Har lyst på barn, men...

[Gjest Anonymous]

Håper dere kan hjelpe meg litt nå... jeg og samboeren skal gifte oss på nyåret. Og egentlig har vi lyst til å prøve å få barn rett etter det, vi begynner tross alt å bli såpass gamle at det er på tide (jeg er da 26 og han 30).

Men, så var det denne økonomien da. Vi har det ganske stramt. Vi tjener begge godt, begge jobber 100%, men vi har huslån og studielån (bor i Oslo, og det er ikke billig...) Og begge er enig i at vi ikke ønsker at begge skal jobbe 100% rett etter svangerskapspermisjonen. Vil ikke at en 1-åring skal være i barnehage eller hos dagmamma 45 timer i uken. Så vi vil helst at en av oss skal jobbe maks 50% de første årene. Dette lar seg nok gjøre, men da må vi ofre alt som heter ferieturer og annen "luksus". (det er virkelig ikke mye vi har råd til av sånt i dag heller).

Så, det jeg lurer på er: Hvordan føler dere at økonomien har blitt/kommer til å bli? Har dere tenkt på sånt på forhånd, eller bestemmer dere dere bare for at "nå skal vi ha barn"? Jeg tviler jo ikke på at gleden over barnet veier opp for det man må ofre.

Hvordan løser dere problemstilingen over? (jobb fulltid/deltid/barnehage)

Og har dere eller noen tips til sider på nettet med info om barnetrygd, svangerskapspenger, kontantstøtte o.l.?

Dette ble rotete, men jeg håper dere kan hjelpe oss med noen tips!

[Gjest gjest1]

Hei!

Jeg er selv snart 25 år, og har sluttet med prevensjon fra i dag av (oi, så skummelt!) Vi har nylig giftet oss, og fant ut at ting egentlig ligger ganske godt til rette for å få barn. Vi valgte egentlig å ta på oss skylapper vi. Uansett hvordan man vrir og vender på det vil det liksom ikke passe, det være seg økonomi, tid, boligsituasjon eller karriereplaner. Så da får man bare oppsummere for seg selv hva som er viktig. Vi kom frem til at det å være forholdsvis unge foreldre var et ønske (det vil si; han er nå tredve. Men jeg er ung da ). Videre ønsker ikke jeg å gå ut i permisjon like etter at jeg begynner i ny jobb (fortsatt student). Så da får vi barnet mens jeg fortsatt studerer. Ikke helt ukomplisert, men det får vi til.

Ja, nå ble jo dette en oppramsing av min situasjon. Det var jo ikke akkurat det du ba om. Poenget er at det er ikke sikkert du føler det vil passe på veldig, veldig mange år ennå. Så da må du vurdere hva som er viktigst for deg.

Hva gjelder trygder og sånt har jeg ingen gode linker å gi. Men jeg surfet rundt på trygdeetatens sider på jakt etter de samme opplysningene for noen uker siden, og da fant jeg mye info. Prøv www.trygdeetaten.no

Lykke til uansett!

[Gjest Anonymous]

hmmmm. jeg vil si at huslån og studielån vil dere sikkert ha i flere år enda, men ikke fruktbarheten! det kan ta veldig lang tid å få barn, og får dere ikke det, må dere prøve prøverørsmetoden, som etter alt jeg har fått med meg ikke er gratis!

Hvorfor ikke la barnet la være i barnehage etter det første året? og du kan for eksempel gjøre som venninna mi, når barnet hadde fylt ett år, passet hun to unger til i tillegg til sin egen, og fikk betalt for det, og da fikk hun lønn+ at hun fikk se mye til sin egen unge!

lykke til!

[Gjest Anonymous]

Det er nok sant at det egentlig aldri vil "passe" å få barn, økonomisk må man i såfall vente til man er 40 år, og DET er altfor sent! (Snakker av erfaring, mine foreldre var over 40 da de fikk meg!) Egentlig er systemet helt feil, vi tjener minst nå som vi trenger mest penger pga at vi skal etablere oss, mens vi som 50 åringer kommer til å tjene mye mer og ha mindre gjeld (sannsynligvis). Bare et lite tankesprang...

Og ja, vi begynner jo å bli litt bekymret for alderen, man blir jo mindre fruktbar når man passerer 27. (bare 1 1/2 år til jeg blir 27. Hjelp!)

