Hvordan få ulydige barn på 3-6 år til å bli mer lydige?

[AnonymBruker]

Leser alt jeg kommer over av barnebedragelse. Hedvig Montgomery er heltinnen min❤️ Har lært at barna verken er i trassalder eller skal bli møtt med kjeft. Vi skal møte barna i sin utvikling og personlighet og vise forståelse for at de syns vi er kjipe som maser og ber dem om å gjøre ting de syns er kjedelige eller forstyrre dem i leken/nekte dem å leke mer fordi de skal i barnehagen eller legge seg.

Jeg gjør så godt jeg kan. Vil ikke være en kjeftete mamma. Men en lett hevet og bestemt stemme ER det absolutt eneste som får barna opp av senga, på med klærne og avgårde i barnehagen om morgenen her. Samme når det gjelder kveldsstellet. Prøver å være talmodig og lett bestemt. Prøver å være autorativ, men bikker alltid over til å bli autoritær og kjeftete. Kommer med trusler om ‘mindre lørdagsgodt og ‘at at om de ikke rasker på nå fjerner jeg yoghurten ut av matboksen. Så desperat blir jeg🙈 Og skammer meg selvfølgelig. Men det e det eneste jeg når gjennom med for å rekke jobb og barnehage. Eller hindre at de ikke er i seng før kl 2130.

Tror vi har kommet inn i en ond sirkel😔

Så til dere andre mødre med litt småville og bestemte barnehagebarn. Hva er deres beste tips og metoder for å få barna til å lye uten kjeft og hevet stemme?😌❤️

Anonymkode: 102ad...cbc

[Maestro]

Søsteren min med barn på 7 og 11 år, små hevet bestemt tone har fungert. Og noen ganger, må klær og tannpuss, bli gjort på tvang. 

Ei venninne med et barn på 3 år, hun er pedleder selv. Får barnet beskjed at nå er det på meg pysj, tannpuss så er det natta. Barnet vil leke med bamsen sin og har ingen tanker om og legge seg. Etter x antall beskjeder, så blir bamsen tatt i fra barnet. "Denne får du tilbake når vi har fått på deg pysj, pussa tennene og fått deg i seng" vel, det funker jo. 

En gutt jeg passa som ungdom, ble tatt fra goder om han ikke var lydig. Og fikk gode tilbake, eller en annen gode med og høre på hva mora sa. 

Ja nei, folk oppdrar barn ulikt. Tenker at alt går, men skriking og kjefting kommer man ingen vei med. Søsteren min sin stemme blir hevet, jo eldre ungene blir. 😂🤭 Men hun eier jo ikke tålmodighet 🫣🤔 ingen skadde unger der, gått helt fint 😊

[AnonymBruker]

Jeg har hatt stor suksess med å lime 3-4 poppede popcorn til utkanten av ørene deres.

Anonymkode: 9e6f5...6fe

[Peanutt]

Først må du identifisere nøyaktig hvor problemet ligger. Er det å få de til sengs på kvelden? Prøv å gjøre det til en lek. Kappløp om hvem som er raskest i seng/du tar tiden, hvem tar på seg pysj raskest/hvis dere er raske nå kan vi lese to bøker i kveld osv osv. Prøv å gjøre det til en lek, barn responderer mye bedre på lek enn kjeft. Hvis de går helt i lås, løft dem inn på badet og bli der til de er ferdige. 

Endret 9. september 2022 av Peanutt

[AnonymBruker]

Peanutt skrev (11 minutter siden):

Først må du identifisere nøyaktig hvor problemet ligger. Er det å få de til sengs på kvelden? Prøv å gjøre det til en lek. Kappløp om hvem som er raskest i seng/du tar tiden, hvem tar på seg pysj raskest/hvis dere er raske nå kan vi lese to bøker i kveld osv osv. Prøv å gjøre det til en lek, barn responderer mye bedre på lek enn kjeft. Hvis de går helt i lås, løft dem inn på badet og bli der til de er ferdige. 

Å kjære

Anonymkode: 96fe5...4ed

[AnonymBruker]

Helt utenfor tråden, men innenfor temaet:

Visste dere at lydighet er en egenskap folk med lav utdannelse/arbeiderklassebakgrunn ønsker hos sine barn, men ikke så viktig hos de med høyere utdannelse/middelklassen. 

Kort oppsummert: De fattige vil ha lydige barn, mens de rike vil ha selvstendige barn.

