Hva er poenget med slitet hvis alt bare forfaller? Ønsker nesten at kollapsen bare kan skje nå, så vi kan bygge noe nytt og bedre.

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med mye forskjellig psykisk og fysisk hele livet, og har liksom alltid hatt en tanke om at jeg skal klare meg, komme meg gjennom, finne kuren, få hjelp, og så videre. Har prøvd alle mulige ting, noe har funket og noe har ikke funket. 

...Men i det siste har jeg begynt å få en sånn større følelse av at det ikke betyr noe. Det er ikke noen vits i at jeg kjemper meg gjennom utdanning og arbeidsløp, ordner ting, betaler regninger og så videre, for verden driver og går til helvete. Klart, det har den gjort lenge, men de siste tre-fire åra har det gått betydelig fortere. Katastrofene vil liksom ikke la vente på seg, både i det store bildet og i folk flests hverdager. Undergangen skimtes plutselig i horisonten, og virker å komme stadig nærmere. Jeg tar meg selv i å tenke at planen om mastergrad vil ta minst fire år til - og jeg aner jo ikke hvordan verden ser ut om fire år. Nye pandemier? Nye kriger? Strømpriser så høye at jeg leser pensum i stearinlys og t-banen står? Bensinpriser så jævlige at kollektivprisene er mangedoblet? Jeg har hele familien min en åtte timer lang togreise unna - vil jeg ha råd til å besøke dem? Må jeg flytte hjem? Hva er poenget med alt slitet hvis ikke samfunnet skal bestå?

Og ja, jeg skjønner jo at dersom kollapsen inntreffer, vil noen overleve. Kanskje de fleste, tilogmed - i alle fall i Norge. Vi pleier å være heldige. Og noen må jo bygge opp samfunnet igjen, bygge noe nytt som fungerer og er bedre for alle enn milliardærveldet som brer om seg globalt nå. Faktisk føles dét mer fristende å bygge opp noe nytt, for hånd og i små grupper, kanskje, enn å fortsette på en mastergrad i noe man garantert ikke vil trenge hvis strømmen først går og ingen kan sitte og taste på skjermene sine. 

Faen heller.

Anonymkode: df501...a15

[AnonymBruker]

Bli revolusjonær og bli med å bygg et nytt system 

Anonymkode: 39a30...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bli revolusjonær og bli med å bygg et nytt system 

Anonymkode: 39a30...efe

Men, liksom... Jeg har vært innom de veldig røde politiske leirene, og jeg er enig i det meste som står på papiret. Jeg var også av den oppfatning av at "ekte kommunisme har aldri blitt prøvd" og senere at "anarkosyndikalisme innenfor små enklaver er det eneste som fungerer" osv, men...
Ekskludert stater der amerikanerne har gått inn og ødelagt tilløp til kommunisme (for der vet vi rett og slett ikke hvordan ting hadde gått), har alle kommunistiske stater endt opp med massedrap, konsentrasjonsleire, sult, hjernevasking og hele generasjoner påført traumer.
Kapitalismen på sin side gjør akkurat det samme, men med andre fortegn, og hvis "death by capitalism" regner krigsofre, sultofre, ofre for opioid-krisen, ofre for menneskehandel/slaver osv, har den tatt livet av enda flere enn alle autoritære ideologier til sammen.

Fellesnevneren er menenskets natur. Det er alltid en sektleder som utnytter sin posisjon, alltid noen som vil ha mer, noen som selger andre, voldtar og dreper, er grådig. Jeg er pessimistisk.

Anonymkode: df501...a15

[AnonymBruker]

Livet er mentalt, den sterkeste viljen vinner.

 

Anonymkode: 19f18...610