AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #1 Skrevet 10. september 2022 Jeg er 48 år. Leser og hører stadig om folk som feirer 20/30/40/50/60 årslag... Nå nærmer jeg meg 50. Hvert tiår/femår har jeg tenkt at dette året holder jeg en større fest, men det har aldri blitt noe av. Har ikke hatt tid, penger eller folk å invitere. Jeg syns det er vanskelig å vite hvem man skal invitere, familien bor langt borte og er komplisert og har ikke råd til slike reiser, nære venner har jeg ikke og merkelig nok er det ikke alltid de venner man trodde var nære som kommer hvis man arrangerer noe. Jeg har holdt et par selskaper der alle har sagt mat og drikke var kjempegod og alle koste seg veldig. Jeg liker godt å gi folk gode mat opplevelser og en koselig atmosfære syns det er kjempegøy. De siste gangene har dog veldig få hatt mulighet og siden jeg nesten ikke kjenner folk må jeg invitere personer jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Jeg ble litt lei av at folk melder pass så mye, da får man mindre lyst til å prøve. Man tenker jo litt, tenk om det ikke kommer noen... Jeg føler det uansett som kanskje litt uvanlig, å se sine tiårsdager gå uten å merke de med noe feiring. Det samme med brullupsdager... tiårs og tyveårs dagene kom og gikk uten særlig feiring, var vel på resteurant med familien. Når jeg hører om alle disse årslagene folk er invitert til føler jeg meg litt ensom. Både med hensyn til at jeg aldri har blitt invitert til en slik feiring og fordi jeg aldri har hatt en. Er det normalt å ikke ha blitt invitert til en eneste årsdag, eller hatt en selv? Eller normalt? Anonymkode: 51c56...f3a 1 3
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #2 Skrevet 10. september 2022 Det kommer an på hvem du spør. De fleste i min vennegjeng feirer ikke noe. Selv har jeg ikke hatt bursdagsfest siden jeg gikk på ungdomsskolen, og planlegger ikke noe selv om jeg straks er 50 selv. Andre feirer med brask og bram til titusenvis av kroner. For noen vil det være normalt, andre ikke. Anonymkode: 71126...34c 2 1
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #3 Skrevet 10. september 2022 Jeg begynte å feire da jeg ble 30, og det er nå 6 år siden. Ikke noe voldsomme greier, men det er en fast gjeng på 6 stykker jeg inviterer på mat og drikke. Ellers er det få av mine venner som feirer og inviterer, men det blir gjerne til at vi møtes hos en av oss og tar et par glass vin når noen har bursdag. Anonymkode: ca010...671
AnonymBruker Skrevet 11. september 2022 #4 Skrevet 11. september 2022 Jeg feiret 40-årsdagen i koronatiden. Hadde bare noen ytterst få gjester. Ble sykt koselig likevel! Så be de du er glad i, om det er en eller flere. Det å få venner tar tid, men er ikke umulig ❤️ Anonymkode: 0738f...a43
AnonymBruker Skrevet 11. september 2022 #5 Skrevet 11. september 2022 Vi feirer helst store dager med å reise bort en tur Anonymkode: 76744...2c7
AnonymBruker Skrevet 11. september 2022 #6 Skrevet 11. september 2022 Det kommer vel på om du har nære relasjoner. Selv har jeg ikke feira noen bursdager de siste årene. Jeg har ikke feira meg selv siden hmm jeg tror jeg hadde en slags feiring da jeg var 25 sammen med ei annen venninne. Men jeg ar ikke feira meg selv noe særlig siden tenårene. Jeg nærmer meg 40 år, men ser ikke for meg at jeg kommer til å feire det. Både fordi jeg ikke har så veldig nære relasjoner, fordi jeg synes det er kleint, og jeg ikke føler jeg har kommet langt nok i livet til å kunne feiere 40 år. Og helt ærlig så synes jeg ikke det er en Big deal. Anonymkode: 137cc...e5d 1 2
