Å "gi opp", hva ville det innebære for deg?

[Gjest supernova_87]

Jeg sliter med sykdom.  Jeg trenger å hvile, men alt jeg gjør er å stresse og kave, enda kroppen skriker STOPP. Jeg styrer med å være opprørt over samfunnets tilstand, ønske å bidra, være skuffet over at jeg ikke jobber, greier å studere eller være der for vennene mine. (Masmasmas 🤪) 

Jeg har blant annet OCD, og behandler sier at jeg må "gi opp" tvangsprosjektet. Jeg klarer ikke forstå helt hva det innebærer. Men antar at jeg vil lære det på sikt. Men jeg tror det å "gi opp" ikke bare handler om tvangen min, men ellers i livet. Jeg trenger å gi opp tankesettet jeg har om livet, der alt jeg gjør og erfarer (selv negative livserfaringer) skal være nyttig og for å lære noe. Dette har vært min overlevelsesstrategi. Nå trenger jeg å gi opp dette, fordi det gjør meg syk.

Nå skal ikke jeg la denne tråden bli enda en slags tvangshandling der jeg ser etter de riktige måtene å "gi opp" på. Men jeg er nysgjerrig, hvis du i ditt liv fikk beskjeden om å "gi opp" (sett vekk fra å avslutte livet), hva ville det innebære for deg? Hvordan ville det sett ut? 

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal sammenligne å gi opp et tvangsprosjekt med å gå opp livet. Jeg har også saker jeg bare må legge fra meg fordi det tar så mye tanker og stress og nerver så jeg nedprioriterer å ta vare på helsen min. 

 

Anonymkode: e41fa...697

[AnonymBruker]

Leve i nuet. Ikke strebe etter noe. Nyte øyeblikket. 

Anonymkode: 39bf5...aa0

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror ikke du skal sammenligne å gi opp et tvangsprosjekt med å gå opp livet. Jeg har også saker jeg bare må legge fra meg fordi det tar så mye tanker og stress og nerver så jeg nedprioriterer å ta vare på helsen min. 

 

Anonymkode: e41fa...697

Åh, jeg beklager at det ble uklart! Jeg mener ikke "gi opp livet!", selve livet liksom, det er jo det siste jeg vil, og det siste jeg vil for noen andre. Men mener mer å "gi opp" i livet. For en periode. Så mange av oss strever og strever, og jeg innser at jeg nettopp bare trenger å "gi opp". Så lurer på hva det ville innebære for andre. Hvordan ser det helt faktisk ut. 

Hvis man tar i mot den sykmeldingen, tar den på alvor, og gir slipp. 

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Leve i nuet. Ikke strebe etter noe. Nyte øyeblikket. 

Anonymkode: 39bf5...aa0

Dette er sånne ord jeg aldri greier å forstå. Kan si de selv, og er en stor tilhenger av mindfulness. Men å ikke strebe etter no ... hva betyr det. Er det en holdning mer enn en handling kanskje? 

[AnonymBruker]

Tror det handler om å ta avstand til det som trigger deg som du ikke kan gjøre noe med uansett. 

Det handler vel om å ikke føle på ansvar for alt og alle. Men heller prioritere seg selv, sine behov og ting man kan gjøre noe med. 

Å gi opp handler om å gi blanke faen.

Anonymkode: 13855...3d4

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (1 minutt siden):

Åh, jeg beklager at det ble uklart! Jeg mener ikke "gi opp livet!", selve livet liksom, det er jo det siste jeg vil, og det siste jeg vil for noen andre. Men mener mer å "gi opp" i livet. For en periode. Så mange av oss strever og strever, og jeg innser at jeg nettopp bare trenger å "gi opp". Så lurer på hva det ville innebære for andre. Hvordan ser det helt faktisk ut. 

Hvis man tar i mot den sykmeldingen, tar den på alvor, og gir slipp. 

Gjør ting som er godt for kropp og sinn. Beveg deg. Friluftsliv. Yoga. Meditasjon. Kreativ utfoldelse. Det du finner mening i. Om det er hagearbeid, strikking, frivillig arbeid, leke med barn, låne en hund og gå tur. Høre på musikk. Gå på en konsert. Gå på museum. Se på elven renne forbi. Lytt til vinden. Besøk en venn. Besøk en gammel slektning.

