Mannen vil kun reise til steder der han kjenner noen. Er jeg urimelig som reagerer på dette?

[AnonymBruker]

I går kveld hadde jeg og min mann nok en diskusjon om ferie, og den endte med at han blir sur og mutt.

Vi er begge enige om at vi ønsker å reise sammen med barna, men der stopper også enigheten. Jeg har sett frem til å oppleve nye steder, og skape fine ferieminner sammen med mann og barn. Gjerne til steder der ingen av oss har vært før. Vi kan gjerne tilbringe noe av ferien med hans familie og venner , men jeg ønsker også å ha noe ferie igjen som innebærer å være uavhengig av andre. Han på sin side vil kun vurdere ferie til steder der han har venner/bekjente/familie, slik at vi kan låne deres hytter eller bo hjemme hos dem. Mange av disse stedene er usentrale og lite barnevennlige. Da vi har to barn under 5 år føler jeg at vi må ta hensyn til dette. Han på sin side mener det ikke skal sette en stopper for noe.

Vi har god økonomi og kan således velge reisemål ganske fritt. Synes derfor det er synd at vi alltid skal bo hjemme hos folk, spise det de spiser, stå opp når de står opp, og følge deres dagsrytme på alle måter. Det er selvsagt moro for han å catche opp med folk, mens jeg føler meg helt utkjørt. Ofte er dette folk jeg ikke kjenner særlig godt og så skal man plutselig bo hjemme hos dem. Har forklart han at dette ikke er noe ferie for meg. For meg føles det mer som å være en tenåring på internat. Da blir han bare sur og vil ikke diskutere dette mer.
Er det jeg som er urimelig her? Jeg føler dette skaper et større og større problem i forholdet vårt og gruer meg alltid til neste sommerferie.

Anonymkode: 69695...8e5

[AnonymBruker]

Mitt råd er å gå til parterapi før dette blir et enda større problem! Det har reddet vårt forhold. Terapauten har klart å få oss ut av den onde sirkelen hvor vi begge reagerer og føler på såre følelser, og hjalp oss finne en god løsning uten at noen føler seg overkjørt. Legg det fram som forebyggende tiltak, for å få hjelp til å kommunisere bedre, til begges fordel. 

Er det du som har skrevet hvertfall tre andre tråder om akkurat samme problemstilling? Isåfall står jeg veldig hardt på forslaget mitt over, for da er dette allerede blitt et langvarig problem over 1+ år....

Anonymkode: bbcab...5c7

[AnonymBruker]

Kan det hende at det som ligger under her er at dere har ulikt syn på hva som er gøy, og hva som er avslappende. Det høres ut som at du foretrekker ferie som krever spontanitet og lite planlegging. Mens han kanskje synes det er slitsomt og helst ønsker å holde seg til trygge, velutprøvde reiser.

Anonymkode: 1b736...263

[AnonymBruker]

Hadde aldri reist en plass med barn hvor vi måtte bo hjemme hos folk. Og kan aldri se for meg at de dere bor hos synes det er noe gøy heller.

Anonymkode: 00c0c...64c

[AnonymBruker]

Når dere snakker om dette, hva er hans argumenter for å gjøre det slik? Er det fordi han får avlastning med barna når dere er hos familie? 

Hvis det er slik at han ønsker dette HVER gang, så er han urimelig og også litt unormal. Jeg ville heller ikke følt det riktig å bo hos andre mer enn en natt eller to, og ikke uten å invitere i retur. Det skal være gi og få med slike ting.

Utgangspunktet for en ferie er at man ordner kost og losji på egen hånd.

Anonymkode: dd4d8...b0f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det jeg som er urimelig her? Jeg føler dette skaper et større og større problem i forholdet vårt og gruer meg alltid til neste sommerferie.

Anonymkode: 69695...8e5

Du er ikke urimelig. Han tar hverken hensyn til deg eller barna, men forventer all ferien brukes på hans behov. Jeg hadde foretrukket å bli hjemme. 

Anonymkode: 81379...ec8

[AnonymBruker]

Kommer litt an på hvor han ønsker å reise, tenker jeg. Vi kjenner folk mange ulike steder, feks drar vi heller til Berlin på besøk hos noen enn til München hvor vi ikke kjenner noen. Ferie og pleie vennskap i utlandet går hånd i hånd. Men jeg har inntrykk av at det i TS sitt tilfelle er snakk om å dra til Åndalsnes i stedet for Madrid.

Anonymkode: 6ad20...8d3

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg virkelig ikke giddet. Og jeg hadde vertfall ikke giddet at han aldri hørte på meg, det er jo det verste. Hadde nok sagt at neste ferie blir det annerledes, hvis ikke får vi dele oss i to. Du tar med ungene til alle disse folkene på alle disse stedene, og så etterpå tar jeg dem med på en type ferie som jeg foretrekker.

Anonymkode: ed691...648

[AnonymBruker]

Altså, det å komme på feriebesøk med to små barn er over grensa! Jeg kan ikke tenke meg at folk synes dette er ok! En ting er nærmeste familie, men venner og perifer slekt nei! 

Se på airbnb i nærheten. Å besøke steder man har kjentfolk kan være ok, men ikke bo hos dem! 

Anonymkode: 2e744...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså, det å komme på feriebesøk med to små barn er over grensa! Jeg kan ikke tenke meg at folk synes dette er ok! En ting er nærmeste familie, men venner og perifer slekt nei! 

Se på airbnb i nærheten. Å besøke steder man har kjentfolk kan være ok, men ikke bo hos dem! 

Anonymkode: 2e744...dbd

Dette trodde jeg også men : De tar gjerne i mot besøk sier de! Og flere av de har god plass. Flere har på eget initiativ invitert oss. Dermed blir mine argumenter enda mindre verdt i hans øyne, for da MÅ vi jo ta i mot tilbudet.

ts

Anonymkode: 69695...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan det hende at det som ligger under her er at dere har ulikt syn på hva som er gøy, og hva som er avslappende. Det høres ut som at du foretrekker ferie som krever spontanitet og lite planlegging. Mens han kanskje synes det er slitsomt og helst ønsker å holde seg til trygge, velutprøvde reiser.

Anonymkode: 1b736...263

Vi er nok ulike her ja, veldig ulike! Han elsker å ha masse avtaler og være sosial. Der gjør jeg og men trenger også ro og hvile. Uten det fungerer jeg ikke.
 

ts

Anonymkode: 69695...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kommer litt an på hvor han ønsker å reise, tenker jeg. Vi kjenner folk mange ulike steder, feks drar vi heller til Berlin på besøk hos noen enn til München hvor vi ikke kjenner noen. Ferie og pleie vennskap i utlandet går hånd i hånd. Men jeg har inntrykk av at det i TS sitt tilfelle er snakk om å dra til Åndalsnes i stedet for Madrid.

Anonymkode: 6ad20...8d3

Er snakk om både USA, Costa Rica og Italia. Men å være på ferie i usentrale utkantområder der vi er stuck på plasser uten noe å se/å gjøre med to barn er ikke ferie for meg. Ikke for ungene heller.

ts

Anonymkode: 69695...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mitt råd er å gå til parterapi før dette blir et enda større problem! Det har reddet vårt forhold. Terapauten har klart å få oss ut av den onde sirkelen hvor vi begge reagerer og føler på såre følelser, og hjalp oss finne en god løsning uten at noen føler seg overkjørt. Legg det fram som forebyggende tiltak, for å få hjelp til å kommunisere bedre, til begges fordel. 

Er det du som har skrevet hvertfall tre andre tråder om akkurat samme problemstilling? Isåfall står jeg veldig hardt på forslaget mitt over, for da er dette allerede blitt et langvarig problem over 1+ år....