AnonymBruker Skrevet 12. september 2022 #7 Skrevet 12. september 2022 Det er nok færre bursdager jeg ikke har feiret, enn dem jeg har feiret. Er 30. Særlig i studietiden hvor mange, meg selv inkludert, flyttet til ny by og var uten familie og vennene hjemme, ble det spesielt vanlig og normalt å feire bursdager igjen. Har feiret de fleste bursdagene i 20-åra og hadde stor fest da jeg ble 30. Men det er jo ikke noe en må gjøre. Er jo noe å stelle i stand, og en skal gjerne være litt glad i oppmerksomhet oog ha en omgangskrets med likesinnede som synes slike ting er såpass stas og ålreit at de vil komme. Jeg inviterte bare venner med partnere da jeg ble 30, da det er mest naturlig i mitt liv. De feiret ikke sin 30-årsdag, så det er like vanlig å la være. Selv har jeg tenkt å kutte det ut fra nå av. Jeg inviterer ikke til 31-årslag. Selv om det fristet litt da jeg leste ei over her som startet med det fra fylte 30. Det er jo koselig! Anonymkode: 70cd3...eb1
flusa Skrevet 15. september 2022 #8 Skrevet 15. september 2022 Har det litt på samme måte som deg. Har angst,så liker ikke oppmerksomheten i forbindelse med bursdag,gaveåpning osv.. tror det er vanligere enn folk tror,å ha det på denne måten.
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #9 Skrevet 15. september 2022 Jeg er 42. Har ikke arrangert (annet enn for ungene) bursdagsfest siden jeg var 25. Har heller ikke blitt invitert i noen årsdager siden vennegjengen min fylte tretti. Er heller ikke invitert på andre fester. Har ingen venner. Anonymkode: da7f5...e43
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #10 Skrevet 15. september 2022 I 20 årene var bursdag bare en unnskyldning for å feste gjerne midt i uken. Neste år fyller jeg 30 og tenker å feire, men ikke fordi jeg er så opptatt av bursdagen men fordi det er vanlig i omgangskretsen vår og folk bor spredt, så det blir en fin mulighet til å samle vennegjengen som ellers er opptatt med det daglige livet rundt om i landet Anonymkode: 0b7a8...e79
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #11 Skrevet 15. september 2022 Jeg fylte 50 uten å markere. Hadde jeg hatt en bråte med venner hadde jeg invitert til kalas, men når man ikke har det og i tillegg synes det er flaut å bli eldre, blir det ikke så mye oppmerksomhet. Trist ja. Anonymkode: 4d45a...72f
Gjest Anonym Brukar0 Skrevet 15. september 2022 #12 Skrevet 15. september 2022 Jeg har blitt invitert og har invitert til mange bursdager, både runde dager og ikke-runde dager de siste årene. Jeg er 50+.
AnonymBruker Skrevet 15. september 2022 #13 Skrevet 15. september 2022 Noen er vant til store feiringer, andre ikke. Jeg har aldri feiret bursdagen min med annet enn min nærmeste familie, som mann, barn, foreldre, og søsken. Jeg ble 40 i fjor, og da var det bare disse tilstede. Ikke noe annet enn en litt bedre middag og kaker og kaffe hjemme i støvo. Sånn er vanlig i min familie. Ingen av foreldrene mine har feiret noen av sine runde dager annet enn med barn m fam, og søsteren min har heller ikke feiret med andre enn nærmeste familie (dvs, hun inviterte svigers også, det er ikke aktuelt for meg da de bor på andre kanten av landet og nekter reise noe sted). Ingen av vennene mine er stor-feirere heller, har ikke vært i feiring til min beste venninne engang. Et par av mannen sine venner er sånne som steller til voldsomt kalas, han har blitt invitert i både 30- og 40-årslag på alle kanter av landet fra studievenner han ikke har ennen kontakt med enn en snap i nye og ne. Så nei, du er ikke rar om du ikke feirer. Det er ganske vanlig, på samme måte som at det også er ganske vanlig å feire både stort og smått. Anonymkode: 09a5c...0c8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå