Mistet to ganger, 41 år, panikk for å aldri lykkes - noen solskinnshistorier?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Innser at jeg ikke kan ta det for gitt nei. De fleste av mine egg er dårlige, og eggstokkene velger jo ut tilfeldig egg hver syklus, så det virker ganske håpløst.

Men jeg lurer på om det at jeg ble gravid to ganger på et halvt år er et positivt tegn, eller om alle egg som kan befruktes er brukt opp.

Anonymkode: 5189a...267

? Hvorfor tror du de fleste av dine egg er dårlige, du hadde jo en god-egg graviditet i mars med urelatert avvik? Og du fikk beskjed på sykehuset om gode verdier for eggreserver, over snittet? Selvfølgelig er ikke alle egg som kan befruktet brukt opp, du har jo blitt befruktet to ganger bare det siste halvåret, som er gode tall selv for en mye yngre kvinne? 

Altså, jeg kan bare ikke fatte og begripe hvorfor du er så negativ, med så positive tall på alt? 

Anonymkode: 19981...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

? Hvorfor tror du de fleste av dine egg er dårlige, du hadde jo en god-egg graviditet i mars med urelatert avvik? Og du fikk beskjed på sykehuset om gode verdier for eggreserver, over snittet? Selvfølgelig er ikke alle egg som kan befruktet brukt opp, du har jo blitt befruktet to ganger bare det siste halvåret, som er gode tall selv for en mye yngre kvinne? 

Altså, jeg kan bare ikke fatte og begripe hvorfor du er så negativ, med så positive tall på alt? 

Anonymkode: 19981...3f1

Har lest på ulike nettsider at for en kvinne på 40, 41 er 80-90% av eggene dårlige dessverre. 

Anonymkode: 5189a...267

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid med ivf som 41-åring. Det tok 6 egguttak hvor de fikk ut mellom 4 og 8 egg hver gang som de prøvde å befrukte, altså totalt omkring 30 egg for å finne ett som satt og ble til en graviditet. Ble gravid to ganger til, men mistet tidlig. Jeg hadde helt ordinære verdier for alderen, men antagelig mer på snitt enn dine gode verdier siden vi ikke ble naturlig gravide det året vi prøvde før ivf. 
 

Jeg vil jo tro at du har bedre sjanser enn snittet siden du har vært gravid to ganger på så kort tid, men alderen er jo litt i mot deg uansett. Du får ikke gjort så mye mer enn å prøve videre og ikke miste motet. En lege sa til meg i prosessen at «dere kommer nok til å lykkes om dere prøver lenge nok». Men spørsmålet er hvor lenge man orker påkjenningen både fysisk og psykisk, samt den økonomiske bekymringen rundt privat ivf, så jeg var aldri trygg på at vi skulle klare det. Den økonomiske belastningen slipper du jo så lenge du prøver naturlig, men den psykiske belastningen er der like fullt. 

Anonymkode: fceff...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg ble gravid med ivf som 41-åring. Det tok 6 egguttak hvor de fikk ut mellom 4 og 8 egg hver gang som de prøvde å befrukte, altså totalt omkring 30 egg for å finne ett som satt og ble til en graviditet. Ble gravid to ganger til, men mistet tidlig. Jeg hadde helt ordinære verdier for alderen, men antagelig mer på snitt enn dine gode verdier siden vi ikke ble naturlig gravide det året vi prøvde før ivf. 
 

Jeg vil jo tro at du har bedre sjanser enn snittet siden du har vært gravid to ganger på så kort tid, men alderen er jo litt i mot deg uansett. Du får ikke gjort så mye mer enn å prøve videre og ikke miste motet. En lege sa til meg i prosessen at «dere kommer nok til å lykkes om dere prøver lenge nok». Men spørsmålet er hvor lenge man orker påkjenningen både fysisk og psykisk, samt den økonomiske bekymringen rundt privat ivf, så jeg var aldri trygg på at vi skulle klare det. Den økonomiske belastningen slipper du jo så lenge du prøver naturlig, men den psykiske belastningen er der like fullt. 

Anonymkode: fceff...e22

Den psykiske belastningen er absolutt mye å bære ja. Men, hvorfor gikk dere for IVF? Ble dere anbefalt av leger å gå den veien? Hadde dere prøvd en stund på egen hånd først?

Jeg vet jo ikke helt når/om IVF kan være aktuelt. Som 41-åring er det nok for sent å starte uansett, men bare lurer på hvilke kriterier det er for å prøve IVF kontra å prøve selv.

Men du fikk et barn, av de 6 egguttakene?

Hvilke verdier hadde du som du kaller ordinære? Jeg tror ikke jeg har noe mer enn ordinære verdier selv.

Anonymkode: 5189a...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den psykiske belastningen er absolutt mye å bære ja. Men, hvorfor gikk dere for IVF? Ble dere anbefalt av leger å gå den veien? Hadde dere prøvd en stund på egen hånd først?

Jeg vet jo ikke helt når/om IVF kan være aktuelt. Som 41-åring er det nok for sent å starte uansett, men bare lurer på hvilke kriterier det er for å prøve IVF kontra å prøve selv.

Men du fikk et barn, av de 6 egguttakene?

Hvilke verdier hadde du som du kaller ordinære? Jeg tror ikke jeg har noe mer enn ordinære verdier selv.

Anonymkode: 5189a...267

Edit: Ser at du skrev dere prøvde ett år på egen hånd. Hvor gammel var du da dere prøvde?

Anonymkode: 5189a...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Edit: Ser at du skrev dere prøvde ett år på egen hånd. Hvor gammel var du da dere prøvde?

Anonymkode: 5189a...267

Vi startet ivf da jeg var 40 og brukte nesten 1,5 år med ivf for å bli gravide (flere innsett enn uttak). Vi gikk kjapt på ivf fordi vi ville maksimere sjansen for å lykkes i og med at alderen var i mot oss og vi virkelig ønsket oss dette barnet (ingen barn fra før). Det var ingen leger som direkte anbefalte oss det og da at det var eneste løsning, men når jeg nå har vært gjennom flere enn 6 innsett med topp kvalitet blastocyster (5 dagers egg), og det bare har resultert i en vellykket graviditet, så tenker jeg at vi nok ikke hadde klart det naturlig uansett. Her vet vi jo at eggene har blitt befruktet og utviklet seg normalt i 5 dager, noe som innebærer høyere sjanse for graviditet enn på naturlig måte. Men statistikkene for de over 40 er ikke fantastiske med ivf heller. Det er ingen garanti. 

Men du virker jo å ha et mye bedre utgangspunkt enn meg som faktisk blir gravid naturlig. Men som du selv sier, eggkvaliteten daler styggfort etter 40. 

Anonymkode: fceff...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi startet ivf da jeg var 40 og brukte nesten 1,5 år med ivf for å bli gravide (flere innsett enn uttak). Vi gikk kjapt på ivf fordi vi ville maksimere sjansen for å lykkes i og med at alderen var i mot oss og vi virkelig ønsket oss dette barnet (ingen barn fra før). Det var ingen leger som direkte anbefalte oss det og da at det var eneste løsning, men når jeg nå har vært gjennom flere enn 6 innsett med topp kvalitet blastocyster (5 dagers egg), og det bare har resultert i en vellykket graviditet, så tenker jeg at vi nok ikke hadde klart det naturlig uansett. Her vet vi jo at eggene har blitt befruktet og utviklet seg normalt i 5 dager, noe som innebærer høyere sjanse for graviditet enn på naturlig måte. Men statistikkene for de over 40 er ikke fantastiske med ivf heller. Det er ingen garanti. 

Men du virker jo å ha et mye bedre utgangspunkt enn meg som faktisk blir gravid naturlig. Men som du selv sier, eggkvaliteten daler styggfort etter 40. 

