Jeg lever ikke i nuet...

[Gjest Gjest]

Jeg har funnet ut at jeg lever ikke i nuet. Enten så lever jeg i fortiden og funderer på ting som har skjedd. Eller så lever jeg i fremtiden og tenker på hvordan ting skal bli. Jeg ønsker å leve mer i nuet. Jeg har en fantastisk samboer som jeg elsker. Men jeg tenker stort sett fremover. Når skal vi få unger? Når skal vi flytte? Kommer vil til å gifte oss, og når passer det best å gjøre det? Må jeg være ansatt lenge i en jobb før jeg kan få barn. Kan jeg få barn uten å ha jobb, får jeg da penger? Sånne ting tenker jeg alt for mye på

Noen som har hatt det likt? Som kan gi noen råd?

Jeg føler vi lever litt i en overgangsperiode før vi etablerer oss på ordentlig, det er nok derfor jeg tenker så mye på dette...

Noen?

[Gjest gjest1]

Trur dei fleste har det sånn innimellom.... Burde vore flinkare til å nyte augneblinken eg også, trur eg...

[Gjest Gjest]

Kan jeg få barn uten å ha jobb, får jeg da penger? Sånne ting tenker jeg alt for mye på 

←

Jeg kan hjelpe deg med denne i alle fall: Dersom du ikke har vært i jobb 6 måneder eller mer av de siste ti, får du kun et engangsbeløp på ca 30-35 tusen kroner.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det hjelper å meditere. Når man får tømt hodet for alt mulig rart man går og tenker på er man litt mer her og nå med en gang

[Gjest Gjesta]

Trur dei fleste har det sånn innimellom....

Enig med Veslo, men jeg tror innimellom er en underdrivelse for mange. Jeg måtte desverre bli alvorlig syk i en alder av 24 år før jeg skjønte at livet jeg lever faktisk handler om det som skjer NÅ og ikke om det som eventuelt skjer i fremtiden, og hvertfall ikke det som har skjedd i fortiden.

Jeg drømmer jo selvfølgelig om fremtiden min, legger planer og mye av grunnlaget for den legger jeg jo nettopp nå. Men samtidig forsøker jeg å være bevisst på at ting stort sett aldri går akkurat som planlagt så et åpent sinn når det kommer til fremtiden tror jeg er viktig, og ikke ta sorger på forskudd. Jeg jobber fremdeles med det siste men det kommer seg da

Og ikke minst er det viktig å legge merke til og sette pris på de små tingene i livet også

[Imedeen]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Jeg tror det er VELDIG vanlig å ha de tankene du har, SPESIELT i et godt forhold.... Var der selv for ikke så lenge siden, og hatt mine liknende perioder. Det JEG har oppdaget er at jeg tror det er forholdet som går igjennom faser, eller kanskje jeg som går igjennom de? Tror man funderer på disse tingene for å "teste" ut seg selv og forholdet. Man lager hypoteser: hva hvis..... og bruker dette til å vurdere forholdet, dets mulighet til å vare, og ikke minst for å prøve ut det som kan komme til å bli forholdet mentalt. Tror det er en sånn omstillingsfase der man forbereder seg og tilpasser seg det voksne og varige forholdet. Det er ikke det samme å være nyforelsket og relativt uforpliktet som å planlegge ekteskap og barn - det skulle bare mangle at det bringer med seg MANGE spørsmål og at man trenger litt tid til å klaregjøre seg for en faktisk slik endring:) Bare tenk på graviditeten..... Mange ønsker barn men får likevel sjokk når de viser positivt og har VELDIG glede av de 9 månedene til å forberede seg på å bli foreldre. Det å bestemme seg for å dele resten av livet med noe er (eller bør være) like alvorlig som å få et barn så det er jammen godt at hodet vandrer avgårde og hjelper til å "planlegge" og forberede overgangen litt;)

- dette er ihverfall min teori om meg selv da!!! Kan legge til at jeg tenkte på alle mulige praktiske problemstillinger i forholdt til barn, bryllup, boligkjøp etc for noen måneder siden....Ville ha svar på ALT - gjerne av samboeren min også! Var VELDIG ivrig på alt også - nesten for ivrig......men nå har jeg fått svar, ser at alt ordner seg den dagen det kommer og nå er jeg helt rolig i forhold til det! Rett og slett fordi jeg har vendt meg til tanken tror jeg - den største utfordringen var ikke det praktiske, men det mentale:)

[Rav]

Viktig problemstilling!

Det fine er jo at du faktisk er oppmerksom på dette nå - da er det store sjanser for at du kan unngå å få de samme tankene når du er pensjonist og ikke har de samme mulighetene som nå.

Jeg er redd for å ikke leve nok. Jeg husker tilbake på enkelte år, hvor jeg satte dette som mål - jeg skulle leve NÅ, og jeg skulle glede meg over det jeg drev med i øyeblikket. Jeg klarte det.

De siste årene har imidlertid ikke gått like bra. Når jeg tenker tilbake VET jeg ikke helt hvordan jeg har hatt det, og jeg kan ikke med hånden på hjertet si at jeg har utnyttet alle sjansene mine. Da snakker jeg ikke om voldsomme karriereplaner eller slike ting, men sjansen til å nyte tiden sammen med de menneskene som betyr noe for meg, å gjøre en innsats på de områdene jeg ønsker det - og så videre.

Nå kan det godt hende jeg sporet av i mine helt egne assosiasjoner... men jeg poster likevel.

[*melis*]

Nå er ikke jeg i noe forhold, men jeg har det også sånn. Det er ikke noe liv å bare gå rundt å bekymre seg for fremtiden eller å telle dager og uker til ting man gleder seg til, og man blir nokså sprø av det i lengden men hva gjør man egentlig når man bor i en by langt hjemmefra hvor man ikke finner seg til rette, men er nødt til å bo der pga studier? (Sorry avsporingen )

Jeg er også veldig for den politikken med å leve i nuet og jeg tror det er veldig, veldig mange her i Norge som har mye å gå på når det gjelder akkurat det.

I et kaldt og mørkt land som Norge, er det ikke akkurat så rart at folk har lett for å gro fast i rutiner, og da blir det vel ofte sånn at man går og planlegger fremtiden og gleder seg til lysere tider og glemmer at vi faktisk må leve her og nu (selv om det er vinter ute og mørkt klokka 15. )

Jeg har egentlig ikke så mange råd egentlig, da jeg sliter med noe av det samme, men jeg skal i alle fall love deg at du ikke er alene.

Du kan jo i alle fall begynne med å sette av kvalitetstid sammen med venner og samboeren din. Gjør ting du ikke har gjort før, reis (trenger ikke å være så langt), inviter venner og bekjente på fest.....Ja, jeg hadde egentlig satt pris på noen tips selv..

Endret 28. november 2005 av *melis*

[Gjest Gjest]

Faren ved bare å kverne over fortiden er at med mindre du har noe viktig å lære av den, så er det bortkastet tenkning.

Faren ved å bare leve "for fremtiden" er at du går glipp av beslutninger som du og kjæresten skulle gjort sammen IDAG som påvirker fremtiden deres. Du er ikke til stede, og kan i verste fall befinne deg i en situasjon i fremtiden du ikke var forberedt på eller forstår noe av, fordi du missa å leve/snakke med kjæresten din IDAG.

[Gjest ¤Humlen¤]

jeg tror er et veldig vanlig "problem". HÅPER jeg.. Jeg vil bare si at jeg forstår helt utrolig godt hva du mener, og hvordan du tenker osv.

:-)