Uvel av å tenke på hva som har skjedd med underlivet mitt

[AnonymBruker]

Er det normalt å føle det sånn etter fødsel? Jeg blir nemlig helt dårlig av tenke på hva som har kommet ut der nede, og hvilke traumer underlivet mitt ble utsatt for. 8 uker siden fødsel og Jeg har ikke orket å se hvordan det ser ut der nede en gang. Sex er uaktuelt og klarer heller ikke å bruke tampong. Orker ikke tanken på at noe skal inn der… hadde en tøff fødsel som dessverre endte i totalruptur. Mistet 1 liter blod under fødselen og ytterligere 1 liter på operasjonsbordet når de skulle lappe meg sammen. Leste journalene mine på helsenorge og ser at hun som har operert meg blant annet har skrevet at hun måtte «bygge opp» lukkemuskelen til endetarmen igjen… det får meg til å ville spy🤮 når blir det bedre?! Kommer aldri til å tørre å føde vaginalt igjen. totalrupturen var et resultat av at jordmødrene tok feil vurdering… går ikke i detaljer i frykt for å bli gjenkjent, men hadde jordmor 2 hørt på jordmor 1, så hadde jeg antakeligvis ikke revnet og det plager meg enormt. Er så bitter

Anonymkode: 6fc89...76c

[AnonymBruker]

Be om en ettersamtale med kirurg. Det som står i journalen kan lett oppfattes annerledes for de som ikke har utdanning innenfor fagfeltet. 

Hvis det er snakk om at jordmoren kan ha gjort feil, så kam du ha rett på pasientskadeerstatning. 

Anonymkode: 73643...277

[AnonymBruker]

1. Skriv klage til sykehuset

2. Du ber om keisersnitt dersom du skal ha enda et barn. Du får innvilget dette.
 

Fikk rift 3b. Jeg får innvilget keisersnitt neste gang, og da får ihvertfall du det med rift 4.

 

Anonymkode: 9c93e...ecf

[AnonymBruker]

Jeg føler så med deg ❤️ Jeg klarte ikke å lese hele innlegget ditt fordi jeg blir fysisk uvel, svimmel og får bilder i hodet som ikke forsvinner. Jeg hatt det slik siden jeg var ung jente (tanken på fødsel + +) Jeg fikk innvilget planlagt keisersnitt og er så takknemlig for det.

Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: e3924...764

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik med første fødsel. Jeg turte verken se eller røre underlivet mitt på nesten et år. Det var som du sa, helt ugjenkjennnelig (eller føltes sånn). Jeg turte ikke å se hvordan det så ut fordi jeg var redd for hva jeg kunne se…

Men det gikk tilbake nesten som det var før, du må bare gi kroppen tid til å komme seg. De første månedene slet jeg med å holde kontroll på luft og tisset også på meg innimellom… men etter (nesten) et år så gikk alt til normalen igjen. Sliter ikke med noen som helst underlivsplager ! 
 

Etter fødsel 2 så slet jeg heller ikke. Var bare den første fødselen som var litt heftig for kroppen, men som sagt, gi kroppen din tid. Kom deg ut i aktivitet, lytt til kroppen, aksepter at du er i en unntakstilstand nå både fysisk og psykisk. Vær snill med deg selv, og ta vare på deg selv.

Anonymkode: 622f5...628

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det litt sånn med 2 grad 2 rifter. Så kan bare tenke meg hvordan du har det med grad 4. Her fikk jeg henvisning til gynekolog, som sa at alt så bra ut. Først etter det turte jeg å se selv. Jeg var mest redd for fremfall. Var så redd for plutselig å kjenne noe henge ut av åpningen eller lignende 🤢

Skjønner godt ar du er bitter, og du bør klage og evt søke pasientskadeerstatning, men må bare si at man kan revne masse uten at jordmødre gjør feil også. Her satt ungen plutselig fast med skulderen helt på tampen, og da bare røsker de ut, uten tanke på morgendagen, så var bare flaks at jeg ikke revnet mer. 

Anonymkode: f80b2...b7c

[AnonymBruker]

Med slike skader og traumer vil du nok få innvilget et ks om du ønsker et barn til. 

Anonymkode: 58157...2e7

[AnonymBruker]

JA, det er helt forjævlig! Og det er så bittert å tenke på at man har vært så uheldig. Rundt sprader allslags kvinner og lever livet akkurat som før. Her på forumet er det gjerne "revnet ikke, trengte bare et pyntesting😌" som om det var deres prestasjon og ikke flaks som gjorde at de kom fra det uten skade.

