Han blir mer og mer opptatt av karriere, status og det å være vellykket. Han vil at jeg skal jobbe mindre så han kan lykkes

[AnonymBruker]

Ja, nå har det blitt slik at min mann har steget i gradene. Han har en god utdannelse og med alderen kommer også erfaringen. og ifølge han selv, ansvaret. Han føler det som et kall å lykkes og det å stige i karrierestigen er en del av denne planen.

Jeg jobber som sykepleier og jobber derfor turnus. Han vil at jeg skal gå ned i 50% stilling, ettersom han nå har muligheten til å få en enda høyere lederstilling i firmaet han jobber for.

Jeg er veldig delt i dette. Vi er jo gift, slik at om vi skulle skilles (Ingen planer om det!) så deler vi jo alt vi har opparbeidet oss 50/50

Men det er flere ting jeg reagerer på. Blant annet dette at jeg skal feie for at min mann skal lykkes. Hva med mine ambisjoner og mål i livet? Jeg vil gjerne mer enn å vaske, rydde, pakke, handle og å organisere familielivet AS jeg også! Selv om jeg gledelig også gjør det. Hva om jeg f.eks blir syk og må på AAP? Får ikke særlig godt betalt av å jobbe 50% for så å eventuelt havne på AAP.

Men så tenker jeg også at jeg er heldig som har denne muligheten.

Det som jeg reagerer mer på er hans blikk på verden. Dette med at han vil fremstå som vellykket. Han er jo allerede vellykket. Vi bor på et pent sted, har flotte veloppdragne barn, ingen økonomiske bekymringer. Hvorfor har han det jaget etter mer, mer, mer? Vil det noen gang bli nok?

Hvis han, det vil si vi, takker ja til denne stillingen, kommer han til å få en voldsom lønnsøkning. Presset på han blir altså større og det er han klar for å gjøre (Derav dette med plikten) Men det kommer også til å sørge for at jeg må være mer hjemme og oppfølging av barn og alt som skal gjøres hjemme. Jeg vet at det blir mye overtid på han og sene kvelder og litt mer reising enn han har i dag. Mellom dette, skal han presse inn trening med jobben, være med på diverse løp og konkurranser. Han jobber i et yrke hvor det å se pen og respektabel ut er viktig, og det er også en av hans rolle mener han, så han bruker mye tid på dette også.

 

Noen her som har vært i mine sko og som kan komme med råd? Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Skal jeg bare sette min behov til side, for å hjelpe han og hans karriere?

Anonymkode: b9ad1...bcb

[AnonymBruker]

Du må kompenseres for det, i det aller minste. Pensjon m.m.

Anonymkode: 087db...5c9

[AnonymBruker]

Aldri ofre din karriere ,inntekt og pensjonspoeng for en mann! Urimelig av han å forvente og hvis det ikke skulle være en mer rettferdig løsning så må du kompenseres for den inntekt,sparepenger og pensjonspenger du mister ved å ikke jobbe for å hjelpe han. Ordne en kontrakt hos advokat og IKKE finn på å gjør dette av "velvilje og kjærlighet"! Den dagen det er slutt eller han dør så sitter du i saksa med mye mindre formue og pensjon enn hva du kunne hatt bare for at han skal få øke sin inntekt, formue og pensjon!!

Anonymkode: 4b9be...bd1

[AnonymBruker]

Han ville foretrukket at du var husmor mens han var storkar 🤮

Aldri i verden om jeg hadde gitt opp min karriere, pensjonssparing og lønn for hans egoistiske behov. 

Hans verdi og kvinnesyn høres ikke tipp topp ut.. 

Anonymkode: ff908...da3

[AnonymBruker]

Om mer av hjemmearbeidet faller på deg skal ette kompenseres. Du skal stå like trygt om en av dere blir syke eller dere går fra hverandre som han gjør. Dette betyr at du skal lønnes for jobben du gjør, også hjemme. Fra hans lomme om han mener du skal gå ned i stilling for å ta deg av hjemmet. HVIS dette er noe du ønsker. Om han kan dekke inn de 50% du taper på å gå ned i stilling er det jo plutselig mer attraktivt - igjen HVIS det er noe du ønsker. 

Anonymkode: d2365...8c9

[Gjest CamillaCollett]

Svaret er at nei, du skal ikke sette dine behov til side. 

I en familie og i et samliv skal alle leve best mulig liv. Det er ikke sånn at den enes jakt på et perfekt liv skal gjøre at de andre må innordne seg. Dere må sette dere ned og snakke ordentlig om hvordan alles behov i familien ser ut, og hvordan de best mulig kan forenes.

Hva er best for barna? Hva er best for deg? Hva er best for ham?

Selv har jeg en eks som ble gradvis mer opptatt av karriere og overflatisk vellykkethet (stort hus, fin bil). Jeg likte det ikke i det hele tatt, for det er ikke den typen liv jeg er interessert i. Og det ble konflikter mellom oss fordi han mente jeg ikke backet opp denne drømmen nok. Men som deg har jeg lyst til å gjøre mer enn å rydde og vaske i dette livet.

[Pellepingpong]

Må du gå ned i stilling da? Hva med å ansette vaskehjelp? Vi bruker et firma vi er veldig fornøyde med. Man velger selv hvor lenge de skal være i hjemmet, hvor ofte, og de har mange tilleggstjenester. Hos oss skifter de vasker og støvsuger de hele leiligheten, skifter og vasker sengetøy, stryker klær og andre ting vi ber dem om ut fra våre behov. 
Om han skal opp mye i lønn nå, så kan han betale for at andre gjør det han mener du skal gjøre. 

