Barn og voldsomme handlinger - hvor går grensa for hva man skal akseptere?

[AnonymBruker]

Hei,

Hadde satt stor pris på å høre om andre foreldres synspunkter og erfaringer når det gjelder barnehagers håndtering av problematferd og hva som gjøres når barn plager andre barn.

For litt over en uke siden ble jeg oppringt av barnehagen og bedt om å hente datter (4 år) fordi hun hadde slått seg i hodet. Jeg får beskjed om at hun har blitt dyttet hardt inn i en trekasse av et annet barn, og at hun gråter voldsomt. (Hun pleier ikke å bli lei seg av bagateller, så jeg regner med at det er forholdsvis alvorlig når jeg i tillegg blir oppringt.)  Når jeg kommer fram til barnehagen, har hun en voldsom, blå kul i panna og blør fra to store sår hun har fått da hodet traff trekassa. Kvelden ble tilbrakt på legevakten, og resultatet ser ut til å være to betydelige arr etter at såret har fått gro en uke.

Ut fra skadene å dømme, er jeg ikke i tvil om at hun har blitt dyttet voldsomt – og med vilje. Dessverre har ingen voksne sett det, og hun var selv så omtåket at hun ikke rakk å se hvem det var.

Mitt problem, er barnehagens håndtering av denne saken. Jeg opplever at det er de barna som plager andre barn som beskyttes, og at barnehagen gjør lite eller ingenting for å forhindre at barn utøver vold mot andre barn. Holdningen ser ut til å være «barn er barn, og barn er voldsomme mot hverandre innimellom». Dette er heller ikke et engangstilfelle, selv om det er første gangen det har vært snakk om så alvorlige handlinger. Jeg får stadige rapporter (fra dattera mi) om barn som sparker, dytter og slår – og det er de samme navnene som går igjen.

Jeg er enig i at barn kan leke voldsomt innimellom og at de selvfølgelig ikke ser konsekvensene av det de gjør. Samtidig er min erfaring at dersom man lærer barn fra tidlig av at det ikke er lov å slå andre barn og snakker med dem om konsekvensene av å være slemme mot andre, så slår de faktisk ikke. Selv har jeg vært enormt opptatt av dette fra dattera mi var liten av, og hun har -aldri- vært fysisk slem mot andre barn ut fra det jeg har sett og hørt. Dette bekreftes av barnehagen, og det bekreftes også av det jeg selv har observert i lek med jevnaldrende. Jeg mener det går an å lære barn å være snille mot andre barn – fra tidlig av.

Jeg er klar over at problemene rundt barn som utagerer kan være sammensatte og utfordrende å løse, og at det er mange faktorer som spiller inn på utagering. Jeg vet selvfølgelig også at mange av de barna som slår kommer fra såkalt «ressurssvake hjem» med ulike utfordringer. Jeg forstår viktigheten av å ikke henge ut enkeltbarn. Samtidig kjenner jeg at jeg ikke klarer å godta barnehagens holdninger og barnehagens totale mangel på tiltak. Jeg mener det skal være nulltoleranse overfor at barn utøver vold overfor andre barn, og jeg tenker det er mange tiltak man kan sette inn for å forhindre slik atferd. Uten at jeg mener barn skal pakkes inn i «bobleplast», synes det er slitsomt å gå å tenke på hva som potensielt kan skje i barnehagen mens jeg er på jobb. En ting er litt knuffing og lett dytting, men denne hendelsen synes er i en annen kategori. Jeg tenker med gru på hva som kunne hendt dersom hun eksempelvis hadde blitt dyttet like hardt mot en spiss gjenstand og truffet øynene, og jeg synes ikke hverken hun eller andre barn skal måtte finne seg i å bli behandlet slik av andre barn.

Hva er deres erfaringer? Er det vanlig at barn er så brutale mot hverandre, eller skjer dette bare i noen barnehager? Hvor skal grensa gå? Er det urimelig av meg å tenke at både foreldre og barnehageansatte faktisk har stor påvirkning på hvordan barn oppfører seg mot andre barn? Forekommer slike hendelser i barnehagen der deres barn går, og hva blir i så fall gjort? Veldig takknemlig for svar, synspunkter og erfaringer relatert til dette.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 2fba9...140

[AnonymBruker]

Nulltoleranse mot at barn utøver "vold" mot andre barn er dessverre umulig i en barnehage. Med det mener jeg at barn slår hverandre, de dytter hverandre, de sparker, de biter og de lugger. Sånn er det dessverre når man samler så mange barn på en plass. Når mange barn leker på en gang kan støynivå, uro og mange inntrykk gjøre at noen barn blir mer utagerende enn andre. Det er helt normalt i alle barnehager, både på småbarnsavdelinger og avdelinger for store barn. 