Man klarer vel å ordne det økonomiske på et vis, jeg syns bare det er helt forferdelig med små barn som er så mye borte fra foreldrene sine, og vil for all verden ikke at det skal skje med mine barn.

Det er vel bare å kjøre på og se hvordan det går... Skjønt jeg har litt vegring for å gjøre sånt når det er et lite liv med i bildet.

[Gjest Anonymous]

Det fins mange løsninger om dere vil ha barn. Det MÅ ikke være sånn at den ene (du?) skal være 50% hjemme. Hvorfor kan ikke begge f.eks. jobbe 80%? Det betyr en dag fri i uka - på hver, noe som betyr tre dager med barnepass (eller kortere dager 5 dager i uka). Kontantstøtteordningen slik den fungerer i dag gjør jo og at ungen kan være hos dagmamma og dere får kontantstøtte likevel.

Det er noe med å tenke litt annerledes - det meste går om man vil det selv.

[Gjest Anonymous]

Dere har det da langt lettere enn mange andre som ønsker seg barn eller allerede har barn! Det er da tross alt normalt å ha studielån, boliglån og billån i dag, i tillegg skriver du at dere begge tjener godt. Jeg tror ikke du helt vet hva det vil si å ha det stramt økonomisk!

Som flere har vært inne på her, går det an at dere begge jobber litt mindre og har ungen hos dagmamma enkelte dager, samtidig som dere mottar full kontantstøtte.

[Viking]

Klart det koster å ha barn, men ærlig talt en kan ikke få alt.

Dette  lar seg nok gjøre, men da må vi ofre alt som heter ferieturer og annen "luksus". (det er virkelig ikke mye vi har råd til av sånt i dag heller).

Tror nok at du ikke vil angre på at du må ofre "luksus" i noen år, for at dere har barn. Det å få barn er et puslespill uansett, særlig når man ønsker å være ute i jobb. Men dette er jo bare en liten periode av livet. Hva er noen år med litt mindre penger, mot alle åra en har glede av barna våre?

Det finnes mange måter å løse ting på, ofte har vi en tendens til å konstruere problemer.

Når barnet fyller 1 år, får en kontantstøtte, på 3000,- i mnd. En får også småbarnstillegg, men dette er det snakk om å endre. Kanskje kan det gå an at en av dere jobber noen ettermiddager i uka, slik at barnepassutgiftene blir mininmale, og kontantstøtten veier opp mot minsket stillingsandel?

Nei, det er ikke lett, men jeg synes iallefall det blir litt feil hvis en kvier seg med å få barn fordi da får en mindre luksus. Kanskje dere ikke er helt klare til å få barn ennå???

[Tvinny]

Jeg kjenner igjen tankegangen din totalt, slik var jeg også for et år siden! Men plutselig en dag så ringte den biologiske klokken noe veldig samtidig som jeg plutselig var veldig klar for å få barn Jeg og mannen min var veldig heldige, det tok kun 8 mnd. før jeg ble gravid. Den økonomiske situasjonen har ikke bedret seg akkurat, lån betales jo som kjent ikke ned på et år Men idag gleder jeg meg enormt til å bli mamma og ser ikke noe negativt i at jeg går glipp av litt luksus en del år fremover! Vi er også så heldig å ha en familiehytte vi kan dra til, å har dere samme muligheten så finnes det vel ikke noe bedre enn flotte norske somre, regn eller ikke regn på en hytte med en liten småtass.... :D Kanskje du bare trenger litt mere tid, ihvertfall var det sånn for meg, men jeg er glad for at den tiden det tok ikke ble alt for lang....

Ønsker dere lykke til

Mange hilsen Tvinny

[Gjest Anonymous]

Til gjest over her: JEG VET VELDIG GODT HVORDAN DET ER Å HA DÅRLIG RÅD!!! Situasjonen er litt bedre nå, når begge jobber og fordi vi bla. er svært forsiktig med å låne penger. men likevel: litt restskatt, noen uforutsette utgifter er alt som skal til for at vi sliter med å få betalt faste regniger. ja vi tjener ok, men vi har også lån på over 1,5 mill. God lønn betyr ikke nødvendigvis at man har mer å rutte med, men vi hadde råd til en større leilighet, så at vi i det minste har plass til et barn. Så sånn sett er vi heldige.

