Mangel på sorg over far

[AnonymBruker]

Faren min døde, 70 år gammel, veldig brått. Mamma ble hysterisk og sørget veldig de neste 2 årene. Jeg derimot, har vekslet mellom å være nøytral, lettet, til nærmest overlykkelig. Noe sorg har jeg i alle fall ikke følt på. 

Bakgrunn var vel at man far var svært traumatisert etter oppvekst på sykehus. Han var handikappet og hadde antageligvis både ptsd og muligens borderline. Han var ofte oppfarende og tente på alle plugger for null og niks. Jeg grudde meg alltid til han kom hjem. Han var et utrygt og ustabilt element. Han endret heller ikke atferd med årene. Aøt skulle skjules og hjemnws for pappa. Om noen var syke, ville han bli rasende. Det ble skult for han både at jeg ble voldtatt før 18, og da jeg seinere i livet endre i et voldelig forhold. Han ville blitt sint på meg

Jeg kan sørge over aldri å ha hatt noen snill og støttende far, kan drømme om hvordan det ville være å ha en far osv.

Min mor tror sorgen vil komme etterhvert, men nå har 3 år passert, og jeg blir stadig gladere for at han ikke finnes mere.. Jeg klarer ikke ta del i denne sorgen.

Er jeg slem? 

Anonymkode: 48606...574

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke du er slem. Dere hadde jo aldri  et sunt og naturlig forhold. Jeg vet flere som har vært mer lettet enn trist når en av foreldrene har dødd. Så, ikke tenk på det, det er ikke noe feil med deg.

Anonymkode: 41cd2...461

[AnonymBruker]

Jeg har en narsissistisk, alkoholisert og fraværende far. Tviler på at jeg kommer til å felle en tåre den dagen han dør. Man velger ikke familien, og er ikke tvunget til å elske dem.

Anonymkode: ecda3...844

[Gjest Neria]

feil tråd

Endret 13. september 2022 av Neria
feil