Depresjon - hva kan gjøres?

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert. Jeg ser ingen utvei på noe, alt i livet mitt er meningsløst og håpløst. Foreløpig går jeg på jobb, men det føles som jeg spiller skuespill, jeg er nummen, føler ingenting og vil helst være i fred og alene. Har uansett ingen venner eller familie, men to nesten voksne barn som bor hjemme foreløpig. Ingen andre i livet mitt.

Det er de jeg lever for. 

Jeg har forsøkt å få hjelp, men det virker ikke som det finnes. Kan noen fortelle meg hva jeg bør gjøre? 

Det jeg har prøvd:

snakke med hjelpetelefoner

gå på dps (de avslutttet meg siden de ikke hadde kompetanse)

gå til privat psykiater

 hjelp fra kommunen

snakke med fastlegen (får snakke med han 15 minutter annenhver uke)

Gjenstår noe da? Har vurdert å be om henvisning til Modum bad, siden jeg har en KPTSD diagnose i bunnen. 

Anonymkode: 8736c...35c

[bluedot]

Det er ikke greitt å ha det slik. Har du forsøkt medisiner? 

[AnonymBruker]

Søk hjelp til lege.

Anonymkode: 7bb0c...bc2

[karroo]

Vil bare gi deg en klem å si at du ikke er alene, har det helt på samme måte ❤️ Medisiner, annen terapeut, ketamin-infusjoner også Modum bad som du nevner. Heier på deg!

[Gjest supernova_87]

❤️ 

Opplevde du at noen av de behandlerne du har gått til hadde kompetanse på K-PTSD? Min erfaring er at psykiatere ikke har kompetanse på det området, da de er mest opptatt av biokjemiske forklaringsmodeller på psykisk sykdom, og ikke er de mest traumebevisste behandlerne der ute. Videre var behandlerne på DPS mest opptatt av depresjon og angst som jeg nå forstår som tilleggslidelser oppå K-PTSD-lidelsen. For meg har angst og depresjon stadig vært tilbakevendende, og hos DPS har jeg vel fremdeles diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse. Enda jeg egentlig ikke ser det sånn. Men når man sliter med en alvorlig traumelidelse så er det ikke uvanlig at man periodevis blir deprimert og sliter med angst. Er det egentlig generell angst, eller er det konsekvensen av posttraumatisk stress, gjenopplevelser og flashback? 

For meg har det vært helt elementært å få en behandler som er god på TRAUMER. Som driver med traumebehandling. Hun jeg får hjelp til nå driver med sensorimotorisk psykoterapi, EMDR og faseorientert behandling. Jeg merker en enorm forskjell fra behandlingene jeg har hatt tidligere. Jeg har hatt en del gode behandlere. Og jeg er i livet takket være to av dem. Han ene var også veldig traumebevisst, men han drev psykodynamisk terapi og ikke traumebehandling. Noe som gjorde at jeg ble tryggere på ham og mer stabil, men vi fikk ikke jobbet med traumene, og ting endret seg egentlig ikke. 

Jeg deler alt dette fordi jeg tror at med K-PTSD er det helt elementært å snakke med noen som er god på nettopp det. Ikke noen som er god på depresjon eller angst eller hva enn annet. Jeg har også slitt med spiseforstyrrelse og tvangslidelse, og det har jeg fått hjelp til utenom. Det skal mye til å finne noen som er god på alt samtidig. Men dersom det er K-PTSD som er problemet i bunn finn noen som er god på nettopp det! I profesjonsutdanningen til psykolog i Norge er det ganske lite fokus på traumer, mer nå enn tidligere naturligvis, men likevel ganske lite. Men det er flere og flere som begynner å innse og tenke at folk sliter med alle de ulike lidelse som følge av belastende livshendelser, og jeg tror det bare vil bli mer og mer forståelse for dette i årene fremover. 

Men inntil da hva med å prøve en behandler som spesialiserer seg på K-PTSD? Og traumebehandliger. Jeg fant dette hos avtalespesialister. Dermed betaler du det samme som offentlig hos DPS. 

[AnonymBruker]

Siden du har KPTSD vil jeg anbefale deg regionalt kompetansesenter for traumer på Nidaros DPS i Trondheim. De bruker en teknikk som heter prolonged exposure for traumer, og det er veldig mange som har gode resultat der. Jeg har selv vært der, og de er kjempeflinke. 

