Fortelle sjefen at jeg sliter med sterk angst?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg har fått drømmejobben, trives i arbeidsmiljøet og har en sjef som stort sett er grei og forståelsesfull. 

Vi har 1:1 møter hver uke, og hver gang er jeg på nippet til å fortelle at jeg sliter med sterk sosial angst som påvirker meg til daglig (er flink til å gjemme det, så det er ikke noe de nødvendigvis har lagt merke til enda).

Det er såpass ille at jeg gruer meg til helt normale møter jeg må ha i løpet av en uke. Går i terapi, men det har ikke gjort så mye for meg i jobbsammenheng enda. Elsker jobben min, så å få en mindre sosial jobb er ikke løsningen.

Men jeg er så redd for hvordan det skal tas imot. Det bør jo ikke få noe negativt utslag, men jeg har lest mange skrekk-historier..

Alle situasjoner er forskjellige, men er det noen her som har delt status på psykisk helse med sjefen, og vil dele sine opplevelser? Evt valgt å tie og hvorfor det? 

Anonymkode: 77295...50f

[AnonymBruker]

Ikke si noe. Du blir stemplet for livet.

Anonymkode: 32c0d...f26

[AnonymBruker]

Jeg har vært åpen om samme diagnose og det hjalp. Fikk støtte og spørsmål om tilrettelegging!

Anonymkode: 636a4...08b

[AnonymBruker]

Kommer til å bli brukt mot deg senere, så nei.

Anonymkode: 5b5e0...960

[AnonymBruker]

Herregud nei. Så lenge det ikke går direkte ut over jobben din og du trenger tilrettelegging så er det bare sutring. Og et stempel som kan komme til å hindre deg videre.

Anonymkode: f3593...3bd

[AnonymBruker]

Sliter med angst/depresjon, og har problemer med alkohol til tider. Jeg valgte å si det til sjefen. Tenker at folk uansett ser at jeg sliter til tider, så jeg spiller med åpne kort. Til sjefen, samt til noen få kollegaer. 

Skal ut av "knipa", og tenker jeg langsiktig, er det den beste løsningen for alle parter. Har fått veldig god hjelp med tilrettelegging / forståelse. Det hjelper. 

Men jeg har altså en tilleggsproblematikk, og det er alkoholen. Men alt henger jo sammen. 

SKAL i mål. 

 

 

 

 

Anonymkode: 6cc94...9ac

[Coiljente]

Herregud, folk her inne altså..! Selvfølgelig kan du si slikt til sjefen din. Om sjefen din velger å «stemple deg for livet» så har du ikke en bra sjef. Jeg sliter selv med angst for å reise vekk hjemmefra (jobber offshore), måtte sykemelde meg en periode pga dette. Med en gang jeg fikk fortalt det til sjefen ble det bedre. De tok veldig hensyn til meg, og sa at de ville gjøre alt for at det skulle være greit for meg å reise på jobb. De spør meg hvordan jeg har det titt og ofte, og har full forståelse. Ingen sure miner for at jeg har angst. 
Sier ikke at noen har rett til å vite om dine lidelser, men om du tenker på å fortelle det så bør du gjøre det. Kanskje det kan hjelpe deg å fortelle det. Bare være helt ærlig og åpen, si at du elsker jobben din og ikke vil bytte jobb, men at du sliter litt med angst og at du jobber med saken. 

[AnonymBruker]

Det er veldig flott hvis du har sterk angst og klarer å kontrollere det slik at ingen legger merke til det. jeg spør for jeg er interesserer, men hvordan kommer angsten til uttrykk? Mange kan kjenne seg i gjen å grue seg på å gå på møter. Blir selv helt klam i hendene når jeg er på møter og skal presentere meg eller legge frem noe. 
Jeg er litt delt om du skal si det eller ikke. Spørsmål er hva du vil oppnå ved å være åpen? Hvordan er klimaet ellers på jobb? Forteller kollegaer om private ting? 
 

Anonymkode: 1385b...17e

[AnonymBruker]

Nei, ikke dra det opp som en diagnose. Du kan heller si ting på litt vagere måter, men det er også litt dumt å nedsnakke seg selv med mindre du skal forklare noe som har skjedd. 

Ingen er perfekte, men folk legger ikke ut i det lange og breie om hva som feiler dem. 

Anonymkode: 894cb...ba6

[Maestro]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sliter med angst/depresjon, og har problemer med alkohol til tider. Jeg valgte å si det til sjefen. Tenker at folk uansett ser at jeg sliter til tider, så jeg spiller med åpne kort. Til sjefen, samt til noen få kollegaer. 

Skal ut av "knipa", og tenker jeg langsiktig, er det den beste løsningen for alle parter. Har fått veldig god hjelp med tilrettelegging / forståelse. Det hjelper. 

Men jeg har altså en tilleggsproblematikk, og det er alkoholen. Men alt henger jo sammen. 

SKAL i mål. 

 

 

 

 

Anonymkode: 6cc94...9ac

Okei. Sier unnskyld på forhånd. Jeg leste "skål i mål" sånn i farta. Klokka er over fire. Kanskje dette var et sterkt tegn på at nå skal denne dama sove..😳 Uff 🫣 

Eh.. natta 😊

 

[AnonymBruker]

Coiljente skrev (18 minutter siden):

Herregud, folk her inne altså..! Selvfølgelig kan du si slikt til sjefen din. Om sjefen din velger å «stemple deg for livet» så har du ikke en bra sjef. Jeg sliter selv med angst for å reise vekk hjemmefra (jobber offshore), måtte sykemelde meg en periode pga dette. Med en gang jeg fikk fortalt det til sjefen ble det bedre. De tok veldig hensyn til meg, og sa at de ville gjøre alt for at det skulle være greit for meg å reise på jobb. De spør meg hvordan jeg har det titt og ofte, og har full forståelse. Ingen sure miner for at jeg har angst. 
Sier ikke at noen har rett til å vite om dine lidelser, men om du tenker på å fortelle det så bør du gjøre det. Kanskje det kan hjelpe deg å fortelle det. Bare være helt ærlig og åpen, si at du elsker jobben din og ikke vil bytte jobb, men at du sliter litt med angst og at du jobber med saken. 

