen og ser på.

Treneren har ikke direkte sagt de føler at barnet ikke passer inn/burde slutte, men så lurer jeg på - ville de gitt en slik tilbakemelding? Hvor hardt holder man på inkludering "for enhver pris" offentlig, mens man innerst inne irriterer seg over det dysfunksjonelle barnet, når det er snakk om den aldersgruppen?

Jeg har jo sett at på noen aktiviteter så begynner enkelte lag å fokusere på de flinkeste spillerne allerede i den alderen. 

Jeg har ikke lyst til å være den forelderen som ikke klarer å ta et hint, mens alle innerst inne ønsker at barnet mitt skal slutte, heller... 

Anonymkode: 253c4...66b

[Carrot]

all idrett / aktivitet er ment å være inkluderende, og alle trenere skal i utgangspunktet være så gode at de klarer gi en beskjed også til det barnet som ikke får med seg ting, fordi de VET at dette barnet trenger litt ekstra. Dersom en trener sier noe annet er vedkommende en dårlig trener, spesielt i denne aldersgruppen! Dette uavhengig av om det er turn, fotball, handball, golf, korps, dans osv osv

Endret 14. september 2022 av Carrot

[Tomas77]

I den alderen skal alle inkluderes. Er selv fotballtrener for lignende alder og foreldre som hadde ønsket et annet barn ut hadde irritert meg adskillig mer enn en forelder som ønsker at Barnet skal fortsette selv om de ganske klart ikke er den nye Messi. 

Tar det som et kompliment at de som ikke er helt der oppe kommer på trening to ganger i uka. Da lykkes vi i hvertfall med å skape fotballglede. De virkelig gode har vi spesialopplegg for uansett med hospitering i eldre klasser. 

[AnonymBruker]

Som foreldre ville jeg meldt meg frivillig som hjelpetrener slik at barnet mitt faktisk får med seg beskjedene og ikke er til plage for de andre. 

Anonymkode: 7d9ca...9e2

[umAxa]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor hardt holder man på inkludering "for enhver pris" offentlig, mens man innerst inne irriterer seg over det dysfunksjonelle barnet, når det er snakk om den aldersgruppen?

Jeg har jo sett at på noen aktiviteter så begynner enkelte lag å fokusere på de flinkeste spillerne allerede i den alderen. 

Jeg har ikke lyst til å være den forelderen som ikke klarer å ta et hint, mens alle innerst inne ønsker at barnet mitt skal slutte, heller... 

Ja, barn og idrett skal være en fin balanse av utfall kommer med egen innsats (slik verden fungerer) og at felleskap og inkludering skal ligge i bunnen av alt. En ideal trener skal fokusere på samarbeid og bruke hverandre styrker fordi noen er flinkere enn andre, men det skal ikke være på den negative bekostningen av enkelte. 

På lik linje at man kan si mye om daten, hvordan han/hun behandler servitøren, så kan man også si mye om hvordan treneren behandler en som har litt igjen å lære, og jeg tenker det er her du får ha øynene og ørene spisse.

 

[AnonymBruker]

Alle fritidsaktiviteter har et par stykker som ikke "passer inn" jeg har alltid vært den personen. Men trivdes på aktivitetene så var aldri snakk om å slutte for min del. Kan du ikke ta en prat med trener om tankene du har. Det kan hende de har noen tanker også om ting som kan øves på hjemme f.eks 

Anonymkode: aadc8...fe3

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svaret, men skjønner hva du mener. Jeg har selv en unge som er litt klossete og ikke så sterk fysisk. For hennes del hadde det nok vært bra å bli med på en idrett, men så er det hensynet til de andre barna. Ikke vil jeg at hun skal bli mobbet av de andre fordi hun sinker dem heller.

Anonymkode: 4fbf5...37f

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som gikk på fotball fra han var 5 år til 8 år. Når han var 7 år gammel fikk laget en ny trener (de hadde flere faste som rullerte, dette var da foreldre som var trenere frivillig) og vi fikk beskjed om at vi kanskje burde revurdere om han skulle fortsette på fotballen, fordi han "bare tullet rundt". Vi hadde ikke hørt et kvekk om dette tidligere og ble litt satt ut at en splitter ny trener som hadde deltatt på én trening, kunne komme med en sånn beskjed til oss. Vi innså at han ikke er en typisk fotballgutt, og at fotball ikke akkurat var hans favoritthobby, men vi syntes det var synd å ta han ut av laget - også fordi vi tenker at på sikt hadde det vært fint for han å være en del av et lag og få spille sammen med alle vennene sine (her går "alle" guttene på fotball). Men etter 1 år til, endte det med at vi tok han ut av laget. 