Jordmødre har et enormt stort ansvar her, ødelagt underliv kan ødelegge livskvaliteten i så stor grad. Likevel er det nesten som om helsevesenet ser på det som trivielle plager, føler jeg. Man blir beroliget på forhånd med at "det er få som revner alvorlig". Ja, flott det når man er en av de "heldige" som får stor skade!

Og det legger en enormt stor demper på barseltiden. Man skal liksom være så lykkelig og opptatt av babyen, men så går det med så mye energi til å kjenne på at det er noe galt med underlivet og gruble på om det noensinne blir til å leve med

Føler med deg, TS! Håper det blir bedre med tiden. Hvis du orker/når du er klar så anbefaler jeg å dra til fysioterapeut med kompetanse på bekkenbunn. For meg var det nyttig for å få veiledning i hvordan trene bekkenbunnen og litt om hva som er normalt mtp. funksjon og tidsperspektiv på bedring. 

Anonymkode: a1ac8...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Be om en ettersamtale med kirurg. Det som står i journalen kan lett oppfattes annerledes for de som ikke har utdanning innenfor fagfeltet. 

Hvis det er snakk om at jordmoren kan ha gjort feil, så kam du ha rett på pasientskadeerstatning. 

Anonymkode: 73643...277

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

1. Skriv klage til sykehuset

2. Du ber om keisersnitt dersom du skal ha enda et barn. Du får innvilget dette.
 

Fikk rift 3b. Jeg får innvilget keisersnitt neste gang, og da får ihvertfall du det med rift 4.

 

Anonymkode: 9c93e...ecf

Jeg skal på kontroll på sykehuset om 6 mnd for å sjekke at alt er som det skal. Skal forhøre meg da. Jeg leser at svært få med fødselsskader får erstatning.Jeg har nok ikke rett på noe erstatning da jeg foreløpig ikke sliter med senskader (som jeg vet om). annet en psykisk åpenbart. Så det er vel hell i uhell for å se på det positive.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde det slik med første fødsel. Jeg turte verken se eller røre underlivet mitt på nesten et år. Det var som du sa, helt ugjenkjennnelig (eller føltes sånn). Jeg turte ikke å se hvordan det så ut fordi jeg var redd for hva jeg kunne se…

Men det gikk tilbake nesten som det var før, du må bare gi kroppen tid til å komme seg. De første månedene slet jeg med å holde kontroll på luft og tisset også på meg innimellom… men etter (nesten) et år så gikk alt til normalen igjen. Sliter ikke med noen som helst underlivsplager ! 
 

Etter fødsel 2 så slet jeg heller ikke. Var bare den første fødselen som var litt heftig for kroppen, men som sagt, gi kroppen din tid. Kom deg ut i aktivitet, lytt til kroppen, aksepter at du er i en unntakstilstand nå både fysisk og psykisk. Vær snill med deg selv, og ta vare på deg selv.

Anonymkode: 622f5...628

Huff det er ikke noe gøy å ha det sånn.. jeg slet med å holde på luft de første dagene på barsel og tisset på meg en gang etter jeg kom hjem. Nå lekker jeg bare et par dråper i trusa etter jeg har vært på do. Så er vel heldig sånn sett, at jeg ikke sliter mer.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Med slike skader og traumer vil du nok få innvilget et ks om du ønsker et barn til. 

Anonymkode: 58157...2e7

Det håper jeg inderlig. Men leser dessverre om mange som ikke har fått det innvilget. Men den tid den sorg, det er nok en del år til det blir nr 2 😅

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

JA, det er helt forjævlig! Og det er så bittert å tenke på at man har vært så uheldig. Rundt sprader allslags kvinner og lever livet akkurat som før. Her på forumet er det gjerne "revnet ikke, trengte bare et pyntesting😌" som om det var deres prestasjon og ikke flaks som gjorde at de kom fra det uten skade.

Jordmødre har et enormt stort ansvar her, ødelagt underliv kan ødelegge livskvaliteten i så stor grad. Likevel er det nesten som om helsevesenet ser på det som trivielle plager, føler jeg. Man blir beroliget på forhånd med at "det er få som revner alvorlig". Ja, flott det når man er en av de "heldige" som får stor skade!