Du skriver ikke noe om medisiner, men om du ikke har prøvd antidepressiva tenker jeg at det også bør testes ut. 

Det høres også ut som om du trenger en sykmelding for å bruke energien din på deg selv. Bruk tiden på noe som har brukt å gi deg glede før, selv om det kanskje ikke gjør det nå. 

God bedring og lykke til ❤️ 

Anonymkode: 43af3...c31

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Siden du har KPTSD vil jeg anbefale deg regionalt kompetansesenter for traumer på Nidaros DPS i Trondheim. De bruker en teknikk som heter prolonged exposure for traumer, og det er veldig mange som har gode resultat der. Jeg har selv vært der, og de er kjempeflinke. 

Du skriver ikke noe om medisiner, men om du ikke har prøvd antidepressiva tenker jeg at det også bør testes ut. 

Det høres også ut som om du trenger en sykmelding for å bruke energien din på deg selv. Bruk tiden på noe som har brukt å gi deg glede før, selv om det kanskje ikke gjør det nå. 

God bedring og lykke til ❤️ 

Anonymkode: 43af3...c31

Bare fordi jeg driver og undersøker dette litt selv for tiden: Når de bruker prolonged exposure for traumer vet du om det er for PTSD, eller kompleks PTSD?

Jeg leste nylig at eksponerende behandling for komplekse traumer ikke var så anbefalt og lite studert, nettopp fordi mange droppet ut av behandlingen fordi det ble for belastende, og at man derfor i stedet anbefalte faseorientert behandling med fokus på stabilisering først av alt. Men at det fungerte bedre for PTSD. 

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (Akkurat nå):

Bare fordi jeg driver og undersøker dette litt selv for tiden: Når de bruker prolonged exposure for traumer vet du om det er for PTSD, eller kompleks PTSD?

Jeg leste nylig at eksponerende behandling for komplekse traumer ikke var så anbefalt og lite studert, nettopp fordi mange droppet ut av behandlingen fordi det ble for belastende, og at man derfor i stedet anbefalte faseorientert behandling med fokus på stabilisering først av alt. Men at det fungerte bedre for PTSD. 

De bruker det for både PTSD og KPTSD. Jeg har KPTSD selv. 

Anonymkode: 43af3...c31

[AnonymBruker]

bluedot skrev (1 time siden):

Det er ikke greitt å ha det slik. Har du forsøkt medisiner? 

Ja, for lenge siden, men det hjalp ikke. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Søk hjelp til lege.

Anonymkode: 7bb0c...bc2

Det har jeg gjort. 

karroo skrev (1 time siden):

Vil bare gi deg en klem å si at du ikke er alene, har det helt på samme måte ❤️ Medisiner, annen terapeut, ketamin-infusjoner også Modum bad som du nevner. Heier på deg!

Takk ♥️

Anonymkode: 8736c...35c

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (1 time siden):

❤️

Opplevde du at noen av de behandlerne du har gått til hadde kompetanse på K-PTSD? Min erfaring er at psykiatere ikke har kompetanse på det området, da de er mest opptatt av biokjemiske forklaringsmodeller på psykisk sykdom, og ikke er de mest traumebevisste behandlerne der ute. Videre var behandlerne på DPS mest opptatt av depresjon og angst som jeg nå forstår som tilleggslidelser oppå K-PTSD-lidelsen. For meg har angst og depresjon stadig vært tilbakevendende, og hos DPS har jeg vel fremdeles diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse. Enda jeg egentlig ikke ser det sånn. Men når man sliter med en alvorlig traumelidelse så er det ikke uvanlig at man periodevis blir deprimert og sliter med angst. Er det egentlig generell angst, eller er det konsekvensen av posttraumatisk stress, gjenopplevelser og flashback? 

For meg har det vært helt elementært å få en behandler som er god på TRAUMER. Som driver med traumebehandling. Hun jeg får hjelp til nå driver med sensorimotorisk psykoterapi, EMDR og faseorientert behandling. Jeg merker en enorm forskjell fra behandlingene jeg har hatt tidligere. Jeg har hatt en del gode behandlere. Og jeg er i livet takket være to av dem. Han ene var også veldig traumebevisst, men han drev psykodynamisk terapi og ikke traumebehandling. Noe som gjorde at jeg ble tryggere på ham og mer stabil, men vi fikk ikke jobbet med traumene, og ting endret seg egentlig ikke. 

