AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #1 Skrevet 10. september 2022 Er dette vanlig fenomen? Jeg er dritsur fordi mannen sto ikke opp med barna idag når han vet jeg er syk. Og jeg ba han stå opp og lage frokost, han mente jeg var så frekk i tonen og la seg ned og sover videre. Jeg er selvsagt sur og bråker her som jeg må lage frokost, barnslig er jeg kanskje nok men jeg er så dårlig. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal vise at det ikke er greit? Anonymkode: 9cf28...8af 2 3
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #2 Skrevet 10. september 2022 3 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal vise at det ikke er greit? Anonymkode: 9cf28...8af Jeg ville brukt ord og setninger, for å beskrive mine følelser. Anonymkode: 0bd90...bd5 28 6
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #3 Skrevet 10. september 2022 Dette blir nok ikke siste gang det skjer. Tror småbarnstiden for deg kan bli tøff med en slik mann. Har vært der selv. De endrer seg sjelden. Og driter i om du jobber deg ihjel. Bedre å være alenemor enn med ett ekstra barn i mannen fant jeg ut. Anonymkode: 5c912...f5e 35 5
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #4 Skrevet 10. september 2022 2 minutter siden, AnonymBruker said: Dette blir nok ikke siste gang det skjer. Tror småbarnstiden for deg kan bli tøff med en slik mann. Har vært der selv. De endrer seg sjelden. Og driter i om du jobber deg ihjel. Bedre å være alenemor enn med ett ekstra barn i mannen fant jeg ut. Anonymkode: 5c912...f5e Tror jeg og Anonymkode: 9cf28...8af
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #5 Skrevet 10. september 2022 Hmm, ikke vanlig her hvertfall🤷🏼♀️ Mannen står frivillig opp hver lørdag og søndag hos oss. Han vet jeg trenger å sove ut mer enn han. (Jeg sover dog sjeldent lengre enn 9). Men var jeg syk hadde han hvertfall tatt ungene ja. Anonymkode: c00e9...906 13
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #6 Skrevet 10. september 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Er dette vanlig fenomen? Jeg er dritsur fordi mannen sto ikke opp med barna idag når han vet jeg er syk. Og jeg ba han stå opp og lage frokost, han mente jeg var så frekk i tonen og la seg ned og sover videre. Jeg er selvsagt sur og bråker her som jeg må lage frokost, barnslig er jeg kanskje nok men jeg er så dårlig. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal vise at det ikke er greit? Anonymkode: 9cf28...8af Kanskje du skal spørre han neste gang, og slutte være sur og bråke. Det frister jo han ikke akkurat til og gjøre det neste gang. Anonymkode: 584ac...859 2
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #7 Skrevet 10. september 2022 Min mann er morgengretten, så han kan godt bli sur om jeg ber han stå opp med barna i en sur tone, samme hvor syk eller sliten jeg er. Jeg har lett for å tenke ut hva jeg syns er rettferdig, og hva han bare burde skjønne var rettferdig, uten å si det høyt (i en hyggelig tone). Nå vet jeg ikke hvordan dialogen foregikk hos dere. Hvordan oppfattet han deg? Vet han hvor dårlig du følte deg? Nå mener jeg ikke at mannen har rett, men at begge som regel bidrar. Jeg hadde vært sur og bråket akkurat som deg, så du har min fulle støtte. Hos oss fungerer det absolutt best å avtale slike ting på forhånd. Om jeg har vondt i hodet og trenger å sove eller har tatt oppvasken hver dag hele uken og mener det er hans tur neste uke, så må jeg si det før jeg begynner å irritere meg over at han ikke bare gjør som jeg syns han burde skjønne at han skulle. For det skjønner han ikke, det har jeg innsett etter ti års samboerskap. Anonymkode: ad92b...261 3
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #8 Skrevet 10. september 2022 3 minutter siden, AnonymBruker said: Min mann er morgengretten, så han kan godt bli sur om jeg ber han stå opp med barna i en sur tone, samme hvor syk eller sliten jeg er. Jeg har lett for å tenke ut hva jeg syns er rettferdig, og hva han bare burde skjønne var rettferdig, uten å si det høyt (i en hyggelig tone). Nå vet jeg ikke hvordan dialogen foregikk hos dere. Hvordan oppfattet han deg? Vet han hvor dårlig du følte deg? Nå mener jeg ikke at mannen har rett, men at begge som regel bidrar. Jeg hadde vært sur og bråket akkurat som deg, så du har min fulle støtte. Hos oss fungerer det absolutt best å avtale slike ting på forhånd. Om jeg har vondt i hodet og trenger å sove eller har tatt oppvasken hver dag hele uken og mener det er hans tur neste uke, så må jeg si det før jeg begynner å irritere meg over at han ikke bare gjør som jeg syns han burde skjønne at han skulle. For det skjønner han ikke, det har jeg innsett etter ti års samboerskap. Anonymkode: ad92b...261 Jeg forklarte veldig tydelig og fra igår kveld hvor dårlig jeg var. Likevel må jeg lage middag osv. Må mase på han for å få hjelp Anonymkode: 9cf28...8af 1
Gjest ti10 Skrevet 10. september 2022 #9 Skrevet 10. september 2022 Men ærlig talt, hvis han aldri har funnet det naturlig å stå opp med egne barn før, hvorfor tror du han skal synes det er naturlig "bare for" at du er syk? Forstår at det ikke er kritikk du er ute etter, men hvor finner dere egentlig disse mennene? Det er en del som liker å si at "de beste er tatt", men det virkelig mange av de verste som også er tatt ...
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #10 Skrevet 10. september 2022 Jeg lurer også på hvor man finner disse ubrukelige mennene. Ingen jeg kjenner ville oppført seg sånn. Selvfølgelig skal den som er syk få hvile Anonymkode: b605b...6b5 19
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #11 Skrevet 10. september 2022 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Dette blir nok ikke siste gang det skjer. Tror småbarnstiden for deg kan bli tøff med en slik mann. Har vært der selv. De endrer seg sjelden. Og driter i om du jobber deg ihjel. Bedre å være alenemor enn med ett ekstra barn i mannen fant jeg ut. Anonymkode: 5c912...f5e Dette. Det startet så smått når vi fikk barn, eskalerte bare fra der. Uansett hvor mye og hvordan jeg sa fra så fikk jeg aldri slappe av, syk eller ei. Begynte også å gjenspeile seg i andre situasjoner. For min del toppet det seg når vi fikk covid forrige høst. Han var småpjusk. Jeg var først sengeliggende i en uke før jeg ble innlagt på sykehus. Da var jeg faktisk lettet fordi jeg fikk litt fred. Jeg tok valget om å gå på dag 2 på sykehuset. Da sendte han sms og spurte om jeg visste når jeg fikk dra hjem. Var så slitsomt å ha barna alene. Flyttet i februar og har det hundre ganger bedre. Unnskyld for skrekkhistorien🙈 Anonymkode: 8768e...761 9 21
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #12 Skrevet 10. september 2022 3 hours ago, AnonymBruker said: Jeg forklarte veldig tydelig og fra igår kveld hvor dårlig jeg var. Likevel må jeg lage middag osv. Må mase på han for å få hjelp Anonymkode: 9cf28...8af Hvorfor må du det? Er det ikke bare å legge seg, eller sette seg med beina opp og armene i kryss? 🤷♀️ Jeg hadde ikke giddi a laga middag hvis jeg er syk og skikkelig dårlig og jeg har en partner hjemme som kan bidra. Hvorfor gidder du? Anonymkode: 75505...b0e 15
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #13 Skrevet 10. september 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg lurer også på hvor man finner disse ubrukelige mennene. Ingen jeg kjenner ville oppført seg sånn. Selvfølgelig skal den som er syk få hvile Anonymkode: b605b...6b5 Jeg har historien over her. Og alle er i sjokk over at jeg kunne forlate en så flott og fantastisk mann. For det er ingen andre som får se den siden. Jeg tror han sakte men sikkert tok meg for gitt og begynte å behandle meg verre. Vi var sammen i 10 år før vi fikk barn, og jeg var helt sikker på at det var rett. Det var jeg ikke etter at vi fikk barn Anonymkode: 8768e...761 9 1
