Frykt for at kjæresten er uærlig

[AnonymBruker]

Jeg har nå vært i et forhold i over 1 år og hele veien har jeg til tider følelsen av at han har en side jeg ikke kjenner til. Det som dukker opp i tankene er utroskap, løgn, falskhet osv. Det er noe sykt forvirrende ettersom magen min noen ganger sier LØP, men mannen virker genuint snill som et lam. Jeg har ikke oppdaget noe negativt, men han har ofte mobilen liggende i lommen. Han er snill, følelsesmenneske, sier unnskyld, han hjelper til med matlaging, klesvask og annet husarbeid. Han er oppvokst i et stabilt og trygt hjem med gode verdier og gode forbilder. Jeg er oppvokst i et dårlig hjem med veldig dårlige forbilder. Han sier han aldri har vært utro, og han sier han er sterkt imot utroskap. Det merkelige er at jeg aldri har følt meg så trygg og elsket som nå, så hvorfor kommer denne angsten? Jeg har opplevd utroskap i forrige forhold, men jeg forstår ikke at det kan sitte så sterkt i kroppen og hodet? Jeg er livredd for at alt han sier og gjør er løgn, samtidig som at jeg er redd det jeg føler er angst fra fortiden og at jeg risikerer å gi slipp på den beste personen jeg vet på grunn av frykt. Jeg går til psykolog, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Jeg har også mareritt om natten om at han endrer personlighet og blir «en fremmed», som er kald, voldelig osv. Venner og familie liker han godt. Han elsker dyr, bruker ikke rusmidler. Han har også gått til psykolog for angst, og er generelt veldig støttende. Noen med erfaring eller gode råd? 😕

Anonymkode: bf720...d5e

[AnonymBruker]

Så det eneste negative her er tanker inni deg selv. Og opplevelser fra fortiden din? Mobilen i lomma er en helt normal ting. Da er det ingenting som tyder på at han er mer utro enn andre personer. Slik du beskriver han, så virker han derimot som en fantastisk mann.

Anonymkode: 5c578...dd7

[Rosagodis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har nå vært i et forhold i over 1 år og hele veien har jeg til tider følelsen av at han har en side jeg ikke kjenner til. Det som dukker opp i tankene er utroskap, løgn, falskhet osv. Det er noe sykt forvirrende ettersom magen min noen ganger sier LØP, men mannen virker genuint snill som et lam. Jeg har ikke oppdaget noe negativt, men han har ofte mobilen liggende i lommen. Han er snill, følelsesmenneske, sier unnskyld, han hjelper til med matlaging, klesvask og annet husarbeid. Han er oppvokst i et stabilt og trygt hjem med gode verdier og gode forbilder. Jeg er oppvokst i et dårlig hjem med veldig dårlige forbilder. Han sier han aldri har vært utro, og han sier han er sterkt imot utroskap. Det merkelige er at jeg aldri har følt meg så trygg og elsket som nå, så hvorfor kommer denne angsten? Jeg har opplevd utroskap i forrige forhold, men jeg forstår ikke at det kan sitte så sterkt i kroppen og hodet? Jeg er livredd for at alt han sier og gjør er løgn, samtidig som at jeg er redd det jeg føler er angst fra fortiden og at jeg risikerer å gi slipp på den beste personen jeg vet på grunn av frykt. Jeg går til psykolog, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Jeg har også mareritt om natten om at han endrer personlighet og blir «en fremmed», som er kald, voldelig osv. Venner og familie liker han godt. Han elsker dyr, bruker ikke rusmidler. Han har også gått til psykolog for angst, og er generelt veldig støttende. Noen med erfaring eller gode råd? 😕

Anonymkode: bf720...d5e

Det du må gjøre er og sette deg ned med han og snakke om dette. Og spørre om det er en grunn til at han har mobilen i lommen støtt. Si du sliter med drømmer, tankekjør osv.... 

Beste man gjør i et forhold er kommunikasjon... ❤️ Da åpner man seg og snakker om alt. Veldig viktig. Jeg vet hvordan du har det. Jeg har det sånn selv.. Opplevd omsorgsvikt i barndommen og utroskap og svik i et 13 års langt forhold.... Jeg er usikker på alle menn... Men spesielt de jeg dater eller er i forhold med... Inni hodet mitt "så vet jeg det snart skjer noe negativt, utroskap, chatting med andre damer, løgn, sender naken bilde osv osv... Men mange ganger så før vi sånne tanker fordi vi er blitt sviktet så mye, det ligger i instinktene våre nå... 