Jeg deler alt dette fordi jeg tror at med K-PTSD er det helt elementært å snakke med noen som er god på nettopp det. Ikke noen som er god på depresjon eller angst eller hva enn annet. Jeg har også slitt med spiseforstyrrelse og tvangslidelse, og det har jeg fått hjelp til utenom. Det skal mye til å finne noen som er god på alt samtidig. Men dersom det er K-PTSD som er problemet i bunn finn noen som er god på nettopp det! I profesjonsutdanningen til psykolog i Norge er det ganske lite fokus på traumer, mer nå enn tidligere naturligvis, men likevel ganske lite. Men det er flere og flere som begynner å innse og tenke at folk sliter med alle de ulike lidelse som følge av belastende livshendelser, og jeg tror det bare vil bli mer og mer forståelse for dette i årene fremover. 

Men inntil da hva med å prøve en behandler som spesialiserer seg på K-PTSD? Og traumebehandliger. Jeg fant dette hos avtalespesialister. Dermed betaler du det samme som offentlig hos DPS. 

Hei, takk for langt svar. Jeg har ikke funnet noen som er spesialister på KPTSD, dessverre. Ingen som kan traumebehandling. Dps her bruker ikke emdr eller sensomotorisk tilnærming, heller ingen andre traumefokusert teknikker. Legen min sier at det eneste alternativet er å bruke privat psykolog med full betaling, men det blir også kjempedyrt, de kan heller ikke traumer og de har lange ventetider (to måneder). Hvordan kan jeg finne noen som er god på traumer? 

Jeg har samme erfaring, forresten, gikk i årevis og ble behandlet for angst og depresjon og ingen sjekket om jeg hadde ptsd til tross for de alvorlige traumene jeg fortalte om. Til slutt kom jeg over diagnosen ved en tilfeldighet og ba om å bli utredet for den selv. Alt stemte. Men ingen av behandlerne jeg har hatt, verken psykologer eller psykiatere har kunnet noe om traumer, virker det som. Jeg har vært hos ganske mange.

Jeg har mye kroppslige flashbacks og fysisk angst, sover dårlig, våkner hele tiden, er konstant på vakt, nå har depresjonen lagt seg som et teppe på toppen og gjort meg negativ, likeglad og tom. 

Anonymkode: 8736c...35c

[Serafin]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er deprimert. Jeg ser ingen utvei på noe, alt i livet mitt er meningsløst og håpløst. Foreløpig går jeg på jobb, men det føles som jeg spiller skuespill, jeg er nummen, føler ingenting og vil helst være i fred og alene. Har uansett ingen venner eller familie, men to nesten voksne barn som bor hjemme foreløpig. Ingen andre i livet mitt.

Det er de jeg lever for. 

Jeg har forsøkt å få hjelp, men det virker ikke som det finnes. Kan noen fortelle meg hva jeg bør gjøre? 

Det jeg har prøvd:

snakke med hjelpetelefoner

gå på dps (de avslutttet meg siden de ikke hadde kompetanse)

gå til privat psykiater

 hjelp fra kommunen

snakke med fastlegen (får snakke med han 15 minutter annenhver uke)

Gjenstår noe da? Har vurdert å be om henvisning til Modum bad, siden jeg har en KPTSD diagnose i bunnen. 

Anonymkode: 8736c...35c

Ja, jeg har et godt råd. du ringer 116 117, forklarer hvordan du har det og ber om en legetime på legevakta med en gang. Med forespørsel om videre oppfølging av psykisk helse. 

[AnonymBruker]

Frisk luft og dagslys, samt fysisk aktivitet. Gjerne i fjellet. 

Anonymkode: 0acf3...6e0

[AnonymBruker]

Prøv å ring Pasient og -brukerombudet? 
Etter 15 år med sviktende offentlig psykiatrisk "tilbud" og leger som ikke har tid/kompetanse/forståelse tok jeg i fjor kontakt med dem. 
Jeg har fått 2 diagnoser privat. Bipolar2 i 2011 etter 10 fryktelige år i dyp klinisk depresjon. ADHD i 2019. 