 

https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/socf.12685?casa_token=-Lf0KqcD3mQAAAAA:wJ4UnxQUnKx_YfjcRYUUFytf6MyRTrfQ6TOdaJdZ3BiTTHGFUqskmQsNa4xRj4D0z6mssD2CYzMt4Ns

Anonymkode: 903a9...36c

[AnonymBruker]

Lydige barn fikk jeg litt vond smak i munnen av, kjenner jeg. 
 

Gjør alvor av truslene dine om du først må bruke dem, ellers har de null effekt. 

Anonymkode: e4622...193

[AnonymBruker]

Barnehagebarn skal jo ikke være særlig lydige. De er på det biologiske planet programmert til å teste ut alt og en del av det er å forsøke å ta egne valg. 

Jeg aspirerer ikke etter at mine barn skal bli lydige, men litt struktur trenger vi jo. Så her fungerer det med lokking om e-bok/ipod på vei til barnehagen og en liten historie på en app på ipaden (animasjoner og musikk inkludert). Det fungerer for oss når tidsklemma står som verst. 

Det er nok ingen oppskrift på lydige barn, men alle mennesker er egoistiske og jobber om det er noe "i det" for dem selv. Husarbeid, høflighet og manerer mm tar seg alltid opp når de får gulroten foran seg. Jeg prøver dog å ikke jobbe med trusler og slikt. 

Anonymkode: 3f543...259

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du spør om to ulike ting.

Et nært familiemedlem av meg har som ideal at barna skal være lydige.  Og jeg garanterer deg at du ikke ønsker lydige barn. 

Jeg tror nok du egentlig ønsker deg frie, trygge, kritiske og selvstendige barn - som likevel gjør som de skal i gitte situasjoner. (Mitt familiemedlems barn gjør som foreldrene sier i alle situasjoner.. avbryter leken umiddelbart når foreldrene sier noe, sier foreldrene "stå og vent", så står barnet helt stille og venter på neste beskjed.  Det er som å observere en topptrent politihund, ikke et fritt barn).

 

Jeg tror ikke du finner en eneste forelder som ikke bruker kjeftestemmen for å få ungene til å gjøre noe i gitte situasjoner. Men min erfaringer at mye kan fikses med faste rutiner. Spesielt om morgenen. 

Jeg hadde en periode hvor det ene barnet ble båret fra senga til frokostbordet- det funket for det barnet, og så tok vi påkledning etter frokost. Et annet barn ble hjulpet med påkledning i senga. Små ting, men det gjorde at vi hadde en koselig morgen ved frokostbordet. Det er heller ikke dumt å stå opp 15-20 min tidligere, slik at man har god tid. Det blir en bedre dag for alle om man kan ha en hyggelig start. 

 

Ved leggetid, eller avbryting av leken, så er det viktig at de får beskjed litt før - at om 5 min skal vi pusse tenner. Og så kanskje igjen når det er 2 min igjen. Vi voksne sjekker jo stadig klokka - for å vite når vi må avbryte ting, vi hadde ikke likt om vi bare brått ble revet ut av det vi holdt på med. 

 

Og trusler, da funker ikke tomme trusler om lørdagsgodt eller julegaver. Vi mennesker tenker sjeldent så langt frem. Heller ikke som voksne. Bare tenk på deg selv, det er garantert at du har latt trøtte unger sove i bilen - selv om du vet at kvelden blir et helv.., bare fordi det er så behagelig der og da..

 

Derimot funker det kanskje mer med at barnet må kle på seg nå, ellers må man gå i barnehagen i pjamasen. Eller liknende logiske konsekvenser. 

(Jeg har forøvrig hjulpet barna mine med påkledning om morgenen i perioder helt opp i småskolealder. Ikke fordi de ikke kan kle på seg selv, men fordi de er trøtte og det er lettere å ta på dem genseren, enn å starte en krangel.) Generelt så øver vi ikke på ferdigheter når vi har det travelt.. 

Anonymkode: 22409...b26

[AnonymBruker]

Jeg tenker det ikke er så rart at norske barn sliter med å oppføre seg når foreldre er redde for å frata dem lørdagsgodt når de oppfører seg dårlig. Det er ikke forferdelig i det hele tatt.

De er ikke så skjøre at de ikke tåler at du hever stemmen.

