Gå til innhold

Ett eller to barn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei! 

Vil gjerne høre fra dere som har begge deler: 

1. Hva er grunnen til at det ble det antallet det ble? 

2. Hvis dere har to, følte dere at det førte til langt mer oppfølging? Det sies at 1 er som 2 og 2 er som 10 av noen. 

3. Dere som fikk 2; er de tett i alder? Leker de godt sammen? 

4. Dere som har 1, kjenner dere på savn etter nr 2? Føler dere at barnet går glipp av noe. 

Takknemlig for svar. 🥰

Anonymkode: fcfb5...e8c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kanskje ikke riktig at jeg svarer på dette, men er noe vi har reflektert over. Får snart vårt første barn, som er svært etterlengtet etter år med ivf og spontanaborter og et krevende svangerskap, fysisk og psykisk. Det gjør oss egentlig fornøyd med det ene barnet, selv om vi egentlig så for oss flere.

Jeg tror mange foreldre føler et press på å få flere fra folk i rundt seg og samfunnet forøvrig. Det presset er ikke verdt å lytte til. Et enebarn kan ha det like godt som barn med søsken. Og ved å få ett barn, vet vi at vi kan gi det all tid og kjærlighet det fortjener. Vi ser så mange rundt oss som ikke har mulighet å gi alle barna sine nok tid i en travel hverdag. 

For vår del tror jeg ikke vi kommer til å kjenne på et stort savn ved å ikke få flere, rett og slett fordi det i utgangspunktet er å ha barn i livet vårt som er den største drømmen, og ikke nødvendigvis antallet. Vi får heller satse på en hund som vårt fjerde familiemedlem.

Jeg tror det er sunt å ikke ta innover seg de typiske forventningene om at barn må ha søsken for å ha det bra. 

Anonymkode: a0c54...e56

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et barn, og har prøvd på nr. 2 i sju år uten hell. Synes det er trist å tenke på at barnet mitt ikke har noen søsken. Han har spurt hvorfor "alle" andre har søsken, og ikke han, og om han også kan få 💙😢 Grunnet helse og alder har jeg nå gitt opp å prøve på flere... Synes det er fryktelig leit, men sånn ble det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkenfryd30 skrev (5 minutter siden):

Jeg har et barn, og har prøvd på nr. 2 i sju år uten hell. Synes det er trist å tenke på at barnet mitt ikke har noen søsken. Han har spurt hvorfor "alle" andre har søsken, og ikke han, og om han også kan få 💙😢 Grunnet helse og alder har jeg nå gitt opp å prøve på flere... Synes det er fryktelig leit, men sånn ble det. 

Trist å lese. Var i samme situasjon som deg, 7 års prøving uten en eneste positiv test. Han fikk et søsken til slutt, via icsi (ivf). Er 12 år mellom dem.

Anonymkode: 18ad2...5dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hva er grunnen til at det ble det antallet det ble? 

Nr to var et "uhell". Tok 8år å bli gravid med første, så vi trodde ikke vi kunne få barn på naturlig vis.

2. Hvis dere har to, følte dere at det førte til langt mer oppfølging? Det sies at 1 er som 2 og 2 er som 10 av noen. Ja, langt mer krevende med 2 enn med 1 for vår del. Begge er funksjonsfriske og fungerer godt sosialt, men barnehageårene har vært enormt krevende. 

3. Dere som fikk 2; er de tett i alder? Leker de godt sammen? 15mnd. De kan leke fint, men krangler ganske mye. Blir fort fysisk dem i mellom, så vi voksne er alltid på. Det er ikke slik at jeg kan la dem leke alene på rommet, plutselig eskalerer det til biting o.l. Den ene er mye sterkere enn den andre, så det blir en ujevn kamp. Kunne sikkert latt dem løse det litt mer selv hvis de var jevnere i størrelse og styrke.

Jeg elsker barna mine, virkelig. Men livet hadde vært mye enklere med ett barn. 

 

Anonymkode: 97ffe...748

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonyme-meg

Vi har valgt å få 1 barn. Trives veldig godt med det. Vi har det veldig fint som familie.

Har masse overskudd i hverdagen til meg selv og venner, som er viktig for meg. Det er enklere å få barnevakt, når det bare er en som skal passes på. 

Det bor mange barn rundt oss, så hen har alltid noen å leke med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vokste opp som enebarn selv og savnet aldri søsken som barn fordi jeg var utadvendt og lett fikk venner, men som voksen med skrantende foreldre har det vært et savn.

Har fått tre barn selv, rett og slett fordi vi synes det er mye moro med dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, er i tenkeboksen selv. Vi har det veldig fint som familie på 3 pluss hund. Men mannen har sett for seg flere og jeg er usikker. 

Anonymkode: 9ff16...5a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre. Vi var begge tre selv  og ønsket det samme for våre barn. 

Jeg syntes det var desidert størst overgang fra 0 til 1. Fra 1 til 2, og 2 til 3 var svært enkelt. 

De er ikke så tette i alder, da tredje ble født var nr1 5.5 år, og nr2 2.5 år. Alle tre leker godt sammen. 

Anonymkode: de3a4...269

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ett. Jeg ønsker meg en til, men er litt redd for å ta meg «vann over hodet». Redd to barn vil bli fryktelig slitsomt. Samtidig er jeg glad aldersforskjellen blir såpass stor om vi først skal få en til (barnet vi allerede har, er 4 år), og jeg har en teori om at det vil gjøre det mindre krevende. Da har førstefødte blitt såpass stor og selvstendig, at jeg ikke tror det blir like heftig som om det var 1-2 år i mellom.

Anonymkode: f04f1...00e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei! 

Vil gjerne høre fra dere som har begge deler: 

1. Hva er grunnen til at det ble det antallet det ble? 

2. Hvis dere har to, følte dere at det førte til langt mer oppfølging? Det sies at 1 er som 2 og 2 er som 10 av noen. 

3. Dere som fikk 2; er de tett i alder? Leker de godt sammen? 

4. Dere som har 1, kjenner dere på savn etter nr 2? Føler dere at barnet går glipp av noe. 

Takknemlig for svar. 🥰

Anonymkode: fcfb5...e8c

Jeg var gift og min eksmann hadde et barn fra før. han gikk med på å få et til for at jeg skulle være fornøyd. Slo meg egentlig til ro med dette selv om ønsket alltid var flere barn. Så ble jeg skilt da jeg var 37, datter var 7. Møtte raskt en ny mann uten barn og vi venter nå nr 3. (hans nr 2) Det er 8 år og 9 mnd mellom 1 og 2, men det blir 2 år mellom 2 og 3. Så merket lite med 1 og 2, men regner med jeg får kjenne på det når nr 3 kommer. nr 1 og 2 har et veldig godt forhold. Storesøster som er 10 elsker lillebror på snart 2. Lillebror blir helt fortvilet om storesøster ikke er hjemme eller lukker døren på rommet sitt. 

Det er fantastisk å se søskenkjærligheten.  Tipper jeg vil føle mer på at nr 2 ikke får all den oppmerksomheten han trenger når det kommer en ny baby om få mnd. 

Anonymkode: fc8f0...ba0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hva er grunnen til at det ble det antallet det ble? 

