Hva fortjener ulike yrkesgrupper i lønn og hvorfor?

[M**]

I disse streiketider er det interessant å diskutere hvem som bør ha hvilken lønn - og hvorfor. 

Hva bør følgende nyansatte i offentlig sektor tjene i startlønn, og hva er begrunnelsen for at de bør ha akkurat den lønna? (Seriøse og godt begrunnede svar er desidert mest interessant)

- Barne- og ungdomsarbeider (yrkesfag på videregående + lærlingtid)?

- Barnehagelærer (treårig bachelorgrad)? 

- Sykepleier i helseforetak (treårig bachelorgrad)?

- Lektor i barneskolen (femårig profesjonsutdannelse med master)?

- Sivilingeniør ansatt i kommunen (femårig profesjonsutdannelse med master)?

- Jurist ansatt i kommunen  (femårig profesjonsutdannelse med master)?

- Lektor i ungdomsskolen (femårig utdannelse med master)?

- Psykolog ansatt i kommunen (seksårig profesjonsutdannelse med master)?

- Lektor i videregående skole (femårig profesjonsutdannelse med master)

- Fastlege (seksårig profesjonsutdannelse med ettårig turnustjeneste)?

- Lege på eldrehjem (samme utdannelse som over)? 

 

Endret 14. september 2022 av M**

[Tt12]

Vanskelig for meg å gi et godt svar på, men tenker det at når staten går til tvungen lønnsnemed grunnet far for liv og helse bør dette være et tungtveien argument for at disse arbeiderne bør ha meget god lønn. 

Vi tar i praksis fra disse arbeiderne muligheten til å streike fordi vi sier at de er så viktige at folk vil dø vist de slutter å utfrøre jobbene sine. En person som er så viktig bør ha meget god lønn. 

[M**]

Tt12 skrev (1 minutt siden):

Vanskelig for meg å gi et godt svar på, men tenker det at når staten går til tvungen lønnsnemed grunnet far for liv og helse bør dette være et tungtveien argument for at disse arbeiderne bør ha meget god lønn. Vi tar i praksis fra disse arbeiderne muligheten til å streike fordi vi sier at de er så viktige at folk vil dø vist de slutter å utfrøre jobbene sine. En person som er så viktig bør ha meget god lønn. 

 

Takk for svar, og du har et poeng der. 

Men er det du nevner eneste parameter? 

Hva med utdanning (antall år) , ansvar, utdannelsens tyngde/arbeidsmengde, risiko, ubekvem arbeidstid mm - som er vanlige "parametre" å bruke? Hva bør veie tyngst?

Bare spør, altså! 🙂 

[Tt12]

Vanskelig å svare på. men så lenge man har mulighet til å streike tenker jeg at arbeidsgruppen har mulighet til å forhandle seg ram til en rimelig lønn i forhold til det de bidrar med. 

[Perleblomst]

Jeg syns ugunstige arbeidstider bør utløse betydelige høyere lønn. Nettopp fordi hele samfunnet omtrent utelukkende er bygget for de med vanlige arbeidstider. Jobb ukedager kl 8-16, fri helger, fri helligdager, fri fellesferie osv. 

Jeg syns også at yrker med mangel på arbeidskraft bør utløse høyere lønn uavhengig av om det er yrkesrettet eller master. Dette for å rekruttere. 

Eksakte forslag til lønn har jeg ikke. Blir bare en evig diskusjon uansett.

[Grandidosa83]

M** skrev (6 timer siden):

I disse streiketider er det interessant å diskutere hvem som bør ha hvilken lønn - og hvorfor. 

Hva bør følgende nyansatte i offentlig sektor tjene i startlønn, og hva er begrunnelsen for at de bør ha akkurat den lønna? (Seriøse og godt begrunnede svar er desidert mest interessant)

- Barne- og ungdomsarbeider (yrkesfag på videregående + lærlingtid)?

- Barnehagelærer (treårig bachelorgrad)? 

- Sykepleier i helseforetak (treårig bachelorgrad)?

- Lektor i barneskolen (femårig profesjonsutdannelse med master)?

- Sivilingeniør ansatt i kommunen (femårig profesjonsutdannelse med master)?

- Jurist ansatt i kommunen  (femårig profesjonsutdannelse med master)?

- Lektor i ungdomsskolen (femårig utdannelse med master)?

- Psykolog ansatt i kommunen (seksårig profesjonsutdannelse med master)?

- Lektor i videregående skole (femårig profesjonsutdannelse med master)

- Fastlege (seksårig profesjonsutdannelse med ettårig turnustjeneste)?

- Lege på eldrehjem (samme utdannelse som over)? 

 

Det er vanskelig å diskutere eksakte lønninger, men det som jeg synes offentlig ansatte (og jeg er en av dem) må bli litt utfordret på er hvorfor ens yrkesgruppe f.eks skal tjene mer enn medianlønn (50% av befolkningen) og/eller mer enn gjennomsnittslønn (ca 60% av befolkningen). Alle må kjempe for sin lønn, men ofte blir det veldig distansert fra de faktiske forhold. Passerer man 800k er man faktisk blant de 15% (estimert på tall fra 2021) best betalte i Norge. 

