Hvorfor er noen mer knyttet til dyr enn andre?

[AnonymBruker]

Jeg legger denne på generell debatt for å nå de som ikke liker dyr også.

Hva tror dere gjør at noen mennesker har et spesielt forhold til dyr, mens andre ikke har det? Jeg møter så ofte mennesker som enten ikke liker dyr, er likegyldige til dyr, eller har hatt kontakt med dyr og kan ha hatt dyr rundt seg uten å egentlig knytte seg noe særlig til dem. Hva er årsaken til denne forskjellen? Er det at de ikke har vokst opp med dyr?

Jeg vokste opp med sauer, og har alltid vært ekstremt fascinert av dyr. Det har ikke noe å si hvilket dyr det er, jeg liker insekter og alt sammen, og da jeg var liten tok jeg neslesommerfugl-larver inn i senga til mamma så de ikke skulle fryse om natta (det har jeg sluttet med). For meg er dyr magiske vesener som gir en utrolig indre ro når jeg er rundt dem, og jeg klarer meg dårlig uten dem. Jeg er liksom avhengig av å ha dem rundt meg. Når jeg var liten tilbrakte jeg timevis i fjøsen hos sauene, særlig når de hadde fått lam. Da satt jeg med de knapt tørre lammene på fanget og sang til dem. Jeg var så liten at jeg knapt husker det. Og senere observerte naboen en liten jente som gikk "mellom beina" på arbeidshestene hans når de gikk og beitet om sommeren. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da.

Er det eksponeringen for dyr som skaper forholdet til dem? Eller var det der allerede fra før, og at det er derfor man oppsøker dem?

En venn av meg skaffet seg hund som voksen, og har fått et utrolig nært forhold til henne. Han har bodd med katter en gang før, som ikke virket å gjøre så stort inntrykk. Men med henne så sier han at han ikke hadde forestilt seg at det skulle være så mye selskap i henne. Han er ikke vokst opp med dyr, men han skjønner nå mitt forhold til dyr, som han ikke skjønte før. 

Så er dette sant? "Until one has loved an animal, a part of one's soul remains unawakened." —Anatole France.

Anonymkode: 115ef...e16

[Maestro]

Oppgi med dyr jeg og ❤️ Hund, flere kull kattunger, kanin, en masete undulat, både jeg og søstrene mine drev med hest ganske lenge. Er oppvokst på bygda, så er gårder rundt forbi her. Beitene dyr på våren er et herlig syn. Vi fikk en hannhund da jeg var 12/13, for jeg hadde det dumt på skole, venner hadde jeg ikke. Vi hadde hund før det men som måtte taes pga sykdom. Så da fikk vi ny, som egentlig ikke var planen men pga meg så kom mamma og søskene mine hjem med en liten sort collie/labrador valp ❤️ Vi gikk masse tur, bada sammen på stranda på sommeren, han var alltid oppe hos meg på rommet mitt. Våkna hver dag til en snute og et par klinkekuler av øyer som titta på meg med løfta ører ❤️❤️ Bestevenn 😊❤️ Da jeg ble voksen, og flytta, så kom jeg alltid hjem og luftet gamle karen min. Så 2016, var jeg blitt 24 og han måtte avlives 😭 Grein som tåra spratt, både når jeg ga siste kos og klapp, og på jobb når jeg så klokken var da han skulle inn. 😭 Har jo hatt han der, i gjennom angst, mobbing, ensomhet, dumt og leit. Hadde hesten min og som tok mye tid, men ingen slo denne bikkja her altså. 😭❤️ Savner han enda ❤️ ble og alvorlig psykisk syk året 2017 og ingen hund og trøste seg på. Mamma hadde ny valp etterhvert, som jeg ikke klarte og knytte med til. Søt valp og ja, en bamse da det er en stor rase. Er veldig glad i denne hunden den dag idag altså 😊 Men får ikke gå med henne da hun er 60 kg og kjempe sterk, er uansvarlig om jeg skal gå med hu. Men kose og klappe på er koselig uansett. 

Har katt, som jeg er utrolig glad i og han er glad i meg 😊❤️ mammagutt og mammadalt 🤭 og rolig, aldri bitt, frest eller klort. Går han lei, eller ikke vil at jeg skal ta knuter som kan komme i pelsen, så går han vekk 😂 "piss off" 😂

Vil ha hund, men har ikke råd, men masse tid og har hobby der hund hadde passa godt til. Glad i tur og være ute. Kanskje katta hadde fresa om det kom inn en kjempe gira valp?😂🤭 Eller om katten hadde følt seg svikta og bedratt 🫣😂 

Eksen min har aldri hatt dyr pga allergi i familien. Og ble aldri sånn glad i pusen min, men det var han som så etter pus i døra før vi la oss, rask med og gi pus mat og vann, heiv ikke pus bort når han kom inn våt og la seg oppå han. Så brydde seg og omsorg, men han sa at direkte glad i katten, det var han ikke. 😂 Ikke knytta til katten liksom. 

[AnonymBruker]

Det er ikke godt å si. Men jeg kan si at selv vi som har et nært forhold til dyr, vi har ulike forhold med ulike dyr.

Jeg hadde 2 katter, frem til han ene ble akutt syk og måtte avlives i august i fjor. Jeg sliter sterkt med sorgen over han. For vi hadde et såpass nært bånd, noe helt annet enn det jeg har med den katten jeg enda har.

Jeg kunne godt sagt at han som døde var min «soulmate». Vi forsto hverandre på et helt annet nivå, og ja hadde et bånd jeg aldri har opplevd lignende med.

Følelser er vanskelig å sette ord på, derfor ikke mulig å forklare noe særlig bedre.

Har alltid hatt katt gjennom oppveksten, men det var første gang jeg har opplevd en slik nærhet til noe annet levende vesen.

Anonymkode: cf3fd...040

[Maestro]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke godt å si. Men jeg kan si at selv vi som har et nært forhold til dyr, vi har ulike forhold med ulike dyr.

Jeg hadde 2 katter, frem til han ene ble akutt syk og måtte avlives i august i fjor. Jeg sliter sterkt med sorgen over han. For vi hadde et såpass nært bånd, noe helt annet enn det jeg har med den katten jeg enda har.

Jeg kunne godt sagt at han som døde var min «soulmate». Vi forsto hverandre på et helt annet nivå, og ja hadde et bånd jeg aldri har opplevd lignende med.

Følelser er vanskelig å sette ord på, derfor ikke mulig å forklare noe særlig bedre.

Har alltid hatt katt gjennom oppveksten, men det var første gang jeg har opplevd en slik nærhet til noe annet levende vesen.

Anonymkode: cf3fd...040

Var slik jeg hadde med den hunden min..❤️ Jeg og katta min er og nære, men det er jo to ulike dyr da. 

Går jeg på do og lukker døra, *skratch* på døra og jeg kan nesten høre "Hva du gjør der inne som er så hemmelig og viktig??" 😂 *Skratch* "hoooman!" 

[DumTomat]

Så jeg skal ikke sette en hard linje i sanden, men jeg tror det har med empati å gjøre. Altså at de som liker dyr har mer empati enn de som ikke liker dyr. Unntaket jeg vil nevne er de som ikke liker dyr pga traumer, det er forståelig. Annet en det så må jeg innrømme at jeg har problemer med å stole på mennesker som ikke liker dyr. I et studie som forsket på hvorfor noen liker dyr mer enn andre, så kom det fram at de som er mer tilknyttet dyr har høyere serum nivå av oxytocin, oxytocin spiller en stor rolle i sosiale bånd, tillit og romantisk kjærlighet, blant annet.

Dette burde ikke tilnærmes individer i for stor grad, men er en sann trend for menneskegrupper.

Endret 10. september 2022 av DumTomat
skriveleif

[Maestro]

DumTomat skrev (11 minutter siden):

Så jeg skal ikke sette en hard linje i sanden, men jeg tror det har med empati å gjøre. Altså at de som liker dyr har mer empati enn de som ikke liker dyr. Unntaket jeg vil nevne er de som ikke liker dyr pga traumer, det er forståelig. Annet en det så må jeg innrømme at jeg har problemer med å stole på mennesker som ikke liker dyr. I et studie som forsket på hvorfor noen liker dyr mer enn andre, så kom det fram at de som er mer tilknyttet dyr har høyere serum nivå av oxytocin, oxytocin spiller en stor rolle i sosiale bånd, tillit og romantisk kjærlighet, blant annet.

Dette burde ikke tilnærmes individer i for stor grad, men er en sann trend for menneskegrupper.

Du har et poeng. Opplever selv mennesker som ikke er oppvokst med dyr selv, er ofte en helt annen mennesketype enn meg, som omtrent er vokst opp i en dyrehage og tillegg drevet mange år med hest. 

Folk som har vært i stall, merker jeg og er stae på ting som man vil få til, ligger ikke på latsiden, vandt med en travel hverdag med skole/jobb så opp til dyret som står og venter på deg, pliktoppfyllende, snille, JA menneske, holder orden og sånn. Men og bestemt, rolige, lagspiller, ansvarsfull, rettferdig og stødig..(gjelder ikke ALLE,.men de fleste jeg gikk med i stall og folk jeg blir kjent med så har drevet med hest tidligere eller enda) da tenker jeg de som har/har hatt egen hest. Ikke de som elsker ponny til de er 10, går på rideskolen for så miste interessen. Hest er en livsstil, og man blir jo hva man holder på med x antall timer hver dag. 😊

Ser ingenting negativt med og ha dyr i livet sitt 😊❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vokst opp med dyr, men jeg har alltid syns dyr var søte som liten. Jeg følte nok ikke noe spesielt for dem på den tiden. Ingen i familien min var glade i dyr heller. Jeg begynte oppriktig å elske dyr etter at jeg spontant reddet en kattunge på Finn.no fra avlivning. Jeg vet ikke helt hvordan jeg endte i situasjonen, eller hva som gikk av meg det øyeblikket, det var bare noe som kalte på meg. Vi to ble veldig gode venner på kort tid.

Jeg bodde et sted det var ulovlig med dyr, så de bad meg kvitte meg med katten, men jeg hadde tatt på meg et ansvar, så vi flyttet. Når jeg så ble veldig syk i mange år, lå han ved min side hele tiden. Han var et lysglimt i hverdagen, og jeg fant en utrolig glede i han. Han er og var min lille klippe. Hvis jeg blir syk den dag idag, rikker han seg ikke før jeg er frisk. Han er den beste støtten jeg har hatt, selv om jeg har både familie, venner og en ektemann nå. Alle vet hvem som er #1  

Min mann vokste opp med dyr, men har aldri følt noe spesielt for dem. De var dyr. Frem til han flyttet inn med meg og møtte katten min, og vi anskaffet oss også flere dyr med tiden. Han føler dem som en del av familien nå, og han sier han har aldri trodd han skulle bry seg så mye on dyr. Samme med familien min, de forstår ikke helt hvor glade de har blitt i dyrene våre. Jeg vet ikke om det kan ha noe med hvem man er, hva man har gått gjennom mens det er dyr der, og at man innser hvor stor omsorg og personlighet de kan ha? Aner ikke, men spennende diskusjon! 

Anonymkode: 7560c...1d0

[AnonymBruker]

Jeg ser på dyr som venner/personer i livet mitt på samme måte som mennesker, om det gir mening. Noen liker jeg, andre liker jeg ikke. Noen bonder jeg godt med, andre ikke.

Nå har jeg og samboer to katter, han bondet mest med den eldste og jeg med den ynsgte. Yngstemann følger etter meg over alt, snakker masse med meg, får smake mat og vil gjerne være med ut. Tidligere har jeg hatt en "bestevenn" i ei venninnes hund. Den bikkja var HELT spesiell, likte nesten ingen folk men digga meg. 

Men jeg har en underlig tiltrekning på dyr, også. Det er ikke meningen å skryte, men alle dyr liker meg. Hver gang noen sier "hunden min er veldig redd fremmede" eller noe i den duren, går samme hund selv mot meg for å hilse, og vil ha kos med én gang. Har hatt svært rare opplevelser både med kråker og rådyr, og hilser alltid på dyr jeg møter ute, enten det er katter, fugler, hester eller kyr. De virker å respondere. Kan ikke helt forklare det, trodde det var vanlig helt til jeg fortalte om det og folk flest sa at dyr ikke brydde seg stort om deres nærvær. 

Anonymkode: 988e4...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ser på dyr som venner/personer i livet mitt på samme måte som mennesker, om det gir mening. Noen liker jeg, andre liker jeg ikke. Noen bonder jeg godt med, andre ikke.