Anonymkode: 6e640...0c0

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Som foreldre ville jeg meldt meg frivillig som hjelpetrener slik at barnet mitt faktisk får med seg beskjedene og ikke er til plage for de andre. 

Anonymkode: 7d9ca...9e2

Plage for andre, det er 8-åringer det er snakk om. Så lenge barnet ikke går aktivt inn for å ødelegge for de andre, kan jeg ikke se at det kan være til plage for de andre.

Hvor kult tror du det er for den 8-åringen som må ha forelderen som hjelpetrener hver gang? Det hadde vært noe annet hvis det var snakk om en funksjonshemming eller noe der barnet uten tvil trenger assistanse, men dette er vel bare umodenhet og en som kanskje trenger litt lengre tid på å "vokse inn" i det?

Det bør være rom for at man er forskjellige.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har et et barn som ikke trives med lagidrett. Annen idrett hvor man kun jobber med seg selv er midt i blinken. Her ble ski og kampsport valgt. 

Anonymkode: 01300...3ac

[AnonymBruker]

I den alderen skal alle inkluderes, og det er trener/instruktør sitt ansvar å passe på at alle får være med. Så denne treneren bør faktisk ta grep. Alle kan ikke være like god i alt, men selvsagt skal de få være med. Det må være fælt å stå på sidelinjen og bare se på. 

Anonymkode: 0d0da...fcf

[AnonymBruker]

Alle skal inkluderes, så her har trener et ansvar for å få med barnet. Samtidig så tenker jeg at foreldrene også har et ansvar for å lære barna hvordan de oppfører seg på trening. Fortelle at de må høre på treneren, følge med etc. Om det likevel ikke hjelper, ville jeg tatt en prat med treneren slik at vedkommende vet at du er bevisst på det. Og spurt hvordan du kan bidra for at dette skal fungere. Det som kan irritere er om foreldrene til de mest uoppdragne/viltre barna bagatelliserer det med "å men de er jo så små, og må få gjøre som de vil...kan det ikke være litt lek?" Jeg tenker at man kan leke, tulle og tøyse på fritiden, men ikke ødelegge treningen for alle de andre. 

Anonymkode: d6eec...2ac

[molo80]

Så lenge barnet trives, så skal de ha en plass der! Man trenger ikke å bli stjerner for å ha glede av idrett. Fokus og mer motorikk vil komme med alderen.

Det er trenerens ansvar å støtte opp, men jeg syns det var en god idé som nevnt over her at du kanskje kan tilby deg å hjelpe til om barnet er et uromoment..

[AnonymBruker]

Er selv trener i barnefotballen på frivillig basis. Ingen foreldre som stiller som trener = ikke noe lag. Jeg forventer da at barna som deltar til en viss grad er interesserte og følger med, og ikke ødelegger for resten av gruppa. Jeg stiller ikke opp der som trener og bruker mange timer i uka for å være en barnevakt for barn som bare vil tøyse og gjøre akkurat som de vil. Da kan heller hvem som helst andre stå der og være barnehageonkel. Så jeg kan være ganske krass og gir greit beskjed til ufokuserte 9-10 åringer som ikke følger med og gjør en innsats.

Men jeg ville aldri sagt til noen at jeg syns barnet deres burde gi seg med fotball fordi de ikke er noe gode, det er noe helt annet. Men et snev av interesse bør de ha. 

 

Anonymkode: 52829...e7b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er jævlig irriterende med barn som enten er så uoppdragne eller aå umodne at de ikke hører etter, og bare kåler rundt og er forstyrrende for de andre. Jeg betaler for at min unge skal lære, ikke for at andre skal få sosialisert sin sosialt inkompetente unge med konsentrasjonsproblemer.

En unge som løper sakte eller er dårlig på å stå på hendene; helt ok. En unge som loker rundt i utkanten, ikke stiller opp når de får beskjed om det, snakker mens de får beskjeder og forklaringer, krabber rundt når de skal stå, setter seg eller ruller rundt i gresset når de skal jogge, er en pest og en plage for alle andre.