Små barn kan reagere sånn fordi de ikke vet hvordan de skal utrykke hva de egentlig føler, mens større barn kan gjøre det fordi de ikke har lært å håndtere sinnet sitt enda. 

Når det er sagt så jobber de ansatte i barnehagen hver eneste dag med å forhindre at dette skjer. Man har forskjellige tiltak som iverksettes, og man prøver så godt man kan å følge opp hvert enkelt barn. Dessverre er barnehager i Norge veldig underbemannet og man har rett og slett ikke mulighet til å være alle steder til enhver tid. Noen ganger skjer det uhell, og det er kjedelig for alle når det blir slike skader som barnet ditt opplevde. Jeg kan nesten garantere deg at barnehagen har fulgt opp barnet som dyttet og at de følger ekstra godt med på det barnet i tiden fremover. Jeg vil også si at barnet som dyttet sannsynligvis ikke har visst hvor hardt det dyttet, det planla nok ikke at barnet ditt skulle skade seg. Barnet var kanskje sint for noe og visste ikke hvordan det skulle utrykke seg. Husk at hjernen til små barn ikke er utviklet enda, og de har ikke alltid kapasitet til å tenke konsekvenser. 

Anonymkode: 417a2...1ab

[Era Vulgaris]

Absolutt alle barnehager har fysisk utagerende barn. Dessverre så har de aller færreste barnehager ressurser til å følge disse barna tett nok opp, slik en burde. Jeg forstår godt at foreldre reagerer når barnet deres blir utsatt for utagerende atferd, og råder alle til å ta det opp med ped.leder eller styrer. 

Vi jobber kontinuerlig med sosial kompetanse, vennskap, empati, og å gi barna gode verktøy, men dessverre kommer vi ofte til kort. PPT er fullstendig nedsyltet i saker, og ressurser er ikke å oppdrive, ikke en gang for alle som har enkeltvedtak. 

Jeg vil dessuten på det sterkeste benekte at det i størst grad er barn fra ressurssvake hjem som er utagerende. Det er overhodet ikke min erfaring. 

[AnonymBruker]

Hvis dette er privat bhg, sjekk at de har forsikringen i orden før det skjer enda mer alvorlige skader 

Anonymkode: ea371...e63

[AnonymBruker]

Barn som er utagerende og voldelige, er ofte barn som selv utsettes for vold. Da er det ikke barnet som er problemet, men foreldrene deres.

Anonymkode: 438ff...a9f

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (2 minutter siden):

Absolutt alle barnehager har fysisk utagerende barn. Dessverre så har de aller færreste barnehager ressurser til å følge disse barna tett nok opp, slik en burde. Jeg forstår godt at foreldre reagerer når barnet deres blir utsatt for utagerende atferd, og råder alle til å ta det opp med ped.leder eller styrer. 

Vi jobber kontinuerlig med sosial kompetanse, vennskap, empati, og å gi barna gode verktøy, men dessverre kommer vi ofte til kort. PPT er fullstendig nedsyltet i saker, og ressurser er ikke å oppdrive, ikke en gang for alle som har enkeltvedtak. 

Jeg vil dessuten på det sterkeste benekte at det i størst grad er barn fra ressurssvake hjem som er utagerende. Det er overhodet ikke min erfaring. 

Takk for svar! 

"Ressurssvak" er et ullent begrep, men et fellestrekk for de barna som slår mest, gjentagende og er mest voldsomme i barnehagen til dattera mi, er at de kommer fra enten familier med  dårlig økonomi og flere barn enn foreldrene tilsynelatende kan håndtere, eller innvandrerfamilier som er lite integrert og som i liten grad kan språket. Dette har jeg observert over tid, og det er ikke noe jeg snakker "høyt" om annet enn på et anonymt forum. Dessverre opplever jeg at mange andre foreldre har samme erfaring med barn fra enkelte kulturer i "sine barnehager". Det betyr ikke at ALLE barn av ressurssvake foreldre slår og det betyr heller ikke at ALLE barn i enkelte innvandrergrupper slår. Og det finnes sikkert også barn av såkalte "ressurssterke" foreldre som slår. 

Jeg mener også - som sagt - at det er svært stor forskjell på relativt uskyldig knuffing/dytting (det siste er det mye av overalt, enig) og voldsomme hendelser som forårsaker hodeskader som potensielt kan være svært alvorlige. 

At det finnes fysisk utagerende barn i alle barnehager er nok sikkert riktig, men jeg vil likevel si det er stor forskjell på hvor flinke ulike barnehager er til å forebygge og oppfølge slike hendelser. Og sosial ulikhet på dette feltet kommer man vel heller ikke bort fra; Det vil si at man ser en opphopning av problemer i barnehager i enkelte strøk. Jeg har venner som blir sjokkert over at barna behandler hverandre på denne måten i barnehagen der dattera mi går. 

 

Anonymkode: 2fba9...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svar! 

"Ressurssvak" er et ullent begrep, men et fellestrekk for de barna som slår mest, gjentagende og er mest voldsomme i barnehagen til dattera mi, er at de kommer fra enten familier med  dårlig økonomi og flere barn enn foreldrene tilsynelatende kan håndtere, eller innvandrerfamilier som er lite integrert og som i liten grad kan språket. Dette har jeg observert over tid, og det er ikke noe jeg snakker "høyt" om annet enn på et anonymt forum. Dessverre opplever jeg at mange andre foreldre har samme erfaring med barn fra enkelte kulturer i "sine barnehager". Det betyr ikke at ALLE barn av ressurssvake foreldre slår og det betyr heller ikke at ALLE barn i enkelte innvandrergrupper slår. Og det finnes sikkert også barn av såkalte "ressurssterke" foreldre som slår. 

Jeg mener også - som sagt - at det er svært stor forskjell på relativt uskyldig knuffing/dytting (det siste er det mye av overalt, enig) og voldsomme hendelser som forårsaker hodeskader som potensielt kan være svært alvorlige. 

At det finnes fysisk utagerende barn i alle barnehager er nok sikkert riktig, men jeg vil likevel si det er stor forskjell på hvor flinke ulike barnehager er til å forebygge og oppfølge slike hendelser. Og sosial ulikhet på dette feltet kommer man vel heller ikke bort fra; Det vil si at man ser en opphopning av problemer i barnehager i enkelte strøk. Jeg har venner som blir sjokkert over at barna behandler hverandre på denne måten i barnehagen der dattera mi går. 

 

Anonymkode: 2fba9...140

Du finner ikke ut så mye bare ved å levere og hente så min teori er at du overdriver . At dine venner blir sjokkert sier nok mest om st de ikke vet så mye om hva som skjer i bhg

Anonymkode: e859c...4be

[AnonymBruker]

Ser flere har skrevet fra barnehagens perspektiv. Jeg forstår selvsagt at det er en slitsom jobb og at de gjør sitt.

Så er det selvsagt slik at de som jobber i barnehagen har erfaring fra sin barnehage, og ikke har førstehåndserfaring fra barnehager rundt om i landet. Det som er normalt vil fortsatt være subjektivt, og det er jo klart at det er store variasjoner.

Personlig forstår jeg godt at du reagerer, og jeg hadde nok reagert selv. Både jeg og min søster har barn i barnehagen - hhv. ett, halvannet og fire år - og har ikke opplevd episoder som dette. Knuffing og litt voldsom lek er sikkert en del av hverdagen, men skader av typen du beskriver går langt utenom normalen etter mitt syn. Det at de ansatte ikke er opptatt av å forsikre deg om at de følger dette opp, sier jo også noe. 

Når du blir engstelig for å sende barnet i barnehagen, så er det noe galt. Jeg hadde vurdert å bytte barnehage i et slikt tilfelle.

Har du dialog med de andre foreldrene i barnehagen? Er det flere som har reagert på dette?

Anonymkode: 02479...316

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Barn som er utagerende og voldelige, er ofte barn som selv utsettes for vold. Da er det ikke barnet som er problemet, men foreldrene deres.

Anonymkode: 438ff...a9f

Det er jeg helt enig i. Det kan være barn som selv blir slått, eller barn som mangler grenser og oppfølging.  Gode og tilstedeværende foreldre avler som regel relativt empatiske barn som fungerer bra i samspill med andre barn. 

Og  for all del; det er absolutt synd på disse barna som kommer fra hjem som ikke holder mål. Kanskje er det synd på foreldrene deres også i en del tilfeller. 

Samtidig har jeg kommet til et punkt nå der jeg synes det er vanskelig å akseptere at andres barn (og mitt eget)  skal være i fare i barnehagen fordi foreldrene til enkelte barn svikter så til de grader. 

Anonymkode: 2fba9...140

[Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar! 

