Tabbe å be om ADHD utredning?

[AnonymBruker]

Skal prøve å kortfatte det. Sliter mye med beslutningsvegring og angrer ekstremt ofte på valg. Har bestilt legetime til mandag- kanskje er det feil?

Gjorde det bra på barne/ungdomsskole unntatt matte. Har alltid likt språkfag og utmerket meg der (karakter 4-6). Ingen fravær siste året i ungdomsskole (har sjekket karakterer og fravær på nettet). Derimot alt fra 3-9 dager og en rekke timer, på år 2 og 3 (bodde alene). Fikk strykvarsel første året. 

Står at jeg i grunnskole (6 klasse 》)var veldig pliktoppfyllende, jobbet samvittighetsfullt med oppgaver, snill mot andre. Var et veldig tenkende barn med mange tanker i hodet. Kreativ, oftest i aktivitet (drama, dans, fotball, ute å syklet osv). Hadde kun 1-2 venner hele oppveksten og dessverre gjelder dette idag også. Har aldri klart å holde på venner. Om jeg føler jeg "bonder" med noen kan jeg bare dele ting ukritisk, munnen min bare spyr ut ord på en måte. Eksempel: Delte med ny kollega at datteren min hadde det vanskelig på skolen liksom?! (tatt heelt ut av sammenheng, hun kjenner jo ingen av oss). Om ting ikke interesserer meg holder jeg bare kjeft..eller så klarer jeg sette "brems" på meg selv og holder derfor kjeft. Får høre jeg er lett å like, men jeg tror jeg lett blir for "mye". Har akkurat nå ingen venner, kun bekjente. Får innimellom høre at jeg prater for høyt, men syns ikke det selv. 

Er ellers: Glemsk. Sover dårlig. Når jeg sover bra: Fortsatt sliten og uopplagt (mellom 7-9 timer). Utsetter viktige ting og aller verst er regninger og husarbeid. Hater organisering, og er glad jeg slipper gruppelederansvar på jobb. Får der høre at det og det kunne vært planlagt bedre... Impulsiv? Kjøper ting jeg ikke burde/har råd til. Kan ikke drikke alkohol ute, da forsvinner mitt "filter" og jeg gjør eller sier svært dumme ting. Har en "indre" dialog konstant, men det er min egen stemme😅😅 Ellers kan jeg legge meg og få en sang på hjernen. Den bare spilles av på en måte?

Har hatt flere episoder i livet med nær utbrenthet, men klart å ta tak før det går for langt. En sykehusinnleggelse pga stress/utbrenthet som 18 åring. Ellers har jeg ikke oppsøkt legen med alt. Sliter ellers (alltid) med indre uro som aldri stopper, men det kan jo bare være "vanlig" angst?

Har ikke klart å jobbe fulltid i 6 mnd og nå er jeg så sliten... har ikke råd til å leve med 1,5 inntekt lengre, men må ha hjelp før jeg klarer fulltidsjobb. 

Redd jeg bare innbiller meg at jeg må ha hjelp og at jeg heller bare bør skjerpe meg. Har folk rundt meg kritisk til psykisk helse generelt (familie øvrig og ektemann). Jeg er 33 år. 

 

Anonymkode: 133dc...3f5

[AnonymBruker]

Ikke bli fornærmet nå, men basert på den ekstremt lange teksten for noe som kunne vært fattet i korthet på maks en tredjedel av innlegget, så blir jeg ikke overrasket om du kan ha ADD/ADHD. Jeg har ADD selv, og jeg kjenner meg veldig igjen i tankesettet ditt, og skrivemåten - hvordan du legger fram problemstillingen, hvordan du forteller. 

Anonymkode: b0ef7...dec

[Teoretisk sett]

Hvorfor skulle det være en tabbe? Gå til legen på mandag og ta opp utfordringene dine. Fastlegen din skal ikke utrede deg men henvise deg videre. Det tar litt tid og utsetter du så tar det enda lenger tid. 

[AnonymBruker]

Jeg har add, og en så lang tekst hadde jeg sliti med å ha lagd, hadde kjeda meg før den hadde vært ferdig og sletta 😄 Bra du fullførte, kjenner meg igjen, ihvertfall med alkohol. Noen ganger gir jeg meg ikke før jeg krabber, og snakkker og snakker og driter meg it. Har angst i flere mnd etterpå.

Anonymkode: dcf9b...7a1

[AnonymBruker]

Fra teksten, så kan jeg gjette meg til at du er kvinne? 

