Intellektuell forelskelse?

[AnonymBruker]

Jeg håper jeg kan få noen gode og seriøse tilbakemeldinger her.

Jeg vet at det finnes ulike former for forelskelse eller tilrekning. Romantisk forelskelse, hvor man ønsker et forhold til noen. Seksuell tiltrekning, hvor man bare ønsker å ha sex med noen.

Men jeg har erfart en tredje form for "forelskelse" om man kan kalle det - en intellektuell tiltrekning. Jeg begynte å jobbe på et lite sted hvor de som jobbet var hyggelige, men enkle folk. I hvert fall slik de fremsto på jobb. Lunsjpraten var hyggelig, men overfladisk og enkel.
 

Men temmelig fort oppdaget jeg at det var en av de ansatte som hadde noe mer interessant å snakke om enn bare "pjatt". Vi begynte å henge igjen etter de andre gikk fra lunsj og prate. Etterhvert kom han inn til meg på kontoret og vi pratet en hel masse om religion, samfunn og aktuelle saker.

Ingen av oss hadde noen romantisk eller seksuell interesse av hverandre. Han var lykkelig gift med sin kone og hadde barn. Jeg var, og er fortsatt, i et langvarig forhold. Det var aldri antydning til noe slikt. Vi bare matchet fullstendig intellektuelt sett. 

Etterhvert kunne han komme inn på mitt kontor og vi kunne prate i 1-1,5 timer sammen før vi tvang oss selv til å slutte fordi vi faktisk var på jobb og burde jobbe.

Nå er det ingen av oss som jobber der lenger så vi har ingen kontakt. Er bare venner på FB og trykker av og til Like på hverandres updates. Men jeg savner ham enda. Jeg savner de gode samtalene vi hadde.

Noen andre som har lignende erfaringer?

Anonymkode: 468bf...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Han var lykkelig gift med sin kone og hadde barn. Jeg var, og er fortsatt, i et langvarig forhold. Det var aldri antydning til noe slikt. Vi bare matchet fullstendig intellektuelt sett.

Anonymkode: 468bf...bfa

Hadde barn? Håper de fortsatt lever.

Anonymkode: 71b64...42f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hadde barn? Håper de fortsatt lever.

Anonymkode: 71b64...42f

Ah, KG skuffer aldri. Jeg tar det på min kappe at jeg trodde på et høyere nivå av svar enn dette.

TS

Anonymkode: 468bf...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen av oss hadde noen romantisk eller seksuell interesse av hverandre. Han var lykkelig gift med sin kone og hadde barn. Jeg var, og er fortsatt, i et langvarig forhold. Det var aldri antydning til noe slikt. Vi bare matchet fullstendig intellektuelt sett. 

Etterhvert kunne han komme inn på mitt kontor og vi kunne prate i 1-1,5 timer sammen før vi tvang oss selv til å slutte fordi vi faktisk var på jobb og burde jobbe.

Noen andre som har lignende erfaringer?

Anonymkode: 468bf...bfa

Er ikke det du beskriver et tradisjonelt vennskap? Man liker hverandres selskap, men ikke noe seksuelt eller romantisk. Skjønner ikke helt hvorfor du kaller det intellektuell forelskelse. Kjennes det ut som en forelskelse?

Anonymkode: 734cd...d33

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Er ikke det du beskriver et tradisjonelt vennskap? Man liker hverandres selskap, men ikke noe seksuelt eller romantisk. Skjønner ikke helt hvorfor du kaller det intellektuell forelskelse. Kjennes det ut som en forelskelse?

Anonymkode: 734cd...d33

Jo, mulig. Jeg kaller det forelskelse fordi jeg sjelden har støtt på noe tilsvarende. Jeg har formet vennskap på jobb både før og etter, men ikke møtt noen hvor vi prater bort en time på jobb.

Men mulig det hadde å gjøre med at vi begge ikke fant så mange andre som var stimulerende på en liten arbeidsplass.

TS

Anonymkode: 468bf...bfa

[stine40]

Jeg har hatt slike typer vennskap, og forstår den mentale dragningen mot desse relasjonene. Selv dør jeg litt innvendig etter samtale nr 100 om interiør og hvilken stekepanne som er best(satt litt på spissen🥴). Mens de interessante samtalene er en slags refleksjon over livet; være seg samfunn, filosofi, eksistensialismeangst, litteratur eller å finne en høyere mening med livet. Og det å kunne reflektere sammen; ikke bare være passiv mottaker av en inndoktrinert monolog. Kunne se ting fra andres perspektiv, ja til og med endre sitt eget underveis❤️Dessverre ble aldri desse vennskapene varige for min del, men jeg er sikker på det vil dukke opp mer senere.