Og det legger en enormt stor demper på barseltiden. Man skal liksom være så lykkelig og opptatt av babyen, men så går det med så mye energi til å kjenne på at det er noe galt med underlivet og gruble på om det noensinne blir til å leve med

Føler med deg, TS! Håper det blir bedre med tiden. Hvis du orker/når du er klar så anbefaler jeg å dra til fysioterapeut med kompetanse på bekkenbunn. For meg var det nyttig for å få veiledning i hvordan trene bekkenbunnen og litt om hva som er normalt mtp. funksjon og tidsperspektiv på bedring. 

Anonymkode: a1ac8...1e0

Jeg fikk snakke med fysioterapeut på barsel. Jeg og 2 andre som hadde fått alvorlige rifter. Hun gikk gjennom knipeøvelser og diverse. Det legger stor demper på barseltiden ja! Jeg var egentlig ikke klar til å reise hjem fra barsel på dag 3, men tryglet om å få reise fordi jeg var så dritt lei av å være der. Fantastisk å bli plassert på flermannsrom når man er helt ødelagt etter en 2 døgn lang fødsel (ikke aktiv men fra riestart). Den første dagen kunne jeg ikke stå på beina pga blodtapet. Måtte ha hjelp av personalet til å gå på do, og løfte babyen ut av senga si for amming osv…damen ved siden av hadde en baby som gråt konstant, så det var jo ikke akkurat mulighet for hvile.. når jeg kom hjem hadde jeg ikke sovet på 5 døgn.

hjemme klarte jeg ikke å gå i trappen på ei uke. Samboer måtte nesten bære meg opp og ned. Jeg er også ekstremt lei meg for at jeg ikke fikk være med på stell av babyen etter fødselen. Når de måler og veier. Det var noe jeg hadde gledet meg til. Når smertene endelig er over og man bare kan nyte og beundre den fine babyen sin…Babyen ble tatt fra brystet mitt og Jeg ble hastet til operasjon, hvor de brukte 2 timer på å sy. Jordmor, far og baby kom ned på oppvåkning for å få i gang ammingen. Men jeg var jo helt i ørska etter narkosen. Jeg er bare så lei meg for at hele opplevelsen ble som den ble☹️

Anonymkode: 6fc89...76c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Jeg skal på kontroll på sykehuset om 6 mnd for å sjekke at alt er som det skal. Skal forhøre meg da. Jeg leser at svært få med fødselsskader får erstatning.Jeg har nok ikke rett på noe erstatning da jeg foreløpig ikke sliter med senskader (som jeg vet om). annet en psykisk åpenbart. Så det er vel hell i uhell for å se på det positive.

Huff det er ikke noe gøy å ha det sånn.. jeg slet med å holde på luft de første dagene på barsel og tisset på meg en gang etter jeg kom hjem. Nå lekker jeg bare et par dråper i trusa etter jeg har vært på do. Så er vel heldig sånn sett, at jeg ikke sliter mer.

Det håper jeg inderlig. Men leser dessverre om mange som ikke har fått det innvilget. Men den tid den sorg, det er nok en del år til det blir nr 2 😅

Jeg fikk snakke med fysioterapeut på barsel. Jeg og 2 andre som hadde fått alvorlige rifter. Hun gikk gjennom knipeøvelser og diverse. Det legger stor demper på barseltiden ja! Jeg var egentlig ikke klar til å reise hjem fra barsel på dag 3, men tryglet om å få reise fordi jeg var så dritt lei av å være der. Fantastisk å bli plassert på flermannsrom når man er helt ødelagt etter en 2 døgn lang fødsel (ikke aktiv men fra riestart). Den første dagen kunne jeg ikke stå på beina pga blodtapet. Måtte ha hjelp av personalet til å gå på do, og løfte babyen ut av senga si for amming osv…damen ved siden av hadde en baby som gråt konstant, så det var jo ikke akkurat mulighet for hvile.. når jeg kom hjem hadde jeg ikke sovet på 5 døgn.

hjemme klarte jeg ikke å gå i trappen på ei uke. Samboer måtte nesten bære meg opp og ned. Jeg er også ekstremt lei meg for at jeg ikke fikk være med på stell av babyen etter fødselen. Når de måler og veier. Det var noe jeg hadde gledet meg til. Når smertene endelig er over og man bare kan nyte og beundre den fine babyen sin…Babyen ble tatt fra brystet mitt og Jeg ble hastet til operasjon, hvor de brukte 2 timer på å sy. Jordmor, far og baby kom ned på oppvåkning for å få i gang ammingen. Men jeg var jo helt i ørska etter narkosen. Jeg er bare så lei meg for at hele opplevelsen ble som den ble☹️

Anonymkode: 6fc89...76c

Fikk du ikke snakke med legen og jordmor etter fødsel?

Trenger ikke dele hele min fødselshistorie, men selv om den høres dramatisk ut for andre, så husker jeg den bare som veldig fin. Takket være leger og jordmødre under fødselen som fikk meg til å føle meg trygg og hørt, og at de samme menneskene besøkte meg på barsel for å gå gjennom hele hendelsesforløpet med meg. 

Jeg hadde setefødsel, og rifter herfra til månen var noe jeg var livredd for. Hos meg åpnet alt seg på 30 min, og jeg presset så vidt i 5 min. Ungen kom i rekordfart, og det var en lettelse da de sa at de måtte klippe meg opp. Tenkte at et kontrollert klipp måtte være mye bedre enn at jeg presset til jeg revnet. Og det er det jo, tror jeg. Har hvert fall ikke merket noe til det etterpå. Måtte selv på operasjonsbordet pga fastgrodd morkake, og baby rett på nyfødtintensiven. Var tøft å ikke få holde baby selv først, og det var det verste med hele fødsel og barsel for meg. Det tok 5 timer fra hun ble født til jeg fikk komme opp og se henne annet enn gjennom mobilskjermen.

Kanskje du skulle tatt en prat med de på fødeavdelingen? Mulig det kan hjelpe deg å snakke med de om hva som har skjedd. For meg var det hvert fall godt å gå gjennom alt sammen, og føle at jeg hadde kontroll på hva som hadde skjedd. Å lese det som står på helsenorge uten denne samtalen hadde nok vært ekkelt. Det er så teknisk og kaldt, og begrep som jeg kanskje hadde lest annerledes.

Regner med at du fikk en sjekk av underlivet på barsel før du reiste? Da jeg lå på barsel var jeg sikker på at det var noe galt med underlivet mitt. Når jeg måtte på do så føltes det som om det måtte skje NÅ, og jeg følte jeg ikke fikk tømt meg skikkelig. Området rundt virket så mykt og slapt. Da var det veldig betryggende med den sjekken hvor jeg fikk høre at alt så veldig fint ut der nede, at det var pent sydd sammen, og at det var vanlig at det tok tid før alt ble normalt. Det er jo ikke bare hud som revner eller blir klipt, så muskler må få gro igjen. Jeg hadde nok tatt en time hos en gynekolog, eller bedt om en sjekk til på sykehuset hvis jeg følte det som deg, for kanskje det hjelper at de sier at det ser veldig fint ut?

 

Anonymkode: 477a6...4e8

[AnonymBruker]

Jeg revnet ikke alvorlig slik som du, men måtte sy en stund.

Men tenkte veldig likt. Tok over et år før jeg turde å bruke et speil for å se hvordan det så ut og å bruke tampong. Var også plaget med "flashbacks", som har blitt mye bedre. Du må ta tiden til hjelp.

Anonymkode: ce449...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Fikk du ikke snakke med legen og jordmor etter fødsel?

Trenger ikke dele hele min fødselshistorie, men selv om den høres dramatisk ut for andre, så husker jeg den bare som veldig fin. Takket være leger og jordmødre under fødselen som fikk meg til å føle meg trygg og hørt, og at de samme menneskene besøkte meg på barsel for å gå gjennom hele hendelsesforløpet med meg. 

Jeg hadde setefødsel, og rifter herfra til månen var noe jeg var livredd for. Hos meg åpnet alt seg på 30 min, og jeg presset så vidt i 5 min. Ungen kom i rekordfart, og det var en lettelse da de sa at de måtte klippe meg opp. Tenkte at et kontrollert klipp måtte være mye bedre enn at jeg presset til jeg revnet. Og det er det jo, tror jeg. Har hvert fall ikke merket noe til det etterpå. Måtte selv på operasjonsbordet pga fastgrodd morkake, og baby rett på nyfødtintensiven. Var tøft å ikke få holde baby selv først, og det var det verste med hele fødsel og barsel for meg. Det tok 5 timer fra hun ble født til jeg fikk komme opp og se henne annet enn gjennom mobilskjermen.