Nå har jeg og samboer to katter, han bondet mest med den eldste og jeg med den ynsgte. Yngstemann følger etter meg over alt, snakker masse med meg, får smake mat og vil gjerne være med ut. Tidligere har jeg hatt en "bestevenn" i ei venninnes hund. Den bikkja var HELT spesiell, likte nesten ingen folk men digga meg. 

Men jeg har en underlig tiltrekning på dyr, også. Det er ikke meningen å skryte, men alle dyr liker meg. Hver gang noen sier "hunden min er veldig redd fremmede" eller noe i den duren, går samme hund selv mot meg for å hilse, og vil ha kos med én gang. Har hatt svært rare opplevelser både med kråker og rådyr, og hilser alltid på dyr jeg møter ute, enten det er katter, fugler, hester eller kyr. De virker å respondere. Kan ikke helt forklare det, trodde det var vanlig helt til jeg fortalte om det og folk flest sa at dyr ikke brydde seg stort om deres nærvær. 

Anonymkode: 988e4...69c

Jeg har vurdert å prøve å få jobb på FOD-gården eller noe, men jeg ville ikke taklet alle de triste historiene til dyra der. Litt av samme grunn som at noen som er altfor glad i barn kanskje ikke vil ha godt av å jobbe i BV.

Anonymkode: 988e4...69c

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk det er genetisk. Har 2 barn. Førstemann var relativt likegyldig til dyr i småbarnsfasen. Vi har dyr, og han har selvfølgelig blitt veldig glad i dem nå. Den yngste ble helt vill da hun så dyr allerede ved 8-mnd alder. Så hun en katt ute, eller dyr på TV osv. Ble ekstremt opptatt av dyret vi anskaffet da hun var eldre. Jeg ser hun kommer til å bli som meg når det kommer til firbente❤ Det var veldig artig å observere denne forskjellen.

Anonymkode: 5e17c...864

[AnonymBruker]

Jeg oppsøkte katter hele tiden i oppveksten. Min mormor hadde katt. Har alltid 'forstått' katter. Vi fikk en gang en katt som vi tok med fra mormors hjemsted, det var da en forsømt katt. Min mor slapp katta ut allerede dagen etterpå, selv om jeg sa at den måtte være inne hos oss i flere dager. Da var jeg 6 år gammel. Såg aldri den katten igjen...

Jeg liker husdyrene vi har, noen mer enn andre. Kunne aldri hatt en hund, men liker de. Har nå en omplasseringskatt.

Det ligger noe i meg som gjør at dyr er et hyggelig innslag i livet. Folk som ikke liker dyr, de liker nok ikke jeg heller 😛

Anonymkode: 015ae...5a6

[Laraa]

Jeg tror mange, men langt fra alle som er nærmere knyttet til dyr enn mennesker, har blitt sviktet av mennesker rundt seg og sliter med å stole på og knytte seg til folk. Dyr dømmer ikke, vet ikke om fortiden din, du kan dele hemmeligheter med dem, de er alltid der, du trenger ikke presterere og kan være deg selv. Jeg tror mange som knytter seg til dyr, opplever at de er tilstede på en måte som medmennesker ikke har . Det er vel gjerne derfor terapihester og hunder for mennesker med traumer har blitt så populært 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Men, av de jeg kjenner som ikke liker dyr så er de fleste veldig stressede personer som ikke ser «vitsen» i å bruke tid på dyr. 
Jeg pleier å tenke at det er nettopp disse som hadde hatt godt av å tilbringe tid med dyr. For meg finnes det knapt noe mer avslappende enn å ligge inntil en sovende hund. Får omtrent samme følelse som når man har en sovende baby på brystet. 

Anonymkode: c6dd2...bdf

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med dyr, både gårdsdyr og kjæledyr. Har alltid vært glad i å være rundt dyr, og er også veldig glad i hunden til foreldrene mine. Grunnen til at jeg ikke har dyr selv som voksen er at jeg er litt neat freak og ikke orker hår overalt. Eller å forplikte meg til hunden eller måtte tømme kattesand om jeg hadde skaffet katt. Men elsker som sagt å kose med dyr andre har. Gidder bare ikke ansvaret selv, det er ikke et uoppfylt behov hos meg. Så det trenger faktisk ikke å være enten eller. 

Anonymkode: 123c4...5f7