jeg trodde jeg var adoptert

[AnonymBruker]

I min tidlig barndom var jeg sikker på at jeg var adoptert.

Min far var alltid en hardt arbeidende kar, min mor var uføretrygdet som tidlig ble avhengig av Oxynorm og Oxycontin.

Gjennom hele barndommen kan jeg alltid huske at min mor strakk seg langt for min bror, som var en pøbel og som ofte terroriserte meg. Jeg måtte alltid gi meg i krangler, når han hadde ødelagt sin sykkel, måtte jeg låne bort min sykkel til min bror, eller kunne jeg velge juling, min mor kunne stå å se på at min bror stjal min sykkel uten å si noe. Jeg er min fars datter så jeg har alltid vært armsterk, så om jeg bestemte meg for å sloss for min sykkel, endte det ofte med at min bror fikk juling, noe som endte i husarrest for meg, men min bror tok min sykkel å dro., jeg måtte alltid i min oppvekst spise den maten som min bror foretrakk, hadde han en lang periode hvor han ville ha salami, måtte jeg spise det. Forsøkte noen ganger å få hvitost og paprika som er og har vært min favoritt, men så lenge min bror ikke spiste det ble det ikke handlet inn. Fra jeg var liten har min mor pusset opp og endre rommet til min bror, hun kjøper seng oftere til min brors rom enn jeg bytter truse, den dag i dag har hun rene oppussingen på han sitt rom, med maling, ny seng og interiør, jeg får ofte beskjed at jeg må gå hjem for det ikke er plass til at jeg kan overnatte, eller så får jeg overnatte på et rom de bruker til bod. På høytider handler min mor inn alle gode ting min bror spiser, hun har aldri spurt meg om det er noe spesielt jeg liker som hun kan handle inn( da jeg har nøtte allergi er det ikke alt jeg kan spise)

I dag sitter min bror med en inntekt på godt over 2millioner, han har så han klarer seg, for så vidt gjør jeg også det. jeg har 4 barn som jeg har aleneomsorgen for. Vi klarer oss, men julen er vanskelig, min mor kjøper kun inn det min bror liker og inviterer kun han på middag, blir vi invitert blir jeg bedt om å handle inn det vi ønsker å drikke til maten og evt andre ting, det som er vanskelig er at jeg vet at min mor begynner å bli svakere, å det er forventet at jeg skal hjelpe da, noe jeg ikke ønsker eller kommer til å gjøre, hun har vært en heks mot meg så lenge jeg kan  huske, men ingen ser det og jeg kommer til å komme ut som den kalde personen når jeg ikke stiller opp når hun trenger hjelp. Når mine barn var små har hun aldri stilt opp å hjulpet, hun har aldri ville vært barnevakt da hun ikke vil stå opp tidlig, 3 av barna hadde kolikk men jeg fikk aldri noe hjelp. Jeg vurderer nå flytte fra byen for å vise at jeg ikke kommer til å hjelpe til når hun får behov for det. Det som er synd er at jeg da ikke kan hjelpe min far

 

Anonymkode: ba057...8e1

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er noen spørsmål du kommer med, men jeg kan kjenne meg igjen.

Det føles sterkt som at min søster er det ønskede barnet, mens jeg er uhellet eller feilen de må leve med. 

Jeg løste det ved å bryte all kontakt. 

Anonymkode: cb1d6...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I min tidlig barndom var jeg sikker på at jeg var adoptert.

Min far var alltid en hardt arbeidende kar, min mor var uføretrygdet som tidlig ble avhengig av Oxynorm og Oxycontin.

Gjennom hele barndommen kan jeg alltid huske at min mor strakk seg langt for min bror, som var en pøbel og som ofte terroriserte meg. Jeg måtte alltid gi meg i krangler, når han hadde ødelagt sin sykkel, måtte jeg låne bort min sykkel til min bror, eller kunne jeg velge juling, min mor kunne stå å se på at min bror stjal min sykkel uten å si noe. Jeg er min fars datter så jeg har alltid vært armsterk, så om jeg bestemte meg for å sloss for min sykkel, endte det ofte med at min bror fikk juling, noe som endte i husarrest for meg, men min bror tok min sykkel å dro., jeg måtte alltid i min oppvekst spise den maten som min bror foretrakk, hadde han en lang periode hvor han ville ha salami, måtte jeg spise det. Forsøkte noen ganger å få hvitost og paprika som er og har vært min favoritt, men så lenge min bror ikke spiste det ble det ikke handlet inn. Fra jeg var liten har min mor pusset opp og endre rommet til min bror, hun kjøper seng oftere til min brors rom enn jeg bytter truse, den dag i dag har hun rene oppussingen på han sitt rom, med maling, ny seng og interiør, jeg får ofte beskjed at jeg må gå hjem for det ikke er plass til at jeg kan overnatte, eller så får jeg overnatte på et rom de bruker til bod. På høytider handler min mor inn alle gode ting min bror spiser, hun har aldri spurt meg om det er noe spesielt jeg liker som hun kan handle inn( da jeg har nøtte allergi er det ikke alt jeg kan spise)