Anonymkode: d5041...8e0

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke. Min 3-åring hører ikke etter, og det er greit når det er snakk om legging og sånne ting, for det ordner seg  jo. Men når han løper villmann ut i trafikken fordi han ikke hører når jeg sier han må holde meg i hånda osv., da kjenner jeg det koker litt i topplokket. 

Det hjelper ikke her med verken konsekvenser eller gulrot. Har han bestemt seg for ikke å høre etter så er verken iPad, is eller leker interessante. 

Anonymkode: f2faa...157

[AnonymBruker]

Vi har også problemer med morgener og legging. Treåringen hører ikke på oss, og vil absolutt ikke gjøre som vi sier. Det er likevel ikke mangel på lydighet som er problemet.

Ingen av oss fungerer bra om morgenen. Vi voksne klarer å presse oss, men er mer krasse og har kortere tålmodighet. Han er bare tre, så han opplever at kroppen og hodet ikke fungerer, samtidig som han møter krav om å gjøre ting.

Løsningen for oss er faktisk å stå opp en halvtime tidligere. Jeg eller pappaen trekker opp gardina, lukker vinduet og forteller gutten at vi skal stå opp. Deretter ordner vi oss på badet ca 10 min, før en av oss venter gutten og setter ham på do. Så blir han vasket og påkledd, mens han langsomt våkner. Den andre forelderen har fått i seg litt kaffe og lagt matpakken i sekken, og tar med seg gutten til barnehagen. Da får han våknet før han spiser frokost i barnehagen. Vi voksne får da en roligere frokost hjemme, og er klar til å møte på jobb. Vinn-vinn.

Om kvelden er problemet at han er sliten, og dermed blir mer styrt av umiddelbar belønning. Ja, det er godt å sove, men må bare bygge litt mer først, eller scrolle litt mer på telefonen (igjen kjenner jeg igjen tendensen hos oss voksne). Her må vi bare være konsekvent på rutinene våre, forberede og gi valg:

 "Det er snart leggetid, så du må avslutte leken☺️" "hmpf" "Nå er det leggetid, kom så finner vi kveldsmat☺️" "..." "vil du ha yougurt eller grøt?" "Nei😡!" "Vil du ikke ha kveldsmat? Det er greit, da går vi rett opp og finner tannbørsten☺️" "Vil ha kveldsmat😒" "Så bra, yoghurt eller grøt?" "havregrynmedmelkogsolbærsyltetøy!🤤🥺" "Det skal du få🤣" 

Han opplever at han vinner, siden ha får velge selv. Dermed har han glemt at han egentlig heller ville leke. Etter kveldsmaten flyter vi videre på rutinen. Vi jobber for å unngå forstyrrelser mellom kveldsmat og videre legging, siden det ødelegger flyten. Leggingen avsluttes med å velge en bok og lese på senga, noe vi minner han på gjennom hele tannpussen. Når han skal bade gjør vi det tidligere på kvelden, siden det ellers forstyrrer leggerytmen.

 

Du må selvfølgelig analysere din egen familie og ditt eget barn, for å finne tiltak som virker for dere. Det som er viktig er å tenke over hvorfor barnet reagerer som hen gjør, og hva dere kan gjøre for å unngå at barnet reagerer slik.

Anonymkode: 1fe53...74a

[Helene]

 Vær voksen, sett grenser. Du er ikke venn med ungen din. Du er forelder. Barn trenger grenser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Leser alt jeg kommer over av barnebedragelse. Hedvig Montgomery er heltinnen min❤️ Har lært at barna verken er i trassalder eller skal bli møtt med kjeft. Vi skal møte barna i sin utvikling og personlighet og vise forståelse for at de syns vi er kjipe som maser og ber dem om å gjøre ting de syns er kjedelige eller forstyrre dem i leken/nekte dem å leke mer fordi de skal i barnehagen eller legge seg.

Jeg gjør så godt jeg kan. Vil ikke være en kjeftete mamma. Men en lett hevet og bestemt stemme ER det absolutt eneste som får barna opp av senga, på med klærne og avgårde i barnehagen om morgenen her. Samme når det gjelder kveldsstellet. Prøver å være talmodig og lett bestemt. Prøver å være autorativ, men bikker alltid over til å bli autoritær og kjeftete. Kommer med trusler om ‘mindre lørdagsgodt og ‘at at om de ikke rasker på nå fjerner jeg yoghurten ut av matboksen. Så desperat blir jeg🙈 Og skammer meg selvfølgelig. Men det e det eneste jeg når gjennom med for å rekke jobb og barnehage. Eller hindre at de ikke er i seng før kl 2130.

