Lei av å være en kuet dørmatte. Andre som sluttet å være snill/ flink pike?

[AnonymBruker]

Jeg opplever en sterk reaksjon når folk på jobb avbryter meg, påstår ting bastant uten god begrunnelse for å motsi meg eller overkjøre meg. Jeg er så lei av en mor som snakker til meg med sannhetene sine uten nyanser eller refleksjon. Jeg er lei av at mannen min tror han kan og vet besdre enn meg. Jeg har begynt å sette folk på plass, og det føles befriende. Min mor liker meg ikke for det. Terroristen på jobb har endelig tatt avstand og funnet seg et annet offer.

Jeg var og er stille og beskjeden. Det at jeg lar andre fullføre setningene sine, betyr ikke at jeg ikke har tanker rundt et tema. Har jeg ingen bastant mening, er det enten fordi temaet har en haug med for- og motargumenter og at jeg ikke vet. Hvorfor skal jeg uttale meg om noe jeg ikke har nok kunnskap om? Og når jeg har kunnskap om noe, hvorfor er det de som gnåler mest som blir hørt? Endelig klarer jeg å si " kan dere la meg snakke ferdig? Er det mulig å slutte å snakke i munnen på hverandre? Dette kan jeg en del om"

Jeg ble oppdratt til å bli en stille og beskjeden ung dame som satte andres behov først. Det har kostet meg dyrt, men hatt sine fordeler fordi ingen tror jeg er noe trussel.

Andre som har hatt samme erfaring? 

Anonymkode: b3e4e...e05

[AnonymBruker]

Nå har jeg aldri vært en dørmatte, men veldig bevisst dette fra tidlig. 

Det er noe med menn som bare fortsetter... Selv min fantastiske ektemann, og gode kollegaer. Så det handler egentlig om å heve stemmen tilsvarende og ikke la seg bli avbrutt, og innimellom si rett ut "nå snakket jeg", eller "la meg snakke ferdig først". Viser imidlertid ikke til egen kunnskap, du hører aldri en mann si noe slikt, så den får snakke for seg selv. 

Anonymkode: 32470...dce

[AnonymBruker]

Kjenner igjen følelsen ja. Går til psykolog og prøver å få litt endring. Ikke på alle arenaer, men noen. Å gå med undertrykt sinne har vist seg å påvirke personligheten og igjen helsen min ganske så dårlig🥲

Anonymkode: 27e4a...a2a

[AnonymBruker]

Så bra du har våknet opp og setter grenser! Snill pike er å ikke være god mot seg selv. 
jeg var snill pike helt til det smalt. 
Nå setter jeg grenser og sier ja kun når jeg selv vil. Er 40 og orker ikke å være søt og snill. 
20 åra var de verste årene på den fronten 

Anonymkode: f750a...ae9

[AnonymBruker]

Trist at det skal være slik blant voksne mennesker.

Anonymkode: b95a1...739

[AnonymBruker]

Merkelig, jeg opplever aldri at folk behandler meg sånn. Må ha noe med personlig autoritet å gjøre.

Anonymkode: ae48f...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg opplever en sterk reaksjon når folk på jobb avbryter meg, påstår ting bastant uten god begrunnelse for å motsi meg eller overkjøre meg. Jeg er så lei av en mor som snakker til meg med sannhetene sine uten nyanser eller refleksjon. Jeg er lei av at mannen min tror han kan og vet besdre enn meg. Jeg har begynt å sette folk på plass, og det føles befriende. Min mor liker meg ikke for det. Terroristen på jobb har endelig tatt avstand og funnet seg et annet offer.

Jeg var og er stille og beskjeden. Det at jeg lar andre fullføre setningene sine, betyr ikke at jeg ikke har tanker rundt et tema. Har jeg ingen bastant mening, er det enten fordi temaet har en haug med for- og motargumenter og at jeg ikke vet. Hvorfor skal jeg uttale meg om noe jeg ikke har nok kunnskap om? Og når jeg har kunnskap om noe, hvorfor er det de som gnåler mest som blir hørt? Endelig klarer jeg å si " kan dere la meg snakke ferdig? Er det mulig å slutte å snakke i munnen på hverandre? Dette kan jeg en del om"

Jeg ble oppdratt til å bli en stille og beskjeden ung dame som satte andres behov først. Det har kostet meg dyrt, men hatt sine fordeler fordi ingen tror jeg er noe trussel.

Andre som har hatt samme erfaring? 

Anonymkode: b3e4e...e05

Kjenner meg veldig igjen og jeg jobber hardt med saken for å hevde meg mer. Det blir stadig bedre. Det er og en utfordring å kunne si i fra uten å bli rasende, for jeg holdt så mye inne i meg i alle år at det til slutt rant over og jeg ble veldig sint hver gang jeg stod opp for meg selv. Det forstår ikke folk, med mindre de har vært der selv. ❤️ Er nå blitt 40 år. Har alltid vært en «snill pike» så lenge jeg kan huske.

Anonymkode: d13da...c07

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å bli flinkere til å si at nå prater jeg! Kan ikke fordra folk som avbryter midt i andres setninger, det er så ufattelig uhøflig! Merker at det er endel som blir litt paffe når jeg sier ifra 😄

Anonymkode: 3b10e...4f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Merkelig, jeg opplever aldri at folk behandler meg sånn. Må ha noe med personlig autoritet å gjøre.

Anonymkode: ae48f...3ea

Erna klarer det jo. Jeg klarer dessverre ikke å markere meg like solid i rommet, og er heller ikke Bergenser, typisk liten og søt blondine. Jobber også i mannsdominert miljø, i det private næringsliv. Så her må jeg sette tonen selv etter å ha blitt avbrutt. 

Anonymkode: 32470...dce

[AnonymBruker]

Det hjelper å heve stemnen: "Nå Snakker Jeg" . Med store bokstaver. De store bokstavene forsvant. 

Anonymkode: 32532...21d