Anonymkode: fceff...e22

Men dere prøvde altså et helt år først uten en eneste graviditet, sikker på at dere traff eggløsning hver måned? Jeg tester så vet ca når den har vært, livredd for å gå glipp av en eneste mulighet. Nå har jeg fremdeles rester etter sa sent i juli, men fikk positiv eltest før helga, men regner med at det ikke blir noe av. 

Anonymkode: 5189a...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men dere prøvde altså et helt år først uten en eneste graviditet, sikker på at dere traff eggløsning hver måned? Jeg tester så vet ca når den har vært, livredd for å gå glipp av en eneste mulighet. Nå har jeg fremdeles rester etter sa sent i juli, men fikk positiv eltest før helga, men regner med at det ikke blir noe av. 

Anonymkode: 5189a...267

Ja, kjørte eggløsningstester (clearblue fertility monitor) i ett år, og jeg hadde stabil syklus. Men igjen, tenker du har bedre verdier enn meg, så jeg er ingen fasit. Det som var vanskelig i vår prosess var at vi fikk så gode blastocyster, så alt så bra ut, men så ble det likevel ikke noen graviditet. Og legene sa at man vet egentlig ikke hva kvaliteten reelt sett er før man ser om de fester seg, selv om de da hadde utviklet seg bra i 5 dager. 

Anonymkode: fceff...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har lest på ulike nettsider at for en kvinne på 40, 41 er 80-90% av eggene dårlige dessverre. 

Anonymkode: 5189a...267

Som igjen er snittall, der du allerede har vist at du ligger over?.

Anonymkode: 19981...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men dere prøvde altså et helt år først uten en eneste graviditet, sikker på at dere traff eggløsning hver måned? Jeg tester så vet ca når den har vært, livredd for å gå glipp av en eneste mulighet. Nå har jeg fremdeles rester etter sa sent i juli, men fikk positiv eltest før helga, men regner med at det ikke blir noe av. 

Anonymkode: 5189a...267

TS, du må nesten godta at to graviditeter på seks måneder er gode tall, det er bedre enn for kvinner mange år yngre enn deg. Ett år regnes som normal tidsbruk på å bli gravid uten at det er noe som helst galt. Så det at du i en alder av 41 har 2 av 6 vellykkede prøveperioder er ekstremt bra! Superfertil, egentlig. Noe som gjør sjansene dine veldig gode for et friskt barn selv om du har flere dårlige egg enn da du var yngre siden du ofte vil få en ny sjanse. 
 

Og du har jo hørt lassevis av historier både i denne og tidligere tråder om kvinner i din alder og høyere som har født friske barn - så hvorfor har du låst deg på at alderen din gjør det umulig, attpå til med så gode tall? Det er ikke logisk. Det er kun du som har fått dette som en fiks ide nå, mulig traumerelatert - vær så snill å snakk med noen om det❤️

Anonymkode: 19981...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

TS, du må nesten godta at to graviditeter på seks måneder er gode tall, det er bedre enn for kvinner mange år yngre enn deg. Ett år regnes som normal tidsbruk på å bli gravid uten at det er noe som helst galt. Så det at du i en alder av 41 har 2 av 6 vellykkede prøveperioder er ekstremt bra! Superfertil, egentlig. Noe som gjør sjansene dine veldig gode for et friskt barn selv om du har flere dårlige egg enn da du var yngre siden du ofte vil få en ny sjanse. 
 

