Må lyve til eksen hver dag! 💔🖤

[AnonymBruker]

Jeg har og alltid hatt dyp og ekte kjærlighet for min eks samboer ( gjennom 7 år). 

Han forlot meg helt ut av det blå for 1 år siden. Så seg aldri tilbake før Mai 2022. Nå vil han flytte fjell og krysse hav for å få meg tilbake. Jeg har kommet over den verste perioden, men jeg sliter fortsatt litt og elsker han høyt. Jeg vil likevel IKKE!!! ha han tilbake i mitt liv da jeg har mistet ALL tilliten til han. Jeg var bare sååååå god mot han og han bare forlot meg en dag. Han har i tillegg hatt forhold med en bekjent i mellomtiden. Jeg kan aldri ta han tilbake og må fortelle han at jeg IKKE elsker han eller har følelser for han lenger og det stemmer ikke. Jeg elsker han, men jeg har likevel akseptert situasjonen min og går videre. 
 

Er det lov gå videre selv om man elsker noen? 
Han var min bestevenn. Min sjelevenn. Mitt livs største kjærlighet. Dessverre ødela la han alt og nå er det forseint å reperere. 
Gjør jeg rett i å lyve til han? Burde jeg fortelle han at jeg elsker han, men ikke ønsker han tilbake eller er det som å vifte med sjokolade foran et lite barn som ikke kan få det?. Han spør ofte om mine følelser for han. Hva skal jeg svare??!?😔

Det er forresten veldig vanskelig å kutte kontakt med han da våre familier er nære venner, vi jobber også i samme enhet. Har ingen barn. 
 

Dame. 29.
 

Anonymkode: 48e72...3df

[AnonymBruker]

Du er sterk, du gjør det rette, velg deg selv 

Anonymkode: 57191...af7

[AnonymBruker]

Du verden for en selvsentrert type-

Er du egentlig så glad i ham eller er du bare hekta fortsatt og elsker han du en gang trodde han var? 

Hva er det du er så glad i... hans evne til å bare gå, ha sex med noen du kjenner, eller at han vingler fram og tilbake, tenker kun på seg selv og driter i hvordan du har hatt det? 

Anonymkode: 63e15...5a6

[AnonymBruker]

Ja man må gå videre selvom man elsker noen. Dette klarer du men gå for nullkontakt ellers kommer du deg aldri videre 💗

Anonymkode: 1bb2b...e52

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal gjøre det som er rett for DEG. Drit i hva han tenker og mener.
Hvis du synes det hjelper å få ut sannheten, og si at du elsker han, så si det. For din skyld.
Hvis det er bedre å si at du ikke elsker han, og lyve, så gjør det.
Sett deg selv fremst.

Selv er jeg fan av å være ærlig. Det føles bedre ut for meg selv. Slik at jeg slipper å gå rundt å skjule følelser og tanker eller late som ingenting.  Jeg hadde antageligvis sagt at jeg elsker han fortsatt, men at det aldri noensinne kan bli oss. Og at jeg håper følelsene slukner snart.

Anonymkode: da474...743

[AnonymBruker]

Hmm. Følelser er ikke alltid enkle, nei. Hva som er det riktige svaret her, vet jeg ikke. Du har fremdeles dype følelser for ham og elsker ham. Han var og er din bestevenn. Han forlot deg sier du, men ville han fortsatt ha vennskap og en relasjon med deg i den tiden? Jeg vet at følelser kan endre seg. Derfor sier jeg til alle jeg inngår et forhold med; jeg kan ikke love deg å ha dype følelser for deg hele tiden, det eneste jeg kan love er å være ærlig. Så hvis han hele tiden har vært ærlig med deg - hvilken tillit er det han har brutt du tenker? 

Men det er jo et valg du må ta om du vil stole på at hannes følelser ikke endrer seg igjen, for det er jo noe som kan skje. Og da må du potensielt gå igjennom samme kjærlighetssorg igjen. Igjen så er også det noe som potensielt sett kan skje med en ny partner. Man har ingen garantier her i livet. Folk kan dø, eller følelser kan endre seg. Tenk først igjennom hva du ønsker med livet ditt. Og om å ta tilbake han vil berike livet ditt, eller om det potensielt sett er skadelig for din psykiske helse. Og hvis du føler tilliten er brutt, er det dumt å ta han tilbake. 

Jeg råder likevel å være ærlig, fortelle han det akkurat slik du føler. Tillit handler om å gi og så få tilbake. Bare vær ærlig med han. Og han må iallfall gi deg tid. Men ikke gå tilbake til ham, om du ikke har tillit til ham, eller føler det kan skade deg. 