Kanskje du skulle tatt en prat med de på fødeavdelingen? Mulig det kan hjelpe deg å snakke med de om hva som har skjedd. For meg var det hvert fall godt å gå gjennom alt sammen, og føle at jeg hadde kontroll på hva som hadde skjedd. Å lese det som står på helsenorge uten denne samtalen hadde nok vært ekkelt. Det er så teknisk og kaldt, og begrep som jeg kanskje hadde lest annerledes.

Regner med at du fikk en sjekk av underlivet på barsel før du reiste? Da jeg lå på barsel var jeg sikker på at det var noe galt med underlivet mitt. Når jeg måtte på do så føltes det som om det måtte skje NÅ, og jeg følte jeg ikke fikk tømt meg skikkelig. Området rundt virket så mykt og slapt. Da var det veldig betryggende med den sjekken hvor jeg fikk høre at alt så veldig fint ut der nede, at det var pent sydd sammen, og at det var vanlig at det tok tid før alt ble normalt. Det er jo ikke bare hud som revner eller blir klipt, så muskler må få gro igjen. Jeg hadde nok tatt en time hos en gynekolog, eller bedt om en sjekk til på sykehuset hvis jeg følte det som deg, for kanskje det hjelper at de sier at det ser veldig fint ut?

 

Anonymkode: 477a6...4e8

Så bra at du selv føler du hadde en fin fødsel💕 jeg har ikke snakket med lege eller jordmor som tok i mot. Fikk snakke med en jordmor på barsel som bare kjapt gikk gjennom forløpet. Men da var jeg så redusert at jeg ikke tenkte på hva jeg ville spør om. Hun sjekket også underlivet og jeg hadde et stort hematom på str med en tennisball rett innenfor skjedeåpningen. Ellers så det greit ut. Hematomet forsvant etter ca 2 uker. Kanskje jeg skal bestille time til gynekolog ja..

Anonymkode: 6fc89...76c

[AnonymBruker]

Føler med deg! Ta tiden til hjelp og tenk på at kroppen skal leges. Det er kun 8 uker siden fødsel, og vær stolt over at du klarte fødselen ❤️ Sex og andre ting kan vente. 
Jeg fikk fremfall grad 3 (fremre og bakre vegg) og fikk operasjon 1,5 år etter fødselen. Det meste kan rettes opp i, men jeg synes ikke du skal stresse med hvordan ting ser ut nå. 

Anonymkode: 2c6e2...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg skal på kontroll på sykehuset om 6 mnd for å sjekke at alt er som det skal. Skal forhøre meg da. Jeg leser at svært få med fødselsskader får erstatning.Jeg har nok ikke rett på noe erstatning da jeg foreløpig ikke sliter med senskader (som jeg vet om). annet en psykisk åpenbart. Så det er vel hell i uhell for å se på det positive.

Huff det er ikke noe gøy å ha det sånn.. jeg slet med å holde på luft de første dagene på barsel og tisset på meg en gang etter jeg kom hjem. Nå lekker jeg bare et par dråper i trusa etter jeg har vært på do. Så er vel heldig sånn sett, at jeg ikke sliter mer.

Det håper jeg inderlig. Men leser dessverre om mange som ikke har fått det innvilget. Men den tid den sorg, det er nok en del år til det blir nr 2 😅

Jeg fikk snakke med fysioterapeut på barsel. Jeg og 2 andre som hadde fått alvorlige rifter. Hun gikk gjennom knipeøvelser og diverse. Det legger stor demper på barseltiden ja! Jeg var egentlig ikke klar til å reise hjem fra barsel på dag 3, men tryglet om å få reise fordi jeg var så dritt lei av å være der. Fantastisk å bli plassert på flermannsrom når man er helt ødelagt etter en 2 døgn lang fødsel (ikke aktiv men fra riestart). Den første dagen kunne jeg ikke stå på beina pga blodtapet. Måtte ha hjelp av personalet til å gå på do, og løfte babyen ut av senga si for amming osv…damen ved siden av hadde en baby som gråt konstant, så det var jo ikke akkurat mulighet for hvile.. når jeg kom hjem hadde jeg ikke sovet på 5 døgn.