Dra til legen, du. Få en henvisning for utredning av adhd. Medisinering kan hjelpe utrolig mye om du får en diagnose 

Anonymkode: 9bfda...9cd

[AnonymBruker]

Kan være Asperger og

Anonymkode: 38e7c...0f0

[AnonymBruker]

Skal utredes jeg også. Så teksten din kunne gjerne vært min. Etter jeg innså at jeg mest sannsynlig går under add, så tenker jeg livet hadde vært lettere med en add venn eller noe. Blir ofte irritert på meg selv for over deling av ting. Og uansett hvir mye jeg fokuserer på å ikke gjøre det, så skjer det gang på gang. 

Anonymkode: 4acdd...c94

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres ut som klassisk «jente ADHD», men kan selvfølgelig ikke si noe sikkert før utredningen er ferdig. Jeg synes også innlegge var bra og oversiktelige uten for mye info, men det kan jo skyldes at jeg har ADHD selv😂 

 

Jeg tror ikke det er en feil å dra til legen, om det skulle vise seg at du har en diagnose så vill du kunne få det lettere bare med å lære mer om deg selv. Jeg fikk mye mer forståelse for hvorfor jeg er som jeg er etter jeg ble utredet, og jeg skulle ønske jeg hadde hat den kunnskapen tidligere i livet. Videre er det mulig medisinering og terapi kan hjelpe deg også. 
 

Det er dessverre lange køer for utredning å behandling, og sykehusene må prioritere hardt. Det er derfor viktig at du er så ærlig du kan med legen din når han skal skrive henvisning! Ikke fremstill ting bedre en de er, om noe så leg fokus på hvor sliten du er. Husk å få med at du sliter med å stå i jobb og at du er red for å falle ut av arbeidslivet. Om du har økonomi til det kan det være greit å gå privat så slipper du kø.   
 

Ikke la familien din sine dårlige holdninger holde deg tilbake, du fortjener all den hjelpen du kan få! Det er ingen skam i å oppsøke hjelp, tvert om det krever styrke og ta tak!

 

 

Anonymkode: f42e3...857

[AnonymBruker]

Takk for alle svar❤På papiret er jeg ikke dum, men har alltid følt meg det. Har alltid følt meg keitete, rar, annerledes. Har bestandig lurt på om det skinner gjennom og at det er derfor jeg frastøter meg folk? 

Hadde som sagt gode karakterer alle steder, men besto såvidt bachelor i voksen alder (mye konting, nær med å droppe ut kjempeofte). Startet på videreutdanning nylig men droppet ut etter 3 forelesninger. Bare innså at jeg ikke ble å klare det.

Har vurdert oppsøke privat psykolog også. Tror ikke DPS vil være villig å ta imot folk som tilsynelatende klarer seg bra? Utdanning, boligeier, gift, familie osv. Tror barndommen min var grei og min familie synes jeg nok var som "barn flest". Det eneste jeg husker er at jeg var veldig pratsom hjemme og blant venner. Har lurt på Asperger, men kjenner meg ikke igjen i å ikke takle overganger, endring i rutiner osv. 

 

Anonymkode: 133dc...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for alle svar❤På papiret er jeg ikke dum, men har alltid følt meg det. Har alltid følt meg keitete, rar, annerledes. Har bestandig lurt på om det skinner gjennom og at det er derfor jeg frastøter meg folk? 

Hadde som sagt gode karakterer alle steder, men besto såvidt bachelor i voksen alder (mye konting, nær med å droppe ut kjempeofte). Startet på videreutdanning nylig men droppet ut etter 3 forelesninger. Bare innså at jeg ikke ble å klare det.

Har vurdert oppsøke privat psykolog også. Tror ikke DPS vil være villig å ta imot folk som tilsynelatende klarer seg bra? Utdanning, boligeier, gift, familie osv. Tror barndommen min var grei og min familie synes jeg nok var som "barn flest". Det eneste jeg husker er at jeg var veldig pratsom hjemme og blant venner. Har lurt på Asperger, men kjenner meg ikke igjen i å ikke takle overganger, endring i rutiner osv. 

 

Anonymkode: 133dc...3f5

Det er ikke umulig å komme in på DPS, det at du har familie og forsøker å stå i jobb kan bety at DPS prioriterer deg (har jeg hørt). Jeg mente bare at det er viktig at du ikke er «snill pike» og fremstiller det som om ting går bedre en de gjør. Vær klar på at slik ting er nå så orker du ikke full jobb. Men går du privat vill det gå mye fortere og du vill trolig få bedre tid med behandleren, hos DPS risikerer du å få diagnosen og medisiner og så bli avsluttet med en gang. 
 

Du skriver i ditt første innlegg at dere ikke klarer dere på 1,5 inntekt, men om du ikke greier å stå i jobben på grund av helsen så bør du sykemelde deg ikke slutte i jobben. Du kan jo snakke med fastlegen om dette også.

