Hvordan takle singellivet?

[AnonymBruker]

Hei. Var for en stund siden igjennom et komplisert brudd og jeg var i utgangspunktet glad for å bli singel igjen. Men tiden i etterkant av bruddet har vært alt annet enn jeg forventet meg. Jeg har blitt oppsøkt av eksen to ganger og han har laget ulike profiler på flere sosiale medier for å kontakte meg. Heldigvis har det roet seg litt nå. Jeg er sykemeldt på grunn av omstendighetene og tilbringer mye tid alene. Før var jeg sosial og omgjengelig og jeg lurer på når jeg skal bli meg selv igjen. Synes det er vanskelig å ta opp kontakten med vennene mine igjen og tviler på at de har lyst å henge med meg slik jeg er nå. Friheten som jeg savnet før betyr plutselig ingenting. Noen som har opplevd noe lignende? Vurderer nesten å flytte til en annen by for å begynne livet på nytt, selv om det sikkert aldri kommer til å skje. Noen råd eller erfaringer? 

Anonymkode: 01470...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei. Var for en stund siden igjennom et komplisert brudd og jeg var i utgangspunktet glad for å bli singel igjen. Men tiden i etterkant av bruddet har vært alt annet enn jeg forventet meg. Jeg har blitt oppsøkt av eksen to ganger og han har laget ulike profiler på flere sosiale medier for å kontakte meg. Heldigvis har det roet seg litt nå. Jeg er sykemeldt på grunn av omstendighetene og tilbringer mye tid alene. Før var jeg sosial og omgjengelig og jeg lurer på når jeg skal bli meg selv igjen. Synes det er vanskelig å ta opp kontakten med vennene mine igjen og tviler på at de har lyst å henge med meg slik jeg er nå. Friheten som jeg savnet før betyr plutselig ingenting. Noen som har opplevd noe lignende? Vurderer nesten å flytte til en annen by for å begynne livet på nytt, selv om det sikkert aldri kommer til å skje. Noen råd eller erfaringer? 

Anonymkode: 01470...e33

Pust! 

Anonymkode: 08f4c...1b5

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vært sykemeldt og hva står oppgitt som grunn? Er igjennom et komplisert brudd og kjenner jeg ikke klarer å jobbe pr nå. Har ingenting å gi og hodet føles som bomull. 

Anonymkode: d3ebe...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvor lenge har du vært sykemeldt og hva står oppgitt som grunn? Er igjennom et komplisert brudd og kjenner jeg ikke klarer å jobbe pr nå. Har ingenting å gi og hodet føles som bomull. 

Anonymkode: d3ebe...3d4

Vært sykemeldt i 3 uker. Ble først sykemeldt i 2 uker og så ble jeg sykemeldt i 2 uker til. Står at det er utbrenthet som er grunnen, selv om det ikke stemmer helt. Må nok tilbake på jobb om 1 uke. Selv om jeg ikke aner hvordan jeg skal klare det. Mye jeg ikke har fortalt til legen. Har store søvnproblemer, mareritt og angstanfall. Aldri slitt så mye psykisk før så synes det er skremmende 😞 men skal komme meg igjennom det. 

Anonymkode: 01470...e33

[AnonymBruker]

Kom deg tilbake på jobb så får du tanken over på andre ting. Det blir ikke bedre av å gå hjemme med tankekjør 😊

Anonymkode: c7537...3ce

[AnonymBruker]

Det virker ikke som om det er singellivet som er problemet, men at du har utfordringer med angst som jeg vil tro du kan få hjelp med hos en psykolog.

Anonymkode: 94b2c...2cc

[Edalokojs]

Når du plutselig får mye tid alene (heldig), så er det kjekt å ha noen små prosjekter å fikle med.

Eksempler på aktiviteter som kan gjøre alene: trening (styrke, jogging, svømming, sykling), fjellturer, lære å spille et instrument, lære å male/tegne

Felles aktiviteter: bli med i ei treningsgruppe på treningssenteret, lære å danse (hip-hop, swing, o.l.), lag sport (innebandy, selvforsvar/kampsport, fotball, o.l.)

Bruk tida på å bli bedre kjent med deg selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det virker ikke som om det er singellivet som er problemet, men at du har utfordringer med angst som jeg vil tro du kan få hjelp med hos en psykolog.

Anonymkode: 94b2c...2cc

Aldri slitt med angst før, så håper det går over av seg selv. Burde nok vurdere å oppsøke psykolog, men vet ikke om jeg er klar for det. 

Anonymkode: 01470...e33

[AnonymBruker]

Edalokojs skrev (1 minutt siden):

Når du plutselig får mye tid alene (heldig), så er det kjekt å ha noen små prosjekter å fikle med.

Eksempler på aktiviteter som kan gjøre alene: trening (styrke, jogging, svømming, sykling), fjellturer, lære å spille et instrument, lære å male/tegne

Felles aktiviteter: bli med i ei treningsgruppe på treningssenteret, lære å danse (hip-hop, swing, o.l.), lag sport (innebandy, selvforsvar/kampsport, fotball, o.l.)