Og ja, vi kan kanskje klare å gå ned litt i inntekt. Men det blir hardt. Det er over ei uke til lønning, og vi har totalt 300 kr igjen. Det går jo greit nå. men med barn, enn om noe skjer, barnet blir sykt osv. Jeg føler det er ansvarsløst. På en annenside har vi veldig lyst på barn. Dilemma.

[Gjest Anonymous]

Tror nok at du ikke vil angre på at du må ofre "luksus" i noen år, for at dere har barn. Det å få barn er et puslespill uansett, særlig når man ønsker å være ute i jobb. Men dette er jo bare en liten periode av livet. Hva er noen år med litt mindre penger, mot alle åra en har glede av barna våre?

jeg synes det er litt drøyt og påstå hva andre kommer til og angre på eller ei..

selv er jeg riiimelig sikkert på at jeg ville angre på å ofre det livet jeg har nå for å få barn..

det vet man ikke helt sikkert før man har prøvd, men barn bør man virkelig være helt sikkert på at man vil ha før man setter i gang.. det er nemlig den avgjørelsen i livet med dårligst angremuligheter..

jeg er helt enig i at dersom du virkelig ønsker deg barn, så klart du kan få det til å gå opp..

Men dette er ikke noe som passer for alle..

Selv om dere her på graviditets-forumet har lyst på barn, så ikke glem å ha respekt for oss som har tatt et annet valg her i livet.

Og for all del; tenk gjennom at du virkelig er villig til å gjøre alle ofrene (og dem er det maaange av) før du blir gravid. Alle barn fortjener foreldre som er villige til dette..

Hilsen Frivillig Barnløs

[Viking]

Kjære frivillig barnløs.

Nå skrev jeg svar på et innlegg med overskrift : Har lyst på barn, men...

Da regner jeg med at det med barn er en ting de har tenkt gjennom, og hun sier jo selv at hun har lyst på barn.

Jeg skrev ikke innlegget som en argumentasjon til en person som klart ikke ønsker barn, da hadde svaret vært helt anderledes.

Forstår ikke hvorfor folk på et forum kalt graviditet, skal ta hensyn til folk som har tatt andre valg enn å få barn. Synes heller da at disse skulle holde seg unna slike sider, hvis dette støter dem

Dessuten skrev jeg at jeg TROR ikke de vil angre. Minn mann og jeg har selv vært i vurderingsfasen, og angrer på valget vi tok.

Så sorry frivillig barnløs, forstår ikke helt problemet ditt.

[Gjest Anonymous]

til frivillig barnløs: uansett når man får barn i livet, må man kanskje ofre litt... og det vil jo de fleste mennesker for å få et lite familiemedlem til....

Jeg er gravid selv, og etter at jeg nå heldigvis er ferdig med kvalme og trøtthet, er det vel noe jeg må igjennom for å få en liten gullunge etterpå... det å bli mor er jo veldig stort, og det at man må ofre litt av sin tid og kanskje økonomi, tenker man faktisk ikke på når man ser det gryende livet i magen.... ja jeg tenker ikke på i det hele tatt at det blir et slit å stå opp kanskje midt på natta for å skifte på ungen, eller amme..

Du skjønner, gravide og nybakte foreldre lever i en slags lykkerus, og hormonene blir pumpet ut i kroppen for at vi kvinner skal føle omsorg og ta vare på den lille... naturen er veldig fint tilrettelagt.. heldigvis!

[Gjest Anonymous]

Beklager om mitt innlegg har virket provoserende eller feilplassert.

Jeg oppfattet det som om hun som startet innlegget hadde visse betenkeligheter omkring de offre som man må godta dersom man velger å få barn.

Jeg vil bare oppfordre til å ta disse betenkelighetene seriøst. Et barn er ikke noe man kan gjøre halvveis.. det er helt eller ikke!

Det er derfor ufattelig viktig å tenke nøøøye igjennom om man virkelig er villig til å gjøre denne laaaaange rekken med offre for å få et barn. Det å se det som en selvfølge at det kommer til å være verd det og at man kommer til å gå rundt i en lykkerus er veldig farlig!