Anonymkode: bf811...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du verden for en selvsentrert type-

Er du egentlig så glad i ham eller er du bare hekta fortsatt og elsker han du en gang trodde han var? 

Hva er det du er så glad i... hans evne til å bare gå, ha sex med noen du kjenner, eller at han vingler fram og tilbake, tenker kun på seg selv og driter i hvordan du har hatt det? 

Anonymkode: 63e15...5a6

Gode spørsmål. 

Han har jo vært en stor del av livet mitt. Han var som sagt min sjelevenn. Vi har gått på ungdomsskolen, VGS og høgskole sammen. Levd sammen i mange år. Vært hverandres bestevenner og støttespillere i mange år. Jeg elsket det. Jeg elsker han som person (!?) Han var min person. Når han dumpet meg ble en stor del av livet mitt borte. Det er ikke sånn at jeg sliter med å fungere i hverdagen, men sørger fremdeles litt. Ja. Han har dritet i meg, såret meg og krenket meg dypt, men den dype kjærligheten jeg alltid har hatt for han sliter jeg med å bli kvitt. Det betyr ikke at jeg ikke har selvrespekt. Jeg har selvrespekt og det er derfor jeg ikke kan ta han tilbake selv om han er villig til å gjøre hva som helst på denne jorden for å få meg tilbake. 
 

ts. 
 

Anonymkode: 48e72...3df

[AnonymBruker]

Det kan ta tid å komme over et brudd, og hvis man har opplevd å bli dumpet kan man slite lenge med et ønske om at den som gikk skal gjøre alt bra igjen. Da kan det være nyttig å tenke på at han fikk oppleve det beste av deg, han hadde deg og din kjærlighet - og valgte likevel dette vekk. Dét sier en hel del om ham.

Du er da ikke forpliktet til å fortelle ham om følelser som fortsatt henger igjen, men du kan si hva du har bestemt deg for: at du ikke tar ham tilbake, at det ikke blir noe mer med dere, at det er slutt.

Anonymkode: f2e27...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gode spørsmål. 

Han har jo vært en stor del av livet mitt. Han var som sagt min sjelevenn. Vi har gått på ungdomsskolen, VGS og høgskole sammen. Levd sammen i mange år. Vært hverandres bestevenner og støttespillere i mange år. Jeg elsket det. Jeg elsker han som person (!?) Han var min person. Når han dumpet meg ble en stor del av livet mitt borte. Det er ikke sånn at jeg sliter med å fungere i hverdagen, men sørger fremdeles litt. Ja. Han har dritet i meg, såret meg og krenket meg dypt, men den dype kjærligheten jeg alltid har hatt for han sliter jeg med å bli kvitt. Det betyr ikke at jeg ikke har selvrespekt. Jeg har selvrespekt og det er derfor jeg ikke kan ta han tilbake selv om han er villig til å gjøre hva som helst på denne jorden for å få meg tilbake. 
 

ts. 
 

Anonymkode: 48e72...3df

Det var jo tydeligvis lett for han å gå videre da.

Gikk vel dårlig med hun nye, så nå vil han tilbake til andrevalget. Menn uten det store draget sliter med å være alene.

Du tror han var sjelevenn, fordi dere var vant til hverandre. Vokste opp sammen.

Hadde du kunne lese hans tanker rundt andre damer,hadde du kommet over han mye kjappere...

Anonymkode: b70e1...140

[Mooza]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Gode spørsmål. 

Han har jo vært en stor del av livet mitt. Han var som sagt min sjelevenn. Vi har gått på ungdomsskolen, VGS og høgskole sammen. Levd sammen i mange år. Vært hverandres bestevenner og støttespillere i mange år. Jeg elsket det. Jeg elsker han som person (!?) Han var min person. Når han dumpet meg ble en stor del av livet mitt borte. Det er ikke sånn at jeg sliter med å fungere i hverdagen, men sørger fremdeles litt. Ja. Han har dritet i meg, såret meg og krenket meg dypt, men den dype kjærligheten jeg alltid har hatt for han sliter jeg med å bli kvitt. Det betyr ikke at jeg ikke har selvrespekt. Jeg har selvrespekt og det er derfor jeg ikke kan ta han tilbake selv om han er villig til å gjøre hva som helst på denne jorden for å få meg tilbake. 
 

ts. 
 

Anonymkode: 48e72...3df

Det er lov å være glad i noen, elske noen- uten at du er sammen med dem. Jeg er glad i eksen min og far til mine barn, men jeg vil ikke være sammen med han. 

Men her føler jeg vel at det ligger kanskje andre følelser enn det jeg har for eksen min?. Du HAR faktisk lyst å være sammen med han, og er glad i han. Selvrespekt er fint det, men det er også lov å ta tilbake noen som innser at han er glad i deg og vil ha deg. Dere har kjent hverandre lenge, og vært sammen lenge. Det er ikke gitt at man alltid vet hva man har- før man mister det. Kanskje han har innsett det?

Eller tror du ikke han er seriøs i dette med at dere skal være sammen? For å si det slik-; kommer han til å fri? Vil dere ha barn sammen? Eventuelt velge å ikke ha det? Vil dere bli gamle sammen? 

Det er bra at du vokter din intigritet, men stolthet skal ikke ødelegge for lykke heller. Men jeg vet ikke helt hvor seriøst du føler dette er?

Endret 14. september 2022 av Mooza

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hmm. Følelser er ikke alltid enkle, nei. Hva som er det riktige svaret her, vet jeg ikke. Du har fremdeles dype følelser for ham og elsker ham. Han var og er din bestevenn. Han forlot deg sier du, men ville han fortsatt ha vennskap og en relasjon med deg i den tiden? Jeg vet at følelser kan endre seg. Derfor sier jeg til alle jeg inngår et forhold med; jeg kan ikke love deg å ha dype følelser for deg hele tiden, det eneste jeg kan love er å være ærlig. Så hvis han hele tiden har vært ærlig med deg - hvilken tillit er det han har brutt du tenker? 

Men det er jo et valg du må ta om du vil stole på at hannes følelser ikke endrer seg igjen, for det er jo noe som kan skje. Og da må du potensielt gå igjennom samme kjærlighetssorg igjen. Igjen så er også det noe som potensielt sett kan skje med en ny partner. Man har ingen garantier her i livet. Folk kan dø, eller følelser kan endre seg. Tenk først igjennom hva du ønsker med livet ditt. Og om å ta tilbake han vil berike livet ditt, eller om det potensielt sett er skadelig for din psykiske helse. Og hvis du føler tilliten er brutt, er det dumt å ta han tilbake. 

Jeg råder likevel å være ærlig, fortelle han det akkurat slik du føler. Tillit handler om å gi og så få tilbake. Bare vær ærlig med han. Og han må iallfall gi deg tid. Men ikke gå tilbake til ham, om du ikke har tillit til ham, eller føler det kan skade deg. 

Anonymkode: bf811...7e0

Han forsvant jo når han forlot meg. Tok ikke kontakt. Hjalp en gang ikke til med flyttingen selv om han visste at jeg også sa opp leiligheten vi leide sammen. Jeg slet med alt det der alene. ikke bare det; vi var midt oppi et prøverørs periode da vi trengte litt hjelp med å få barn. Det var heller ikke han som informerte meg om forholdet han innledet med hun jeg kjenner ganske godt. I mine øyner er dette tillitsbrudd. Man kan jo aldri stole på et slikt menneske igjen…?  
Og ja, han var jo singel så han var ikke pliktet til å informere meg om hvem han dater, men jeg hadde ikke gjort det der mot han. Aldri. 
og en person som forlater deg når du er på ditt svakeste  (følte jeg var det under IVF) kan forlate deg når som helst igjen. Det er tillitsbrudd for meh.  Det var forresten pga mannlige faktorer at vi måtte ha IVF. Han var hele tiden enig og ønsket barn. Faktisk var han veldig glad for det og motiverte meg til det!. Han var med alle møter og legetimer, tok initiativ til alt, osv helt til han bare «ikke orket å være i forhold lenger». Jeg ville være fri . Vetta fæn hvor det gikk galt, jeg. 
Hadde mange spørsmål jeg ville stille han den gangen, men fikk jo ikke mulighet og i dag trenger jeg ikke svar på de  

 

ts. 

Anonymkode: 48e72...3df

[AnonymBruker]

Man vet aldri hvordan ting ender

Folk kan forandre seg, kanskje denne gangen vil det funke?

Jeg mener du burde prøve på nytt, med tanke på hvor høyt du enda elsker han.

Min ex mistet tilitt til meg, men hun klarte og få det tilbake og vi har vært ilag nå i 10 år.

Anonymkode: 1fd82...17c

[AnonymBruker]

Noen ganger skjønner man ikke hva man har før man har mistet det. Kanskje han angret bittert på at han gikk? Enig i at du ihvertfall ikke må la stoltheten din stå i veien for deg. Livet er vanskelig og det er enda vanskeligere å finne en sjelevenn. 

