Om å "oppdra" andres hunder

[Rav]

Kom til å tenke på en episode hvor jeg ble utrolig provosert. Jeg hadde med meg den nye valpen min på toget, og da vi stoppet på en stasjon begynte den å bjeffe mot en annen hund som stod utenfor.

Jeg taklet det slik jeg mener er best, og han roet seg ganske raskt.

Vi stod da mellom vognene, og fra den ene vogna kom det "NEI-NEI-NEI!" fra en dame - til hunden min. Hva trodde hun at det var godt for? Skulle det liksom hjelpe at et fremmed menneske satt tre meter fra og ropte "nei"? Jeg synes sånt er utrolig frekt.

Hva med dere? Bryr dere dere med andres hundeoppdragelse, og i tilfelle i hvilke situasjoner? Hva synes dere selv om at andre blander seg?

[Gjest Gjest]

Jeg ser hvordan hunden til den som sier noe oppfører seg, men viser nesten "fingeren" hvis hele hunden til personen er helt vill.

[Gjest Gjesta]

Synes det er en uting. Det verste er at de som blander seg som oftest ikke har peiling i det hele tatt på hva de holder på med. Hadde de hatt det, hadde de jo aldri brydd seg...

[Gjest Melk]

Om en hund tigger mot meg, eller hopper på meg, så sier jeg nei, uavhengig av hva eieren mener om det.

Hunder og barn må først som sist lære seg at det finnes flere folk enn eieren der ute i den store verden.

[Gjest vimse]

Det kommer helt an på situasjonen egentlig. Jeg involverer meg aldri i hund og eier ¨på gata¨ for å si det sånn, såfremt jeg ikke hadde vært vitne til direkte hundemishandling selvfølgelig! Hadde jeg sett en hund ligge i en bil midt på sommeren, med rullende øyne, delvis komatøs, hadde jeg nok knust ei rute altså...

Men ellers, i kjent miljø, hvor vi trener sammen, går turer eller noe, så kan jeg si ifra, og er alltid mottakelig for meninger fra de jeg er sammen med. Men da går det mer på konkrete ting, tips, og det å få et objektivt syn på en ting. Og det synes jeg er helt greit!

[Gjest Gjesta]

Om en hund tigger mot meg, eller hopper på meg, så sier jeg nei, uavhengig av hva eieren mener om det.

←

Men det har da lite med oppdragelse på hunden fra din side å gjøre, det har med å sette grenser for hva hunden skal gjøre med deg.

[Gjest Melk]

Men det har da lite med oppdragelse på hunden fra din side å gjøre, det har med å sette grenser for hva hunden skal gjøre med deg.

←

Ja, men det ligger jo oppdragelse i slikt også. Akkurat som at jeg sier nei til andres barn hvis de gjør visse ting jeg ikke liker i mitt hus.

[Rav]

Om en hund tigger mot meg, eller hopper på meg, så sier jeg nei, uavhengig av hva eieren mener om det.

Hunder og barn må først som sist lære seg at det finnes flere folk enn eieren der ute i den store verden.

←

Selvfølgelig - som Violetta sier, så er det noe annet når du ufrivillig kommer i kontakt med hunden. Jeg mener overhodet ikke at hunder skal få lov til å gjøre alt de vil "fordi han er jo så snill" - jeg sikter til situasjoner som den jeg nevnte i hovedinnlegget.

[Gjest Gjesta]

Ja, men det ligger jo oppdragelse i slikt også. Akkurat som at jeg sier nei til andres barn hvis de gjør visse ting jeg ikke liker i mitt hus.

←

Der er jeg ikke enig med deg. Det er ikke oppdragelse, det er en reaksjon på en bestemt situasjon. Hunden vil like fullt hoppe opp på neste person den treffer. Oppdragelse må inneholde en viss kontinuitet for å ha en funksjon.

[Rav]

Der er jeg ikke enig med deg. Det er ikke oppdragelse, det er en reaksjon på en bestemt situasjon. Hunden vil like fullt hoppe opp på neste person den treffer. Oppdragelse må inneholde en viss kontinuitet for å ha en funksjon.

←

Vel, det er jo ikke annet enn en engangsepisode slike ting som nevnt i hovedinnlegget heller, men i slike situasjoner handler det ikke om å sette grenser for om du vil ha med hunden å gjøre eller ikke.

Jeg har stor forståelse for at Melk sier ifra til hunden om den hopper på henne - det ville jeg også gjort (eller - jeg ville kanskje snudd meg bort, men poenget er det samme), og det har jeg overhodet ingen problemer med.

Det er slike forstå-seg-på'ere jeg sikter til, som slenger ut kommentarer som helt åpenbart ikke hjelper noen. Litt som da jeg var liten og moren min hadde meg med på bussen - jeg gråt sammenhengende i en time. Moren min gjorde så klart det hun kunne for å få meg rolig, men det hjalp ikke... Da presterer et kvinnemenneske å komme bort og si surt "men du skjønner da vel at hun er trøtt!"! Nei - det fattet hun jo ikke... Slikt blir helt latterlig. Synes jeg. Men er litt nysgjerrig på hva andre mener.

[Gjest Gjest]

Om en hund tigger mot meg, eller hopper på meg, så sier jeg nei, uavhengig av hva eieren mener om det.

Hunder og barn må først som sist lære seg at det finnes flere folk enn eieren der ute i den store verden.

←

mange kommer mot min hund også. (er i treneralder) Kommer for kontakt,men hunden hopper opp. da står de der da og roper nei,nei,nei.

jeg sier til de,om du vil ha kontakt, så bøy deg ned til hunden. Da slipper du det problemet