Anonymkode: 39bf5...aa0

[AnonymBruker]

Hvis jeg fikk beskjed om å "gi opp" et konkret prosjekt, slik det høres ut som her? 
Så hadde jeg forstått det slik at det prosjektet jeg forsøkte å gjennomføre ikke var gjennomførbart, og at jeg måtte gjøre mitt beste for å slutte med det. (Hvis ikke hadde det bare vært noe som tok av mine ressurser uten at det ble noe resultat av det jeg ville bli fornøyd med.) 

La meg gi et eksempel: 
Jeg holdt på hjemme med prosjekt "Holde huset støvfritt". Der alle støvkorn skulle fjernes så fort de dukket opp. 
Det tok selvfølgelig hele min våkne tid. Jeg vasket støv fra jeg kom hjem fra jobb, til jeg la meg, og startet igjen så fort jeg sto opp og frem til jeg dro på jobb. 
Og så var det på'n igjen når jeg kom fra jobb. 
Oppgaven var uendelig, og jeg måtte si fra meg alle forespørsler om sosiale ting, for å vie all min ledige tid til prosjektet mitt. 
Og selv med all denne innsatsen, så ville jeg aldri følt at målet kom NOE nærmere. 

Å gi opp dette prosjektet, ville gitt meg et bedre liv. 
Det hadde ikke betydd at vi aldri vasket og fjernet støv hjemme, men at jeg aksepterte at det aldri ville bli helt støvfritt, og at det heller ble satt en mer realistisk grense for hvor mye støv som fikk legge seg. 

Da kunne jeg brukt tiden min på et mer givende og gjennomførbart prosjekt. Som prosjekt "Trene 15minutter hver dag" eller prosjekt "Pusse opp en gammel kommode". 
og i tillegg hatt tid og overskudd til sosiale ting. 

Anonymkode: 6a7b2...20d

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (3 minutter siden):

Dette er sånne ord jeg aldri greier å forstå. Kan si de selv, og er en stor tilhenger av mindfulness. Men å ikke strebe etter no ... hva betyr det. Er det en holdning mer enn en handling kanskje? 

Det handler for meg om å gjøre det som gjør deg godt og glad her og nå, heller en å tenke på en belønning langt her framme. Feks trener jeg hard styrketrening for å få fin rumpe om noen uker, eller klatrer jeg fordi følelsen av å nå toppen gir meg en berusende følelse. Gjør du det for deg her og nå, eller gjør du det fordi du tror du oppnår noe bedre på sikt? Legen (eller den som vil sykmelde deg) mener du trenger å fokusere på kropp og sinn her og nå. 

Anonymkode: 39bf5...aa0

[AnonymBruker]

Kan du prøve å sette deg ned og fokusere på hva du er takknemlig for i dag? Hva er det du har og hva har du fått til? Hvem er du og hva er du stolt av? Kan du finne ro i at dine svar om situasjonen akkurat nå er bra nok og være fornøyd med det for nå?

Anonymkode: 52ec2...224

[AnonymBruker]

Hvis jeg «gir opp» noe så er det fordi jeg har bestemt meg for å gjøre noe annet i stede. Behandler tenker vel at du må finne en annen måte å mestre stress.

Anonymkode: bdd8c...070

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gjør ting som er godt for kropp og sinn. Beveg deg. Friluftsliv. Yoga. Meditasjon. Kreativ utfoldelse. Det du finner mening i. Om det er hagearbeid, strikking, frivillig arbeid, leke med barn, låne en hund og gå tur. Høre på musikk. Gå på en konsert. Gå på museum. Se på elven renne forbi. Lytt til vinden. Besøk en venn. Besøk en gammel slektning.

Anonymkode: 39bf5...aa0

Interessant å se hvor forskjellig det kan være for oss. For meg høres dette ut som det komplett motsatte av å "gi opp". Dette minner om å prøve, for meg. Å streve etter mening og gode følelser. Men innsikten sier jo meg også at hvis dette er det motsatte av min "gi opp" så kan jeg gjøre det motsatte av dette. Og kanskje dette etter hvert blir det jeg vil når jeg har gitt opp en stund. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror det handler om å ta avstand til det som trigger deg som du ikke kan gjøre noe med uansett. 

Det handler vel om å ikke føle på ansvar for alt og alle. Men heller prioritere seg selv, sine behov og ting man kan gjøre noe med. 

Å gi opp handler om å gi blanke faen.