Bruk tida på å bli bedre kjent med deg selv

nå har jeg vært single stort sett hele livet men enig i det du skriver. Jeg har det jo alt for godt som single. Jeg kan gjøre hva jeg vil og når jeg vil. Spise når jeg vil, vaske klær når jeg vil, gjøre husarbeid når jeg vil. Gå på tur når jeg vil, kino ut på pub you name it. Det blir sikkert noe jeg kommer til å savne skulle singlelivet ta slutt. Da må en plutselig ta hensyn til ett annet menneske og det har ikke jeg ikke gjort på mange år gitt. Så nei enig med de som sier at du bør komme deg på jobb. Når jeg har tunge stunder så er jobb medisin. Komme seg ut å være med folk og gjør noe fornuftig enn å visne bort hjemme. En har bare ett liv og tiden går og den tiden en surrer bort får en aldri igjen. Gjør ting som gir deg glede. Tenk på ting som du syns er morsomt som kanskje er lenge siden du holdt på med. Aldri for sent å ta opp hobbyer og ting en holdt på med før. Bli med på noe nytt. Alltid morsomt  å se at man mestrer nye ting selv om man ikke er pur ung lengre. Angsten kan du få hjelp med hos lege og psykolog. Alt det er fiks bart. Ikke hopp inn i noe nytt forhold før du har vent deg på single livet og trives med det er mitt råd da. 

Anonymkode: a5bbc...bd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

nå har jeg vært single stort sett hele livet men enig i det du skriver. Jeg har det jo alt for godt som single. Jeg kan gjøre hva jeg vil og når jeg vil. Spise når jeg vil, vaske klær når jeg vil, gjøre husarbeid når jeg vil. Gå på tur når jeg vil, kino ut på pub you name it. Det blir sikkert noe jeg kommer til å savne skulle singlelivet ta slutt. Da må en plutselig ta hensyn til ett annet menneske og det har ikke jeg ikke gjort på mange år gitt. Så nei enig med de som sier at du bør komme deg på jobb. Når jeg har tunge stunder så er jobb medisin. Komme seg ut å være med folk og gjør noe fornuftig enn å visne bort hjemme. En har bare ett liv og tiden går og den tiden en surrer bort får en aldri igjen. Gjør ting som gir deg glede. Tenk på ting som du syns er morsomt som kanskje er lenge siden du holdt på med. Aldri for sent å ta opp hobbyer og ting en holdt på med før. Bli med på noe nytt. Alltid morsomt  å se at man mestrer nye ting selv om man ikke er pur ung lengre. Angsten kan du få hjelp med hos lege og psykolog. Alt det er fiks bart. Ikke hopp inn i noe nytt forhold før du har vent deg på single livet og trives med det er mitt råd da. 

Anonymkode: a5bbc...bd3

Er ikke så lett å bare dra på jobb og leve som normalt igjen etter en natt med 3-4 timer søvn. Skal prøve å finne meg en hobby, men er ikke helt motivert for det kjenner jeg. Synes det er vanskelig å stå alene i alle valg og skulle fikse alt selv. Selv om jeg ikke hadde det bra med eksen så er det mye verre nå synes jeg. En psykolog vil nok tro at jeg er i ferd med å bli gal hvis jeg må si alt jeg tenker og føler. 

Anonymkode: 01470...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vært sykemeldt i 3 uker. Ble først sykemeldt i 2 uker og så ble jeg sykemeldt i 2 uker til. Står at det er utbrenthet som er grunnen, selv om det ikke stemmer helt. Må nok tilbake på jobb om 1 uke. Selv om jeg ikke aner hvordan jeg skal klare det. Mye jeg ikke har fortalt til legen. Har store søvnproblemer, mareritt og angstanfall. Aldri slitt så mye psykisk før så synes det er skremmende 😞 men skal komme meg igjennom det. 

Anonymkode: 01470...e33

Jeg hadde det på samme måte da eksen ville skilles. Det er ikke noe galt i at du må ha en timeout fra jobb pga dette. Jeg gikk på jobb i flere måneder og lot som ingenting. Til slutt gikk det ikke lenger, jeg krasjet skikkelig og ble sykmeldt i ca 6 uker før sommerferien. Det var barn, flytting, utroskap og alvorlig sykdom i familien involvert. Etter ferien begynte jeg å jobbe som normalt. Det er helt klart at dette fortsatt preger meg veldig og jeg er mye sliten mentalt. Men du kommer deg videre med tiden til hjelp. 

Anonymkode: bf7e5...cb0

[AnonymBruker]

Jeg ble 100% sykemeldt i et halvt år, og et par måneder med gradert sykemelding etter det. Hadde slitt med angst og depresjon i et par år før bruddet kom hardt og brutalt. For en som "alltid" har vært i forhold, så er det vanskelig å omstille seg til singellivet igjen, etter så mange år som vi var sammen. Jeg var på ulike dates. Var med venner. Men følte meg likevel ensom. Fant ut at jeg hadde ADD, som hadde forårsaket angst og depresjon. Fikk meg etter ganske kort tid ny type, men det varte ikke lenge. Er singel nå. Sliter med ensomheten, og ikke minst å ikke sutre for mye til venner rundt meg. Vil ikke at de skal bli lei av meg. Syns det er vanskelig å tenke positivt om kjærlighet og livet fremover.

Men.. Jeg har begynt å bruke mer tid på jobb, begynt på trening fast 1 gang i uken og prøver å ta vare på meg selv. Det er ingen fasit for å takle singellivet vil jeg tro, men det er røft i starten. Det blir bedre, selv om det ikke føles sånn. Jeg er på et mye bedre sted nå enn for ett år siden, to år siden, selv om melankolien kan komme innimellom.

Jeg går til psykolog fast, og det var en livslinje for meg i en periode. Nå har jeg trappet ned på timene, men er der ca. hver 3 uke. Det hjelper mye. Sorterer mye tanker for meg selv, men godt å få hjelp med dem av noen som ikke er venner eller familie. Lykke til ❤️

Anonymkode: e1655...fa9