Det kommer veldig an på hva slags jobb du har. Typiske kvinneyrker er kanskje forståelsesfulle men typiske manneyrker, no way! 

Anonymkode: 894cb...ba6

[Maestro]

Men en siste ting.

Jeg sa til min overhodet, da jeg var leder selv. At jeg har ADHD. Så satt jeg en dag på "kontoret" eller bakrommet. Hadde heavy migrene og var bleik og jævlig. Han spurte om det gikk bra, da jeg var så bleik. Så sa jeg at det var migrene. "Åja, er det adhdn som gjør det?"🤦 Joda så neida. Kan være et poeng der altså, men var jo en dum ting og spy utav seg likevel. 

 

[Coiljente]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det kommer veldig an på hva slags jobb du har. Typiske kvinneyrker er kanskje forståelsesfulle men typiske manneyrker, no way! 

Anonymkode: 894cb...ba6

Leste du det med at jeg jobber offshore? Meget mannsdominerende yrke det da

[AnonymBruker]

Coiljente skrev (Akkurat nå):

Leste du det med at jeg jobber offshore? Meget mannsdominerende yrke det da

Men da har du enten en kvinnelig leder eller så er han duden keen på deg. 

Anonymkode: 894cb...ba6

[Coiljente]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men da har du enten en kvinnelig leder eller så er han duden keen på deg. 

Anonymkode: 894cb...ba6

Er operatør, og har flere ledere over meg. HR sjefen og de som jobber i HR avdelingen er kvinner. Min nærmeste leder er mann (han visste ikke om dette før jeg hadde medarbeidersamtale med han 6 mnd senere). Jeg er den eneste dama som jobber offshore i mitt firma. Har fortalt det til de kollegaene jeg er nærmest med, og de har bare hjulpet meg. De sender meg også støtt og stadig melding og spør hvordan det går. Når jeg er på jobb med dem så merker jeg på de at de behandler meg som de gjorde før jeg fortalte om angsten. 
Til syvende og sist så har det ingenting å si om sjefen er mann eller dame, og hvilke yrke du jobber i. Har du gode ledere rundt deg så er du i gode hender

[Zidji]

Enig i at du ikke skal si det. Hva skal det være godt for? Hvordan skal det endre noe? Du klarer å jobbe. Eller vil du bare ha sympati og tilrettelegging fra sjefen din? 

Jeg har også sosial angst men sier ingenting fordi det er poengløst. I min jobb kommer jeg ikke unna mennesker så hva skulle min sjef liksom gjort? Det er mitt problem. Og bare jeg kan jobbe med det. Alternativt finne nytt arbeid.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt det. Jeg er lærer og har k-ptsd, med tidvis sterk depresjon og angst. Siden jeg var sykemeldt en periode fortalte jeg det til sjefen min, men det hjalp ingenting og forandret ingenting. Jeg fikk ingen ekstra oppfølging og ingen tilrettelegging. Eneste er belastningen med at «alle» vet og «alle» snakker. 

Anonymkode: bedb6...348

[AnonymBruker]

Rart folk sliter når de holder alt inne og ikke kan åpne seg. Huff, det høres ensomt ut. Lykke til videre folkens

Anonymkode: 636a4...08b

[AnonymBruker]

IKKE si noe.

Jeg har utelukkende dårlig erfaring med det, og har opplevd å ikke få arbeidsoppgaver fordi «tenk om du får fravær» osv.

Alle lederne var gode ledere generelt, men på helsespørsmål som dette lukket rullegardinen seg fullstendig.

Jeg fortalte til en leder etter permisjon at jeg gikk til psykolog (fordi fødselsdepresjon, det visste ikke hun). Dermed ble jeg analysert uten å vite det.

»Ja, den gangen blabla - jeg så på deg at du hadde en dårlig dag og at det var noe, du var nedstemt».

Jeg bare…. «Åja den dagen - ja, problemet mitt var bare at babyen våknet endel den natta. Var bare trøtt, ikke voldsomt deprimert». 
 

Type sånne ting. 

Anonymkode: 3f7bb...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

IKKE si noe.

Jeg har utelukkende dårlig erfaring med det, og har opplevd å ikke få arbeidsoppgaver fordi «tenk om du får fravær» osv.

Alle lederne var gode ledere generelt, men på helsespørsmål som dette lukket rullegardinen seg fullstendig.

Jeg fortalte til en leder etter permisjon at jeg gikk til psykolog (fordi fødselsdepresjon, det visste ikke hun). Dermed ble jeg analysert uten å vite det.

»Ja, den gangen blabla - jeg så på deg at du hadde en dårlig dag og at det var noe, du var nedstemt».

Jeg bare…. «Åja den dagen - ja, problemet mitt var bare at babyen våknet endel den natta. Var bare trøtt, ikke voldsomt deprimert». 
 

Type sånne ting. 

Anonymkode: 3f7bb...0b8

Seriøst? Det her var jo bare en leder som så deg, og så at du ikke helt hadde dagen? Forstår ikke hvordan dere klarer å være i disse jobbene, alle lederne som skal "ta dere" Mye rart

Anonymkode: 636a4...08b