Anonymkode: 13855...3d4

Dette resonnerte med min "følelse" av "gi opp". Tror jeg skal skrive med tusj på leieveggen her "Gi blanke faen!" 😆

Men på alvor "ta avstand til det som trigger deg", den skal jeg grunne litt på. (Selv om det kanskje blir det motsatte av å gi blanke faen.)

[Gjest supernova_87]

Fant ut at "letting go" kanskje er bedre ord enn "gi opp", kanskje mer gi slipp. Det motsatte av motstand, og å stå i mot, og prøve så hardt. "What you resists presists" and all that jazz. 

Dere har virkelig interessante betraktninger, og jeg elsker hvert innspill. Jeg ble så engasjert av denne reflekterende diskusjonen at jeg må logge av! Men leser hvert innlegg med glede og håper vi kan reflektere videre sammen senere. 🙏❤️ 

Og skriv gjerne hva det ville innebære i deres eget liv, selv om jeg selvsagt setter pris på gode råd om hva jeg kan prøve.  Vi har jo så forskjellige liv, og av og til lærer man best om seg selv med å lære om noen andre. 

[AnonymBruker]

Vel, jeg må hvile veldig mye selv. Har en sykdom med kronisk utmattelse, og jeg blir verre om jeg gjør bare litt for mye.

For meg er det ikke å gi opp når jeg gir kroppen nok hvile. Tvert imot, jeg gir kroppen hva den trenger. Det jeg derimot gir opp er ideen om at man må være produktiv for å være verd noe, som er bare tull. Jeg gir også opp å gjøre meg selv sykere. 

Hvis kroppen skriker etter hvile, lytt. Husk at å se tv ikke er hvile. Hvile er å ligge rett ut på sofaen/senga uten mobil, du må gi hjernen din pause. Så fort jeg lærte det ble kroppen min stabil, og blir stadig litt bedre. Gjør det flere ganger om dagen, og jobber med kroppen, ikke mot. Men skjønner det blir vanskeligere når man har OCD.

Anonymkode: b7902...d34

[flusa]

Rainstorm skrev (57 minutter siden):

Jeg sliter med sykdom.  Jeg trenger å hvile, men alt jeg gjør er å stresse og kave, enda kroppen skriker STOPP. Jeg styrer med å være opprørt over samfunnets tilstand, ønske å bidra, være skuffet over at jeg ikke jobber, greier å studere eller være der for vennene mine. (Masmasmas 🤪) 

Jeg har blant annet OCD, og behandler sier at jeg må "gi opp" tvangsprosjektet. Jeg klarer ikke forstå helt hva det innebærer. Men antar at jeg vil lære det på sikt. Men jeg tror det å "gi opp" ikke bare handler om tvangen min, men ellers i livet. Jeg trenger å gi opp tankesettet jeg har om livet, der alt jeg gjør og erfarer (selv negative livserfaringer) skal være nyttig og for å lære noe. Dette har vært min overlevelsesstrategi. Nå trenger jeg å gi opp dette, fordi det gjør meg syk.

Nå skal ikke jeg la denne tråden bli enda en slags tvangshandling der jeg ser etter de riktige måtene å "gi opp" på. Men jeg er nysgjerrig, hvis du i ditt liv fikk beskjeden om å "gi opp" (sett vekk fra å avslutte livet), hva ville det innebære for deg? Hvordan ville det sett ut? 

Du må lære deg å snu tankene om til det positive.

Det er ekstremt mye jobb,men alle klarer det❤️hvis man prøver og vil!

Jeg har fått et nytt liv, med en kombinasjon av de beste medisinene som ikke gir bivirkninger, og kognitiv tankegang. (Går til psykolog også.)

Jeg må hver dag jobbe med meg selv og prøver og snu de negative

tankene/problemstillingene mine om til det positive. 

 

 

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (1 time siden):

Jeg trenger å gi opp tankesettet jeg har om livet, der alt jeg gjør og erfarer (selv negative livserfaringer) skal være nyttig og for å lære noe. Dette har vært min overlevelsesstrategi. Nå trenger jeg å gi opp dette, fordi det gjør meg syk.

Du får tilgi meg om jeg misforstår deg nå. Er det slik at du leter etter mening i alt som skjer i livet ditt, uansett hvor tilfeldig eller uflaks det er? Og at du blir sliten av å prøve å finne mening der det ikke finnes mening? Kan det i så fall være mulig å godta at det ikke er mening, og at det er det du lærer av den hendelsen? 

