Jeg skal bryte kontakten med mine foreldre, men jeg gruer meg, noen som har erfart det samme?

[AnonymBruker]

Ja, altså, etter mange år med mye vondt, sikker både for meg og dem, der vi alle gjør så godt vi kan har jeg kommet frem til at jeg for egen helses skyld må avslutte, eller i alle fall ta en langvarig pause fra kontakten. Jeg greier bare ikke mer. Den siste tiden har jeg mer og mer fått tanker om å avslutte livet, og jeg innså da at det jo tross alt er bedre for alle parter å heller bryte kontakten. 

Men dette gjør skikkelig vondt. Selv om de har sviktet meg som barn, selv om det er mye vondt mellom oss, så er jeg virkelig glad i mine foreldre. Jeg vet at de har gjort sitt aller beste, og at de har gjort så mye for å hjelpe meg. Det er ikke svart hvitt, da hadde det vært enkelt. Jeg tenker mye på at jeg er redd for at en av mine foreldre skal forulykke i den nærmeste tiden. For innerst inne har jeg jo et håp om at hvis jeg bare bygger meg opp igjen, greier å bygge en ny grunnmur i meg selv, så skal jeg greie å gjenoppta kontakten, kanskje gå i familieterapi eller noe sånt. Men per nå merker jeg at jeg greier ikke å få utbytte av behandling, eller andre trygge relasjoner i livet, fordi jeg preges så av kontakten med dem. 

Jeg vet ikke helt hva jeg spør om. Det jeg lurer på er om andre har gått gjennom det samme, og hvordan det endte for dere. Forhåpentligvis har noen en solskinnshistorie. Vil også gjerne høre om det ble en sorg, eller hvordan møte den sorgen. Jeg føler jeg allerede sørger, enda jeg ikke har greid å ta motet til meg for å si fra om dette. Jeg savner dem allerede. Jeg vet mange lever uten foreldrene sine, uten savn, men vi har tross alt hatt mye godt, og jeg vet jeg kommer til å savne dem stort. Det gjør også vondt å tenke på at de kommer til å ha det hyggelig sammen med mitt søsken. Jeg unner dem det, men tanken på at de alle har det bedre uten meg skjærer litt i hjertet. 

Og hvis du er forelder, hva hadde du satt pris på hvis barnet ditt kom med en sånn beskjed til deg. Jeg klandrer dem ikke, og jeg vil at dette skal bli minst smertefullt for alle. 

Anonymkode: dd48e...b9a

[AnonymBruker]

Har ingen lure tanker, har ikke erfart noe sånt. Men sender deg masse varme, høres utrolig tungt ut. ❤️ 

Anonymkode: 99b15...919

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har brutt kontakten med mine foreldre i noen år, brøt tvert uten forklaring og det ble respektert ingen foreldre som presset seg på. Søsken meglet oss sammen igjen etter noen år fordi det kom barn inn i famillen og forholdet er mye bedre nå. 

Et annet søsken har fortsatt valgt å bryte kontakt og jeg som får høre foreldrene får vondt av de for de sørger veldig mye over det men skjønner også mitt søsken. 

Anonymkode: 03e4d...d88

[AnonymBruker]

Kan du ikke fase de ut å bare være sjeldnere sammen? Må det være er endelig kutt og dramatisk avskjedstale ?

Anonymkode: c68f7...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Kan du ikke fase de ut å bare være sjeldnere sammen? Må det være er endelig kutt og dramatisk avskjedstale ?

Anonymkode: c68f7...2ed

Synes dette svaret var ganske spydig, eller bare misforstår jeg? 

Det skal forhåpentligvis ikke være endelig kutt. Og en dramatisk avskjedstale er vel ikke til det gode for noen. Men jeg vil jo si at det nok er bedre for alle parter om man gir en beskjed om at man ikke lenger vil svare på meldinger og telefoner. I stedet for at den ene parten sitter igjen og ikke fatter hva som skjer. På den måten får jo ingen av partene muligheten til å prosessere hva som har skjedd, eller bearbeide eller lege sårene. Og å ignorere noen er jo aldri konstruktivt. Jeg vil vise foreldrene mine den respekten at jeg forteller dem at jeg trenger dette, og at jeg håper at vi etter hvert gjenopptar kontakten. At de selvsagt må ta kontakt dersom noe alvorlig skjer o.l. 