Jeg ville bare poengtere det at mange mennesker anntar at de skal ha barn fordi det er vanlig og de har aldri tenkt en annen mulighet.

Selvfølgelig respekterer jeg deres ønsker om å få barn, men jeg ser også mange eksempler på folk som absolutt burde i alle fall utsatt barn til de var mer klar for det.. og kanskje aldri fått barn.

Det er veldig viktig å vurdere disse tingene med hodet i tillegg til hormonene, for et barn har en rekke behov som må komme forann ditt instinkt til å reprodusere deg.

Lykke til med alle deres vurderinger og barn

Hilsen Frivillig Barnløs

[Hedda-78]

Eg las ein plass at eit gjennomsnitts barn kostar foreldra kr 65 000 i året dei første 18 åra. Meir dei aller første åra, så litt mindre etterkvart, før ungane blir tenåringar og krev meir klede og ting og tang. Eg kan ikkje bedømme kor realistisk dette tallet er (dette var visst ein undersøkelse med mange barne-familiar), fordi eg aldri har hatt barn. Mange klarer seg sikkert med mindre, men mange barn krev ekstra ressursar, f.eks. om dei blir sjuke eller treng ekstra oppfølging på ein eller annan måte.Eg veit i allefall med meg sjølv at eg har ikkje 65 000 kroner til overs i året, om eg aldri så mykje ønskar barn.

[Gjest Anonymous]

til frivillig barnløs igjen: hva er det du snakker om? man trenger ikke å ofre så maange ting som du innbiller deg, og jeg er gravid selv, og selv om litt av spontaniteten blir borte, som jeg vet fra før, er jeg faktisk langt oppe i tyveårene og har leeeenge ønsket meg barn.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men det virket som om livet blir helt ødelagt når man får et lite barn! det gjør det selvfølgelig ikke!

Jeg er enig i at det ikke er lurt å få barn før man er klar til det, eller er veldig ung... men førstegangsfødende er jo statistisk sett mye eldre i dag enn for noen tiår siden.

Et nytt kapittel i livet til folk begynner når man får barn, og som regel vil mange av dine venninner ha det også når man er langt oppi tyveårene....

Du er sikkert frivillig barnløs fordi du vil ha friheten din hele livet, men tenk om alle skulle tenkt som deg, da hadde det ikke blitt mange barn i verden!

[Gjest Anonymous]

Nå er jo ikke mangel på barn eller lav befolkningsveks noe problem på verdensbasis, heller motsatt.. så ut i fra et slik argument ville det jo ikke være en god ide å få barn..

Ellers er jeg enig med frivillig barnløs her at det er mange offer.. og det er noe man bør være klar over før man får barn.

Du ofrer mye av ditt sosiale liv (tro meg.. venninner med barn blir man fort lei!) evt du har mange venner som også har barn og dere holder mye på med "barneting".

Det koster som over nemt mye penger. De bråker noe infernalsk!! Det kreves stoooor innsats for å få dem til å bli veloppdragne og "skikkelige" (alt for mange eksempler på at poden er sååå søt når han ramponerer tantes stuegulv.. kanskje tante ikke synes det?!?!)

Har du tenkt å ta fri fra jobben en periode? Karriæren får en durabel knekk!

Frihet til å stikke av på spennende ferier? Glem det!

Barn blir syke, de gjør ting de ikke burde, de roter, de trenger vanvittig mye oppmerksomhet..!

Og husk for all del på at omverdenen ikke nødvendigvis synes at din lille hjerteknuser er verdens midtpukt.

Det kan faktisk hende at de synes det er slitsomt med en unge som hylgriner, en unge som roter, en unge som osv...

Jeg ser sååå mange uoppdragne slitsomme unger hver dag.. der jeg synes veldig synd på unge.. det er nemlig ikke dens feil.. Det er foreldrenes feil;

DE BURDE IKKE FÅTT UNGEN NÅR DE IKKE VAR KLAR FOR ANSVARET!!!!!!

[Ann Forup]

heisan alle sammen måtte bare lige lægge et lille indlæg her også der går så meget igennem hovede når man sidder og læser andres indlæg.