Grunnen til at jeg skriver dette ovenfor er at veldig mange i det offentlige får disse lønningene uten at de nødvendigvis jobber alt for hardt. Som noen skrev i en annen post; Ja, man har lærere som jobber 24-7, men man har også erfarne lektorer som snur bunken en gang i året osv.. Skal disse nødvendigvis være i landets øverste percentiler? (lektorer som eksempel, men dette gjelder alle i et tariffsystem).

Andre som gjerne har lite attraktive arbeidstider har også fordeler med at man kan legge fra seg jobben når man går hjem, mens andre har det motsatt. 

Likeledes er det et spm om hvilken utdannelser som er mest ettertraktet. Å sammenligne mastergrader/bachelorgrader har lite betydning i praksis. En sivilingeniør, eksempelvis, er meget attraktiv i arbeidsmarkedet. Da må man gjerne betale noe i nærheten av markedslønn om man skal beholde disse. Jeg er selv jurist/økonomisk utdannet, og som en anekdote ser vi nå i min kommune at tilsvarende nesten 35% av juristene har sluttet i løpet av 2 år pga bedre lønnsforhold andre steder. Dette er realiteter man må ta inn over seg om man skal beholde kompetanse.

En del av yrkene ovenfor har en utfordring i at man ikke har et privat arbeidsmarked som gir effekten nevnt ovenfor. Det kommer man ikke unna.

En interessant problemstilling. Spennende å se om noen våger seg utpå med noen konkrete tall

 

[Anonymburker]

Det skal lønne seg med høyere utdanning pga lengden og studiegjeld, men ingen bør ha startlønn på under 400 k.

Er selv barn og ungdomsarbeider med 389.000 i lønn. Føler jeg er under fattigdomsgrensen, og jeg både risikerer og har opplevd grove ukvemsord, trusler, vold i form av slag, spark, biting, blitt kastet stein og stoler/pulter etter.

Jeg opplever at de dårligste betalte yrkene ofte er de vanskeligste å stå i.

[angara]

Utdanning må lønne seg, uansett yrke. På grunn av at man taper mye i livsløpslønn ved å studere, og så kommer man seg senere inn på arbeidsmarkedet, og så har man 30 år der man må betale et par tusen hver mnd for studielånet. Totalt sett kommer man dårligere ut enn de som ikke har studert, og må jobbe til man er over 70 for å få full pensjon. På min jobb (saksbehandling i det offentlige) har de best betalte null utdanning, og de kan gå av tidlig med pensjon. Mens vi som har studert, får ikke tatt igjen forspranget deres lønnsmessig.
 

lederansvar bør gi ekstra i lønnspotten. Ubekvem arbeidstid er jeg usikker på - mange av mine venner velger bevisst kvelds/nattarbeid, på grunn av at de liker å ha så mange ekstra fridager i uken som dette fører med seg.

jeg synes egentlig de fleste jobber bør ligge på noenlunde samme lønn for folk som jobber 100 %. Justert for utdanning, lederansvar og annet eventuelt. Hvis alle yrkesgrupper hadde hatt mellom 500 000 og 1 000 000 brutto i året i Norge, ville det vært helt greit. Da er det å ha en spennende jobb motiverende i seg selv, og hvis man er misfornøyd, kan man endre på andre ting i arbeidsforholdet enn lønna.

Endret 17. september 2022 av angara

[Trikker]

Videregående/fagbrev 500k,

høyskole/høyere yrkesfaglig utd. 600k 

master 700k

+ evt. trynetillegg / ansennitet 

[Rastebenk]

Alle jobber er viktige, da alle som jobber bidrar tilbake til samfunnet i form av skatt, og i form av at de ikke mottar stønad eller trygd. Men folk som bare bidrar til overforbruk og kjøpehysteri; som utvikler, produserer og reklamerer for varer som folk faktisk ikke trenger, de burde tjene minst og ha lavest status. For ingen trenger olabukse nr 10, større TV annenhvert år eller en brødrister som går i stykker etter 4 måneder. Man må få frem bærekraftige yrker og utdanninger, og få opp statusen på dem. Langt flere må jobbe innen f eks miljø og forske/tilrettelegge for grønne fremskritt, helsevesen, renovasjon og politi, mens langt færre burde jobbe med å masseprodusere, frakte, reklamere for og selge sminkeprodukter, høyttalere, mobildeksler og blomstervaser som uansett ender opp i søpla eller innerst i et skap.

Endret 18. september 2022 av Rastebenk

[badevakta]

Utdanning. Men masterkravet kan i mange stillinger fjernes. Erfaring og egnethet gir i mange tilfeller mer.

Hvor enkelt det er å erstatte den ansatte. Altså mtp den opplæring og kompetanse som kreves. 

Ubekvem arbeidstid.

Risikofylt yrke. 

Arbeidssted langt fra hjemmet. 

Lederansvar.

Skille mellom offentlig og privat. Vi må ha færre offentlige ansatte vs private ansatte i fremtiden om vi skal opprettholde velferdsstaten.