[AnonymBruker]

Så du skal ofte masse, han ingenting? Han kan ikke fortsette å bruke like mye tid på andre ting om han skal bruke mer tid på jobb, enkelt og greit. Det er ikke rett at du skal ta hele slacket.

Kunne vurdert er kompromiss på 75% (han setter opp pensjonssparing som dekker resten), og han skal fortsatt ta en del hjemme, han får klare seg med hjemmetrening og en joggetur i nabolaget. Protesterer han kan du spørre ham hvordan han har tenkt å få til den fine nye jobben med ansvar for barna (har dere barn?) alene annenhver uke.

Anonymkode: 27e61...31d

[Festlig]

Det kan du gjøre , men da må han samtidig bli selvstendig næringsdrivende og lønne deg de resterende 50% sånn at du vil få opptjent pensjonen din som du ville ha gjort ved å fortsette i jobben din 

[AnonymBruker]

Uansett hvor mye man elsker noen så skal man ikke ofre seg for de. Ikke når du egentlig ikke vil det. Du er ikke tjent med det i lengden.

Anonymkode: 87071...416

[Carrot]

Nøyaktig hva er det han skal gjøre som gjør at du ikke kan jobbe 100%? Skal han starte arbeidsdagen tidligere eller avslutte den senere? Kan han ikke med økning i lønn ansette en aupair eller hushjelp, utvekslingsstudent eller tilsvarende, og så får dere begge realisert dere likevel om det er hans del av AS Familien han ikke lengre ser seg syn med å bidra til? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gått ned til 50% for at min mann skulle få bygge karriere. 

Det jeg derimot svært gjerne hadde gjort, er å gå ned i stillingsprosent slik at jeg kunne studert mer noen år. 

Men for meg er det en helt annen ting. Jeg hadde blitt mer hjemme. Men jeg hadde jo fremdeles vært 100% i arbeid (bare noe som ulønna student). Og vi måtte jo da delt like mye på hus og hjem som når begge jobber 100% lønna. 

Anonymkode: 43842...0b7

[Gjest kapteinsupertruse]

Til ts, dette er det noen vil kalle å vokse fra hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det som jeg reagerer mer på er hans blikk på verden. Dette med at han vil fremstå som vellykket. Han er jo allerede vellykket. Vi bor på et pent sted, har flotte veloppdragne barn, ingen økonomiske bekymringer. Hvorfor har han det jaget etter mer, mer, mer? Vil det noen gang bli nok?

 

Tenker du bør starte med å invitere mannen din til en ærlig samtale om dette. Invitér til refleksjon rundt hans verdier, dine verdier, hans fremtidsønsker, dine, fremtidsønsker og felles fremtidsønsker. Som du selv skriver, hvorfor er dette viktig for ham? Hva sier dette om ham? Synes han det er forskjell på å være vellykket, og å fremstå som vellykket? 
Hva trenger han for å ha et godt liv? Hva ønsker han som en bonus oppå dette igjen? Hva er det minste han kan si seg fornøyd med?
Hva er det høyeste han ønsker å oppnå? Hva må han forsake for å nå det, og ønsker han å forsake det? 
Hva vil være viktig for ham når han nærmer seg livets slutt? Hva tror han at han vil se tilbake på og være fornøyd med? Hva vil han angre på? 

Anonymkode: 69744...b78

[AnonymBruker]

Han trenger en hushjelp for å gjøre karriere. Det kan han jo skaffe, men jeg foreslår at det ikke blir deg. Han kan betale vaskehjelp, middagskasser, fast barnevakt til når du jobber kveld og natt. Alt som kan lette din hverdag når han melder seg ut av ansvaret for familie og hjem.

Anonymkode: 652bc...76f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må kompenseres for det, i det aller minste. Pensjon m.m.

Anonymkode: 087db...5c9

Dette, pensjon, gode uføreforsikringer, og så har det jo 0 verdi at du skal ned i stilling fir å vaske, kjøp vaskehjelp, matkasser etc. Finn ut av hva som er avlastning. 

Anonymkode: fbdc3...06b

[AnonymBruker]

Hvor fant du han her, på tidlig 50tallet? 

Han må uansett kompensere deg, så da kan han like godt leie inn hushjelp.

Anonymkode: db316...85c

[Cássia]

Dette kan fint løses. Vi er to som har hektiske jobber med mye ansvar og nå som baby kommer skal vi kjøpe oss ut av stresset. 

-Matkasse levert på døra (4-5 middager i uken)

-Too Good to go eller takeaway

- Vaskehjelp ukentlig (dette har vi allerede)

Jeg har drycleaning-service via jobb og skal bruke dem på hans jobbklær også. Det er mye man kan gjøre for å slippe å ofre fritid, men da må han være villig til å betale for det.

Personlig hadde jeg aldri gått ned i stilling pga pensjonsrettigheter, rettigheter ved sykdom etc.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er veldig delt i dette.

…

Men så tenker jeg også at jeg er heldig som har denne muligheten.

Er du egentlig det?

Du skriver kun en liten setning som tyder på at dette kan være positivt for deg.

Du tar det opp her inne, hvor du vet hva slags svar du får.

Hyling og skriking basert på egne sørgelige erfaringer med menn.

Jeg ville holdt tåta om sånt her inne og tatt det opp med noen jeg stolte på at hadde et sunt syn på saken.

Anonymkode: 74154...944

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått ned til 80-90% stilling, og brukt de ekstra pengene hans på å betale for alt som kan betales for. Vaskehjelp, hushjelp, gartner, Oda..

Anonymkode: a2462...13c