Virker ikke som du har noen erfaring med dette, så forstår ikke hvorfor du skriver bare for å være spydig. 

TS

Anonymkode: dd48e...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ingen lure tanker, har ikke erfart noe sånt. Men sender deg masse varme, høres utrolig tungt ut. ❤️ 

Anonymkode: 99b15...919

Takk ❤️ 

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hei. Jeg har brutt kontakten med mine foreldre i noen år, brøt tvert uten forklaring og det ble respektert ingen foreldre som presset seg på. Søsken meglet oss sammen igjen etter noen år fordi det kom barn inn i famillen og forholdet er mye bedre nå. 

Et annet søsken har fortsatt valgt å bryte kontakt og jeg som får høre foreldrene får vondt av de for de sørger veldig mye over det men skjønner også mitt søsken. 

Anonymkode: 03e4d...d88

Så fint å høre at forholdet ble bedre nå. Vet du hva som gjorde at det ble bedre etter noen år? 

TS

Anonymkode: dd48e...b9a

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det med ene forelderen.

Nivå: Går ikke i begravelsen om de dør.

Helt ærlig, tror aldri det kommer til å ikke gjøre vondt. Jeg kommer aldri til å ha den forelderen jeg burde hatt. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan en forelder ikke kan være glad i barnet sitt. Altså, jeg forstår at folk kan slite tungt fysisk, men å ikke være glad i barnet sitt? Enorm sympati for personen som person, null sympati for personen forelder. 

"Du har bare en far/mor!!" OK. Men du? Du har bare en Deg. 

Ta vare på deg selv ❤ Støtter deg uansett hva du gjør.

Anonymkode: 8fa4f...c8b

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut broren min . Har ikke angret  en dag. 🤮🤮🤮

Anonymkode: 9554c...063

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har gjort det med ene forelderen.

Nivå: Går ikke i begravelsen om de dør.

Helt ærlig, tror aldri det kommer til å ikke gjøre vondt. Jeg kommer aldri til å ha den forelderen jeg burde hatt. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan en forelder ikke kan være glad i barnet sitt. Altså, jeg forstår at folk kan slite tungt fysisk, men å ikke være glad i barnet sitt? Enorm sympati for personen som person, null sympati for personen forelder. 

"Du har bare en far/mor!!" OK. Men du? Du har bare en Deg. 

Ta vare på deg selv ❤ Støtter deg uansett hva du gjør.

Anonymkode: 8fa4f...c8b

❤️ Tusen takk for støtten. 

Og så leit å høre at det var SÅ ille for deg. Sånn skal det jo ikke være i det hele tatt. 💔 

Jeg er takknemlig for at det ikke er så ille for meg. Jeg ønsker virkelig å få det bedre med foreldrene mine. Men jeg er så sliten, og jeg må gjøre dette for helsa nå. Jeg bare ser ingen annen utvei. Samtidig føler jeg meg så ekstremt skyldig fordi jeg opplever at de er bra foreldre på mange måter. Og at jeg er frekk og slem som likevel føler at jeg trenger dette. All den skylden gjerne de vil føle for at jeg gjør det. Men jeg vil ikke at de skal ha skyld. Jeg vil at vi bare skal få tid til å reparere oss selv litt. Og så er jeg livredd for at de skal dø mens jeg reparerer meg selv. Og kanskje jeg bare må tåle all denne frykten og skylden og vanskelige følelsene. 

For det er som du sier, jeg har bare en meg. Og nå holder jeg ikke ut mer. Og det har jeg følt i så lang tid, men nå går det bare ikke. Setter pris på de gode ordene. ❤️ 

TS

Anonymkode: dd48e...b9a