Umulig å få ufør med psykiske lidelser?

[AnonymBruker]

Har liten tro på at jeg noen gang klarer å jobbe igjen da angsten gjør at jeg ikke engang klarer å møte opp på mulige steder for arbeidstrening med veileder fra tiltaksarrangør. Bare en avtale om et sånt møte, gjør at jeg er ute av stand til og gjøre noe som helst i dager både før og etter pga sterk angst. Jeg blir totalt tappet for alt av energi. Mer enn to avtaler, som eks lege, Nav eller tiltaksarrangør, klarer jeg ikke. Det blir rett og slett for mye angst og for mye og tenke på.

Har hatt en runde på DPS der jeg var i pakkeforløp. Fikk traumebehandling, men hadde lite effekt av den. Deretter samtaletimer. Ble sendt til kommunal psykriatisk tjeneste når pakkeforløpet var ferdig. Gikk der en stund før jeg ble avsluttet der også med begrunnelse av at de ikke kunne gjøre mer for meg, og at de ikke kunne gjøre meg frisk. Er nå søkt tilbake til DPS igjen, og har fått time der til diagnostisering. Vet ikke helt hva dette dreier seg om, men får bare vente og se.

Jeg er diagnostisert med generalisert angst, sosial angst, agorafobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Er også deprimert i perioder. Er nærmere 60 år enn 50, og har antageligvis hatt angst siden barndommen. Har klart å håndtere dette tidligere, men hadde opplevelser for noen år siden som trigget depresjonen og angsten. Og etter det så har ikke angsten sluppet taket. Begynner å bli sliten av tiltak nå, men vet at mange går flere år enn meg på AAP.

Men hører flere sier at man ikke blir ufør "bare" pga psykiske lidelser, men hva når man ikke klarer å møte opp på tiltak engang fordi at man er for dårlig? Hva da? 

Anonymkode: 1af14...6c5

[AnonymBruker]

Hvorfor klarer du å gå til dps, men ikke på arbeidstrening? 

Anonymkode: aff5c...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor klarer du å gå til dps, men ikke på arbeidstrening? 

Anonymkode: aff5c...b6e

Det er to vidt forskjellige ting. Dessuten, når jeg gikk på DPS så var det midt under koronaen, og man kunne gå med munnbind og kunne gjemme seg bak det. 

Anonymkode: 1af14...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor klarer du å gå til dps, men ikke på arbeidstrening? 

Anonymkode: aff5c...b6e

Du svarer ikke  på spørsmålet mitt, ergo er du her for å lage kvalme og trykke ned psyke folk. Jeg har ikke tenkt å utbrodere noe er rundt min psyke enn det jeg har gjort i HI. 

Anonymkode: 1af14...6c5

[AnonymBruker]

Jeg har nylig fått ufør pga. psykiske lidelser. Det har tatt 6 år for meg før jeg ble ferdig avklart. Det absurde er at man må faktisk være ganske "frisk" for å klare å få ufør. Man må nemlig klare å gjennomføre en viss mengde arbeidstrening for å "bevise" at man ikke klarer å jobbe. Jeg har måttet ta uendeligvis av pauser underveis fordi jeg har vært for dårlig til å ha arbeidstrening. Så har det vært et par måneder hvor jeg har følt meg bittelit bedre og da har jeg kastet meg på arbeidstreningstoget. Da har jeg maktet noen ganger 1 uke, så i neste prøvelse klarte jeg 1 måned. Det viktigste er at de kan dokumentert hva som fungerer og ikke. Og at de ser at du prøver. Jeg kastet opp og skalv flere ganger på disse treningene. Innimellom ble jeg beordret hjem da jeg var likblek av angst. Så ja, det er faktisk et mareritt å få ufør når man er ordentlig syk. 

Anonymkode: ebc80...281

[AnonymBruker]

Jeg ser du skriver at de ikke klarer å gjøre deg frisk. For mange er det nok forventningen til behandlingen som gjør at det ikke hjelper. Mange går med en forventning om at de skal klare å gjøre en frisk, og at det eneste man selv trenger er å møte opp. Å bli så frisk fra angst at man fungerer i hverdagen krever en ekstrem stor egeninnsats og en motivasjon om å bli bedre. Psykologer kan bare komme med verktøy, og jobben må man i grunn gjøre selv. 

Så hvis du ikke tror du kan bli uføretrygdet, må du kanskje ta en gjennomgang med deg selv om hva du selv kan legge ned av innsats for å bli bedre?

Anonymkode: d1d61...2a1

[AnonymBruker]

jeg er ung ufør pga psykiske lidelser, har mange så og alvorlig.

Anonymkode: be892...4e3

[AnonymBruker]

Det er mulig men vanskelig for angstlidelse pga depresjon da disse regnes som forbigående. Du kan søke og vise til at arbeidstrening gjør deg sykere.

Anonymkode: f9dfe...3da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser du skriver at de ikke klarer å gjøre deg frisk. For mange er det nok forventningen til behandlingen som gjør at det ikke hjelper. Mange går med en forventning om at de skal klare å gjøre en frisk, og at det eneste man selv trenger er å møte opp. Å bli så frisk fra angst at man fungerer i hverdagen krever en ekstrem stor egeninnsats og en motivasjon om å bli bedre. Psykologer kan bare komme med verktøy, og jobben må man i grunn gjøre selv. 

Så hvis du ikke tror du kan bli uføretrygdet, må du kanskje ta en gjennomgang med deg selv om hva du selv kan legge ned av innsats for å bli bedre?

Anonymkode: d1d61...2a1

Forestill deg at det er kreft vi snakker om når du skriver det du skriver:

For mange er det nok forventningen til behandlingen som gjør at det ikke hjelper. Mange går med en forventning om at de skal klare å gjøre en frisk, og at det eneste man selv trenger er å møte opp. Å bli så frisk fra kreft at man fungerer i hverdagen krever en ekstrem stor egeninnsats og en motivasjon om å bli bedre. Psykologer kan bare komme med verktøy, og jobben må man i grunn gjøre selv. 

Så hvis du ikke tror du kan bli uføretrygdet, må du kanskje ta en gjennomgang med deg selv om hva du selv kan legge ned av innsats for å bli bedre?

For ja! Psykiske lidelser er også en sykdom som man ikke bare kan ta seg sammen med. Likesom man ikke bare kan "ta seg sammen" når man har kreft.

 

Anonymkode: ebc80...281

[AnonymBruker]

Nav ser på funksjonsgrad, ikke bare diagnose. Jeg tror du vil få gehør for at problemene du har er vanskelig forlignbart med arbeidslivet til tross for at angst normalt regnes som lett psykisk lidelse. 

Anonymkode: 750ec...769

[Grüner]

Psykisk sykdom er faktisk den vanligste årsaken til uførhet blant unge uføre, så da sier det seg selv at det ikke er umulig å bli ufør pga psykiske problemer.

[Maestro]

De jeg kjenner som er ufør, er pga psyken. Og dårlig håndtering av krav, forpliktelser, forventninger (til seg selv og fra de rundt seg), stress, belastninger som ofte hører med jobb. 

Men det er ikke det og være psykisk syk som gjorde de ufør, men arbeidsevnen. Til og med ei venninne av meg som er schizofren, har vært på aap, utprøving i arbeid før hun fikk innvilget uføretrygd. Og hun har to utdannelser, reist masse, holdt på med en hobby som er en livsstil, var en helt normal oppegående jente før hun desverre ble syk. Hun har vært deprimert lenge, mange år. Så hvor og hvordan det sa pang for henne, ble psykotisk og endte opp med schizofreni lidelse, gubban vite. Tenker at det kan skje den beste. 

Hun driver med hobbyer, er med meg og noen andre venner, slapper av hjemme , er endel innlagt i perioder, trener og sånn. 

Mens andre krangler med nav, bytter lege for en second opinion, for og få innvilget uføretrygd. Når de har arbeidsevne nok til og jobbe noe/deltid. 

Vet at noen har kava med nav pga angst, da angst ikke er umulig og bli frisk av. Det er mulighet for og bli bra, ha fremgang, med riktig hjelp, tid, tålmodighet og eventuelt medisinsk behandling. Og mye jobb på egenhånd utenom terapien hos behandler. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er to vidt forskjellige ting. Dessuten, når jeg gikk på DPS så var det midt under koronaen, og man kunne gå med munnbind og kunne gjemme seg bak det. 

Anonymkode: 1af14...6c5

Kan du ikke gå med munnbind nå også da? 

Anonymkode: 3cad4...917

[AnonymBruker]

I din alder, er det nok lite sannsynlig å få jobb igjen.

Ingen ansetter nesten 60 år gamle syke mennesker.

Anonymkode: c9612...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan du ikke gå med munnbind nå også da? 

Anonymkode: 3cad4...917

Da blir man jo beglodd.

Anonymkode: 2d553...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forestill deg at det er kreft vi snakker om når du skriver det du skriver:

For mange er det nok forventningen til behandlingen som gjør at det ikke hjelper. Mange går med en forventning om at de skal klare å gjøre en frisk, og at det eneste man selv trenger er å møte opp. Å bli så frisk fra kreft at man fungerer i hverdagen krever en ekstrem stor egeninnsats og en motivasjon om å bli bedre. Psykologer kan bare komme med verktøy, og jobben må man i grunn gjøre selv. 

Så hvis du ikke tror du kan bli uføretrygdet, må du kanskje ta en gjennomgang med deg selv om hva du selv kan legge ned av innsats for å bli bedre?

For ja! Psykiske lidelser er også en sykdom som man ikke bare kan ta seg sammen med. Likesom man ikke bare kan "ta seg sammen" når man har kreft.

 

Anonymkode: ebc80...281

Kreft er en fysisk sykdom man ikke kan bli bedre av ved å gå i samtaleterapi og gjøre noe med måten man tenker på. 

