Kan man blande seg inn i andre sitt forhold?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men nå er jeg fortvilet. 

For fler år siden ble broren min sammen med en kvinne fra et annet land. I starten var hun søt, imøtekommende og prøvde inkludere seg. Etter en tid flyttet dem til det landet hun er ifra. På dette tidspunktet mistet vi mer kontakt med de, og jeg følte avstanden til broren min ble større. Det viste seg i etterkant at damen var psykisk syk og måtte i behandling og fikk en diagnose. Etter denne diagnosen ble satt, har vi merket ekstrem endring i oppførsel. 

De flyttet så tilbake til Norge, og da viser det seg at hun hadde flyttet ut- og broren min bodde alene i tiden før dem flyttet hit. Dette fortalte han aldri til oss, og svarte alltid at ting var greit når vi pratet på telefonen med han. Det viser seg nå at han ikke hadde det bra og vurderte forlate henne flere ganger. 

Nå bor disse nære meg, så vi har igjen mer kontakt. Men jeg er så bekymret, for det er så mye som ikke er greit eller normalt. Jeg føler han er helt utslettet pga damens sjalusi. Hun har selv sagt at hun er sjalu og synes det er vanskelig at han gjør ting som hun ikke har kontroll på. 

Før hadde han venner, dro ut på fest, pratet med oss og familien. Nå har han ingen venner, og da jeg spurte om han hadde tenkt å finne seg en hobby for å bli kjent med folk- svarte dama at det hadde han IKKE behov for. Hun sa rett ut at han trives så godt i eget selskap, at han har ikke behov for å bli kjent med noen (han har hjemmekontor og ingen kolleger i Norge). 

Hun behandler han ikke pent! Og selv andre i familien har kommet til både meh og foreldrene mine med bekymring over situasjonen og spesielt oppførselen til damen og måten hun behandler han på. Det har vært mange spesifikke hendelser som dem har forklart i detalj, som høres langt fra normalt ut. 

Livsglede hans er borte, han sitter uten venner og snart har han ikke kontakt med egen familie heller. Ikke har han kolleger eller annen omgangskrets. Han sitter låst og "alene" med en psykisk syk dame som har veldig ustabile perioder (da kan hun stenge seg inne i dagesvis på rommet, og han får ikke gå i samme etasje som henne) og går på hestdoser med medisiner. 

Er det slik at man bare må godta og se på at ting forfaller rundt han, eller er det lov å si noe for å vise at vi er her, støtter han og bryr oss om han og hans følelser? 😔 Det er så tydelig at han er helt forandret, og blir mer og mer utslettet. Jeg er direkte bekymret for han, særlig siden han nå er "helt alene" uten noe særlig nettverk. Selv kan jeg ikke tenke meg til at det er enkelt å bo med noen som er psykisk syk og er så ustabil i humør og handling. Og på toppen ikke ha noen man kanskje føler man kan snakke med? Det er jo tydelig at vi ikke er de riktige for han, siden han ikke turte fortelle at damen hadde flyttet ut og han bodde alene for eksempel. 

 

Hjelp?

Anonymkode: 571fa...192

[AnonymBruker]

Du kan selvfølgelig spørre han om hvordan han har det i forholdet men det kan hende at det du oppfatter fra utsiden ikke stemmer med sånn de har det 

Anonymkode: a126e...09e

[AnonymBruker]

Du burde få broren din på tomannshånd og ta en skikkelig alvorsprat med ham.

Jeg synes også at dere fint kan ta igjen med den dama, for hun er veldig kontrollerende. Hvis hun sier at han ikke trenger venner og lignende, så bare gå i mot og forklar at dere synes han ikke har det greit nå. Hvorfor skal man gå på nåler rundt slike mennesker? Hun har tydeligvis både ham og dere i sin hule hånd. Ikke godta det.

 

Anonymkode: fdbc5...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du burde få broren din på tomannshånd og ta en skikkelig alvorsprat med ham.

Jeg synes også at dere fint kan ta igjen med den dama, for hun er veldig kontrollerende. Hvis hun sier at han ikke trenger venner og lignende, så bare gå i mot og forklar at dere synes han ikke har det greit nå. Hvorfor skal man gå på nåler rundt slike mennesker? Hun har tydeligvis både ham og dere i sin hule hånd. Ikke godta det.