Og du har jo hørt lassevis av historier både i denne og tidligere tråder om kvinner i din alder og høyere som har født friske barn - så hvorfor har du låst deg på at alderen din gjør det umulig, attpå til med så gode tall? Det er ikke logisk. Det er kun du som har fått dette som en fiks ide nå, mulig traumerelatert - vær så snill å snakk med noen om det❤️

Anonymkode: 19981...3f1

Du har rett i at dette er traumerelatert. Det er utrolig vondt å ønske et barn så sterkt, og så oppleve å miste to ganger på et halvt år. Den første gangen var jeg kommet ut i uke 12 da svangerskapet måtte avbrytes. Jeg var borte fra jobb kun selve abortdagen, og ikke sagt det til noen andre enn partner. Og så SA i juli. Føler at jeg snart ikke klarer å stå opp om morgenen lenger, men likevel bare fortsetter jeg å dra på jobb. Er på gråten mange ganger om dagen. Ja, føler meg traumatisert og redd, engstelig. Men jeg har lest det er ikke helt uvanlig etter å ha opplevd sånt.

Takk for oppmuntring forresten, snilt at du tok deg tid. ❤️

Anonymkode: 5189a...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du har rett i at dette er traumerelatert. Det er utrolig vondt å ønske et barn så sterkt, og så oppleve å miste to ganger på et halvt år. Den første gangen var jeg kommet ut i uke 12 da svangerskapet måtte avbrytes. Jeg var borte fra jobb kun selve abortdagen, og ikke sagt det til noen andre enn partner. Og så SA i juli. Føler at jeg snart ikke klarer å stå opp om morgenen lenger, men likevel bare fortsetter jeg å dra på jobb. Er på gråten mange ganger om dagen. Ja, føler meg traumatisert og redd, engstelig. Men jeg har lest det er ikke helt uvanlig etter å ha opplevd sånt.

Takk for oppmuntring forresten, snilt at du tok deg tid. ❤️

Anonymkode: 5189a...267

Det høres veldig tungt ut❤️ Det virker absolutt som du ble traumatisert av den første aborten, og det er jo ikke så rart. Såpass langt ut i svangerskapet, akkurat når man slår seg til ro med at faren er over, og med et så alvorlig avvik som var uforenelig med liv selv om fosteret levde der og da💔Kondolerer ❤️ Og så en spontanabort kort tid etterpå som retraumatiserte det hele.

Jeg tror du har gode sjanser for å få et friskt barn til slutt, men det kan fortsatt komme tunge stunder med flere SA før du lykkes. Jeg tror du trenger å samle ekstra styrke for å møte alt dette med prøvetid og alt det fører med av opp og nedturer, ved å få snakket skikkelig ut om det som har skjedd med en profesjonell nå. Se om ikke fastlegen din kan henvise deg, eller hør med helsestasjonen om de har et lavterskeltilbud for samtaler. Jeg tror det hadde gjort deg veldig, veldig godt❤️

Anonymkode: 19981...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det høres veldig tungt ut❤️ Det virker absolutt som du ble traumatisert av den første aborten, og det er jo ikke så rart. Såpass langt ut i svangerskapet, akkurat når man slår seg til ro med at faren er over, og med et så alvorlig avvik som var uforenelig med liv selv om fosteret levde der og da💔Kondolerer ❤️ Og så en spontanabort kort tid etterpå som retraumatiserte det hele.

Jeg tror du har gode sjanser for å få et friskt barn til slutt, men det kan fortsatt komme tunge stunder med flere SA før du lykkes. Jeg tror du trenger å samle ekstra styrke for å møte alt dette med prøvetid og alt det fører med av opp og nedturer, ved å få snakket skikkelig ut om det som har skjedd med en profesjonell nå. Se om ikke fastlegen din kan henvise deg, eller hør med helsestasjonen om de har et lavterskeltilbud for samtaler. Jeg tror det hadde gjort deg veldig, veldig godt❤️

Anonymkode: 19981...3f1

Ja, jeg vil jo gjerne snakke med en psykolog f.eks., men jeg jobber 100% så vet ikke hvordan det kan gå tidsmessig. Vet du om jeg må innom fastlegen, eller kan jeg bare skrive melding via helsenorge og be om henvisning? Hun har vært veldig hjelpsom og forståelsesfull og vet jo om begge abortene jeg var gjennom. Lurer på om det er nok? Om man får henvisning til psykolog "bare" pga. sånt? Mange går jo gjennom flere aborter enn meg, uten å gå til psykolog.

Anonymkode: 5189a...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, jeg vil jo gjerne snakke med en psykolog f.eks., men jeg jobber 100% så vet ikke hvordan det kan gå tidsmessig. Vet du om jeg må innom fastlegen, eller kan jeg bare skrive melding via helsenorge og be om henvisning? Hun har vært veldig hjelpsom og forståelsesfull og vet jo om begge abortene jeg var gjennom. Lurer på om det er nok? Om man får henvisning til psykolog "bare" pga. sånt? Mange går jo gjennom flere aborter enn meg, uten å gå til psykolog.

Anonymkode: 5189a...267

Jeg tipper du kan starte med å ta det via melding til fastlegen på helsenorge, hvis fastlegen trenger å møte deg så svarer hun bare på henvendelsen med at du kan bestille deg en time og komme innom for en prat🙂 Og det er nok, ja, for det er ikke antall aborter som avgjør dette, men hvordan du faktisk har det psykisk nå, og det er ganske tungt. Det største problemet er lang ventetid og dårlig tilgang på psykologer, så sånn sett kan det å snakke ut med fastlegen om hvordan du egentlig har det med alt dette også være lurt, siden psykolog kan ta tid å få. Eller se om helsestasjonen har et samtaletilbud, mange kommuner har det nå. 

Anonymkode: 19981...3f1

[AnonymBruker]

Som en som har prøvd å få barn i 4 år og ikke klart det, så finner jeg dette provoserende. Du har to friske barn. Vi er mange som ikke har noen. Sorry, men du har overhodet ingenting å klage over. Du fremstår regelrett barnslig. Du er eldre enn anbefalt og beskriver familien som ikke komplett. Kanskje du rett og slett er for gammel?

Anonymkode: 1833b...e50

[AnonymBruker]

overgangsalderen

 

For noen kvinner tikker den biologiske klokka raskere, viser studie. Håpet er at en blodprøve i framtida kan gi svar på egen risiko ved å utsette graviditet.

Kvinner som er ufrivillig barnløse, er cellemessig eldre enn kvinner som ble gravide med samleie.

Det viser en studie ved Sykehuset Telemark og FHI.

Den er basert på blodprøver fra 1900 kvinner som har deltatt i Den store mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Kvinnene hadde en snittalder på 31 år og var 18 uker gravide.

De som hadde fått hjelp til å bli gravide, hadde høyere biologisk alder.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/kvinner-som-far-hjelp-til-a-bli-gravide-har-eldre-biologisk-klokke-1.16093035

 

 

Anonymkode: d53bc...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som en som har prøvd å få barn i 4 år og ikke klart det, så finner jeg dette provoserende. Du har to friske barn. Vi er mange som ikke har noen. Sorry, men du har overhodet ingenting å klage over. Du fremstår regelrett barnslig. Du er eldre enn anbefalt og beskriver familien som ikke komplett. Kanskje du rett og slett er for gammel?

Anonymkode: 1833b...e50

Kanskje bedre å holde kjeft? Det er da ikke mer synd på den ene enn den andre? Det finnes sikkert kvinner med 10 barn som har en sorg i seg fordi de ikke får nr 11!? Hva skal det bety for oss andre? Hver sorg er ulik. Hvert barneønske er ulikt. Det er ikke sikkert du har det vondere enn henne selv om Du har ingen og hun to! Dette er da ingen konkurranse om hvem som har det vondest ? Alle er ulike! Alle har ulike følelser! Alle har lov å dele tanker eller stille som på forum som dette! Provoserer det deg så la vær å les. La vær å svar. 

Anonymkode: 88d6b...03f

[AnonymBruker]

Eplejuice123 skrev (På 14.9.2022 den 20.17):

Ei jeg kjenner var gift og de prøvde og prøvde.  Var yngre enn deg. Gang på gang aborterte ho. Den siste levde noen uker etter fødsel. Stakkars folk.