Anonymkode: 9d979...329

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasit, det er ikke noe ute der du må finne. Alt er personlig, og alt er et valg. 

Så det har mer å gjøre med å bygge ferdigheter som du bruker til å navigere og ta bevisste valg i ditt eget liv. Ditt liv skal ikke se ut som noen andre sitt.

Hva føler jeg nå? Hva tenker jeg nå? Er jeg i kroppen min nå? Hva trenger jeg nå? Er jeg ærlig nå?
En ferdighet er å bli istand til å svare på disse spørsmålene mange ganger hver eneste dag. Neste ferdighet er å tørre å implementere svarene du får, gradvis.

Anonymkode: 4884e...33b

[AnonymBruker]

For meg som er utbrent har det blitt å sette livet på vent. Lever ikke ut noen drømmer, kan ikke bruke penger på noe, og må velge ut hva jeg skal bruke den lille energien jeg har igjen på. Så for meg handler det om å akseptere, velge ut og begrense.

Anonymkode: e924b...b3e

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg oppfatter problemstillingen helt riktig, men for meg har det vært (og kan fortsatt være) sånn at jeg synes at jeg må være flink til alt jeg gjør og å alltid gjøre noe fornuftig. Yoga, mindfullness og den type ting utgår fordi jeg bare prøver å bli flinkere til det, og da fortsetter det selvpålagte presset slik at hvilen uteblir. Det finnes ting jeg kan gjøre som er så "uviktige" at jeg ikke synes at jeg trenger å bli bedre på det, og det fungerer bra for meg å fortsette med disse tingene (som er å gå tur, tegne og bake).

Jeg har en krevende jobb med store krav til presisjon, og det har preget resten av livet mitt også. Alltid være blid, se perfekt ut, være flink til alt, mestre alt. Alltid dårlig samvittighet for et eller annet, som å se en serie på Netflix. Fikk råd fra en terapeut om at det ikke er noe vits i å se på Netflix hvis jeg likevel hadde dårlig samvittighet for det, da fikk jeg verken gjort det jeg egentlig hadde tenkt eller kost meg med en serie = bortkastet tid. Så da bestemte jeg meg, hvor dumt det enn høres ut, for at jeg nettopp skulle kose meg når jeg ser på TV. Å være bevisst akkurat det over tid har faktisk hjulpet for min del.

Anonymkode: 438b4...7a4

[Gjest supernova_87]

Legger merke til at mange av dere virker å gi velmente råd som absolutt ikke handler om hva å "gi opp" eller "gi slipp" ville sett ut som i livene deres. Høres ut som massevis av gode tips til gode liv, men for meg i mitt liv så er mye av det dere beskriver former for tvangshandlinger. F.eks er den formen for å komme i kontakt med seg selv som ab...33b beskriver nettopp en form for selv-monitorering som for meg er en tvangshandling. 

Så ja, ikke at jeg ikke setter pris på disse perspektivene. Men det er jo litt nettopp fordi jeg har OCD, at jeg ikke spør om hvordan forholde meg til tanker, fordi gode råd funker ikke. Men heller vil diskutere hva det vil bety for dere i DERES liv "å gi opp" eller gi slipp eller å "surrender". 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du får tilgi meg om jeg misforstår deg nå. Er det slik at du leter etter mening i alt som skjer i livet ditt, uansett hvor tilfeldig eller uflaks det er? Og at du blir sliten av å prøve å finne mening der det ikke finnes mening? Kan det i så fall være mulig å godta at det ikke er mening, og at det er det du lærer av den hendelsen? 

Anonymkode: 9d979...329

Det var ikke en så dum forståelse. Men ikke helt sånn. Men at alt skal være lærdom og nyttig. Og definitivt så er det meste noe man lærer av. Jeg har lært av å være syk, og vi alle lærer av å være syk. Men det tankesettet er det jeg vil "gi opp". Altså at jeg ikke en gang trenger å tenke at jeg lærte noe av noe, eller at jeg må finne en nytteverdi i alt. Ga det mening? 🤪 Vil som sagt bare høre hvordan å gi opp ville sett ut i andres liv, eller refleksjoner rundt "gi slipp", "gi opp", "surrender" og lignende. ❤️