Hvis han ikke gikk bak ryggen på deg, men var åpen om hva som skjedde, har han ihvertfall ikke løyet og bedratt deg. 

Anonymkode: 169c3...180

[AnonymBruker]

Mooza skrev (10 minutter siden):

Det er lov å være glad i noen, elske noen- uten at du er sammen med dem. Jeg er glad i eksen min og far til mine barn, men jeg vil ikke være sammen med han. 

Men her føler jeg vel at det ligger kanskje andre følelser enn det jeg har for eksen min?. Du HAR faktisk lyst å være sammen med han, og er glad i han. Selvrespekt er fint det, men det er også lov å ta tilbake noen som innser at han er glad i deg og vil ha deg. Dere har kjent hverandre lenge, og vært sammen lenge. Det er ikke gitt at man alltid vet hva man har- før man mister det. Kanskje han har innsett det?

Eller tror du ikke han er seriøs i dette med at dere skal være sammen? For å si det slik-; kommer han til å fri? Vil dere ha barn sammen? Eventuelt velge å ikke ha det? Vil dere bli gamle sammen? 

Det er bra at du vokter din intigritet, men stolthet skal ikke ødelegge for lykke heller. Men jeg vet ikke helt hvor seriøst du føler dette er?

Åh! Det er veldig vanskelig dette!! 
Jeg elsker jo han og man vil jo være med de man elsker. Det er ikke noe vits å lyve om sine følelser. Jeg skulle ønske situasjonen var annerledes. Skulle ønske bruddet var annerledes; at han ga meg noen forklaringer og ikke bare DRO!!. Skulle ønske han ikke innledet forhold med en jente vi begge kjenner godt. Skulle ønske han ikke forlot meg midt i en IVF prosess. Jeg elsker han og vil jo innerst inne være med han. Men jeg kan ikke for det ville vært skadelig for min psykiske helse😔. Hvis vi ser bort fra stolthet, så må jeg ha litt respekt for min helse og mitt liv. Jeg har bare et liv. 

jeg tror absolutt at han har innsett at han har mistet noe bra. Det er han selv som har avsluttet forholdet med hun nye, tydeligvis. Han prøver HARDT! å komme tilbake og jeg tror han er seriøs, hvis jeg kjenner han rett. Han sier selv at han ville fridd om han kunne. Han sier at han ikke skjønner hvordan man forlater et tryg, godt og stabilt liv. Det skjønner ikke jeg heller faktisk… men jaja…  

men hvordan kan det ha tatt han 1 år å innse det…? Åhhh..

Anonymkode: 48e72...3df

[AnonymBruker]

Ikke si at du elsker han. Han kan komme til å utnytte dine følelser

Anonymkode: 7f8c3...b69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Noen ganger skjønner man ikke hva man har før man har mistet det. Kanskje han angret bittert på at han gikk? Enig i at du ihvertfall ikke må la stoltheten din stå i veien for deg. Livet er vanskelig og det er enda vanskeligere å finne en sjelevenn. 

Hvis han ikke gikk bak ryggen på deg, men var åpen om hva som skjedde, har han ihvertfall ikke løyet og bedratt deg. 

Anonymkode: 169c3...180

Han har aldri vært utro mot meg eller gjort noe som helst som har påvirket min tillit til han. Jeg var så trygg på han og han viste meg aldri grunn til å være utrygg på noen som helst måte alle de årene vi var sammen. Han var et ja menneske, en god lytter, tålmodig med meg, snill mot mine venner og min familie.  Han var også snill og god med meg, helt til han forlot meg for 1 år siden og jeg sto der som et spørsmålstegn.💔

 

Kan den prosessen vi var i  (IVF) ha påvirket han? Hender det at menn under slike situasjoner eller har han bare sluttet å elske meg kanskje? Han har ihvertfall aldri sagt at han har mistet følelsene for meg, men det er kanskje ikke alle som er så pass ærlige om det…?

ts. 

Anonymkode: 48e72...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg har og alltid hatt dyp og ekte kjærlighet for min eks samboer ( gjennom 7 år). 

Han forlot meg helt ut av det blå for 1 år siden. Så seg aldri tilbake før Mai 2022. Nå vil han flytte fjell og krysse hav for å få meg tilbake. Jeg har kommet over den verste perioden, men jeg sliter fortsatt litt og elsker han høyt. Jeg vil likevel IKKE!!! ha han tilbake i mitt liv da jeg har mistet ALL tilliten til han. Jeg var bare sååååå god mot han og han bare forlot meg en dag. Han har i tillegg hatt forhold med en bekjent i mellomtiden. Jeg kan aldri ta han tilbake og må fortelle han at jeg IKKE elsker han eller har følelser for han lenger og det stemmer ikke. Jeg elsker han, men jeg har likevel akseptert situasjonen min og går videre. 
 

Er det lov gå videre selv om man elsker noen? 
Han var min bestevenn. Min sjelevenn. Mitt livs største kjærlighet. Dessverre ødela la han alt og nå er det forseint å reperere. 
Gjør jeg rett i å lyve til han? Burde jeg fortelle han at jeg elsker han, men ikke ønsker han tilbake eller er det som å vifte med sjokolade foran et lite barn som ikke kan få det?. Han spør ofte om mine følelser for han. Hva skal jeg svare??!?😔

Det er forresten veldig vanskelig å kutte kontakt med han da våre familier er nære venner, vi jobber også i samme enhet. Har ingen barn. 
 

Dame. 29.
 

Anonymkode: 48e72...3df

Det er som noe jeg kunne skrevet selv, bare at jeg tok han tilbake etter nesten et år der han virkelig jobbet for å vise meg ar han var endret. 

Så gikk det et år med et flott forhold også ble jeg dumpet ut av det blå igjen.

Jeg elsker han ennå, dumme meg. Virkelig. Han er verdens kjekkeste og på gode dager så er han drømmemannen. Det er bare for mange vonde dager så jeg orker ikke å leve med han lengre. 

Gå ikke tilbake, ikke gjør samme feil som jeg har gjort. Det vil skje igjen. 

Du kan ignorere han selv om du har kontakt med familien hans.

Anonymkode: 2e582...907

[AnonymBruker]

Hvor lenge tror du han blir ved neste ivf....? Neste gang han får det svart på hvitt at det er hos ham problemet ligger? 

Hvordan tror du det blir å ha sex med ham igjen, når du vet hvor han har vært det siste året...? Prøvde de å få barn også?  Er du klar for all dritten som snart koker opp hos deg? 

Tror det faktisk blir bedre med en ny start for deg.

Anonymkode: 63e15...5a6

[Mooza]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Åh! Det er veldig vanskelig dette!! 
Jeg elsker jo han og man vil jo være med de man elsker. Det er ikke noe vits å lyve om sine følelser. Jeg skulle ønske situasjonen var annerledes. Skulle ønske bruddet var annerledes; at han ga meg noen forklaringer og ikke bare DRO!!. Skulle ønske han ikke innledet forhold med en jente vi begge kjenner godt. Skulle ønske han ikke forlot meg midt i en IVF prosess. Jeg elsker han og vil jo innerst inne være med han. Men jeg kan ikke for det ville vært skadelig for min psykiske helse😔. Hvis vi ser bort fra stolthet, så må jeg ha litt respekt for min helse og mitt liv. Jeg har bare et liv. 

Da sier du dette til han. 

Han kan si hva enn han vil til deg, men handlngene hans den gang viste hvem han var. Med denne bakgrunnshistorien så skjønner jeg at du ikke vil ta han tilbake, Han er ikke til å stole på. 

Jeg tror du gjør rett i å ikke ta han tilbake. Neste gang han maser oå følelser og at han er glad i han, så konfronter han med dette du skriver. Si at du kan ikke ta han tilbake fordi han er en fjasemann og ikke en egnet mann å satse på. Spør hva han tenker om det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er som noe jeg kunne skrevet selv, bare at jeg tok han tilbake etter nesten et år der han virkelig jobbet for å vise meg ar han var endret. 

Så gikk det et år med et flott forhold også ble jeg dumpet ut av det blå igjen.

Jeg elsker han ennå, dumme meg. Virkelig. Han er verdens kjekkeste og på gode dager så er han drømmemannen. Det er bare for mange vonde dager så jeg orker ikke å leve med han lengre. 

Gå ikke tilbake, ikke gjør samme feil som jeg har gjort. Det vil skje igjen. 

Du kan ignorere han selv om du har kontakt med familien hans.

Anonymkode: 2e582...907

Det var leit å høre at det ikke funket med han du elsker. Du er ikke dum. Det går faktisk an å elske noen som såret deg. Jeg tror absolutt at tiden leger alle sår. Selv om jeg har lyst, så kommer jeg ikke til å gå tilbake. Det går faktisk ikke. Jeg er en stor fan av tillit og stabilitet. Vi har ingen av delene igjen, føler jeg. Det er så trist at det gjør vondt i hjertet å tenke på💔💔💔

 

 

ts

Anonymkode: 48e72...3df