Det viste seg at genetiske mellom dem ikke gav et levedyktig barn.

Kanskje er du forbi DIN biologiske alder.

Kanskje er det mannen din? 

Jeg forstår at du bare vil ha solskinnet med deg, og kanskje klaffer det, det håper jeg for deg. 

Dette er bare tull. Hilsen en som trodde det samme. Men dette ble avkreftet av overleger ved genetisk avdeling på Rikshospitalet. Om ikke du er lege selv så kan du ikke komme med slike påstander. Om du er lege, så vil jeg gjerne lytte til begrunnelsen for ditt utsagn. 

Anonymkode: c4fb6...901

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2022 den 18.16):

Som tittelen sier; jeg har mistet to ganger, på under et halvt år. Som 40-åring i mars, pga avvik (ikke relatert til alder), og nå i juli som 41-åring i en uforklaring spontanabort med masse blødninger et par uker i forkant. Har ennå ikke fått tilbake syklus.

Kjenner på panikk for å aldri lykkes i å få dette etterlengtede siste barnet. Har to fra tidligere, som jeg fikk da jeg var 26 og 29. Gravid på første forsøk begge ganger, null problemer.

Ble gravid ganske raskt disse to siste gangene også, men fikk altså ikke oppleve å beholde og få friskt barn.

Er det noen med lignende historier men som til slutt fikk en lykkelig slutt? Noen i ca. samme alder, som egentlig hadde oddsene mot seg? Når er det realistisk å tenke at jeg har brukt opp alle mine sjanser/gode egg? Har jeg bare hatt uflaks, er det fremdeles håp?

Føler meg så langt nede at jeg ikke kan beskrive det, langt mindre prøve for da blir nok tråden stengt.

Håper noen kan skrive om solskinnshistorier, om jeg har noe håp om å lykkes selv om jeg er blitt 41?

Anonymkode: 5189a...267

så vær gang du får deg ny type skal du få deg nytt barn=

Anonymkode: 55497...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Som en som har prøvd å få barn i 4 år og ikke klart det, så finner jeg dette provoserende. Du har to friske barn. Vi er mange som ikke har noen. Sorry, men du har overhodet ingenting å klage over. Du fremstår regelrett barnslig. Du er eldre enn anbefalt og beskriver familien som ikke komplett. Kanskje du rett og slett er for gammel?

Anonymkode: 1833b...e50

Jeg skjønner ikke denne tankegangen. Du får det jo ikke dårligere, om jeg får et barn til. Jeg synes man burde ville andre vel. Trist at du ikke har lyktes i å få barn enda, selvsagt, men jeg forståri kke hvorfor du skal skjelle ut meg fordi jeg faktisk har opplevd å miste to ganger dette året. At jeg er barnslig fordi det gjør meg trist? Helt uenig. Hva om du hadde blitt gravid, mistet, og så hadde noen skjelt deg ut og sagt du var barnslig?

Og selvsagt føles ikke familien komplett når jeg faktisk har blitt gravid og mistet to ganger, da er det jo noen som mangler. Det er ikke barnslig å føle det slik, vil tro det er ganske naturlig og har lest om andre som har mistet som føler noe av det samme. Å oppleve SA er ikke en bagatell som du fremstiller det som, bare fordi jeg allerede har barn.

Lurer på hva du fikk ut av å skrive dette innlegget til meg hvor du skjeller meg ut fordi jeg sørger over å ha mistet, og sier jeg er for gammel? Det er så fjernt fra hvordan jeg tenker det er greit å henvende seg til andre. Om du hadde skrevet et innlegg om at du ikke har klart å bli gravid, at du var lei deg, ville jeg jo ikke skjelt deg ut og anklaget deg for å være barnslig fordi mange andre lever lykkelige liv som barnløse.

 

Anonymkode: 5189a...267