Å gå til psykolog er ikke som å gå og få cellegift på sykehuset, fordi hos psykologen må man faktisk legge ned en betydelig egeninnsats fordi psykologen ikke kan gi "angstgift" eller "depresjonsgift". 

Det handler ikke om å ta seg sammen, så jeg vet ikke hvor du har det ifra, men ved angst og depresjon handler det om tankemønstre som må endres. 

Jeg tror du tolker innlegget mitt i verste mening og ikke ser at mine hensikter ikke er vonde. 

Anonymkode: d1d61...2a1

[Maestro]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forestill deg at det er kreft vi snakker om når du skriver det du skriver:

For mange er det nok forventningen til behandlingen som gjør at det ikke hjelper. Mange går med en forventning om at de skal klare å gjøre en frisk, og at det eneste man selv trenger er å møte opp. Å bli så frisk fra kreft at man fungerer i hverdagen krever en ekstrem stor egeninnsats og en motivasjon om å bli bedre. Psykologer kan bare komme med verktøy, og jobben må man i grunn gjøre selv. 

Så hvis du ikke tror du kan bli uføretrygdet, må du kanskje ta en gjennomgang med deg selv om hva du selv kan legge ned av innsats for å bli bedre?

For ja! Psykiske lidelser er også en sykdom som man ikke bare kan ta seg sammen med. Likesom man ikke bare kan "ta seg sammen" når man har kreft.

 

Anonymkode: ebc80...281

Men! Angst og kreft er jo ikke sammenlignbart. Kreft går ikke bort uten medisinsk behandling. Og der ligger ansvaret hos legehjelp. Opptrening av kroppen, gjør man sammen med en som jobber med dette. 

Psykisk helse, MÅ man brette opp armene og gjør en innsats selv, for og bli bra eller danne seg et godt liv. Behandler i seg selv gjør deg ikke frisk, meste av jobben er hos seg selv. (Spørs jo hva lidelse, selvfølgelig) er man redd og gå i butikken, unngår og gå dit pga det, så blir det ikke bedre.  Angst vokser og mates, ved og unngå det som er skummelt og farlig, da lærer man hjernen at det ER farlig. Så er ballen sparka i gang. Samme med panikkangst, gjør man ting for og unngå anfall, unngår plasser der man kan få anfall, har "redninger" typ mobiltrykking og sånn, så har angsten full kontroll og da går det ikke bort heller. Der og da, men blir jo ikke kvitt det. 

[AnonymBruker]

Det er mange som får uføretrygd på bakgrunn av psykiske lidelser. Nå har jeg ikke lest alle svarene her, men ser at noe nevner angst som noe forbigående. Dere har ikke lest at TS skriver at hun også er diagnostisert med unnvikende personlighetsforstyrrelse. Personlighetsforstyrrelser generelt kan være vanskelige å behandle også fordi mange er ikke er psykologisk tilgjengelig for å ta til seg behandling (dette er noe annet enn at man ikke vil).

Snakk med AAP-veilederen din så kan dere finne en plan sammen. Du har allerede forsøkt noe behandling, det er bra. Dersom du er så dårlig at NAV vurderer det son helt uhensiktsmessig å prøve deg ut i tiltak, er det ikke sånn at du MÅ dette, men det kan være lurt å ha forsøkt, og vist at du ikke får det til. Lykke til! 

Anonymkode: c2c25...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ser du skriver at de ikke klarer å gjøre deg frisk. For mange er det nok forventningen til behandlingen som gjør at det ikke hjelper. Mange går med en forventning om at de skal klare å gjøre en frisk, og at det eneste man selv trenger er å møte opp. Å bli så frisk fra angst at man fungerer i hverdagen krever en ekstrem stor egeninnsats og en motivasjon om å bli bedre. Psykologer kan bare komme med verktøy, og jobben må man i grunn gjøre selv. 

Så hvis du ikke tror du kan bli uføretrygdet, må du kanskje ta en gjennomgang med deg selv om hva du selv kan legge ned av innsats for å bli bedre?

Anonymkode: d1d61...2a1

Jada, vet at det selvsagt krever innsats fra meg til å bli bedre. Bruker verktøyene jeg har fått, men når angsten kommer så tar den så stor plass at jeg ikke alltid er i stand til å bruke verktøy når jeg er på det dårligste. Jobber også bl.a med eksponering, så jeg møter ikke opp hos psykolog og forventer at hen skal gjøre meg frisk. 

Ts

Anonymkode: 1af14...6c5

[AnonymBruker]

Det har også vært luftet om jeg kanskje kunne ha nytte av rehab opphold, så det skal drøftes med legen min til uken. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I din alder, er det nok lite sannsynlig å få jobb igjen.

Ingen ansetter nesten 60 år gamle syke mennesker.

Anonymkode: c9612...7c0

Føler ikke at jeg står først i køen for jobb nei. Arbeidsgivere vil nok ha friske unge arbeidstakere - noe jeg skjønner godt. 

Anonymkode: 1af14...6c5