Da jeg har flyttet og byttet kontor i dette året og hadde tiltro til timen jeg hadde fått i "Spesialisthelsetjenesten" tok det tid, men, når det var klart at siste også sviktet og hun som hadde pratet meg og holdt meg i live i året som gikk la saken min over til kontoret jeg nå hører til så fikk jeg innvilget pakkeforløp for både fysisk og psykisk helse, 5 dager etter nærværende inkompetent lege hadde søkt meg inn på DPS lokalt. 
De har nesten tatt livet av meg 3 ganger, jeg var ikke positivt innstilt, men, du vet, tar man ikke det de tilbyr så er man jo "ikke mottagelig for behandling"
Jeg ble ironisk nok nektet hjelp med fysisk helse for jeg har ikke fått hjelp med psykisk.  🙄 🤷‍♀️
Jeg har et søsken som er diagnostisert med de samme ting men fikk PTSD på toppen. Ikke utredet videre, jeg mener det er k-ptsd som har tatt form av mine foreldre og besteforeldres PF. Å søke introspektiv er ikke den spesifikke PF`s interesse. 

Jeg vet ikke om jeg har k-ptsd. Jeg vet at kroppen min har holdt "score" da jeg har innhentet alle journalene mine og har retraumatisert meg selv i ett behov for å sortere disse så neste lege skal få ett ordentlig bilde. 

Hvis du trenger noen å prate med så lag deg en bruker så sender jeg deg en pm. 
Mvh dame på 49 (ikke bursdag enda, nekter å skrive neste runde før det er fakta 😇)



 

Anonymkode: 2f5a1...7a3

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, takk for langt svar. Jeg har ikke funnet noen som er spesialister på KPTSD, dessverre. Ingen som kan traumebehandling. Dps her bruker ikke emdr eller sensomotorisk tilnærming, heller ingen andre traumefokusert teknikker. Legen min sier at det eneste alternativet er å bruke privat psykolog med full betaling, men det blir også kjempedyrt, de kan heller ikke traumer og de har lange ventetider (to måneder). Hvordan kan jeg finne noen som er god på traumer? 

Jeg har samme erfaring, forresten, gikk i årevis og ble behandlet for angst og depresjon og ingen sjekket om jeg hadde ptsd til tross for de alvorlige traumene jeg fortalte om. Til slutt kom jeg over diagnosen ved en tilfeldighet og ba om å bli utredet for den selv. Alt stemte. Men ingen av behandlerne jeg har hatt, verken psykologer eller psykiatere har kunnet noe om traumer, virker det som. Jeg har vært hos ganske mange.

Jeg har mye kroppslige flashbacks og fysisk angst, sover dårlig, våkner hele tiden, er konstant på vakt, nå har depresjonen lagt seg som et teppe på toppen og gjort meg negativ, likeglad og tom. 

Anonymkode: 8736c...35c

Nå vet jeg ikke hvilken by du bor i, og eventuelt om du kanskje ikke bor i en by, så hvor mange avtalespesialister som finnes er vel varierende. Jeg fikk hjelp fra min behandler på DPS som gjennom sitt nettverk kjente til flere forskjellige behandlere som spesialiserte på traumebehandling, så vet ikke helt hvordan man går fram ellers. Men om du ikke har noen kontakter som kan hjelpe deg i kontakt med en traumebehandler, så er det vel å søke i den byen du bor i på avtalespesialister. Finne ut hvilken kompetanse de har, og så søke om å få behandling der. Vet ikke om man må ha henvisning fra lege. Jeg fikk henvisning fra min behandler på DPS. 

Dette er privatpraktiserende med avtale for refusjon så du betaler det samme som offentlig, og får frikort om du går over grensen. 

Det kan være svært vanskelig å få riktig hjelp. Men en ting vil jeg bare få si kjempehøyt og tydelig. At du IKKE har fått riktig behandling til nå, at ingenting har virket til NÅ, det sier ingenting om DEG og dine muligheter til bedring. Det sier noe om at du ikke har fått riktig hjelp og støtte. Det finnes behandling som kan virke. Det finnes muligheter. Og livet ditt skal ikke være sånn det har vært lenge nå. ❤️  Heier masse på deg. Det er utrolig synd at så mange står uten riktig behandlingstilbud, og at det offentlige ikke ser det, og gir folk tilbakemeldinger som at "de er behandlingsresistent" eller at "det er ingenting som kan gjøres for deg". Faktum er at DE ikke kan NOK om traumer. Men de skjønner ikke at de fratar folk håpet med disse tilbakemeldingene. 