I dag sitter min bror med en inntekt på godt over 2millioner, han har så han klarer seg, for så vidt gjør jeg også det. jeg har 4 barn som jeg har aleneomsorgen for. Vi klarer oss, men julen er vanskelig, min mor kjøper kun inn det min bror liker og inviterer kun han på middag, blir vi invitert blir jeg bedt om å handle inn det vi ønsker å drikke til maten og evt andre ting, det som er vanskelig er at jeg vet at min mor begynner å bli svakere, å det er forventet at jeg skal hjelpe da, noe jeg ikke ønsker eller kommer til å gjøre, hun har vært en heks mot meg så lenge jeg kan  huske, men ingen ser det og jeg kommer til å komme ut som den kalde personen når jeg ikke stiller opp når hun trenger hjelp. Når mine barn var små har hun aldri stilt opp å hjulpet, hun har aldri ville vært barnevakt da hun ikke vil stå opp tidlig, 3 av barna hadde kolikk men jeg fikk aldri noe hjelp. Jeg vurderer nå flytte fra byen for å vise at jeg ikke kommer til å hjelpe til når hun får behov for det. Det som er synd er at jeg da ikke kan hjelpe min far

 

Anonymkode: ba057...8e1

Ja flytt. Ikke dra dit på julaften. Lag en hyggelig jul ned dine barn finn på gøye juleaktjviteter med barna dine,  og spis deres julemat. Ikke jakt etter gunst du aldri får fra din mor. Dra med en gang hun begynner. Besøk kun korte besøk. Start på nytt. Gi dine barn den gunstig  du aldri fikk.  Det er det som er viktig. Nei du skyller ikke mor noe. Din bror gjør det

Anonymkode: 13a67...24a

[Lorieen]

Flytt, bryt kontakten, la din bror ta seg av dine foreldre. 

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde brutt kontakten med både mor og bror. Og far har heller ikke stilt opp når han har latt alt dette skje, etter min mening.

Anonymkode: ecb0d...f39

[AnonymBruker]

moren min var akkurat sånn, med min storesøster. Hun fikk nye klær og sko mange ganger i året, kanskje åtti eller nitti prosent av klærne i huset når vi vokste opp var det sikkert hun som eide. Hun fikk ny sykkel og nye ski med ett par års mellomrom. Jeg fikk aldri noe som helst. Hvis jeg måtte ha med ski eller sykkel til skolen, så ble hun likevel sur hvis jeg ønsket å låne en av hennes gamle sykler - som hun ikke brukte en gang.     

Søsteren min kunne kaste en avis i en søledam, i stedet for å la meg lese avisen. Så ble moren vår irrittert på MEG fordi det visstnok var "min feil" at avisen hadde blitt ødelagt. Hvis jeg ikke hadde spurt om å låne avisen (bare for å sjekke TV-programmet, så dette ville bare tatt veldig kort tid før jeg var ferdig med avisen) men likevel var dette 100 prosent min feil. Selv om det var søsteren min som faktisk var ansvarlig for å ødelegge noe, så var det fremdeles jeg som fikk alt ansvaret. 

Anonymkode: a7424...67f

[AnonymBruker]

Dette virker veldig oversatt fra engelsk? Hva er det du vil spørre om eller diskutere? 

Anonymkode: a5ef5...8bb

[AnonymBruker]

Er der virkelig en eneste grunn til at du reiser på besøk til din mor? 
Tror jeg hadde avskrevet henne forlengst . 
 

Anonymkode: 0a8d2...7ed

[AnonymBruker]

Dersom dette er riktig så forstår jeg ikke hvorfor du opprettholder kontakten med din mor ? Og hvorfor feirer du jul med henne ? 

Anonymkode: 15b8b...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette virker veldig oversatt fra engelsk? Hva er det du vil spørre om eller diskutere? 

Anonymkode: a5ef5...8bb

Ja, får vel ikke noe oxy i Norge.

Anonymkode: aca7f...c3a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, får vel ikke noe oxy i Norge.

Anonymkode: aca7f...c3a

Jo, det får man.

Anonymkode: f0118...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, får vel ikke noe oxy i Norge.

Anonymkode: aca7f...c3a

Joda, jeg fikk oxycotin på sykehuset i vår etter operasjon . Med kort varighet og en nedtrappingsplan.

Det er tragedier også i Norge om avhengighet til oxycotin og lignende. Heldigvis færre enn i USA, siden leger er mer restriktive, men det er mange nok til at Ts kan være blant dem.

 

Du bør nok begrense kontakten til din mor, Ts. Det er skadelig for din mentale helse. Det er heller ikke bra om dine barn lærer at det er greit å skjevfordele slik. 

Det er synd om dette begrenser kontakten din med din far. Desverre er han ikke uskyldig i din oppvekst, for selv om han jobbet mye må han ha sett at det var skjevt.

Hva omverden mener kan du gi katta i. Familien din vet, eller burde vite, at det er god grunn til at du trekker deg tilbake, og fortjener å få høre sannheten om de spør.

R/raisedbynarsisists på Reddit er nok et bedre sted å henvende seg enn kg, dersom du ønsker noen å dele erfaringer med. Forøvrig er punktum og stor bokstav nyttig for å gjøre en tekst mer lettlest.

Anonymkode: 7ab86...cda