Sunt/usunt kosthold og treningsregime, hvor går grensen?

[AnonymBruker]

Usikker på hvor jeg skulle legge denne.

Men jeg tenker litt på hvor grensen går for hva vi regner som sunt eller usunt når det kommer til fokus på trening vs kosthold. Jeg har lest flere på forum si at så fort man begynner å "straffe" seg selv med ekstra trening hvis man spiser noe usunt, så har man bikket over i usunne tanker.

Men så leser jeg om personer som Jackie Chan. Som har et daglig treningsregime. Han spiser variert og fornuftig, men er glad i iskrem. Hvis han har spist is, så vil han trene ekstra kardio dagen etter.

https://celebritydailyroutine.com/jackie-chan-daily-routine/

Kan vi da si at Jackie Chan har et usunt forhold til trening vs kosthold? Mannen har jo beholdt en svært god form gjennom flere tiår, uten å verken bli for muskuløs eller for tynn. Tvert imot, hans regime ser ut til å ha holdt ham svært stabil.

Er vår forståelse av dette for snever?

Anonymkode: 85aa8...b80

[AnonymBruker]

Min erfaring er at menn generelt har et mer praktisk forhold til kropp og kosthold. Det er "lov" å ha sånne holdninger i en mannlig sfære, og det blir stort sett heiet på av andre. Chan er snart 70, og holder seg enormt godt. Det funker tydeligvis for han. Men han er også en boomer som ikke har innsett at sånne ting ikke lenger er "lov" til å si høyt, selv om mange tenker likt som han. 

Av egen erfaring: jeg og samboer startet med en livsstilsendring for et par år siden. Trening har blitt en naturlig del av livet vårt nå, og vi har begge gått ned mange kilo. Det er STOR forskjell på hvordan vennene hans kontra mine reagerer på det. Han blir heiet frem, eller spøkt med "hvor ble det av dad-boden 😄 ", mine venninner er mer på "er du sikker på at det ikke bikker over nå/det er lov å kose seg/så lenge treningen er kjekt og ikke tvangspreget...."

Vi er liksom blitt så livredde for ortoreksi eller å få et "tvangspreget forhold" til aktivitet at vi på en måte har skylapper på for den aller viktigste helseutfordringen - at flere og flere blir sykelig overvektige. 

Å finne en energibalanse, enten man velger å spise is og trene litt ekstra, eller å unngå å spise godteri for å ikke spike blodsukker, er ikke sykelig. Men om man har den innstillingen at å være opptatt av energibalanse i seg selv er sykelig så blir det fort en selvoppfyllende profeti. 

Anonymkode: 7e865...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min erfaring er at menn generelt har et mer praktisk forhold til kropp og kosthold. Det er "lov" å ha sånne holdninger i en mannlig sfære, og det blir stort sett heiet på av andre. Chan er snart 70, og holder seg enormt godt. Det funker tydeligvis for han. Men han er også en boomer som ikke har innsett at sånne ting ikke lenger er "lov" til å si høyt, selv om mange tenker likt som han. 

Av egen erfaring: jeg og samboer startet med en livsstilsendring for et par år siden. Trening har blitt en naturlig del av livet vårt nå, og vi har begge gått ned mange kilo. Det er STOR forskjell på hvordan vennene hans kontra mine reagerer på det. Han blir heiet frem, eller spøkt med "hvor ble det av dad-boden 😄 ", mine venninner er mer på "er du sikker på at det ikke bikker over nå/det er lov å kose seg/så lenge treningen er kjekt og ikke tvangspreget...."

Vi er liksom blitt så livredde for ortoreksi eller å få et "tvangspreget forhold" til aktivitet at vi på en måte har skylapper på for den aller viktigste helseutfordringen - at flere og flere blir sykelig overvektige. 

Å finne en energibalanse, enten man velger å spise is og trene litt ekstra, eller å unngå å spise godteri for å ikke spike blodsukker, er ikke sykelig. Men om man har den innstillingen at å være opptatt av energibalanse i seg selv er sykelig så blir det fort en selvoppfyllende profeti. 

Anonymkode: 7e865...d0f

Har ikke det mye med at det er flest kvinner som får anoreksi? Den mest dødelige spiseforstyrrelsen. Er nok mange kvinner som kjenner eller vet om noen som ble syke. Jeg kjenner i alle fall flere som har vært syke av anoreksi. De overlevde og ble friske, heldigvis. 

