Trist 10-åring som vil være mindre hos far..

[AnonymBruker]

Jeg er så usikker på hva som er best å gjøre. Jeg har en tiåring som er ganske følsom, veldig snill og god og veldig knyttet til meg. Hxn bor halvt om halvt til meg og far og har også søsken som gjør det samme.
 

Det siste året har hxn syntes det er tyngre og tyngre å være hos far. Jeg får lange triste meldinger om kvelden der hxn stresser og gråter og sier hxn tror hxn er deprimert. 
 

Jeg forsøker å oppmuntre og roe ned og samtidig ta dette på alvor. Far kan være litt hard og har nok manglet litt omsorg selv i oppveksten, selv om fasaden var super. Tiåringen sier selv at hxn trenger mer kjærlighet og omsorg. 
 

Hadde det gått an å prate med far bille jeg gjort det, men han er ekstremt vanskelig og driver en slags konkurranse i å være forelder, hvis dere skjønner. Bruddet var ekstremt vanskelig og han holdt nesten på å knekke meg totalt. Nå har han hatt samboer i mange år, men blir ikje lettere å samarbeide med. Han kommer til å blånekte og kjempe for full omsorg dersom jeg sier at barnet kunne tenkt seg å bo mere hos med en periode. Jeg er redd en sånn sak vil skade barnet mer. 
 

På utsiden ser alt bra ut: prestisjejobb,tesla, trener masse og har digert hus. Dessuten skremte forrige runde i barnefordeling med fullstendig fra å kreve noe som helst for han sjarmerte rettssakkyndige i senk. 
 

Jeg kunne tenke meg at barnet fikk snakket med noen. Vi trenger på en måte hjelp, men jeg vet ikke hvordan. Noen som har tips eller råd? 

Anonymkode: 2e194...caa

[AnonymBruker]

Vel, de meldingene er vel bevis?

Og om du lar barnet snakket med en på skolen for eksempel (om de har en slik tjeneste) er vel det også bevis.

Hva konkret er det barnet uttrykker mangler/er for mye av? 

Anonymkode: ebaa7...96c

[AnonymBruker]

Ja, be barnet snakke med kontaktlærer eller helsesøster, sånn at en objektiv utenforstående kan loggføre hva barnet forteller. Viktig at det er barnet selv som tar kontakt, og ikke en "masete, kontrollerende hønemor". 

Anonymkode: 886d5...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vel, de meldingene er vel bevis?

Og om du lar barnet snakket med en på skolen for eksempel (om de har en slik tjeneste) er vel det også bevis.

Hva konkret er det barnet uttrykker mangler/er for mye av? 

Anonymkode: ebaa7...96c

Sier rett og slett at far er sint og streng. Men det er vanskelig for meg å si. Jeg vet han har temperament og han har tatt tak i tiåringen og søskenet. Har og kalt søsken ubrukelig. 
 

Skal høre med skolen. 

Anonymkode: 2e194...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, be barnet snakke med kontaktlærer eller helsesøster, sånn at en objektiv utenforstående kan loggføre hva barnet forteller. Viktig at det er barnet selv som tar kontakt, og ikke en "masete, kontrollerende hønemor". 

Anonymkode: 886d5...8d7

Ja, det er jo det blant annet jeg er redd for. Skal høre om hxn tør ta den praten selv. Vanskelig å forklare hvorfor jeg ikke bare kan ordne opp. 

Anonymkode: 2e194...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er jo det blant annet jeg er redd for. Skal høre om hxn tør ta den praten selv. Vanskelig å forklare hvorfor jeg ikke bare kan ordne opp. 

Anonymkode: 2e194...caa

Hvis han synes det er vanskelig så kan han kanskje skrive en lapp til læreren sin? Behøver ikke stå så mye, er sikkert nok med: Jeg er mye lei meg når jeg er hos pappa.  Så skjønner nok læreren hva han skal gjøre. 

Anonymkode: 886d5...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, be barnet snakke med kontaktlærer eller helsesøster, sånn at en objektiv utenforstående kan loggføre hva barnet forteller. Viktig at det er barnet selv som tar kontakt, og ikke en "masete, kontrollerende hønemor". 

Anonymkode: 886d5...8d7

Det skal mye til før et barn tør ta opp dette i de rette kanaler. Argumentene til TS burde være mer enn tilstrekkelige til å fradømme barnefar en hver kontakt med barna. Kanskje barnefar til og med burde tiltales for sine forbrytelser mot dem.

Anonymkode: f7fa1...7d6