Tror vi har kommet inn i en ond sirkel😔

Så til dere andre mødre med litt småville og bestemte barnehagebarn. Hva er deres beste tips og metoder for å få barna til å lye uten kjeft og hevet stemme?😌❤️

Anonymkode: 102ad...cbc

Først og fremst så tror jeg du skal ta deg en stille stund etter legging en dag, og tenke gjennom hva du truer med, og hvor sannsynlig det er at du gjennomfører det. 
Kan du "true" med noe annet? Noe du faktisk gjennomfører, og gjerne med en gang?
 

Det er mye "bra" trusler som kan få fart på små barn. 
"Hvis du ikke kommer på badet nå, så tar jeg bort den kule genseren vi fant frem i går, og så må du gå i en annen i barnehagen" (Kan fungere om det er en skikkelig favoritt) 
Hvis du ikke hører, så teller jeg til ti! "EN, TO...." Det tok overraskende mange måneder (år) før de begynte å spørre om hva som skjedde når jeg hadde kommet helt til 10. (Ingenting) 

 

Men det som normalt fungerer fint, er å ha gode rutiner, og forberede barna (og seg selv) på det som skal skje, både lenge og litt i forveien.
Vi startet tidlig med å ta sånne prater ved bordet når vi hadde tid. "I dag er det Tirsdag, da skal jeg på jobben og dere i barnehagen. Etter barnehagen skal vi lage middag, i dag blir det fiskekaker. Og etter middag, skal vi i svømmehallen.  Hva skal dere gjøre i svømmehallen i dag? Da er vi sikkert slitne når vi kommer hjem og skal legge oss..." 
Poenget er jo ikke egentlig at barna skal huske der og da hva som skal skje resten av dagen. Men de og du skal lære dere å snakke om hva som skal skje. Planlegge litt sammen. Og de vil jo huske litt av det du har sagt. Så når dere kommer hjem, så blir de ikke sånn veldig overrasket over at du forteller at dere skal lage fiskekaker. Eller at dere skal i svømmehallen.
Og jo tettere man kommer på, jo mer detaljer inkluderes. 
"Nå skal vi til svømmehallen. Der skal vi være i 1 time. Husker dere at dere sa dere skulle .... i svømmehallen? Det kan være vi ikke rekker så mye mer enn det på den timen. Og etterpå er det kveldsmat og legging. Husker dere hva det første vi gjør når vi kommer til svømmehallen er? "

Dette fungerer også på kortere tidsperioder. "Nå skal vi få besøk av Lise. Hun skal være her i noen timer. Og så skal hun spise hos oss." For så å avslutte besøket med "Nå skal Lise straks hjem. Så om ikke lenge må dere avslutte leken og rydde opp." Vente 5 minutter, si ifra "Nå må dere avslutte leken og starte å rydde".  

 

Barn synes også ofte det er gøy når man lager lek av ting. Som at hver tann har sitt eget navn, og er skitne. Da må det pusses. Hvem skal vi begynne med? "PER?" Er dette Per? Nei? Dette da? Så kan du pusse en og en tann, til du finner den barnet mener er "Per", og så kan dere "lete etter" neste tann, hel til alle er pusset.
Ha konkurranse om "førstemann ferdig" med påkledning. Da går det gjerne superfort. Mine hadde mest konkurranse med meg, for jeg passet på at de for det meste vant. 

Hvis de blir "vrange" og "ikke vil", så sett dem ut litt. Med små barn skal det ofte ikke så mye til. 
"Jeg vil ikke stå opp!"
- nei, hvordan skal vi få deg ut av senga da? Skal du bli et fly, og fly til badet? Må du spise frokosten på do? Skal jeg hente tannbørsten så vi kan pusse tenna i sengen? Kanskje bamse kan stå opp i stedenfor, så kan han gå i barnehagen i dag, istedenfor deg? 
Finn noe som passer for dere, og som du er forberedt på å "gjennomføre" hvis barnet biter på. 
Om bamsen skal i barnehagen trenger du kanskje barnets hjelp til å "gjøre den klar"? 