Brunello Skrevet 10. september 2022 #14 Skrevet 10. september 2022 Hvor syk er du egentlig? Når du har energi til å klage på kg, kunne du sikkert også stått opp med barna. Men det er selvsagt helt uvanlig å ikke stå opp med barna når partneren er syk. 1
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #15 Skrevet 10. september 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg lurer også på hvor man finner disse ubrukelige mennene. Ingen jeg kjenner ville oppført seg sånn. Selvfølgelig skal den som er syk få hvile Anonymkode: b605b...6b5 De er jo over alt, vanskelig å finne en som ikke er sånn. Anonymkode: a5da3...44b 4 1
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #16 Skrevet 10. september 2022 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Dette. Det startet så smått når vi fikk barn, eskalerte bare fra der. Uansett hvor mye og hvordan jeg sa fra så fikk jeg aldri slappe av, syk eller ei. Begynte også å gjenspeile seg i andre situasjoner. For min del toppet det seg når vi fikk covid forrige høst. Han var småpjusk. Jeg var først sengeliggende i en uke før jeg ble innlagt på sykehus. Da var jeg faktisk lettet fordi jeg fikk litt fred. Jeg tok valget om å gå på dag 2 på sykehuset. Da sendte han sms og spurte om jeg visste når jeg fikk dra hjem. Var så slitsomt å ha barna alene. Flyttet i februar og har det hundre ganger bedre. Unnskyld for skrekkhistorien🙈 Anonymkode: 8768e...761 Omg!!! Kanskje greit du ble kvitt den fyren ja… Anonymkode: ae1e2...51e
Gjest Sprite Skrevet 10. september 2022 #17 Skrevet 10. september 2022 Ble bedre da jeg flyttet ut. Det der gidder jeg ikke
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #18 Skrevet 10. september 2022 Jeg lurer også på hvor dere finner disse "mennene"... er det virkelig såå mange av de? Min mann hadde tatt det som en selvfølge å stå opp når jeg var syk. Anonymkode: 0ef61...115 2
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #19 Skrevet 10. september 2022 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Er dette vanlig fenomen? Jeg er dritsur fordi mannen sto ikke opp med barna idag når han vet jeg er syk. Og jeg ba han stå opp og lage frokost, han mente jeg var så frekk i tonen og la seg ned og sover videre. Jeg er selvsagt sur og bråker her som jeg må lage frokost, barnslig er jeg kanskje nok men jeg er så dårlig. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal vise at det ikke er greit? Anonymkode: 9cf28...8af Hvordan mener du dette skjedde, ts? Du er syk. Barna står opp, og kommer trolig så inn på soverommet deres? Du sier da «mamma er ikke i form i dag. Pappa lager frokost til dere» og så snur du deg selvsagt over på siden. Sier da barnas far, foran barna, at de må gå sultne fordi mor er syk? Eller har du alt valgt å stå opp og begynne ordne med ungene, selv om du altså er syk? Hvorfor «ber» du barnas far stå opp? Det er ikke noe man ber en forelder om. Det er noe de gjør. Og sier man «lag mat» og de svarer «vil ikke!» så ler man jo selvsagt av dem. Godt og lenge. Fordi det er tull. Hvorfor satte du egentlig lista så lavt, ts? Tenkte du at du ikke fortjente bedre? Er det noe du passer på å formidle til ungene at var galt - at de fortjener en normalt oppegående partner? Tenkte du at det hastet med å få unger, og at du fikk jenke krava? Formilder du i så fall til ungene at det er et dårlig valg? At man heller bør forbli barnløs enn å belemre unger med dårlige fedre eller mødre? Ikke la dine feil gå i arv, ts. For du har nok arvet denne elendigheten fra din mor og far. Anonymkode: fbc37...4c6 4 1
AnonymBruker Skrevet 10. september 2022 #20 Skrevet 10. september 2022 1 hour ago, AnonymBruker said: De er jo over alt, vanskelig å finne en som ikke er sånn. Anonymkode: a5da3...44b Kan jo umulig ha noe med den som leter å gjøre ... 🤷♂️ Anonymkode: 0bd90...bd5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå