Noen prøvere på min alder her?

[Ephemera]

Jeg er 35 år og er snart prøver for første gang...

Jeg skal ta ut hormonspiralen i slutten av desember og gleder meg stort til å bli prøver

Men jeg er litt bekymret også. Jeg vet om så mange som sliter med å få barn. Det er liksom ikke noen selvfølge, føler jeg. I tillegg bekymrer alderen min meg. Men nå er det bare sånn at det ikke har passet å få barn før. Eksen min, som jeg var sammen med i 5 år, ville vente. Så ble det slutt isteden... og det tok 2,5 år før jeg traff den nye drømmeprinsen. Og også i dette forholdet var det ting som skulle på plass før tiden var inne for å forsøke å lage barn. Men nå er vi snart der!

Jeg har vært babysyk i årevis og kan ikke se for meg større lykke enn å få en baby sammen med mannen man elsker, så dette skal bli spennende!!

[iss]

Gratulere med avgjørelsen!

Jeg er nok ikke på din alder selv, men samboeren min er det. Og vi er prøvere for første gang...

[Cr@sh]

Vi bare få si lykke til!

[Holly Hobbie]

Jeg kjenner en foerstegangsmor som var 41, saa du er rene ungfolen aa regne! Lykke til med proevingen!

[Ephemera]

Takk skal dere ha, alle sammen!

[Lula]

Jeg ble mor da jeg var 34.

Som du skriver kan det ta tid å bli gravid. Jeg tror du gjør lurt i å ikke skru opp forventningene for mye. Det er så lett å bli skuffet og lei, og til slutt er det eneste du tenker på temperaturer, eggløsning o.s.v. Det blir bare slitsomt.

Kos dere i prøvetiden, og la naturen få ordne opp i sitt eget tempo så går det nok greit.

Og å bli mor for første gang midt i 30-årene er helt strålende

Lykke til!!!!

[Leo]

Jeg er også 35 og vi har i hvert fall ikke brukt prevensjon det siste halvåret. Foreløpig har det ikke skjedd noe som helst, men det var egentlig ingen stor overraskelse siden jeg alltid har visst at jeg ville få problemer med å bli gravid. Det er jo ikke på noen måte sikkert at jeg/vi kan få barn heller.

Har ikke skrevet noe om det her inne foreløpig siden jeg føler at dette er veldig personlig, men det er slett ikke umulig at jeg kommer til å gjøre det når vi nå etter hvert kommer til å ta det et skritt videre og søke legehjelp for å finne ut hvor vi står m.h.t. de fysiske forutsetningene for å få barn.

Jeg for min del har aldri vært klar for å få barn tidligere og det passer vel for så vidt absolutt ikke nå heller. Nå er det imidlertid slik at hvis jeg noengang skal prøve, så kan jeg bare ikke vente lenger.

[Gjest Gjest_pus_*]

Hei,

Jeg er 34 og sluttet med pillen i juni. Det har foreløpig ikke blitt noe. Det tok litt tid for syklusen å komme i gang igjen etter pilleslutt. Samtidig ble samboeren min overført til et prosjekt utenbys, så nå ser vi hverandre bare i helgene. Det gjør selvsagt også sitt til at dette ikke kan "planlegges" på vanlig måte...

Jeg har, som deg, heller ikke vært i en situasjon tidligere i livet hvor det var aktuelt med barn. Men nå er jeg heldigvis det

Vi får se hva det blir til. Jeg prøver å ta det litt som det kommer og ikke stresse meg opp med temperatur og tester, når mannen ikke er tilgjengelig hele tiden blir jo det et umulig prosjekt alene. Uansett håper jeg det ikke er for sent.

Lykke til

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg er 34 og på vei med min første nå. Har prøvd i et års tid tidligere (med eksmannen) uten at det ble noe resultat av det og har noe gynekologisk småtteri, så jeg var innstilt på at det kom til å ta tid for meg å bli gravid. Da klokka så smått begynte å tikke lot vi det derfor bare stå til, og utrolig nok så ble vi gravide på første forsøk.

Så det trenger ikke ta tid selv om en ikke er 23. For min del handlet det visst om å finne rette mannen å prøve med

Edit: Jeg hadde imidlertid sluttet på pillen en stund før vi prøvde og hadde også fått hjelp av en utrolig flink homeopat til å stabilisere kroppen etter pilleslutt. Så forholdene lå visst max til rette da vi først bestemte oss for å prøve.

Endret 28. november 2005 av Dalwhinnie

[Ephemera]

Må bare igjen takke for koselige tilbakemeldinger

Jeg håper det ordner seg for oss alle! Selv om jeg er forberedt på at det kan ta tid, ser jeg for meg at jeg kommer til å bli veldig utålmodig når vi først setter igang. På en annen side har jeg ønsket meg baby i så mange år at bare det å begynne å prøve vil bli veldig stort!

Nå har jeg heldigvis ikke noen grunn til å tro at noe er gynekologisk feil med meg, mamma kom sent i overgangsalderen, hun har ikke hatt noen problemer med å bli gravid og hun har hatt flotte svangerskap - og det sies at slike ting skal være arvelig I tillegg er jeg glad jeg har hormonspiral isteden for å bruke p-piller (som jeg har brukt før), for jeg har hørt at det ikke virker så hardt inn på syklusen som p-piller.

Jeg lover å komme sterkt tilbake her inne når vi setter igang!

Til dere som prøver og til dere som allerede er gravide:

[Stemor]

Hei jeg er like gammel som deg.

Er også en prøver vil si vetteran innen prøving. :

[Gjest Prinsesse Tam Tam, ulogget]

Jeg er også på din alder. Har ikke brukt pillen siden jeg var i begynnelsen av 20 årene da jeg fikk beskjed om at jeg hadde PCOS. Var imidlertid til legen for noen år siden som ikke fant antydning til syndromet, men stakk hull på ( eller noe...) ett eller annet slik at det skulle bli enklere for egga mine å komme ut. Og det må ha funka bra, for jeg fikk to lilla streker i går, og det er første gangen jeg prøver. Men så har jeg jo ikke vært til lege enda da, så jeg er litt tilbakeholden enda....

[Ephemera]

Hei jeg er like gammel som deg.

Er også en prøver vil si vetteran innen prøving. :

←

[Ephemera]

Jeg er også på din alder. Har ikke brukt pillen siden jeg var i begynnelsen av 20 årene da jeg fikk beskjed om at jeg hadde PCOS. Var imidlertid til legen for noen år siden som ikke fant antydning til syndromet, men stakk hull på ( eller noe...) ett eller annet slik at det skulle bli enklere for egga mine å komme ut. Og det må ha funka bra, for jeg fikk to lilla streker i går, og det er første gangen jeg prøver. Men så har jeg jo ikke vært til lege enda da, så jeg er litt tilbakeholden enda....

←

Krysser fingrene for deg!

[Impala]

Jeg er også på din alder (er 33 snart 34) og mannen er 42.

Jeg sluttet på pillen i august og er nå inne i PP4. Har IKM til uken, og håper selvfølgelig på klaff, men er samtidig veldig avslappet og forberedt på at det kan ta litt tid.

Vi får krysse fingrene for hverandre alle sammen og håpe det klaffer så snart som mulig

[Gika]

Og jeg er 33 og starter prøvingen i januar. Gleder-gruer meg....

[Gjest Gjest]

Er 34 og prøver. Har prøvd i 4 mnd nå. Vet det kan ta tid, men det som irriterer meg mest er at det er så vanskelig å planlegge - hyttetur med venner, ferie, flyttig, jobb-skifte - alt er avhengig av om man har blitt gravid eller ikke og det aner man jo ikke når blir....

Men får vel bare ta det med "på kjøpet" og som en forberedelse til at om kjærlighetsbarnet kommer, så er vi ikke lenger fri som fuglen som nå

[Kalas]

Til siste gjest: Er det ikke bedre å bare leve som normalt inntil det klaffer? Hvis dere hele tiden skal sette gøye ting på vent fordi du kanskje er gravid da, blir jo livet nokså så kjedelig...

Ephemera, jeg er også 34 og prøver. Vi har prøvd i tre år.

[Ephemera]

Jeg ønsker oss alle lykke til igjen

Jeg skal ta ut hormonspiralen 21. desember (hvis ikke legen har tid til å ta den ut når jeg imorgen må presse meg inn dit for en sykemelding pga. bihulebetennelse.. Tvilsomt, men det hadde vært veldig fint for meg!!). Tror jeg vil kjenne at syklusen kommer igang før vi begynner å prøve, men Gud, som jeg gleder meg!!

Endret 4. desember 2005 av Ephemera