Anonymkode: bbcab...5c7

Vet det er skrevet andre tråder. Tips om parterapi er en ide. Jeg bare lurer på om en terapeut vil tenke at jeg er urimelig og sær på dette. Da vil jo han få enda et argument for å presse igjennom denne type ferier.
 

ts

Anonymkode: 69695...8e5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er både uhøflig og en uting det å skulle reise på ferie til andre familiemedlemmer og spise og drikke gjennom deres frivillige eller ufrivillige gjestfrihet. 
Snylting vil jeg kalle det. 
Det kan være greit med en helgetur m spleis og hjelp til matlaging og holde orden. 
Dette må være et fenomen som har røtter på Østlandet eller i Trøndelag. 
Ingen som driver på sånn her på mine trakter som jeg har hørt om. 
Det jeg har snappet opp er derimot kommentarer om folk som kommer og trenger seg på og vil ha full service

Anonymkode: 0bff4...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det er både uhøflig og en uting det å skulle reise på ferie til andre familiemedlemmer og spise og drikke gjennom deres frivillige eller ufrivillige gjestfrihet. 
Snylting vil jeg kalle det. 
Det kan være greit med en helgetur m spleis og hjelp til matlaging og holde orden. 
Dette må være et fenomen som har røtter på Østlandet eller i Trøndelag. 
Ingen som driver på sånn her på mine trakter som jeg har hørt om. 
Det jeg har snappet opp er derimot kommentarer om folk som kommer og trenger seg på og vil ha full service

Anonymkode: 0bff4...ef6

Enig men i denne omgangskretsen er det helt normalt. Min mann og jeg har også hatt mange diskusjoner om folk skal få overnatte hos oss med tanke på at vi egentlig ikke har plass. Noen netter/en helg er ok synes jeg. Men siden vi bor trangt synes jeg flere dager enn det bli for mye. De som har invitert oss har som sagt gjort det helt av seg selv men jeg trives likevel ikke med å feriere på den måten.

ts

Anonymkode: 69695...8e5

[AnonymBruker]

Jeg er den stikk motsatte av din mann: jeg vil for guds skyld IKKE dra steder jeg risikerer å treffe på folk jeg kjenner, og å bo i andres hus/hytte er helvete på jord 😛 Jeg synes det er like dritt hver sommertur til svigers... 

Jeg hadde ikke funnet meg i å aldri skulle dra nye steder. Da hadde jeg tatt med meg ungene og reist aleine. 

Anonymkode: cc58c...693

[AnonymBruker]

Dra alene med ungene dit du vil, han kan være kjip på egenhånd med eller uten barn

Anonymkode: c7fba...518

[AnonymBruker]

TS, du er ikke sær. Jeg har det akkurat som deg, mens mannen min mener det er ferie å bo hos slekt og venner. Etter flere slitsomme «ferier» har han endelig innsett at det er forskjell på å besøke folk alene og å komme med hele familien… Neste sommer skal vi bare bruke Airbnb, takk og lov!

Anonymkode: 98d53...49c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette trodde jeg også men : De tar gjerne i mot besøk sier de! Og flere av de har god plass. Flere har på eget initiativ invitert oss. Dermed blir mine argumenter enda mindre verdt i hans øyne, for da MÅ vi jo ta i mot tilbudet.

ts

Anonymkode: 69695...8e5

Ditt hovedargument bør være at du hater å holde ferie på den måten, ikke diverse "unnskyldninger" med at dere sikkert ikke er velkomne, osv. 

 

Anonymkode: 81379...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er snakk om både USA, Costa Rica og Italia. Men å være på ferie i usentrale utkantområder der vi er stuck på plasser uten noe å se/å gjøre med to barn er ikke ferie for meg. Ikke for ungene heller.

ts

Anonymkode: 69695...8e5

Ei venninne av meg var stuck i indre Tyskland i 35 varmegrader uten kyst og basseng i sommer i 2 uker fordi mannen på død og liv skulle besøke foreldrene 🥲 med 2 små barn. Et rent helvete. Ingenting å finne på, bare jævli varmt og er sant mareritt, ikke i nærheten av noen by med noe gøy eller noe.

 

Aldri aldri i livet. 

Anonymkode: 00c0c...64c