Anonymkode: b0879...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har en sønn som gikk på fotball fra han var 5 år til 8 år. Når han var 7 år gammel fikk laget en ny trener (de hadde flere faste som rullerte, dette var da foreldre som var trenere frivillig) og vi fikk beskjed om at vi kanskje burde revurdere om han skulle fortsette på fotballen, fordi han "bare tullet rundt". Vi hadde ikke hørt et kvekk om dette tidligere og ble litt satt ut at en splitter ny trener som hadde deltatt på én trening, kunne komme med en sånn beskjed til oss. Vi innså at han ikke er en typisk fotballgutt, og at fotball ikke akkurat var hans favoritthobby, men vi syntes det var synd å ta han ut av laget - også fordi vi tenker at på sikt hadde det vært fint for han å være en del av et lag og få spille sammen med alle vennene sine (her går "alle" guttene på fotball). Men etter 1 år til, endte det med at vi tok han ut av laget. 

Anonymkode: 6e640...0c0

Det hadde jeg aldri akseptert. Når de er så små så skal det være rom for alle. Det skal være plass til den gode, men også være plass til den klomsete som ikke har hodet på riktig plass.

Disse aktivitetene handler jo minst like mye om alt annet som har med fortball å gjøre: å være med i ett fellesskap, å ha det sosialt, å ha noe å gjøre på som ett alternativ til spilling på mobil,etc. Det er mange gode grunner for at det skal være rom for alle!

Anonymkode: 692cc...585

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Er selv trener i barnefotballen på frivillig basis. Ingen foreldre som stiller som trener = ikke noe lag. Jeg forventer da at barna som deltar til en viss grad er interesserte og følger med, og ikke ødelegger for resten av gruppa. Jeg stiller ikke opp der som trener og bruker mange timer i uka for å være en barnevakt for barn som bare vil tøyse og gjøre akkurat som de vil. Da kan heller hvem som helst andre stå der og være barnehageonkel. Så jeg kan være ganske krass og gir greit beskjed til ufokuserte 9-10 åringer som ikke følger med og gjør en innsats.

Men jeg ville aldri sagt til noen at jeg syns barnet deres burde gi seg med fotball fordi de ikke er noe gode, det er noe helt annet. Men et snev av interesse bør de ha. 

 

Anonymkode: 52829...e7b

Hei, TS her!

Her er treneren betalt, han stiller ikke opp frivillig. Han er heller ikke i nær slekt med noen av barna, så at barnet mitt er ukonsentrert ødelegger ikke for hans barn (men kan jo være en irritasjon for andre barn). Vi foreldre har også fått beskjed om at vi må gjerne vente på kjøkkenet og ta en kopp kaffe, men at det er distraherende for barna hvis foreldrene står og ser på/snakker til dem, så det får vi ikke gjøre. Så jeg tror ikke det ville falt i god jord at jeg skulle være "hjelpetrener" bare for å veilede mitt eget barn.

Hvor krass beskjed treneren har gitt, eller ikke gitt, til barnet mitt vet jeg ikke. 

Barnet mitt "tøyser" heller ikke, men mister som sagt konsentrasjonen og kan stå og drømme seg bort/bare se på, eller løpe frem og tilbake for seg selv, istedenfor å følge med på hva de andre gjør. Barnet sliter med konsentrasjon generelt og har vært henvist til PPT som "ikke så grunn til videre utredning" og mente at hen nok bare var litt umoden for alderen. Barnet er født helt i slutten av året og gjør det gjennomsnittlig på skolen, men også der kan det komme meldinger om dagdrømming i timene og at hen har tegnet istedenfor å svare på kartleggingsprøve, for eksempel.

Mulig vi burde ha øvd mye mer på aktiviteten hjemme, men det er en aktivitet jeg og barnets far kan lite om/aldri har hatt noen særlig interesse for, det var barnet selv som ba om å få starte med det. Så vi har ikke det beste grunnlaget for å være ekstratrenere heller. 

Anonymkode: 253c4...66b

[Tuba]

Så lenge barnet ønsker å fortsette så skal hen selvsagt være med! De fleste 8-åringer er iblant ukonsentrerte og mister fokus. Sånn er jo all barneidrett! Ta en prat med treneren om det er noe spesielt dere bør prate med barnet om. Jeg har fulgt en gjeng med fortballgutter fra tidlig barneskole og inn i ungdomskolen og noen av de som var mest ufokuserte i begynnelsen har virkelig blitt gode spillere og har utviklet seg masse.