"Ressurssvak" er et ullent begrep, men et fellestrekk for de barna som slår mest, gjentagende og er mest voldsomme i barnehagen til dattera mi, er at de kommer fra enten familier med  dårlig økonomi og flere barn enn foreldrene tilsynelatende kan håndtere, eller innvandrerfamilier som er lite integrert og som i liten grad kan språket. Dette har jeg observert over tid, og det er ikke noe jeg snakker "høyt" om annet enn på et anonymt forum. Dessverre opplever jeg at mange andre foreldre har samme erfaring med barn fra enkelte kulturer i "sine barnehager". Det betyr ikke at ALLE barn av ressurssvake foreldre slår og det betyr heller ikke at ALLE barn i enkelte innvandrergrupper slår. Og det finnes sikkert også barn av såkalte "ressurssterke" foreldre som slår. 

Jeg mener også - som sagt - at det er svært stor forskjell på relativt uskyldig knuffing/dytting (det siste er det mye av overalt, enig) og voldsomme hendelser som forårsaker hodeskader som potensielt kan være svært alvorlige. 

At det finnes fysisk utagerende barn i alle barnehager er nok sikkert riktig, men jeg vil likevel si det er stor forskjell på hvor flinke ulike barnehager er til å forebygge og oppfølge slike hendelser. Og sosial ulikhet på dette feltet kommer man vel heller ikke bort fra; Det vil si at man ser en opphopning av problemer i barnehager i enkelte strøk. Jeg har venner som blir sjokkert over at barna behandler hverandre på denne måten i barnehagen der dattera mi går. 

 

Anonymkode: 2fba9...140

Jeg har ganske så bred erfaring fra ulike barnehager i ulike strøk, men vi kan legge akkurat den debatten død. Det spiller egentlig ingen rolle hvilke barn det er som er utagerende, poenget er hva som gjøres med det. Har du tatt opp saken i din barnehage? Hvilke tilbakemeldinger har du i så fall fått?

Jeg er helt enig i at slike hendelser ikke skal forekomme, men det er dessverre en realitet at flere og flere barn utagerer på ulike måter. Uønsket atferd er vel det vi i barnehagen jobber aller mest med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du finner ikke ut så mye bare ved å levere og hente så min teori er at du overdriver . At dine venner blir sjokkert sier nok mest om st de ikke vet så mye om hva som skjer i bhg

Anonymkode: e859c...4be

Den teorien må du gjerne ha, men den stemmer ikke.  Jeg har god kontakt med enkelte av de foreldrene jeg indirekte nevner her og vet en del om familiene deres. Noe som for øvrig gjør situasjonen enda vanskeligere. 

Anonymkode: 2fba9...140

[AnonymBruker]

Dette er forøvrig skrevet om før, og vedkommende fikk litt mer passende reaksjoner: 

 

Anonymkode: 02479...316

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ser flere har skrevet fra barnehagens perspektiv. Jeg forstår selvsagt at det er en slitsom jobb og at de gjør sitt.

Så er det selvsagt slik at de som jobber i barnehagen har erfaring fra sin barnehage, og ikke har førstehåndserfaring fra barnehager rundt om i landet. Det som er normalt vil fortsatt være subjektivt, og det er jo klart at det er store variasjoner.

Personlig forstår jeg godt at du reagerer, og jeg hadde nok reagert selv. Både jeg og min søster har barn i barnehagen - hhv. ett, halvannet og fire år - og har ikke opplevd episoder som dette. Knuffing og litt voldsom lek er sikkert en del av hverdagen, men skader av typen du beskriver går langt utenom normalen etter mitt syn. Det at de ansatte ikke er opptatt av å forsikre deg om at de følger dette opp, sier jo også noe. 

Når du blir engstelig for å sende barnet i barnehagen, så er det noe galt. Jeg hadde vurdert å bytte barnehage i et slikt tilfelle.

Har du dialog med de andre foreldrene i barnehagen? Er det flere som har reagert på dette?

Anonymkode: 02479...316

Enig. Satt på spissen er det ganske andre utfordringer de "strir" med i barnehager og skoler på vestkanten i Oslo enn i enkelte områder på østkanten i Oslo, eksempelvis. Jeg har familie og venner i "begge" leire, og der man i enkelte områder er mest opptatt av hvorvidt barnehagen skal være "sukkerfri" eller ikke, er det i andre områder så mye atferdsproblemer blant barna at de ansatte ikke vet hvor de skal begynne. Så at det er forskjeller på barnehager rundt om i landet, er relativt ukontroversielt. 

Foreldretilfredshet i ulike barnehager er for øvrig offentlig tilgjengelig informasjon - og det er ikke til å stikke under en stol at variasjonene er svært store. Jeg er enig med deg i at barnehageansatte ikke kan uttale seg i detalj om andre barnehager enn de selv har jobbet i. Jeg har ellers vært på besøk i mange barnehager for å finne ut hvor vi helst ville ha dattera vår, og det er store forskjeller både i atmosfære, lekemiljø, hvor god tid de ansatte har -  og hvor harmoniske barna virker. (Dessverre fikk vi ikke plass i den barnehagen der inntrykket var best). Jeg bor for øvrig ikke selv i Oslo, men på et sted med relativt stor sosial ulikhet. Jeg har også inntrykk av at de ansatte i barnehagen ikke har den beste samarbeidskulturen, noe som også kan bidra til at de ikke er gode nok til å forebygge og løse problemer. 

Ja, jeg har snakket med et par andre mødre på mitt barns avdeling som opplever det samme som meg; At barna deres kommer hjem og forteller at de har blitt slått/sparket/dyttet av andre barn. Og disse barna trekker fram de samme navnene som min datter trekker fram. Jeg har imidlertid ikke "luftet" det i plenum. 

Jeg har vurdert å bytte barnehage, men jeg synes det er et stort valg å ta. For på tross av disse relativt få utagerende barna (som får gjøre alt for mye "skade"), har hun gode venner i barnehagen, og er trygg på mange av de voksne der. Inntil nå har jeg derfor i stor grad "sett mellom fingrene" med hennes rapporter om slag og spark, selv om jeg tror de er reelle. Forskjellen har vært at inntil nå har det aldri gjort seg utslag i store, fysiske og synlige skader. Det er først med den hendelsen jeg nevner nå at jeg for alvor har blitt utrygg. 

Anonymkode: 2fba9...140

[AnonymBruker]

Aksepterer alle former for vold opp til ett år og stadig mindre fra det tidspunktet. Fireåringer er fremdeles små og med begrenset impulskontroll og konsekvensforståelse. Og når ingen faktisk har sett hendelsen er det umulig å si hvordan situasjonen oppstod og om det er noe å ta tak i utover "nå må alle være snille med hverandre".

At du forteller at det er de samme navnene som går igjen stemmer med min erfaring aom mamma. Noen er mye mer brydd med mangel på impulskontroll enn andre. Noen blir dessverre heller ikke oppdratt hjemme, og da vil det bli vanskelig for barnehagen. Mitt inntrykk er at det jobbes en hel del med disse barna, uten at vi andre foreldre i barnehagen får informasjon om tiltakene pga taushetsplikten. 

Om barnet ditt begynner å føle seg utrygg er det på sin plass å kreve konkrete tiltak for å trygge henne. Hvis ikke ville jeg foreløpig hatt tillit til at barnehagen løser situasjonen. 

Stol på magefølelsen din, ikke vær redd for å stille krav om du mener det er nødvendig, men godta at en og annen hendelse vil det alltid være.

Anonymkode: 91c82...7fc

[AnonymBruker]

M** skrev (1 time siden):

Det er jeg faktisk ikke enig med deg i - og det samsvarer ikke med det jeg ser til daglig både blant venners barn og ellers. Barn som blir godt oppdratt i hjem der det er fokus på å oppføre seg pent mot andre, oppfører seg som regel i det store og det hele ordentlig mot andre barn. 

Og jo, i min datters barnehage er det barn av ressurssvake foreldre som slår og er mest voldsomme. Utelukkende. 

 

Era Vulgaris skrev (1 time siden):

Absolutt alle barnehager har fysisk utagerende barn. Dessverre så har de aller færreste barnehager ressurser til å følge disse barna tett nok opp, slik en burde. Jeg forstår godt at foreldre reagerer når barnet deres blir utsatt for utagerende atferd, og råder alle til å ta det opp med ped.leder eller styrer. 

Vi jobber kontinuerlig med sosial kompetanse, vennskap, empati, og å gi barna gode verktøy, men dessverre kommer vi ofte til kort. PPT er fullstendig nedsyltet i saker, og ressurser er ikke å oppdrive, ikke en gang for alle som har enkeltvedtak. 

Jeg vil dessuten på det sterkeste benekte at det i størst grad er barn fra ressurssvake hjem som er utagerende. Det er overhodet ikke min erfaring. 

 

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette er forøvrig skrevet om før, og vedkommende fikk litt mer passende reaksjoner: 

 

Anonymkode: 02479...316

Takk for denne linken! Det er som å lese om barnehagen jeg har eget barn i. 

Anonymkode: 2fba9...140