Angst, eksponering og mestringsstrategier

[AnonymBruker]

Har ett spørsmål til de som har peiling på dette. Si at man er redd for å gå tur i skogen. Så skal man eksponere seg for det, og bestemmer seg for å gå en tur i skogen. Men samtidig så gjør man dette med en rekke mestringsstrategier; man går ikke for langt inni skogen, man går bare der det er flere mennesker, man går kanskje i ring for å ikke gå for lang unna bilen, osv. Er eksponeringen da vellykket? For jeg har hørt at eksponering bør gjøres uten mestringsstrategier pga de opprettholder angsten. Men samtidig så bør man kanskje starte i det små, erfare at det ikke var farlig, så kanskje tørr man gå lengre neste gang? Er det bedre å gjøre noe med en mestringsstrategi enn å ikke gjøre det i hele tatt? 

Noen som kan forklare dette for meg? Det med skogen er bare ett eksempel, ikke mitt reelle problem.

Anonymkode: 7ad1c...0d5

[AnonymBruker]

Det er viktig å kjenne på følelsen og å stå i ubehaget til en viss grad, og tilpasse ubehaget etter toleransevinduet ditt. F.eks. Om du er redd heis, kan du gå inn i heisen og stå der i noen sekunder mens noen passer på at døren ikke lukkes. Det som er viktig er at du kjenner på det du opplever når du stør der. Ikke bare holde ut og løpe ut av heisen eter x antall sekunder. Gradvis øke til du klarer mer og mer. 
 

det finnes mye god litteratur om eksponering, kanskje du får tips der. Litt vanskelig å forklare kort.

Anonymkode: 8abfa...8f0

[AnonymBruker]

Dette har spurt meg selv om mange ganger. Én ting jeg har funnet ut er at man ikke skal gjøre det for vanskelig for seg selv. Som den over sier så bør man ikke legge ut på lang tur og tvinge seg gjennom hele greia. Første gang kan det være nok å gå til skogkanten.

En annen ting som er vanskelig er at man ikke styrer tankene sine. Dukker det opp en "jeg kan jo bare snu", så gjør det jo det. Jeg ble veldig sinna da disse dukket opp, for da følte jeg at hele seansen var bortkastet og ødelagt. Det jeg gjorde for å bøte på det var å tvinge meg selv enda mer. F.eks om jeg satt på bussen og tenkte "jeg kan jo bare gå av", så ble det plutselig helt uaktuelt å gå av, for jeg skulle vinne over tankene. Selv om det var min stopp. Sykt teit.

Men så begynte jeg å akseptere at disse tankene uansett kommer, og at det er veldig forståelig! Så jeg viste meg selv medlidenhet, samtidig som jeg klarte å "sende tanken bort", og fokusere på det viktige. Det jeg konkret tenkte var "du trenger ikke ta hensyn til den tanken, du sender den bare bort. Nå fokuserer du på det du holder på med. Du trenger ingen utvei. Kjenn hvor trygg du er her, og hvordan du mestrer dette" f.eks. Da sluttet jeg å lene meg så mye på strategiene.

Det tredje er at dess lenger du går inn i skogen, dess mindre strategier trenger du. Du har jo klart deg uten dem, og til slutt blir det en sannhet at du ikke trenger dem.

Så ja. Ikke legg opp til voldsom eksponering, start i det små. Drit i at strategiene kommer fallende inn i hodet ditt, du trenger dem ikke, og er ikke nødt til å høre på dem en gang.

Anonymkode: 64c09...47b

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg noen generell ekspert på slikt, men jeg ble selv kvitt min angst ved å eksponere meg for den i trygge former. I mitt tilfelle fikk jeg angst på grunn av årevis med trakassering av en eks, og det var så ille at jeg isolerte meg i huset. Jeg kom meg over dette ved å alltid ha noen "trygge mennesker " med meg. I begynnelsen var det å gå ut i hagen målet, så ut av hagen, og så gikk jeg liksom opp hele nærområdet og videre, alltid med en jeg stolte på med meg. På den måten ble jeg eksponert for angsten, men aldri for mye om gangen, og alltid med en som også ga meg trygghet til å takle stadig mer. Når jeg hadde gått mange nok ganger et sted sammen med noen kunne jeg klare å gå alene. Jeg har i dag ingen angst for å gå noen steder. 

Om jeg ikke hadde brukt mestringsstrategier, angående å gå sammen med noen til jeg var klar for å gå alene, så hadde jeg neppe kommet dit jeg er i dag. Å ta hensyn til angsten, men samtidig utfordre den, var måten jeg kunne klare dette på. 