Jeg skal ikke påstå at jeg aldri har kjeftet på barna. Det har jeg! Vi blir alle slitne og frustrerte en gang imellom. Men for det meste har vi kunnet finne løsninger som hjalp barna å gjøre det de skulle, uten kjefting. 
Noen ganger innebar det at om man sto opp litt tidlig og var klare før tida, så kunne minuttene før vi faktisk skulle gå, brukes til lek, eller å se på barneTV. 
Andre ganger kan det hjelpe å få sove litt ekstra, og heller ta frokost og tannpuss i barnehagen. 
Og noen ganger handler det bare om at morgenen må planlegges sammen med barnet fra kvelden av. Finne frem klær, pakke ting i sekken, lage matpakken og alt det som kan være klart når morgenen begynner. 
 

Anonymkode: f2d40...b79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Først og fremst så tror jeg du skal ta deg en stille stund etter legging en dag, og tenke gjennom hva du truer med, og hvor sannsynlig det er at du gjennomfører det. 
Kan du "true" med noe annet? Noe du faktisk gjennomfører, og gjerne med en gang?
 

Anonymkode: f2d40...b79

Det jeg skulle frem til, er at trusler du ikke gjennomfører gjør at barna ikke tror på deg når du truer. 
De vet at det du sier sjelden skjer, og dermed trenger de ikke å høre på deg når du sier sånt. 
Da er det bedre med mindre alvorlige trusler, og god gjennomføringsevne. 

Sånn som " Hvis du ikke står opp nå, så tar jeg dyna di". Den er normalt ganske lett å gjennomføre der og da. 

Verken du eller barnet trenger å huske truslen mer enn 5 minutter, og du klarer å gjennomføre uten å påføre noen av dere særlig varige men. 

Anonymkode: f2d40...b79

[AnonymBruker]

Når man er 3-6 år så bruker man lang tid på ting. De virrer litt rundt og er her og der.

Ved kveldsstellet tar vi oss god tid. Legger inn et buffer på ca 15-20 minutter til litt prating og utforsking på badet.

Samme på morgen. Legger inn buffer. Legger frem klærne og lar de bruke 10-15 minutter på å kle på seg. 

Anonymkode: 9bbb1...7a9

[AnonymBruker]

ICDP-kurs

Anonymkode: 31007...ff6

[AnonymBruker]

Involverer du dem i alle disse prosessene og gir den litt valg? Fx. «Du kan velge klær til i morgen tidlig» og snakker om og stå opp av senga på kvelden, og alt som skal skje. På morgenen «Vil du ha X eller Y?» fremfor «Om du ikke spiser hva jeg la frem, så skjer dette». 

Anonymkode: 489f1...840

[AnonymBruker]

Jeg har et vennepar som praktiserer fri oppdragelse på sine barn. Ingen grenser eller streng toneleie og det. Barna vet at hvis de skriker høyt nok, vil foreldrene gi etter. Moren har hele tiden unnskyldt det med at de vokser det av seg, og skjønner ingenting hvorfor ingen vil være barnevakt for barna.

 

Å ha de barna på besøk er et mareritt, for de gjør som de vil. Om de ikke liker maten de får servert (kun junkfood og godteri), ja da kaster vi maten og tallerken på gulvet og skriker og lager rabalder fordi jeg var frekk nok til å gi hn mat som hn ikke liker. Nå er barna blitt store, snart tenåringer og foreldrene først nå har innsett at de har ufordragelige barn og prøver å snu trenden, men tålmodigheten har tatt slutt og det er mye kjefting og «trusler» men gjennomfører ikke og så får foreldrene dårlig samvittighet og kjøper seg fri i form av godteri eller leker.
 

Jeg hadde med meg det eldste barnet på handlerunden, sammen med mitt barn. De fikk hver sin godis som belønning. Barnet mitt var fornøyd, men hn andre ville ha mer og ikke fikk. Da la hn seg ned på gulvet og begynte å hyle for den funker med sine foreldre. Jeg sa rett som det var at avtalen var en godis på hver, og hn kunne hyle så mye hn bare ville men vi går mot bilen og venter der til hn var ferdig med hylingen. Moren fikk høre om hendelsen etterpå og syns jeg var for streng og kompenserte barnet med å få en pose med godteri🙈

 Fri oppdragelse betyr ufordragelig barn.

Anonymkode: 306a0...f5f

[Helene]

Trusler fungerer ikke på små barn. Det er heller ikke bra for barn generelt. Konsekvenser derimot, faste regler, faste rutiner. Tenk, du er ikke vennen til barnet, du er forelder. En voksen som setter grenser.