Psykologen min sa senest forrige uke at alt hun har lært om traumer og behandlingen hun gir er kursing og læring på egenhånd ETTER psykologstudiet. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg lever for sønnen min, det er alt. Jeg jobber, har venner og alt det der, men jeg er så nedstemt. Har vært til DPS flere ganger, privat psykolog flere ganger, og går på medisiner. Jeg har egentlig ingen grunn til å være deprimert (annet enn ensomhet), men jeg klarer ikke komme meg ut av det. 

Jeg er så lei av å aldri ha det bra, bare føle at jeg er verdiløs og at alt er meningsløst. Nå er jeg bare på medisiner uten oppfølging, føler at det ikke er vits i noe annet.

Du er ikke alene i hvert fall ❤️

Anonymkode: 97de1...af8

[bluedot]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Frisk luft og dagslys, samt fysisk aktivitet. Gjerne i fjellet. 

Anonymkode: 0acf3...6e0

Du har nok rett i det. Problemet er gjerne at en ofte må komme seg litt oppå, før en i det hele tatt kommer seg over dørstokken. Jeg snakker av erfaring.  
 

Til TS, jeg håper at du finner noe som kan hjelpe deg. Medisiner finnes det mange ulike typer av, så jeg har tro på at du kan finne noen som fungerer for deg.  Til deg eller andre som trenger noen å prate med, så er det bare å sende meg en PM. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Frisk luft og dagslys, samt fysisk aktivitet. Gjerne i fjellet. 

Anonymkode: 0acf3...6e0

Jeg er ikke TS, men dette hjelper ikke meg i hvert fall. Har vært på to turer i helga, både marka og fjellet, det er noe jeg gjør ofte. Dette har vært den tyngste helga på lenge. 

Anonymkode: 97de1...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Siden du har KPTSD vil jeg anbefale deg regionalt kompetansesenter for traumer på Nidaros DPS i Trondheim. De bruker en teknikk som heter prolonged exposure for traumer, og det er veldig mange som har gode resultat der. Jeg har selv vært der, og de er kjempeflinke. 

Du skriver ikke noe om medisiner, men om du ikke har prøvd antidepressiva tenker jeg at det også bør testes ut. 

Det høres også ut som om du trenger en sykmelding for å bruke energien din på deg selv. Bruk tiden på noe som har brukt å gi deg glede før, selv om det kanskje ikke gjør det nå. 

God bedring og lykke til ❤️ 

Anonymkode: 43af3...c31

Jeg bor ganske langt fra Trondheim, men sjekker alle muligheter. Det med ting sol gir meg glede er veldig vanskelig, jeg tenkte på det faktisk for noen dager siden at jeg ikke kan huske sist jeg var glad. Eller gjorde noe som ga meg glede. Tipper det er minst fem år siden. Ellers er alt i livet mitt ting jeg gjør for andre fordi de trenger meg (tur med hund, kjøre unger på ting, lage middag), ting jeg burde gjøre ((trening, jobb) eller ting jeg gjør for å avlede meg selv/fordi jeg ikke orker noe annet (se på tv). 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Frisk luft og dagslys, samt fysisk aktivitet. Gjerne i fjellet. 

Anonymkode: 0acf3...6e0

Jeg har hund jeg går flere lange turer med hvor dag, men det er bare et ork og en plikt. Fjell er langt herfra. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Prøv å ring Pasient og -brukerombudet? 
Etter 15 år med sviktende offentlig psykiatrisk "tilbud" og leger som ikke har tid/kompetanse/forståelse tok jeg i fjor kontakt med dem. 
Jeg har fått 2 diagnoser privat. Bipolar2 i 2011 etter 10 fryktelige år i dyp klinisk depresjon. ADHD i 2019. 

Da jeg har flyttet og byttet kontor i dette året og hadde tiltro til timen jeg hadde fått i "Spesialisthelsetjenesten" tok det tid, men, når det var klart at siste også sviktet og hun som hadde pratet meg og holdt meg i live i året som gikk la saken min over til kontoret jeg nå hører til så fikk jeg innvilget pakkeforløp for både fysisk og psykisk helse, 5 dager etter nærværende inkompetent lege hadde søkt meg inn på DPS lokalt. 
De har nesten tatt livet av meg 3 ganger, jeg var ikke positivt innstilt, men, du vet, tar man ikke det de tilbyr så er man jo "ikke mottagelig for behandling"
Jeg ble ironisk nok nektet hjelp med fysisk helse for jeg har ikke fått hjelp med psykisk.  🙄 🤷‍♀️
Jeg har et søsken som er diagnostisert med de samme ting men fikk PTSD på toppen. Ikke utredet videre, jeg mener det er k-ptsd som har tatt form av mine foreldre og besteforeldres PF. Å søke introspektiv er ikke den spesifikke PF`s interesse. 