Anonymkode: cda96...515

[AnonymBruker]

Tror alle bruker en form for sikkerhetsstrategi, uten at det betyr at en har mislykkes. 
I kveld kjørte jeg 2 timer over til en annen by for å hente noen. Jeg tok med meg en vival i veska. Bare tanken på at den lå der var nok til at jeg ikke fikk angst. Hadde aldri tatt den mtp at jeg kjørte bil. Jeg har tatt en slik tab 1 gang i hele mitt liv, og det er 8 år siden. Angsten forsvant. Derfor er dette min sikkerhet. 
jeg tror at når du går i skogen i nærheten av bilen, av folk osv. er det bedre enn ingenting. Når du er komfortabel med det kan du bevege deg enda litt lengre i fra. Jeg går mye i skogen, og jeg har alltid med meg tlf tilfelle jeg skal vrikke ankelen eller det blir noe. 
alle har sine ting de er litt redd for, men ikke vær for hard mot deg selv 
 

Anonymkode: 4b710...df5

[AnonymBruker]

Jeg eksponerte meg gradvis. Kjente på ubehaget, observerte reaksjoner og tanker til det gikk over. Neste gang gjorde jeg utfordringen litt større. Passet på å ikke dra på så mye at jeg fikk panikk, men nok til at jeg kjente betydelig ubehag og tilsvarende mestring.

Det går an å ta et par timer hos en terapeut, så blir man sikrere på at man gjør det riktig. 

Anonymkode: d190d...7aa

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

For jeg har hørt at eksponering bør gjøres uten mestringsstrategier pga de opprettholder angsten.

Anonymkode: 7ad1c...0d5

Om du har lest det på Kvinneguidne og i den tråden jeg leste om den samme problemstillingen så tror jeg du har misforstått. Det er ikke noe galt i å bruke mestringsstrategier for å gradvis venne seg til å gå i skogen. Starte å gå i skogen sammen med noen på dagtid og ikke så langt inn i skogen. For så å gradvis gå lenger inn, gradvis gå over til å gå alene, osv. 

Det som derimot er en dårlig mestringsstrategi er å gå inn i skogen med flammekaster og brenne ned skogen for å være sikker på at det ikke er noen troll som gjemmer seg bak et tre. Da har man jo ikke eksponert seg for angsten for skog. 

Anonymkode: 79e28...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Om du har lest det på Kvinneguidne og i den tråden jeg leste om den samme problemstillingen så tror jeg du har misforstått. Det er ikke noe galt i å bruke mestringsstrategier for å gradvis venne seg til å gå i skogen. Starte å gå i skogen sammen med noen på dagtid og ikke så langt inn i skogen. For så å gradvis gå lenger inn, gradvis gå over til å gå alene, osv. 

Det som derimot er en dårlig mestringsstrategi er å gå inn i skogen med flammekaster og brenne ned skogen for å være sikker på at det ikke er noen troll som gjemmer seg bak et tre. Da har man jo ikke eksponert seg for angsten for skog. 

Anonymkode: 79e28...c7f

Nå forstod jeg litt mer, takk for et lett eksempel. Jeg har ikke lest i en spesiell tråd om det, men så et webinar som handlet om metakognitiv terap, og der var det je ble usikker på dette med mestringsstrategier. Synes også det var vanskelig å forstå hva som er en mestringsstrategi, og hva som bare er en preferanse, hvis du skjønner. De fleste mennesker har jo forskjellige prefaranser og tar hensyn til det uten at de har angst lissom. Derfor synes jeg det var litt rart at jeg skulle legge i fra meg alle mine "hensyn", og bare gjøre motsatt av det hodet sier hele tiden. TS

Anonymkode: 7ad1c...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg eksponerte meg gradvis. Kjente på ubehaget, observerte reaksjoner og tanker til det gikk over. Neste gang gjorde jeg utfordringen litt større. Passet på å ikke dra på så mye at jeg fikk panikk, men nok til at jeg kjente betydelig ubehag og tilsvarende mestring.

Det går an å ta et par timer hos en terapeut, så blir man sikrere på at man gjør det riktig. 

Anonymkode: d190d...7aa

Dett tror jeg kan være løsningen på mitt problem også. Begynne  i det små:) 

Anonymkode: 7ad1c...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nå er ikke jeg noen generell ekspert på slikt, men jeg ble selv kvitt min angst ved å eksponere meg for den i trygge former. I mitt tilfelle fikk jeg angst på grunn av årevis med trakassering av en eks, og det var så ille at jeg isolerte meg i huset. Jeg kom meg over dette ved å alltid ha noen "trygge mennesker " med meg. I begynnelsen var det å gå ut i hagen målet, så ut av hagen, og så gikk jeg liksom opp hele nærområdet og videre, alltid med en jeg stolte på med meg. På den måten ble jeg eksponert for angsten, men aldri for mye om gangen, og alltid med en som også ga meg trygghet til å takle stadig mer. Når jeg hadde gått mange nok ganger et sted sammen med noen kunne jeg klare å gå alene. Jeg har i dag ingen angst for å gå noen steder. 

Om jeg ikke hadde brukt mestringsstrategier, angående å gå sammen med noen til jeg var klar for å gå alene, så hadde jeg neppe kommet dit jeg er i dag. Å ta hensyn til angsten, men samtidig utfordre den, var måten jeg kunne klare dette på. 

Anonymkode: cda96...515

Godt å høre, dette gir mening. Fint å høre at du er bedre i dag:) TS

Anonymkode: 7ad1c...0d5