Jeg skal i dag i en alder af 37 ha mit 4 barn, husker som var det i går at jeg i en alder af par og 20 foragtede kvinder som fik børn efter 35 så man skal passe på med hvad man siger ting forander sig her i livet.

jeg har aldrig nogen sinde tænkt økonomi når det galt at få barn, for mig er tanken fjern, ønsket om at få barn så strærkt at det skulle da nok gå, og skulle jeg gå ud fra hvad et barn koster i året ville jeg være barnløs for evigt ikke mange mennesker som kan sige at de har over 100 000 kr ekstra i året :D

så det med at ofre sig og tænke godt fordi man ingen angre har på at få barn, sandt sandt børn krever meget tid og opmærksomhed helt bestemt men når man er foresket og måske også nygift og meget ung så tænker man ikke mange år frem i tiden, jeg giftede mig 19 år gammel havede været med kæreste siden jeg var 16 vi planlage at vi ville ha barn og fik det året efter vi giftede os og hun var den dejligste engle basse på jorden nogle år gik og der kom et par stykker til men så knirkede ægteskabet og jeg blev seperet efter 14 års sammen, og ja det gik hårdt ud over børnen, mor rejset til et andet land far ville ikke gi mor tilladelse til at se hendes unger og 4 år med slid igennem retsvæsnet tog sin tørn MEN havede jeg vist for 18 år siden hvad der ville ha sket havede jeg fået mine dejlige unger alligevel, man kan ikke vide hvad fremtiden vil gi en af glæder og sorg men det er en del af livet og er man glad for at leve så oplev så meget som muligt og prøv at få det bedste ud af det og aldrig ta sorger på forskud men nyd de gode tider og stå hinanden nær når de vanskelig kommer så går alt så meget lettere. Har i dag ny kæreste og bor med ham og hans søn, vi skal i dag ha en lille en igen og husker at min kæreste sagde at jeg måtte love at aldrig gå fra ham og tage barnet med sådanne ting kan man ikke love nogen kærlighede vare så længe indtil den ikke er der længre men det skal jo ikke holde en fra at ikke at få barn da slet ikke økonomi, spørgsmålet er om man har nok kærlighed at gi af for mig er det det vigtigste så pyt om pengen er små man kan være lykkelig alikevel.

Så her til sidst vil jeg bare ønsker jer held og lykke i fremtiden og husk at børnen kommer altid i første række.

[Gjest Anonymous]

til siste gjest, som sier seg enig i frivillig barnløs... du er jo den samme som motsier meg, og alle med en hjerne ser jo at du er jo den samme personen med de samme argumentene.. men over til det som er poenget:

Du negativiserer det å ha barn! har du noen gang sittet barnevakt? kanskje ikke?

Selvfølgelig bråker og roter et lite barn, det gjør jo alle barn!

Men tenk på hva man får igjen da! et eget lite barn som man er så inderlig glad i , og det er ikke alle som kan få barn en gang!

Jeg gikk og trodde jeg var ufrivillig barnløs i flere år, og hadde gjort alt for å prøve å få det med min kjærste... det var i hodet mitt, og endelig skjedde det at jeg ble gravid, og vet du hva? jeg vil ikke byttet bort dette livet med noen! jeg elsker å være gravid og få et eget lite barn som jeg ser vil ligne på meg, for det har jeg lengtet etter i flere år!

De aller fleste normale mennesker vil synes det er stusslig å ikke stifte en egen familie, og de aller fleste vet også hva et barn krever, det ser vi på fødselsstatistikken.... snittalderen på kvinner som er førstegangsfødende går ikke akkurat nedover.

Så når man er klar over å få et barn, som de fleste i tyveog tredve årene er, vil det ikke bli noe negativt tror jeg, hormonene sørger for at kvinner er omsorgspersoner til tusen.....

[Gjest Janna]

Hmm, kan vi ikke bare være enige om at noen ønsker seg barn og noen ønsker seg absolutt ikke barn?

Ingen trenger vel å prøve å "omvende" noen til å mene det motsatte av det de faktisk gjør?

Jeg ser både fordeler og ulemper med å ha barn, jeg. Så er det opp til hver enkelt hva som er viktig for en selv.

[Gjest Anonymous]

Kjempebra Vinga!!

Jeg er sååå drittlei av å høre hvordan "nomale mennesker" skal være!!!