 

Anonymkode: fdbc5...b93

Jeg pleier noen ganger å si imot når hun er svært urimelig (f.eks "utestengte" broren min fra en tur fordi det ikke var plass i bilen til 6 stk da de hadde to vennepar på besøk). Moren min pleier også si ifra eller "rettlede", men tror dette er noe av grunnen til at det blir mindre og mindre kontakt 😔

Men kan jo ikke alltid komme med negativ tilbakemelding når vi møtes heller, da blir det jo aldri positivt. Og da mister vi han hvertfall fra familien. 

 

Ts

Anonymkode: 571fa...192

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med ham? Du må gjøre det på en fin måte, slik at han ikke går i forsvarsposisjon.

For det er han som må ta oppgjøret, og bryte ut (eller starte med å stille krav). Jeg forstår ikke hvordan noen kan la seg bli herset med slik som dette. Han er antagelig redd for å bli alene.

Anonymkode: fdbc5...b93

[Maskinfører]

Tror ikke det er så lurt om det ikke dreier seg om partnervold da 

[Juniper]

Du må prøve å få broren din i terapi! Begrunn det med at det er belastende å være eneste pårørende for en psykisk syk person, og at det er godt for han å få verktøy til å hjelpe seg. Hvis terapauten kan jobben sin vil han nå inn til broren din og åpne øynene hans hvis mulig.

Dessverre er det ingenting som stopper folk fra å ødelegge livet sitt, så dette er vanskelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2022 den 0.28):

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men nå er jeg fortvilet. 

For fler år siden ble broren min sammen med en kvinne fra et annet land. I starten var hun søt, imøtekommende og prøvde inkludere seg. Etter en tid flyttet dem til det landet hun er ifra. På dette tidspunktet mistet vi mer kontakt med de, og jeg følte avstanden til broren min ble større. Det viste seg i etterkant at damen var psykisk syk og måtte i behandling og fikk en diagnose. Etter denne diagnosen ble satt, har vi merket ekstrem endring i oppførsel. 

De flyttet så tilbake til Norge, og da viser det seg at hun hadde flyttet ut- og broren min bodde alene i tiden før dem flyttet hit. Dette fortalte han aldri til oss, og svarte alltid at ting var greit når vi pratet på telefonen med han. Det viser seg nå at han ikke hadde det bra og vurderte forlate henne flere ganger. 

Nå bor disse nære meg, så vi har igjen mer kontakt. Men jeg er så bekymret, for det er så mye som ikke er greit eller normalt. Jeg føler han er helt utslettet pga damens sjalusi. Hun har selv sagt at hun er sjalu og synes det er vanskelig at han gjør ting som hun ikke har kontroll på. 

Før hadde han venner, dro ut på fest, pratet med oss og familien. Nå har han ingen venner, og da jeg spurte om han hadde tenkt å finne seg en hobby for å bli kjent med folk- svarte dama at det hadde han IKKE behov for. Hun sa rett ut at han trives så godt i eget selskap, at han har ikke behov for å bli kjent med noen (han har hjemmekontor og ingen kolleger i Norge). 

Hun behandler han ikke pent! Og selv andre i familien har kommet til både meh og foreldrene mine med bekymring over situasjonen og spesielt oppførselen til damen og måten hun behandler han på. Det har vært mange spesifikke hendelser som dem har forklart i detalj, som høres langt fra normalt ut. 

Livsglede hans er borte, han sitter uten venner og snart har han ikke kontakt med egen familie heller. Ikke har han kolleger eller annen omgangskrets. Han sitter låst og "alene" med en psykisk syk dame som har veldig ustabile perioder (da kan hun stenge seg inne i dagesvis på rommet, og han får ikke gå i samme etasje som henne) og går på hestdoser med medisiner. 

Er det slik at man bare må godta og se på at ting forfaller rundt han, eller er det lov å si noe for å vise at vi er her, støtter han og bryr oss om han og hans følelser? 😔 Det er så tydelig at han er helt forandret, og blir mer og mer utslettet. Jeg er direkte bekymret for han, særlig siden han nå er "helt alene" uten noe særlig nettverk. Selv kan jeg ikke tenke meg til at det er enkelt å bo med noen som er psykisk syk og er så ustabil i humør og handling. Og på toppen ikke ha noen man kanskje føler man kan snakke med? Det er jo tydelig at vi ikke er de riktige for han, siden han ikke turte fortelle at damen hadde flyttet ut og han bodde alene for eksempel. 

 

Hjelp?

Anonymkode: 571fa...192

Har det på samme måte med bror til samboer. Han må få finne ut av det selv. 

Anonymkode: 70878...1a7