hjemme klarte jeg ikke å gå i trappen på ei uke. Samboer måtte nesten bære meg opp og ned. Jeg er også ekstremt lei meg for at jeg ikke fikk være med på stell av babyen etter fødselen. Når de måler og veier. Det var noe jeg hadde gledet meg til. Når smertene endelig er over og man bare kan nyte og beundre den fine babyen sin…Babyen ble tatt fra brystet mitt og Jeg ble hastet til operasjon, hvor de brukte 2 timer på å sy. Jordmor, far og baby kom ned på oppvåkning for å få i gang ammingen. Men jeg var jo helt i ørska etter narkosen. Jeg er bare så lei meg for at hele opplevelsen ble som den ble☹️

Anonymkode: 6fc89...76c

Veldig trist å høre hvordan opplevelse du har hatt ❤️ 

Håper ikke du ser på dette som bagatellisering, tenkte bare å forklare at det er vanlig å ikke kunne holde på luft de første dagene også for "normale" fødsler. Og jeg har født tre barn, og aldri fått deltatt på måling og veiing. Det er gjerne noe far får være med på, fordi mor nettopp har født og holder senga, eller er i dusjen eller lignende. Bare så ikke du kjenner for mye på følelsen av ting du gikk glipp av ❤️ 

Ellers burde flermannsrom vært forbudt, etter en fødsel er man så sårbar, og hvile er jo absolutt det man trenger. Jeg vil virkelig anbefale deg å fortelle om dette til helsesykepleier eller kontakte fødeavdelingen igjen. Ikke vent til sjekken etter seks måneder. Traumer setter seg, og det å oppleve dette er jo absolutt et traume. Få hjelp til å snakke gjennom det og bruk tiden på å fordøye dette, og gjør det mens opplevelsen er fersk! Vondt å høre at du fikk en sånn fødsel og en sånn skade, sender deg varme tanker ❤️ 

Anonymkode: 1713e...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Så bra at du selv føler du hadde en fin fødsel💕 jeg har ikke snakket med lege eller jordmor som tok i mot. Fikk snakke med en jordmor på barsel som bare kjapt gikk gjennom forløpet. Men da var jeg så redusert at jeg ikke tenkte på hva jeg ville spør om. Hun sjekket også underlivet og jeg hadde et stort hematom på str med en tennisball rett innenfor skjedeåpningen. Ellers så det greit ut. Hematomet forsvant etter ca 2 uker. Kanskje jeg skal bestille time til gynekolog ja..

Anonymkode: 6fc89...76c

Da ville jeg tatt en telefon til sykehuset, og sagt at du hadde behov for en samtale. Tenker det er på sin plass når man ting ikke gikk som det skulle❤️ 

Underlivet er jo litt "skummelt", for vi ser det jo ikke hele tiden, men det går stort sett tilbake til det samme. Mulig jordmor på helsestasjonen, eller legen din, kan ta en titt også? Man skal vel helst ha en kontroll hos jordmor eller fastlege etter 6 uker, men vet ikke om de sjekker underlivet der. Jeg glemte det helt bort, så var aldri på en sånn kontroll. Mulig de kan se og eventuelt "friskmelde" underlivet ditt for sex og tampong, hvis det er noe du ønsker. 8 uker er også ganske tidlig, så friskmeldt underliv eller ikke, er ikke sex noe man trenger å stresse med hvis man ikke er trygg og har kjempelyst.

Jeg er fornøyd med den oppfølgingen jeg fikk, og jeg hadde ikke behov for mer, men synes det generelt er for dårlig oppfølging av nybakte mødre. Synes jeg leser den ene historien etter den andre her inne, og tenker mye hadde vært løst hvis man følte seg bedre ivaretatt.

Anonymkode: 477a6...4e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Veldig trist å høre hvordan opplevelse du har hatt ❤️ 

Håper ikke du ser på dette som bagatellisering, tenkte bare å forklare at det er vanlig å ikke kunne holde på luft de første dagene også for "normale" fødsler. Og jeg har født tre barn, og aldri fått deltatt på måling og veiing. Det er gjerne noe far får være med på, fordi mor nettopp har født og holder senga, eller er i dusjen eller lignende. Bare så ikke du kjenner for mye på følelsen av ting du gikk glipp av ❤️ 

Ellers burde flermannsrom vært forbudt, etter en fødsel er man så sårbar, og hvile er jo absolutt det man trenger. Jeg vil virkelig anbefale deg å fortelle om dette til helsesykepleier eller kontakte fødeavdelingen igjen. Ikke vent til sjekken etter seks måneder. Traumer setter seg, og det å oppleve dette er jo absolutt et traume. Få hjelp til å snakke gjennom det og bruk tiden på å fordøye dette, og gjør det mens opplevelsen er fersk! Vondt å høre at du fikk en sånn fødsel og en sånn skade, sender deg varme tanker ❤️ 