Jeg vet ikke om jeg har k-ptsd. Jeg vet at kroppen min har holdt "score" da jeg har innhentet alle journalene mine og har retraumatisert meg selv i ett behov for å sortere disse så neste lege skal få ett ordentlig bilde. 

Hvis du trenger noen å prate med så lag deg en bruker så sender jeg deg en pm. 
Mvh dame på 49 (ikke bursdag enda, nekter å skrive neste runde før det er fakta 😇)



 

Anonymkode: 2f5a1...7a3

Jeg skal vurderer å lage en bruker, det hadde vært fint å ha noen å skrive med. Det virker som offentlig psykisk helsehjelp er lite prioritert, kanskje spesielt traumebehandling. Jeg forstår ikke hvorfor. Pasientombudet var et godt tips, det kan jeg prøve. 

Anonymkode: 8736c...35c

[AnonymBruker]

bluedot skrev (6 timer siden):

 

Til TS, jeg håper at du finner noe som kan hjelpe deg. Medisiner finnes det mange ulike typer av, så jeg har tro på at du kan finne noen som fungerer for deg

Takk. Problemet er at jeg ikke har noen behandler, og da bør jeg ikke bruke medisiner heller? Uansett, om medisinene tar vekk følelser så tror jeg ikke det er bra. Det er ingenting å ta vekk. Jeg orker ikke leve som en zombie. 

Anonymkode: 8736c...35c

[Galadriela]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skal vurderer å lage en bruker, det hadde vært fint å ha noen å skrive med. Det virker som offentlig psykisk helsehjelp er lite prioritert, kanskje spesielt traumebehandling. Jeg forstår ikke hvorfor. Pasientombudet var et godt tips, det kan jeg prøve. 

Anonymkode: 8736c...35c

Da lagde jeg meg ny bruker. 

On 9/11/2022 at 10:34 PM, AnonymBruker said:

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg lever for sønnen min, det er alt. Jeg jobber, har venner og alt det der, men jeg er så nedstemt. Har vært til DPS flere ganger, privat psykolog flere ganger, og går på medisiner. Jeg har egentlig ingen grunn til å være deprimert (annet enn ensomhet), men jeg klarer ikke komme meg ut av det. 

Jeg er så lei av å aldri ha det bra, bare føle at jeg er verdiløs og at alt er meningsløst. Nå er jeg bare på medisiner uten oppfølging, føler at det ikke er vits i noe annet.

Du er ikke alene i hvert fall ❤️

Anonymkode: 97de1...af8

Skriv gjerne til meg du og. Du er jo klinisk deprimert. Det går ikke over av seg selv. 
Jeg har stått på Wellbutrin i 11 år nå, jeg er klinisk deprimert igjen. 
Jeg har noen tester for å sjekke. En ting jeg aldri feiler å få et bluss i hjernen av er å være nydusjet og ha rent sengetøy. 
På lørdag fikk jeg endelig skifta, etter 3 uker, jeg pleier å skifte hver fredag. Hadde gått hele uka uten å dusje. Var på DPS/Sykehuset fredag og hadde ikke OCDisk trang til å dusje da engang. Så lørdag tok jeg siste testen. 
Nada. Jeg pleier å kroe meg som en katt når jeg kryper inn i rent sengetøy. Nå var det Whatever. 
Jeg tør ikke gå av Wellbutrinen, det kan gå kjapt lengre ned, den holder hodet over vann, mesteparten av tiden, men noe mer må til for å riste meg ut av denne. 
Jeg tenker Ketamin. 
Begge dere to skal inn i Spesialisthelsetjenesten og ingen kommer seg dit uten å sloss. 

Lage ny bruker sendte meg inn på "farlige sider" og tok knekken på Ketoraxen, nå verker kroppen som f. 

Det forskes mer enn det behandles i Norge. Begynn med de fysiske symptomene deres og prøv å nøst opp i hvor alt kommer fra. 
Jeg lenker til søket mitt så dere kan se hvor latterlig spredt boka er, det til tross, min DPS-psykolog hadde ikke hørt om den engang. 🙄