Rart av meg å reagere?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen energi. Det er veldig kjipt. Klarer kun et par ting om dagen. Jeg er gravid i uke 15 og påvist jernmangel og noe annet som følge av ivf. Jeg kan sove midt på dagen. Jeg jobber fullt.

Det blir mye på mannen min. Jeg har vasket klær i dag og gjort litt småting, men måtte hvile igjen. Det lå en bunke klær i gamgen etter meg, og mannen min kommer inn på soverommet og slenger de på senga med en kommentar. Deretter kommer nattkjolen etter. Grunnen til at ligger der er at jeg ikke vil vekke han hvis han legger seg litt før meg, som i går. Jeg merket at humøret hans var labert fordi det reflekteres i de krasse bevegelsene. Jeg spurte " er du i dårlig humør" svaret var nei. Deretter kom klærne flaksende.

Jeg sa " men klærne irriterte deg" " ja", sa han. Det utløste en krangel der han mener jeg heller burde takke han for å rydde etter meg ( selv om klærne nå ligger i en haug på senga). Jeg føler meg helt utslitt og skulle bare ønske det var ro og fred. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har ryddet etter han, og de gangene jeg kommenterer noe, er jeg irritert og har ingen problemer med å innrømme det. Han tåler ikke snev av kritikk og ofte rydder jeg uten å påpeke noe som helst. 

Det er en tullete krangel, men å være så utmattet er i seg selv veldig frustrerende. Jeg slipper ned ting, glemmer masse og føler meg totalt ubrukelig

Anonymkode: 382b2...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ingen energi. Det er veldig kjipt. Klarer kun et par ting om dagen. Jeg er gravid i uke 15 og påvist jernmangel og noe annet som følge av ivf. Jeg kan sove midt på dagen. Jeg jobber fullt.

Det blir mye på mannen min. Jeg har vasket klær i dag og gjort litt småting, men måtte hvile igjen. Det lå en bunke klær i gamgen etter meg, og mannen min kommer inn på soverommet og slenger de på senga med en kommentar. Deretter kommer nattkjolen etter. Grunnen til at ligger der er at jeg ikke vil vekke han hvis han legger seg litt før meg, som i går. Jeg merket at humøret hans var labert fordi det reflekteres i de krasse bevegelsene. Jeg spurte " er du i dårlig humør" svaret var nei. Deretter kom klærne flaksende.

Jeg sa " men klærne irriterte deg" " ja", sa han. Det utløste en krangel der han mener jeg heller burde takke han for å rydde etter meg ( selv om klærne nå ligger i en haug på senga). Jeg føler meg helt utslitt og skulle bare ønske det var ro og fred. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har ryddet etter han, og de gangene jeg kommenterer noe, er jeg irritert og har ingen problemer med å innrømme det. Han tåler ikke snev av kritikk og ofte rydder jeg uten å påpeke noe som helst. 

Det er en tullete krangel, men å være så utmattet er i seg selv veldig frustrerende. Jeg slipper ned ting, glemmer masse og føler meg totalt ubrukelig

Anonymkode: 382b2...159

Jeg hadde bedt han klappe igjen, og rydde opp det som irriterer han. Hvis ikke får han tåle at det ligger der til du har overskudd til å ta det. 
 

Jeg har gjort det klinkende klart for min mann, at nå (med nr 2) så får han værsågod å bidra hjemme når han er her (han jobber skift). Jeg skal ha overskudd til sønnen min også, og jeg for min del tåler at klærne må vente litt osv.. 

Et svangerskap er tross alt bare noen måneder, og man er jo to om å få dette barnet, så jeg syns det er fint at man begge kan hjelpe hverandre hjemme. Heldigvis er det ikke så mye klaging her hjemme enda..

 

Lykke til ts, håper formen bedrer seg litt etterhvert 🧡

Anonymkode: bd2e4...4f7

[AnonymBruker]

Har du satt deg ned og forklart til han hvordan du har det? 

Anonymkode: 689c0...336