Første barnet var ikke planlagt. Andremann var planlagt. Ønsket en til fordi jeg elsket mamma rollen. Forholdet mellom barnefar og meg var ikke verdens beste så det var en lang overveiing. Ønsket om et barn til var nok større enn fornuften, men jeg syntes også det veide tungt at de kunne være to helsøsken. (var forberedt på å jobbe med forholdet og holde sammen med barnefar uansett, siden vi har barn) 

2. Hvis dere har to, følte dere at det førte til langt mer oppfølging? Det sies at 1 er som 2 og 2 er som 10 av noen. 

Kan ikke noe annet enn å si ja. Veldig stor forskjell. Men nå stakk barnefar omtrent rett etter fødselen av andremann (han ønsket dette barnet han og, men fikk jobb på en annen kant av livet og prioriterte desverre det fremfor barna), så jeg ble uforventet alenemor til to når minste var helt fersk. Det blir annerledes enn to foreldre med to barn. Men uansett er det mye mer jobb, man får to barn med helt forskjellige utgangspunkt og behov. Det er mye lettere å ta med seg ett barn ut for å finne på noe enn å skulle holde kontroll på to 😅 To stykker som skal legges, som skal pusse tenner, gjøre lekser, som roter, som skal på aktiviteter, som skal hentes og leveres etc. Mye høyere støynivå i heimen. Til gjengjeld er det mye moro med to syntes jeg. Vi ler mye med hverandre, mer tøysing og latter med to. Hyggeligere middager med to barn ved bordet også. Litt avlastning er det jo etterhvert om de leker godt sammen, men selvfølgelig litt knuffing og oppmerksomhet som må deles. 

3. Dere som fikk 2; er de tett i alder? Leker de godt sammen

Ikke tett i alder her. 4 år og 8 mnd i mellom. De leker veldig fint sammen tross i aldersforskjellen. Eldste er jente og litt umoden (adhd) , yngste er gutt og veldig modig/selvstendig. Lite konkurranse og krangel pga større aldersforskjell. Elsker hverandre over alt på jord og har enormt mye glede av å være to. Har vært veldig heldig ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har 2 barn, en gutt på snart 8 og jente på 4 år. Lysten på barn nummer 2 kom ikke før eldste var 2 år. Det er klart mer oppfølging med 2 barn enn 1 barn, men har aldri tenkt at det ikke er verdt det. Jeg er glad jeg har 2 som er søsken og også for at jeg selv har fått oppleve å få et barn til. De leker noe sammen, men det er også en del krangling. Den kranglingen er det mest slitsomme med å ha 2 barn for min del, men jeg har venner som har unger som er som erteris også, så det kan slå ut begge veier. Men mine er veldig glad i hverandre og knyttet til hverandre, og det varmer hjertet 🥰 

Har selv en lillebror og har alltid vært glad for å ha et søsken. 

Anonymkode: 3de4d...5e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gravid med vårt første og eneste nå. Jeg har hatt en super graviditet, så er litt lei meg for å ikke få oppleve det igjen, men vi bestemte oss for flere år siden at vi kun ville ha ett. 

Det er flere grunner, egentlig. Mer økonomisk og personlig frihet (enklere å få barnepass og å ha alenetid mens andre forelderen er med barnet), bedre tid til å følge opp barnet. 

Jeg er også enebarn selv, og var alltid veldig glad for det i oppveksten. Synes det var slitsomt å besøke venner med yngre søsken som alltid hang etter oss. Var deilig å komme hjem til fred og ro. Mannen har en søster, som han synes ødela mye av oppveksten sin med direkte mobbe han, så han har heller ingen positive erfaringer med søsken. 

Anonymkode: 34e74...911

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei! 

Vil gjerne høre fra dere som har begge deler: 

1. Hva er grunnen til at det ble det antallet det ble? 

2. Hvis dere har to, følte dere at det førte til langt mer oppfølging? Det sies at 1 er som 2 og 2 er som 10 av noen. 

3. Dere som fikk 2; er de tett i alder? Leker de godt sammen? 

4. Dere som har 1, kjenner dere på savn etter nr 2? Føler dere at barnet går glipp av noe. 

Takknemlig for svar. 🥰

Anonymkode: fcfb5...e8c

1. Jeg ønsket bare 1 barn

4. nei føler ingen savn.

Anonymkode: 75da6...341

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...