Anonymkode: 1713e...522

Ser ikke på det som bagatellisering 😊 tvert i mot så er det jo nyttig å høre hvordan ting normalt sett går for seg etter en «normal» fødsel. Her foregår måling, veiing og stell på fødestuen så hadde jo på en måte fått «deltatt» litt i det minste. Eller i hvertfall overvært det😅 det skulle liksom være så godt når fødselen var ferdig og jeg hadde premien i armene mine etter 9 lange mnd med hyperemesis og flere innleggelser med intravenøs næring. Graviditet er ikke min greie altså. for å spøke med det hele så fikk jeg i det minste en avslutning som stod i stil til resten av svangerskapet😅

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da ville jeg tatt en telefon til sykehuset, og sagt at du hadde behov for en samtale. Tenker det er på sin plass når man ting ikke gikk som det skulle❤️ 

Underlivet er jo litt "skummelt", for vi ser det jo ikke hele tiden, men det går stort sett tilbake til det samme. Mulig jordmor på helsestasjonen, eller legen din, kan ta en titt også? Man skal vel helst ha en kontroll hos jordmor eller fastlege etter 6 uker, men vet ikke om de sjekker underlivet der. Jeg glemte det helt bort, så var aldri på en sånn kontroll. Mulig de kan se og eventuelt "friskmelde" underlivet ditt for sex og tampong, hvis det er noe du ønsker. 8 uker er også ganske tidlig, så friskmeldt underliv eller ikke, er ikke sex noe man trenger å stresse med hvis man ikke er trygg og har kjempelyst.

Jeg er fornøyd med den oppfølgingen jeg fikk, og jeg hadde ikke behov for mer, men synes det generelt er for dårlig oppfølging av nybakte mødre. Synes jeg leser den ene historien etter den andre her inne, og tenker mye hadde vært løst hvis man følte seg bedre ivaretatt.

Anonymkode: 477a6...4e8

Ja 8 uker er nok litt tidlig. Jeg er ikke i tvil på at underlivet nok går tilbake til normalen, det er mer den psykiske biten etter fødselen som er det største problemet. Som jeg sikkert har behov for å snakke med noen om ja. Etter å ha lest svarene her vil jeg tro at den delen også leges med tiden ❤️ Jeg var til legen på 6 ukers kontroll ja, men det var en vits. Fikk spørsmål om prevensjon. Det var stort sett det. Og blodprøve og urinprøve. Hun ville ikke sjekke underlivet fordi jeg ikke hadde fysiske plager eller smerter, så da kunne man anta at ting var som det skulle.

Anonymkode: 6fc89...76c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):Jeg er også ekstremt lei meg for at jeg ikke fikk være med på stell av babyen etter fødselen. Når de måler og veier. Det var noe jeg hadde gledet meg til. Når smertene endelig er over og man bare kan nyte og beundre den fine babyen sin…Babyen ble tatt fra brystet mitt og Jeg ble hastet til operasjon, hvor de brukte 2 timer på å sy. Jordmor, far og baby kom ned på oppvåkning for å få i gang ammingen. Men jeg var jo helt i ørska etter narkosen. Jeg er bare så lei meg for at hele opplevelsen ble som den ble

Anonymkode: 6fc89...76c

Jeg med 3b-rift som svarte lengre oppe her. Jeg var også veldig lei meg for at jeg ble sendt på operasjon rett etterpå og alt det du skriver. Jeg hadde ikke far og baby på oppvåkninga heller, og ble i ettertid lei meg for det. Var også pasient her hjemme i flere uker. 

Jeg har fått ting litt mer på avstand nå (4 mnd gammel baby) og er ikke lengre lei meg, er mer sint på sykehuset (st.olavs). Tenker at for baby sin del så hadde det ikke så mye å si. Den husker ingenting og babyen er helt normal i toppform  Vi fikk ikke til amming og nettopp forløpet etter fødsel med stort blodtap, narkose og ingen hud mot hud bidro nok til dette. Kanskje hadde det blitt sånn uansett, hvem vet… Men babyen koser seg med nan og vokser, er blid og fornøyd  

Jeg har fortsatt smerter og hele barseltida mi foreløpig har hatt MEGET begrenset fysisk aktivitet. Vi kan kun gå korte trilleturer, ellers er vi mye i ro. Men jeg er MYE bedre, og jeg føler meg MYE bedre psykisk. Det var veldig tøft i starten den første måneden.