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har nå vært i et forhold i over 1 år og hele veien har jeg til tider følelsen av at han har en side jeg ikke kjenner til. Det som dukker opp i tankene er utroskap, løgn, falskhet osv. Det er noe sykt forvirrende ettersom magen min noen ganger sier LØP, men mannen virker genuint snill som et lam. Jeg har ikke oppdaget noe negativt, men han har ofte mobilen liggende i lommen. Han er snill, følelsesmenneske, sier unnskyld, han hjelper til med matlaging, klesvask og annet husarbeid. Han er oppvokst i et stabilt og trygt hjem med gode verdier og gode forbilder. Jeg er oppvokst i et dårlig hjem med veldig dårlige forbilder. Han sier han aldri har vært utro, og han sier han er sterkt imot utroskap. Det merkelige er at jeg aldri har følt meg så trygg og elsket som nå, så hvorfor kommer denne angsten? Jeg har opplevd utroskap i forrige forhold, men jeg forstår ikke at det kan sitte så sterkt i kroppen og hodet? Jeg er livredd for at alt han sier og gjør er løgn, samtidig som at jeg er redd det jeg føler er angst fra fortiden og at jeg risikerer å gi slipp på den beste personen jeg vet på grunn av frykt. Jeg går til psykolog, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Jeg har også mareritt om natten om at han endrer personlighet og blir «en fremmed», som er kald, voldelig osv. Venner og familie liker han godt. Han elsker dyr, bruker ikke rusmidler. Han har også gått til psykolog for angst, og er generelt veldig støttende. Noen med erfaring eller gode råd? 😕

Anonymkode: bf720...d5e

Høres jo ut som du plages av angst, tvangstanker og hodekjør - selvfølgelig grusomt, men det er nok en prosess som skjer inni deg og har lite med mannen å gjøre.

Generelt så tror jeg at angstplager/psykiske plager på noen områder kan forsterkes hvis man inngår en nær relasjon/knytter seg veldig til en ny person. Det er jo enklere å være alene og alle får straks litt mer man kan bekymre seg over når man finner en partner, får barn eller lignende, men er man plaget med angst/tvangstanker så vil man kunne reagere langt sterkere i en startfase.

Jeg hadde pratet med kjæresten og psykologen din om det.

 

 

Endret 12. september 2022 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så det eneste negative her er tanker inni deg selv. Og opplevelser fra fortiden din? Mobilen i lomma er en helt normal ting. Da er det ingenting som tyder på at han er mer utro enn andre personer. Slik du beskriver han, så virker han derimot som en fantastisk mann.

Anonymkode: 5c578...dd7

Jr.Garcon skrev (39 minutter siden):

Høres jo ut som du plages av angst, tvangstanker og hodekjør - selvfølgelig grusomt, men det er nok en prosess som skjer inni deg og har lite med mannen å gjøre.

Generelt så tror jeg at angstplager/psykiske plager på noen områder kan forsterkes hvis man inngår en nær relasjon/knytter seg veldig til en ny person. Det er jo enklere å være alene og alle får straks litt mer man kan bekymre seg over når man finner en partner, får barn eller lignende, men er man plaget med angst/tvangstanker så vil man kunne reagere langt sterkere i en startfase.

Jeg hadde pratet med kjæresten og psykologen din om det.

Enig med dere to.

Sterkt uenig med deg:

Rosagodis skrev (2 timer siden):

Det du må gjøre er og sette deg ned med han og snakke om dette. Og spørre om det er en grunn til at han har mobilen i lommen støtt. Si du sliter med drømmer, tankekjør osv.... 

Beste man gjør i et forhold er kommunikasjon... ❤️ Da åpner man seg og snakker om alt. Veldig viktig. Jeg vet hvordan du har det. Jeg har det sånn selv.. Opplevd omsorgsvikt i barndommen og utroskap og svik i et 13 års langt forhold.... Jeg er usikker på alle menn... Men spesielt de jeg dater eller er i forhold med... Inni hodet mitt "så vet jeg det snart skjer noe negativt, utroskap, chatting med andre damer, løgn, sender naken bilde osv osv... Men mange ganger så før vi sånne tanker fordi vi er blitt sviktet så mye, det ligger i instinktene våre nå... 

Hvis hun skal begynne å spørre hvorfor han har mobilen i lomma og lufte alle sine tanker og mistanker (det hjelper ikke å skrive hjerter, det ser bare enda mer manipulativt ut) så kommer hun til å skyve bort alle bra menn.

De eneste hun sitter igjen med da, er - trommevirvel - de dårlige mennene som kommer til å svikte henne.

Synes seriøst du burde revurdere å gi råd til du har bedre erfaring å komme med enn at du har blitt sviktet så mye.

Anonymkode: 2c11f...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har nå vært i et forhold i over 1 år og hele veien har jeg til tider følelsen av at han har en side jeg ikke kjenner til. Det som dukker opp i tankene er utroskap, løgn, falskhet osv. Det er noe sykt forvirrende ettersom magen min noen ganger sier LØP, men mannen virker genuint snill som et lam. Jeg har ikke oppdaget noe negativt, men han har ofte mobilen liggende i lommen. Han er snill, følelsesmenneske, sier unnskyld, han hjelper til med matlaging, klesvask og annet husarbeid. Han er oppvokst i et stabilt og trygt hjem med gode verdier og gode forbilder. Jeg er oppvokst i et dårlig hjem med veldig dårlige forbilder. Han sier han aldri har vært utro, og han sier han er sterkt imot utroskap. Det merkelige er at jeg aldri har følt meg så trygg og elsket som nå, så hvorfor kommer denne angsten? Jeg har opplevd utroskap i forrige forhold, men jeg forstår ikke at det kan sitte så sterkt i kroppen og hodet? Jeg er livredd for at alt han sier og gjør er løgn, samtidig som at jeg er redd det jeg føler er angst fra fortiden og at jeg risikerer å gi slipp på den beste personen jeg vet på grunn av frykt. Jeg går til psykolog, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Jeg har også mareritt om natten om at han endrer personlighet og blir «en fremmed», som er kald, voldelig osv. Venner og familie liker han godt. Han elsker dyr, bruker ikke rusmidler. Han har også gått til psykolog for angst, og er generelt veldig støttende. Noen med erfaring eller gode råd? 😕

Anonymkode: bf720...d5e

Håper ikke du har lest for mye om

utroskap på kg for det er det mye av sånn at mange kan bli påvirket og skeptisk helt uten grunn

Anonymkode: d5bad...d38

[AnonymBruker]

TS her. Takk for mange gode svar. Det gjør det litt lettere, og det er godt å vite at jeg ikke er den eneste som synes det er vanskelig. Jeg skal gjøre det jeg kan for å jobbe med meg selv, kommunisere. Forhåpentligvis blir det meg og han resten av livet! ♥️ 

Anonymkode: bf720...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har nå vært i et forhold i over 1 år og hele veien har jeg til tider følelsen av at han har en side jeg ikke kjenner til. Det som dukker opp i tankene er utroskap, løgn, falskhet osv.

Slå opp med en gang. Ikke la han gå igjennom det samme som vi mange menn har gått igjennom. Alle menn må styre unna damer med ”magefølelse”. 
 

 

Anonymkode: 292f9...720

[AnonymBruker]

Rosagodis skrev (20 timer siden):

Det du må gjøre er og sette deg ned med han og snakke om dette. Og spørre om det er en grunn til at han har mobilen i lommen støtt. Si du sliter med drømmer, tankekjør osv.... 

Beste man gjør i et forhold er kommunikasjon... ❤️ Da åpner man seg og snakker om alt. Veldig viktig. Jeg vet hvordan du har det. Jeg har det sånn selv.. Opplevd omsorgsvikt i barndommen og utroskap og svik i et 13 års langt forhold.... Jeg er usikker på alle menn... Men spesielt de jeg dater eller er i forhold med... Inni hodet mitt "så vet jeg det snart skjer noe negativt, utroskap, chatting med andre damer, løgn, sender naken bilde osv osv... Men mange ganger så før vi sånne tanker fordi vi er blitt sviktet så mye, det ligger i instinktene våre nå... 

dette tror jeg du skal være veldig forsiktig med, han virker som en helt vanlig ok mann og det virker som at du har en del du bør jobbe med - en terapeut hadde kanskje vært bra for deg?

Anonymkode: 91aed...ccc

[PM75]

Gi deg selv lov til å ha det godt, for denne frykten er det kun du som kan gjøre noe med. 

[AnonymBruker]

Var samme her.. Kjæresten min var 100% en A4 stabil omsorgsfull mann som virkelig gjorde meg lykkelig og som jeg var evig takknemlig for å ha truffet. Allikevel hadde jeg innimellom en ekkel magefølelse jeg ikke klarte å plassere, og jeg var overbevist om at det var meg det var noe galt med. Etterhvert ble magefølelsen min så sterk (til tross for NULL bevis eller tegn) at jeg snoket. Da kom det frem at han hadde kjøpt sex og var medlem på eskortesider og drev med dette parallelt som vi snakket om å starte familie. Følg alltid magefølelsen ❤️

Anonymkode: c8c75...8bd

[Rosagodis]

Magefølelsen stemmer 90 prosent av gangene når det gjelder menn.... 

 

Men klarer ikke og holde til en dame... De mååå ha spenning, ny kropp, ny fitte, og nye store pupper... De klarer ikke... Du bare mååå være utro.... (sierikke alle menn, men flesteparten) 🤢

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

dette tror jeg du skal være veldig forsiktig med, han virker som en helt vanlig ok mann og det virker som at du har en del du bør jobbe med - en terapeut hadde kanskje vært bra for deg?

Anonymkode: 91aed...ccc

Akkurat.

Typisk at det kommer dårlige råd i slike tråder, som får mye oppmerksomhet, og så fortsetter problemet.

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

TS her. Takk for mange gode svar. Det gjør det litt lettere, og det er godt å vite at jeg ikke er den eneste som synes det er vanskelig. Jeg skal gjøre det jeg kan for å jobbe med meg selv, kommunisere. Forhåpentligvis blir det meg og han resten av livet! ♥️ 

Anonymkode: bf720...d5e

Nei! Våkn opp!

Hva konkret mener du med å jobbe?

Hva konkret mener du med kommunikasjon?

Kutt ut hjerter og fjas og ta deg selv litt seriøst nå!

Du vet like godt som oss andre at hvis du ikke får ordnet opp i dette, så ligger det an til katastrofe!

Anonymkode: 2c11f...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Var samme her.. Kjæresten min var 100% en A4 stabil omsorgsfull mann som virkelig gjorde meg lykkelig og som jeg var evig takknemlig for å ha truffet. Allikevel hadde jeg innimellom en ekkel magefølelse jeg ikke klarte å plassere, og jeg var overbevist om at det var meg det var noe galt med. Etterhvert ble magefølelsen min så sterk (til tross for NULL bevis eller tegn) at jeg snoket. Da kom det frem at han hadde kjøpt sex og var medlem på eskortesider og drev med dette parallelt som vi snakket om å starte familie. Følg alltid magefølelsen ❤️

Anonymkode: c8c75...8bd

Rosagodis skrev (9 timer siden):

Magefølelsen stemmer 90 prosent av gangene når det gjelder menn.... 

 

Men klarer ikke og holde til en dame... De mååå ha spenning, ny kropp, ny fitte, og nye store pupper... De klarer ikke... Du bare mååå være utro.... (sierikke alle menn, men flesteparten) 🤢

Herregud.

Selvfølgelig stemmer magefølelsen når dere velger dere dårlige menn.

Men TS har valgt en bra mann, det er hennes selvfølelse som er på tuppa.

Anonymkode: 2c11f...3ec

[AnonymBruker]

Jeg er helt uenig med de som sier at du skal "snakke med ham om dette". Hva skal komme ut av det? Hva skal han gjøre med saken?

Jeg er i motsatt ende av din situasjon, der jeg har en partner som sliter mye med sjalusi. Han har delt disse følelsene med meg - at han er redd for at jeg tidligere har hatt en annen mann når vi har hatt dårlige perioder - og vi har snakket om våre (hans) følelser til langt på natt, igjen og igjen. 

Som regel kommer vi litt til enighet, der vi klarer å roe gemyttene og lytte til hverandre, jeg sitter og nikker mens han snakker om de samme følelsene han har gjort hundre ganger, og han klarer å ta til seg mine forklaringer om hvor jeg var tirsdag kveld for fem måneder siden, hvorfor jeg ikke var rask nok med å fjerne eksen fra sosiale medier, og kanskje hvor urimelig jeg synes han er som urettmessig anklager meg for utroskap. Så er vi venner, det går 48 timer, og han har en dårlig morgen og begynner igjen; "Du har liksom ikke pratet med ham siden dere slo opp? Hvordan skal jeg tro på det?". 

Å leve med en urettmessig sjalu partner er et levende mareritt. Det suger energien ut av hverdagen. Jeg sover dårligere, og presterer dårligere på jobb. Iblant gruer jeg meg til han kommer hjem fra jobb, for jeg vet ikke hva slags humør han er i.

På toppen av det hele har den sjalu part ofte et offersyndrom. De tror selv at de er de eneste som lider, og ser ikke hvordan de plager sin partner. Kanskje før de fremprovoserer reaksjonen de dypest sett ønsker seg - partneren orker ikke lenger og går fra dem, og de får bekreftet sin mistanke om at de aldri ble elsket nok. Og bekreftelsen, følelsen av å ha rett, er viktigere enn at forholdet fungerer. 

Jeg anbefaler at du kontakter en terapeut og tar det derfra.

Anonymkode: 7683a...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er helt uenig med de som sier at du skal "snakke med ham om dette". Hva skal komme ut av det? Hva skal han gjøre med saken?

Jeg er i motsatt ende av din situasjon, der jeg har en partner som sliter mye med sjalusi. Han har delt disse følelsene med meg - at han er redd for at jeg tidligere har hatt en annen mann når vi har hatt dårlige perioder - og vi har snakket om våre (hans) følelser til langt på natt, igjen og igjen. 

Som regel kommer vi litt til enighet, der vi klarer å roe gemyttene og lytte til hverandre, jeg sitter og nikker mens han snakker om de samme følelsene han har gjort hundre ganger, og han klarer å ta til seg mine forklaringer om hvor jeg var tirsdag kveld for fem måneder siden, hvorfor jeg ikke var rask nok med å fjerne eksen fra sosiale medier, og kanskje hvor urimelig jeg synes han er som urettmessig anklager meg for utroskap. Så er vi venner, det går 48 timer, og han har en dårlig morgen og begynner igjen; "Du har liksom ikke pratet med ham siden dere slo opp? Hvordan skal jeg tro på det?". 

Å leve med en urettmessig sjalu partner er et levende mareritt. Det suger energien ut av hverdagen. Jeg sover dårligere, og presterer dårligere på jobb. Iblant gruer jeg meg til han kommer hjem fra jobb, for jeg vet ikke hva slags humør han er i.

På toppen av det hele har den sjalu part ofte et offersyndrom. De tror selv at de er de eneste som lider, og ser ikke hvordan de plager sin partner. Kanskje før de fremprovoserer reaksjonen de dypest sett ønsker seg - partneren orker ikke lenger og går fra dem, og de får bekreftet sin mistanke om at de aldri ble elsket nok. Og bekreftelsen, følelsen av å ha rett, er viktigere enn at forholdet fungerer. 

Jeg anbefaler at du kontakter en terapeut og tar det derfra.

Anonymkode: 7683a...544

👏🏻👏🏻👏🏻 

Anonymkode: 2c11f...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2022 den 23.35):

Det merkelige er at jeg aldri har følt meg så trygg og elsket som nå, så hvorfor kommer denne angsten?

Det er vel nettopp derfor? Du har ikke hatt det så bra før, så det føles litt for godt til å være sant liksom. Men vet du, det finnes faktisk gode solide menn

Det skumle med kjærligheten er, man kan ikke kontrollere alt, helgardere seg. På et tidspunkt må man kaste seg uti det og tro på at fyren er den han utgir seg for å være. 

Anonymkode: eb0d8...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er vel nettopp derfor? Du har ikke hatt det så bra før, så det føles litt for godt til å være sant liksom. Men vet du, det finnes faktisk gode solide menn

Det skumle med kjærligheten er, man kan ikke kontrollere alt, helgardere seg. På et tidspunkt må man kaste seg uti det og tro på at fyren er den han utgir seg for å være. 

Anonymkode: eb0d8...f62

Ja.

Og jeg har lest mange historier om kvinner som ødela forholdet til en bra mann fordi de bare måååtte sjekke ting og bare måååtte spørre om ting tusen ganger.

Til slutt kastet han henne ut. Og først da begynte hun å jobbe med seg selv.

Veldig synd at det sitter damer med dårlig selvfølelse og dårlige erfaringer og sier hun bør følge magefølelsen. Det bør hun absolutt ikke.

Hun kan ikke regne med at han tar henne tilbake dersom hun ødelegger dette. 

Anonymkode: 2c11f...3ec