Du som forble barnløs

[AnonymBruker]

Hvordan ble livet ditt? Ønsker gjerne å høre om dere som var ufrivillig barnløse og også forble barnløse 

På forhånd takk for svar.

Anonymkode: f3ca4...6d5

[AnonymBruker]

Finner nok ikke dem her på prøver-forumet

Anonymkode: 66dd7...2e2

[AnonymBruker]

Drar opp denne litt for deg

Anonymkode: 3817e...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Finner nok ikke dem her på prøver-forumet

Anonymkode: 66dd7...2e2

Men dette er jo forum for prøvere OG ufrivillig barnløse?

Anonymkode: e2630...c3d

[AnonymBruker]

Det går bra, jeg er lykkelig, og har aldri angret på at vi ikke gikk videre med adopsjon. Livet har vært og er innholdsrikt og godt. Særlig når det biologiske behovet man har forsvinner så ser man at, nei, det er mest stress. 

Jeg har jo "fulgt" venninner gjennom graviditet, småbarnsår og nå med tenåringer. Og sett hvor krevende der (også givende, selvfølgelig). Med mange bekymringer, og liten tid til seg selv, og ikke minst forholdet. Og venninner med barn som har flyttet ut, som opplever et tomrom, og et forhold som har handlet mest om felles barn, og som fortsatt bærer hjertet utenpå kroppen av bekymringer for barna. 

Anonymkode: 4d607...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2022 den 22.20):

Finner nok ikke dem her på prøver-forumet

Anonymkode: 66dd7...2e2

Neida. Jeg henger ikke på prøverforumet 12 år etter at jeg var aktiv prøver. Det hadde vært trist. 

Jeg scroller siste innlegg. Og når en tittel treffer så svarer jeg

Anonymkode: 4d607...15a

[Kate Upton]

Angrer ikke i det hele tatt. Vi kan kun konsentrere om oss selv. Har venninner som styrer ut av en annen verden med å få ting til å passe. De er slitne, lei og føler ofte at de ikke strekker til. Noen av de har sagt at de virkelig misunner meg som ikke har barn.