Adopsjon i kombinasjon med egne barn?

[lille-sjøstjerne]

Jeg har siden jeg var liten vært interessert i å adoptere. Det er noe veldig tiltalende å gi et/flere barn en god og trygg fremtid. Men når andre venner fikk barn fikk vi også barn. Nå sitter vi med to egne barn og tanken slår meg… kunne vi ha adoptert et tredje barn? Er det noen som har opplevd lignende? Jeg er så redd barnet/barna føler på forskjell, men min mann påpeker at det hadde vært vår oppgave å skape et så trygt og nært og kjært miljø til den/de at de ikke føler på forskjell. Men det er mye tanker og følelser. 

Dersom noen har tips til hvilke adopsjonsbyrå som finnes så tas det imot med takk. Dette er virkelig bare en tanke som har slått meg nå, men jeg synes det er vanskelig å finne informasjon på nett.

[AnonymBruker]

Heine Totland og nå fraseparete kone har 2 egne før en adoptert.

Veit om ei familie til som fikk 2 egne før dei adopterte 2 stk fra Colombia. 

Ser ut til at alle har det bra med den familien dem er komt til.

Anonymkode: 12d15...2bb

[AnonymBruker]

Mine stesønner er også adoptert fra utlandet og etterpå har vi fått biologiske barn.

Vi bryr oss om og elsker adoptivbarna på lik linje med barna som kom til etterpå.

Anonymkode: 12d15...2bb

[AnonymBruker]

Mine foreldre adopterte et barn etter å ha fått meg og min bror.

Anonymkode: b3ff8...acb

[AnonymBruker]

Ille adopter fra utlandet. Ikke frarøv barna sitt naturlige opphav og fødeland. 

Anonymkode: adf66...bca

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg fikk kreft etter barn nr2, og måtte fjerne livmora.  De adopterte tredjemann. 

Og for absolutt alle er sistemann en like naturlig del av familien som de to første.

Det er rart hvor mye fakter og mimikk gjør med utseende, for selv om to av barna er nordiske og en er sørøst-asiatisk i utseende, så ser man at de er søsken. Folk som ikke kjenner historien tror at minstemann bare er et halvsøsken, for barnet likner såpass på sine søsken. 😊

Anonymkode: 4d42f...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ille adopter fra utlandet. Ikke frarøv barna sitt naturlige opphav og fødeland. 

Anonymkode: adf66...bca

Ja! De barna bør heller vokse opp i overfylte, fattige barnehjem uten ordentlig utdanning før de kastes ut på gata og blir offer for menneskehandel! Det er deres fødselsrett!

Anonymkode: 2d685...7e6

[AnonymBruker]

Vi fikk første barn og slet med å få nr 2. Etter 4 år med prøving adopterte vi en nydelig liten jente. Mens vi var for å hente henne, fikk vi positiv test. Vi har nå 3 barn, hvor eldste og yngste er biologiske. Elsker alle 3 like mye og ingen tenker over at de ikke er søsken, inkludert dem selv.

Anonymkode: a4fa4...460

[AnonymBruker]

Se Veien hjem på NRK.

Å adoptere kan være en fin løsning for de som ønsker å adoptere, men for barna er det slettes ikke alltid like bra. Barna føler seg veldig annerledes og utenfor. Det kan forsterkes ytterligere når familien består av både adoptivbarn og biologiske barn. 

Og ikke spør foreldrene hva de har erfart. Det er jo ikke deres erfaringer som betyr noe, men barnas! Merkelig nok blir de sjelden spurt, og ofte tør de ikke være ærlige heller, for det forventes at de skal være så innmari takknemlige... 

Anonymkode: da75f...422

[AnonymBruker]

Er ikke noe problem det så lenge du har kapasitet til å ta vare på et barn til som vil ha ekstra behov. Siden man ikke vet noe om graviditeten eller gener så risikerer man å få et barn som etterhvert vil vise seg å kreve mer enn et friskt barn. Bare det å være adoptert i seg selv er et traume. 

Anonymkode: 01f7f...847

[Hannah80]

Mine foreldre har flere egne biologiske barn, og ett adoptert barn. Nemlig meg. Jeg har aldri følt meg utenfor på noen som helst måte. Og har aldri kjent på at foreldrene mine har vært mindre glad i meg, enn i mine søsken. Kan legge til at jeg er adoptert innad i Norge, og er følgelig etnisk norsk.