Anonymkode: 9b9c4...2f7

[AnonymBruker]

Jeg har et kosthold og en livsstil som flere ganger har blitt definert som ekstrem av folk rundt meg. Jeg spiser ikke ultraprossesert mat, veldig lite prosessert mat, ikke korn (utenom Surdeigsbrød), kun upasteurisert melk, økologisk så langt det er mulig osv. Jeg trener 3-4 ganger i uka. 

Men jeg teller ikke noe som helst (hverken kcal eller makroer), spiser alt jeg har lyst på innenfor de rammene jeg har satt, og jeg har aldri dårlig samvittighet for å skippe trening eller for å spise kake til frokost. 

Jeg skeier aldri ut fra kostholdet mitt, det frister ikke litt engang. Maten jeg spiser smaker mye bedre enn frossenpizza og posesuppe, og jeg elsker å kose meg med god mat. Jeg spiser kaker og is og godteri, de er bare hjemmelaget eller av skikkelig god kvalitet. Jeg ser ikke poenget med å bruke kroppen min som søppelbøtte når jeg kan gi den det den trenger for å være frisk, sunn og slank. 

Samme med treningen, jeg elsker det! Det er ingenting som er deiligere enn å løpe, eller løfte tunge ting eller strekke alt i en yogaøkt. 

Så ja, jeg er "fanatisk" i en verden der det nesten går sport i å ikke bry seg om helsa si, og babyer får first price pepperkaker på juletrefest mens mine barn fikk stekte kyllinghjerter. I realiteten er jeg bare sunn, sterk, frisk og lykkelig. 😊

Anonymkode: e4add...17b

[AnonymBruker]

Jeg føler nesten det motsatte, at det går inflasjon i å bruke ordet "sykt" om trening og kosthold, for å unnskylde egen latskap og fråtsing.

Folk slenger rundt seg om kommentarer om hva som er "sykt". Jeg får høre at jeg er "syk" som trener på ferie. Jeg får høre jeg ikke "unner meg kos" når jeg ikke vil ka kake på kakefredag - for meg er det syke å spise kake hver fredag, før man drar hjem og spiser taco, og gjerne topper det med både snop og chips. 

I andre enden ville jeg nok sett på det som sykt om jeg aldri avvek fra trening, og det kostholdet jeg har valgt. Så selv om jeg trener jevnlig, og spiser mat laget fra bunnen på sunne råvarer. Så kan jeg fint droppe treningen om jeg ikke føler for det eller været er elendig. Og jeg kan fint spise fredagstaco eller pizza - uten å stappe meg så mett at det er ubehagelig.

Så skillet for meg går vel egentlig på om det er tvangspreget eller ikke. Om man må ut og trene bort kaloriene etter en is, da er det usunt for meg. 

 

Anonymkode: 076e8...d06

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Usikker på hvor jeg skulle legge denne.

Men jeg tenker litt på hvor grensen går for hva vi regner som sunt eller usunt når det kommer til fokus på trening vs kosthold. Jeg har lest flere på forum si at så fort man begynner å "straffe" seg selv med ekstra trening hvis man spiser noe usunt, så har man bikket over i usunne tanker.

Men så leser jeg om personer som Jackie Chan. Som har et daglig treningsregime. Han spiser variert og fornuftig, men er glad i iskrem. Hvis han har spist is, så vil han trene ekstra kardio dagen etter.

https://celebritydailyroutine.com/jackie-chan-daily-routine/

Kan vi da si at Jackie Chan har et usunt forhold til trening vs kosthold? Mannen har jo beholdt en svært god form gjennom flere tiår, uten å verken bli for muskuløs eller for tynn. Tvert imot, hans regime ser ut til å ha holdt ham svært stabil.

Er vår forståelse av dette for snever?

Anonymkode: 85aa8...b80

Det du kan si er at en persons utseende ikke kan bedømme hvorvidt de har et usunt forhold til kropp, utseende og mat/trening. 
 

Du baserer din antakelse på at du synes han ser bra ut. 

Endret 10. september 2022 av DundreMilfin

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (1 time siden):

Det du kan si er at en persons utseende ikke kan bedømme hvorvidt de har et usunt forhold til kropp, utseende og mat/trening. 
Du baserer din antakelse på at du synes han ser bra ut. 

Vel, rent objektivt og medisinsk så har en 70-åring som trener regelmessig, og har beholdt god muskelmasse rett og slett god helse. Det er ikke noe å lure på en gang. 

Anonymkode: 7e865...d0f