Det å leve med dysleksi i kvardagen !

[AnonymBruker]

Omfanget av dyslektikere i  befolkning er stort, og  dette er noe som m.a. industrien, skolene, fagorganisasjonene  nå er iferd med å få økt  fokus på.  Mange dyslektikre  har igjennom tidene blitt stemplet som dumme,tungneme,  og evneveike, og de har  kviet seg for å  ta en  teoretiske utdannelse, kurs, og  fagbrev.  Det er helt åpenbare grunner til at en større andel dyslektikere har valgt  yrkesfag fremfor akademisk utdannelse.  Det hevdes at det  innenfor gruppen  dyslektikere  ein finner de fleste personer som er mer praktisk en teoretisk anlagde.  

Til tross for at eg har dysleksi så har eg aldri vegret  for å poste en tråd på KG, men har  oppleved at "noen skribenter på KG" er mer opptatt av  skriveferdigheter, eller innholdet i en tråd. Dette er en tilbakemelding  som blir oppfattet  som diskriminsering, avsporing av en tråd ,og virker støtende.  Det kan vera mange dysletikere   som vegrer seg for å poste en tråd på KG på grunn av slike kommentarer.

Mange dyslektikere opplever å bli utstøtt, og diskriminisert i sosial samanhenger, og det kan igjenn føre til psykiske  problemer. 

 

      

Anonymkode: e620e...011

[skreppamedleppa]

Jeg har dysleksi, men i mildere grad enn de som sliter værst. Jeg er nok enig med deg hva kg angår. Viss noen er uenig med standpunktene dine er det fort gjort at de fremfor å skrive noe saklig retter på skrivefeil i stedet eller bare sier "noen som faen ikke klarer å skrive skikkelig norsk engang tar jeg aldri seriøst". I begynnelsen når jeg var ny på kg brukte jeg uhorvelig mye tid på å Google ordene skikkelig så alt var rett til enhver tid, det gjør jeg ikke lengre. Når noen gjør veldig mye ut av en skrivefeil på forumet pleier jeg bare å henstiller til denne tråden 

 

 

Det er greit at en skal gjøre seg forstått her inne, den skjønner jeg Men noen liker å gjøre veldig mye ut av et ord som er feil skrevet selv om ellers innholdet er fullt forståelig.

Jeg elsker å skrive, også å lese noe som har vært i mitt favør livet gjennom men jeg husker en lærer sa til meg "i stedenfor å skrive en stil på 4 sider, skrive 4 linjer korrekt". Han tok nesten knekken på all skrivegleden min.. Jeg kjøpte meg en bok som jeg hadde i mangen år før jeg skjønte at den het "vannliljen" og ikke "vaniljen", men boka sitt innhold var jo det samme men jeg har smilt litt av den når jeg ser boken i bokhylla. Dette bar et eksempel, det finnes sikkert mange flere. 

Hva skole angår har jeg alltid klart meg, og jeg har aldri, ikke i et sekund engang skammet meg over min dysleksi, det er det ingen som bør eller skal.  Men jeg er glad jeg vokste opp når jeg gjorde og ikke på f.eks 60-70 tallet. Dysleksien min forverrer seg i andre språk. Jeg snakker flytende engelsk, men jeg kan virkelig ikke skrive det uten å bruke lang til, masse tålmodighet og ordboka på hver setting omtrent. Tysk og andre språk er en helt fullstendig glemmesak. Men jeg har både et fagbrev og en bachelor. Jeg har hatt gode lærere, gode støttespillere, en god porsjon selvironi og en stahet, men det har også kostet meg forbanna mye tid, oppgitthet, og irritasjon.. 

[AnonymBruker]

Mange kjente personer har stått frem offentleg å  ærkjent at de har dysleksi, og de sliter med  lese og skrivevansker.  De fleste som sliter med lese og skrivevansker har fått eit stempel på seg  å vera tilbakestående , evneveike /tungneme o.s.v.  Ordbruket endres fortløpende i det norske språket, og engelske ord "sniker seg inn"  i stadig oftere mange samanhenger. 

 Går ein på en resturant idag  så får ein forelagd en Menyliste  over matrettene som ligg langt utenfor norske mattradisjoner, og har ofte store utfordringer med å skjønne hva ein  kan forvente å få servert.

 Om ein skriver dronning Elizabeth  m/ z eller s bør ikkje vera noen grunn til å  klage over  ettersom de fleste vet hvilke person det handler om.  Har  50 % nedsatt  hørsel   og må  derfor nytte høreapperater, og det gjir ofte utfordringer med å  oppfatte i forbindelese  kommunikasjon, og tillegg til at ein har dysleksi. 

Anonymkode: e620e...011

[AnonymBruker]

Har dysleksi. Har aldri opplevd å bli diskriminert eller utstøtt på noen måte pga det.

Jeg valgte en akademisk utdanning, og har aldri latt diagnosen stoppe meg. Jeg ungår enkelte ord når jeg skriver, for jeg vet de blir feil uansett. Er blitt god på synonymer. Skriftlig engelsk tar tid, men det er ikke noe jeg trenger i hverdagen i særlig grad. Merker også at jeg uttaler fremmedord feil og ungår det. Det henger jo sammen med at det er typiske ord som jeg må lydere meg frem på, og hoppet over når jeg leste som yngre  

Anonymkode: c6fab...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har dysleksi. Har aldri opplevd å bli diskriminert eller utstøtt på noen måte pga det.

Jeg valgte en akademisk utdanning, og har aldri latt diagnosen stoppe meg. Jeg ungår enkelte ord når jeg skriver, for jeg vet de blir feil uansett. Er blitt god på synonymer. Skriftlig engelsk tar tid, men det er ikke noe jeg trenger i hverdagen i særlig grad. Merker også at jeg uttaler fremmedord feil og ungår det. Det henger jo sammen med at det er typiske ord som jeg må lydere meg frem på, og hoppet over når jeg leste som yngre  

Anonymkode: c6fab...c27

Bra at du har fått deg en utdannelse, og diagnosen ikkje har stoppet deg på vegen til en utdannelse.  Det er nok vanleg at ein hopper elegant over  ord, og utrykk  som ein har vansker med å skrive, og uttale, men det  finnes heldigvis  hjelpemidler. Eg synes imidlertid at ein bør legge vekt på å "vera seg sjølv" og kunne aksptere både skrive-og l ordbrukfeil  og ikkje skjemmes over det. 

Ein arbeidsleder hevdet at en av hans ansatte  hadde  utfordringer med å skjønne hva som blei sagt, men når det først "gjekk inn" satt det som spikret fast.  En lege  hevdet at mange av hans passienter forlot  kontoret  utan å ha oppfattet / skjønt  hva som blei sagt. ER bekymra for at dersom eg skulle  skrive, og lese Chinesisk  så hadde hadde det ikkje lenger handlet om dystleksi. 

Anonymkode: e620e...011