Vil med dette bare si at ting vil bli bedre med tida mest sannsynlig om du prater med partner og venninne/psykolog/samtale på sykehuset for å få bearbeidet opplevelsen. Anbefaler også å hente ut alle journalene fra før fødsel, under fødsel, og barsel for å få et fullt bilde. 

Jeg har snakket ihjel fødselen min, lest journaler og skal skrive klage. Du må ta vare på deg selv, for den offentlige barselomsorgen gjør det ikke. Det har jeg fått bekreftet både før, under og etter fødsel. Jeg var forberedt på dette, så derfor har det nok psykisk gått såpass bra med meg, men vi er alle forskjellige. Vi har forskjellig utgangspunkt, alle fødsler er ulike, og vi håndterer ting forskjellig. Håper du finner litt trøst i disse ordene, TS ❤️ 

Hvilket sykehus fødte du på? 

Anonymkode: 9c93e...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg med 3b-rift som svarte lengre oppe her. Jeg var også veldig lei meg for at jeg ble sendt på operasjon rett etterpå og alt det du skriver. Jeg hadde ikke far og baby på oppvåkninga heller, og ble i ettertid lei meg for det. Var også pasient her hjemme i flere uker. 

Jeg har fått ting litt mer på avstand nå (4 mnd gammel baby) og er ikke lengre lei meg, er mer sint på sykehuset (st.olavs). Tenker at for baby sin del så hadde det ikke så mye å si. Den husker ingenting og babyen er helt normal i toppform  Vi fikk ikke til amming og nettopp forløpet etter fødsel med stort blodtap, narkose og ingen hud mot hud bidro nok til dette. Kanskje hadde det blitt sånn uansett, hvem vet… Men babyen koser seg med nan og vokser, er blid og fornøyd  

Jeg har fortsatt smerter og hele barseltida mi foreløpig har hatt MEGET begrenset fysisk aktivitet. Vi kan kun gå korte trilleturer, ellers er vi mye i ro. Men jeg er MYE bedre, og jeg føler meg MYE bedre psykisk. Det var veldig tøft i starten den første måneden.

Vil med dette bare si at ting vil bli bedre med tida mest sannsynlig om du prater med partner og venninne/psykolog/samtale på sykehuset for å få bearbeidet opplevelsen. Anbefaler også å hente ut alle journalene fra før fødsel, under fødsel, og barsel for å få et fullt bilde. 

Jeg har snakket ihjel fødselen min, lest journaler og skal skrive klage. Du må ta vare på deg selv, for den offentlige barselomsorgen gjør det ikke. Det har jeg fått bekreftet både før, under og etter fødsel. Jeg var forberedt på dette, så derfor har det nok psykisk gått såpass bra med meg, men vi er alle forskjellige. Vi har forskjellig utgangspunkt, alle fødsler er ulike, og vi håndterer ting forskjellig. Håper du finner litt trøst i disse ordene, TS ❤️ 

Hvilket sykehus fødte du på? 

Anonymkode: 9c93e...ecf

Hvordan fikk du tak i journalen? Måtte du ta kontakt med sykehuset? Også St.Olav.

Anonymkode: a1ac8...1e0

[AnonymBruker]

Huff, så forferdelig! Nå har ikke jeg i nærheten av samme erfaring, men ble klippet og revnet litt i tillegg. Føltes ille nok, men jordmor på barsel kom inn med speil og overtalte meg til å se på underlivet mitt selv på dag 2, det hjalp veldig på skrekken!! Det så ikke ille ut i det hele tatt og jeg følte meg mye bedre etterpå.

Kanskje det hadde hjulpet om du hadde våget å ta en titt? Legene er utrolig flinke og jeg kan nesten garantere at det bildet du har av frankensteins monster i hodet er helt feil!

Anonymkode: d1ec0...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan fikk du tak i journalen? Måtte du ta kontakt med sykehuset? Også St.Olav.

Anonymkode: a1ac8...1e0

Sender bare en mail til kvinne- barnklinikken. Finner det på nettsida deres. Får sendt det fysisk i posten. 

Anonymkode: 9c93e...ecf