Anonymkode: f42e3...857

[Memorangen]

Du hadde veldig mange likhetstrekk med meg. Lurer også på om jeg har adhd, men er i likhet med deg usikker om er lurt/vits i å prøve å få en diagnose. Litt usikker på om det vil påvirke meg negativt faktisk. At det holder at jeg bare "vet" det selv. Har forøvrig en sønn under utredning for adhd, noe som har forsterket mistanken til meg selv ytterligere..

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye du skriver. Oppsøkte lege for mange år siden angående det, fikk beskjed om å få det dokumentert av barneskolelærere osv. Det gadd jeg aldri, og angrer i dag for at jeg i det hele tatt tok det opp hos legen. Håper ikke der står noe om det i journalen min. 

Jeg fungerer helt fint i hverdagen. Jeg har helt elendig konsentrasjon, men har en jobb hvor jeg har mage oppgaver og fint kan hoppe mellom dem når jeg går lei. Klarer derfor å holde meg i arbeid og prestere bra på jobb. 

Grunnen til at jeg ikke har tatt det videre er at jeg tror at fordelene med å ha en diagnose ikke overveier ulempene. Jeg vil ikke ha et stempel som sier at jeg har add/adhd. Jeg ønsker heller ikke å medisineres mot det. Så lenge jeg klarer å navigere i livet på egen hånd, f.eks. Ved å vite hvilke jobber jeg kan overleve i, og det ikke går utover hverdagen min i så stor grad at det ikke funker, så lar jeg det heller gå.

Hvis du ikke klarer å stå i 100% jobb, så går det jo i stor grad ut over hverdagen din. Derfor burde du oppsøke lege. Men finn ut hva du evt ønsker å oppnå ved å få en diagnose.

Anonymkode: a27bc...2c4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver og jeg valgte å ta en utredning fordi jeg sliter i de jobbene jeg har hatt.

Det er faktisk så ille at jeg flere ganger har begynt å studere fordi jeg ikke føler at jeg fungerer i arbeidslivet. Jeg får aldri sparken, men ender opp med å grue meg så mye til jobb at jeg gråter på kveldene. Føler at jeg ikke strekker til og roter til alt rett og slett.

Jeg har nylig fått diagnosen hos DPS og begynner med medisiner nå.

Har et håp om at de skal hjelpe. Hvis ikke er jeg redd for at det hele er bortkastet. Å få et stempel uten å få en løsning/bedring på situasjonen er egentlig det jeg er mest redd for, så jeg skjønner deg godt ❤️

Anonymkode: 64a79...4c8

[AnonymBruker]

Glem diagnoser, i dag er trendy å ha ADHD etc.

Jobb heller med dine utfordringer, det er bedre enn å lete etter diagnoser.

Anonymkode: d0d49...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner meg igjen i mye du skriver. Oppsøkte lege for mange år siden angående det, fikk beskjed om å få det dokumentert av barneskolelærere osv. Det gadd jeg aldri, og angrer i dag for at jeg i det hele tatt tok det opp hos legen. Håper ikke der står noe om det i journalen min. 

Jeg fungerer helt fint i hverdagen. Jeg har helt elendig konsentrasjon, men har en jobb hvor jeg har mage oppgaver og fint kan hoppe mellom dem når jeg går lei. Klarer derfor å holde meg i arbeid og prestere bra på jobb. 

Grunnen til at jeg ikke har tatt det videre er at jeg tror at fordelene med å ha en diagnose ikke overveier ulempene. Jeg vil ikke ha et stempel som sier at jeg har add/adhd. Jeg ønsker heller ikke å medisineres mot det. Så lenge jeg klarer å navigere i livet på egen hånd, f.eks. Ved å vite hvilke jobber jeg kan overleve i, og det ikke går utover hverdagen min i så stor grad at det ikke funker, så lar jeg det heller gå.

Hvis du ikke klarer å stå i 100% jobb, så går det jo i stor grad ut over hverdagen din. Derfor burde du oppsøke lege. Men finn ut hva du evt ønsker å oppnå ved å få en diagnose.

Anonymkode: a27bc...2c4

Stempel å ha ADHD? Om jeg får diagnosen er det ikke sikkert jeg vil dele det med noen, annet enn familien. Min helse er min privatsak. 

Har dessverre et yrke som krever høy konsentrasjon. Er helsepersonell. Om jeg skal omskolere meg må jeg jo også ha konsentrasjon,  og akkurat nå klarer jeg ingen skole... Så føler meg rimelig fastlåst. Må kanskje over i en administrativ stilling da, der det er mulighet å hoppe mellom oppgaver. 

Tenker at diagnoser er et verktøy uansett, ingen hvilepute eller 'unnskyldning'. 

Anonymkode: 133dc...3f5