Er jeg for grei med barnefar?

[AnonymBruker]

Vi har ett barn på 9 måneder og han ønsker ikke å jobbe for forholdet til å fungere igjen, så vi bor fra hverandre.  Samvær blir ofte når det passer han, da han jobber og jeg permisjon. Ofte blitt 1-2 ganger i uken. Han er bare med barnet Max 1,5 time alene, resten av tiden er jeg der. Spist middag, sett tv etc. han er tilstede for barnet, men sittet også en del på telefonen og forventer at jeg bytter bleier, gir mat osv store deler av tiden. Jeg lurer på om jeg er for grei, da han i teorien kan leve det livet og ha friheten han ønsker(en del festing, mye gaming og tv ting) uten noen forpliktelser. Om vi prøver å få forholdet til å fungrere vil han jo plutselig få flere forpliktelser.
Er det normalt av en mann å ønske denne friheten, og derfor ikke være sammen med eksen? Virker som om følelsene er der for meg i måten han er og prater på , så blir ikke klok 😅så derfor jeg lurer på om jeg er for grei? Burde jeg være med avisende; så han «mister» oss? Samtidig må han jo få treffe barnet 😅

Anonymkode: e9795...9b6

[AnonymBruker]

Han heter far.

 

Anonymkode: 135c2...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han heter far.

 

Anonymkode: 135c2...07d

😅 same same

Anonymkode: e9795...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har ett barn på 9 måneder og han ønsker ikke å jobbe for forholdet til å fungere igjen, så vi bor fra hverandre.  Samvær blir ofte når det passer han, da han jobber og jeg permisjon. Ofte blitt 1-2 ganger i uken. Han er bare med barnet Max 1,5 time alene, resten av tiden er jeg der. Spist middag, sett tv etc. han er tilstede for barnet, men sittet også en del på telefonen og forventer at jeg bytter bleier, gir mat osv store deler av tiden. Jeg lurer på om jeg er for grei...

Anonymkode: e9795...9b6

Dere har et barn på under ett år, høres helt greit ut at han foreløpig ikke har hatt barnet så mye alene. Men når skal han ha pappaperm? Det er vel snart? Da må han ha ungen helt alene, så dere bør trappe opp med at du forlater huset noen timer og han tar mating etc.

Anonymkode: 4ab11...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dere har et barn på under ett år, høres helt greit ut at han foreløpig ikke har hatt barnet så mye alene. Men når skal han ha pappaperm? Det er vel snart? Da må han ha ungen helt alene, så dere bør trappe opp med at du forlater huset noen timer og han tar mating etc.

Anonymkode: 4ab11...691

Hun tar vel over hans permisjon når de ikke bor sammen? 

Anonymkode: 88a08...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun tar vel over hans permisjon når de ikke bor sammen? 

Anonymkode: 88a08...a1d

Håper da ikke det, barnet har rett på tid med faren sin.

Anonymkode: 4ab11...691

[AnonymBruker]

Dette høres litt ut som in situasjon som jeg sto i.
Mitt råd til deg er ja, du er for snill med han.
Han bør ha barnet litt alene, om du så bare tar deg en rusletur alene eller en tur på butikken eller noe.
Sett krav til at han skal være pappa, sett krav til en avtale.
Om ikke er det godt mulig du ender opp som meg.
Jeg og tenkte at det viktigste var at far fikk tid med barnet sitt, så han kom og gikk når han ville. Etter hvert fikk han ha barnet når han ville. 
Nå er barnet 5 år. Jeg sliter med å få avtalt samværsavtale, da far syns det er veldig greit å ha barnet når det passer han. At jeg og barnet trenger forutsigbarhet, det skjønner han ikke.
Vi har vært i mange samtaler på familievernkontoret, noen ganger har vi endt opp med en avtale, men hver gang noe endres i hans liv, som jobb eller fritidssysler, så passer ikke avtalen han lenger og vi har igjen bare hans egen vilje til når han har barnet. 
Når det kommer til andre ting, så er det jeg som må fikse alt. 
Bleieslutt tok jeg alene, fikk ingen hjelp eller støtte der, smokkslutt var samme der (tror kanskje barnet bruker smokk hos far enda)
Jeg er der at jeg på en måte håper at barnet snart ikke orker være hos far lenger, da det er så ustabilt for meg og barnet og ingen egentlig samarbeid. Jeg finner meg i mye for at barnet skal ha far i sitt liv, men begeret er snart fullt hos meg.

Og til dere som sier at far bør ta farspermisjonen, vel, far bør vise han er far først.
Her tilbød jeg far å få farspermisjon, fordi jeg også tenkte at det var viktig at far bondet med barnet, han ville ikke selv da han ville ikke bli så bundet og anså det som stress å ha sitt eget barn hver dag, han ville kun ha det om jeg jobbet 50% oghadde barnet halvparten av tiden, men det gikk jo ikke, så jeg hadde hele permisjonen selv. Og glad var jeg for det for barnet ammet til han var 1 år.

Anonymkode: ab04e...2b9

[AnonymBruker]

Neste gang er du der et kvarter hvor du viser han hvordan du lager mat og mater barnet og skifter bleie. Og så går du og er tilgjengelig på telefon om det er noe han lurer på. Da guider du han over telefon. Du drar ikke hjem og gjør det for han slik at han kan surfe på Facebook mens du skifter bleie fordi han "ikke fikk det til" og du er redd ungen skal få varige mén hvis han gjør det feil.

Anonymkode: d11cd...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Håper da ikke det, barnet har rett på tid med faren sin.

Anonymkode: 4ab11...691

Jeg tar over permen ja… han var litt usikker på om han ville ha den, så gikk til meg…

Anonymkode: e9795...9b6

[AnonymBruker]

Så lite som barnet er,er det kjempefint at samvær skjer hjemme hos deg,og at du i begynnelsen er til stede. Men etterhvert er det på sin plass at far begynner å mate,skifte,og leke. Bort med telefonen må han bare lære tvert. Så kan du gradvis bevege deg bort når samvær skjer. Gå å ta en lang dusj,gå ut og ta en kaffe,etc. 

Sett ned foten,barnet bør få tid til å bli godt kjent med og trygg på pappaen sin,det høres ikke ut som en kar som er ute etter AS Familien , så da får han bare lære seg å være en god helgepappa da!😬

Anonymkode: a4836...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Håper da ikke det, barnet har rett på tid med faren sin.

Anonymkode: 4ab11...691

Nå blander du samvær og permisjon her.

 

TS: Ja, du er altfor snill. Han får komme til deg for å ha samvær, ta med barnet ut en time eller to, eller leke hjemme. Hvis barnet er godt kjent med faren sin og trygg på han, så kan du gå ut en time eller to også, eller i det minste legge deg på soverommet og surfe mobil/sove/lese. Det er meningen at far skal få knytte bånd til sitt barn også alene, og da må dere begge jobbe for det. Du må la han prøve seg, og i hvertfall ikke skifte bleier osv når han har samvær! 

Anonymkode: ec01d...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette høres litt ut som in situasjon som jeg sto i.
Mitt råd til deg er ja, du er for snill med han.
Han bør ha barnet litt alene, om du så bare tar deg en rusletur alene eller en tur på butikken eller noe.
Sett krav til at han skal være pappa, sett krav til en avtale.
Om ikke er det godt mulig du ender opp som meg.
Jeg og tenkte at det viktigste var at far fikk tid med barnet sitt, så han kom og gikk når han ville. Etter hvert fikk han ha barnet når han ville. 
Nå er barnet 5 år. Jeg sliter med å få avtalt samværsavtale, da far syns det er veldig greit å ha barnet når det passer han. At jeg og barnet trenger forutsigbarhet, det skjønner han ikke.
Vi har vært i mange samtaler på familievernkontoret, noen ganger har vi endt opp med en avtale, men hver gang noe endres i hans liv, som jobb eller fritidssysler, så passer ikke avtalen han lenger og vi har igjen bare hans egen vilje til når han har barnet. 
Når det kommer til andre ting, så er det jeg som må fikse alt. 
Bleieslutt tok jeg alene, fikk ingen hjelp eller støtte der, smokkslutt var samme der (tror kanskje barnet bruker smokk hos far enda)
Jeg er der at jeg på en måte håper at barnet snart ikke orker være hos far lenger, da det er så ustabilt for meg og barnet og ingen egentlig samarbeid. Jeg finner meg i mye for at barnet skal ha far i sitt liv, men begeret er snart fullt hos meg.

Og til dere som sier at far bør ta farspermisjonen, vel, far bør vise han er far først.
Her tilbød jeg far å få farspermisjon, fordi jeg også tenkte at det var viktig at far bondet med barnet, han ville ikke selv da han ville ikke bli så bundet og anså det som stress å ha sitt eget barn hver dag, han ville kun ha det om jeg jobbet 50% oghadde barnet halvparten av tiden, men det gikk jo ikke, så jeg hadde hele permisjonen selv. Og glad var jeg for det for barnet ammet til han var 1 år.

Anonymkode: ab04e...2b9

Kan se for meg vi kunne endt opp i lignende situasjon .. får prøve å sette litt mer krav, og håpe på å unngå at det blir sånn….har nok lit følelser for han enda, så fort å være dum snill.. og vil jo også bare at han skal få best mulig kontakt med barnet- så vil jo gjerne tilrettelegge…

Ts

Anonymkode: e9795...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Neste gang er du der et kvarter hvor du viser han hvordan du lager mat og mater barnet og skifter bleie. Og så går du og er tilgjengelig på telefon om det er noe han lurer på. Da guider du han over telefon. Du drar ikke hjem og gjør det for han slik at han kan surfe på Facebook mens du skifter bleie fordi han "ikke fikk det til" og du er redd ungen skal få varige mén hvis han gjør det feil.

Anonymkode: d11cd...cbe

Hehe er nok litt sånn det er blitt, men føles jo rart ut.. får jo ikke noe «alenetid» eller fritid 😅 får være litt streng neste gang…

Anonymkode: e9795...9b6