Barn og voldsomme handlinger - hvor går grensa for hva man skal akseptere?

[AnonymBruker]

Hei,

Hadde satt stor pris på å høre om andre foreldres synspunkter og erfaringer når det gjelder barnehagers håndtering av problematferd og hva som gjøres når barn plager andre barn.

For litt over en uke siden ble jeg oppringt av barnehagen og bedt om å hente datter (4 år) fordi hun hadde slått seg i hodet. Jeg får beskjed om at hun har blitt dyttet hardt inn i en trekasse av et annet barn, og at hun gråter voldsomt. (Hun pleier ikke å bli lei seg av bagateller, så jeg regner med at det er forholdsvis alvorlig når jeg i tillegg blir oppringt.)  Når jeg kommer fram til barnehagen, har hun en voldsom, blå kul i panna og blør fra to store sår hun har fått da hodet traff trekassa. Kvelden ble tilbrakt på legevakten, og resultatet ser ut til å være to betydelige arr etter at såret har fått gro en uke.

Ut fra skadene å dømme, er jeg ikke i tvil om at hun har blitt dyttet voldsomt – og med vilje. Dessverre har ingen voksne sett det, og hun var selv så omtåket at hun ikke rakk å se hvem det var.

Mitt problem, er barnehagens håndtering av denne saken. Jeg opplever at det er de barna som plager andre barn som beskyttes, og at barnehagen gjør lite eller ingenting for å forhindre at barn utøver vold mot andre barn. Holdningen ser ut til å være «barn er barn, og barn er voldsomme mot hverandre innimellom». Dette er heller ikke et engangstilfelle, selv om det er første gangen det har vært snakk om så alvorlige handlinger. Jeg får stadige rapporter (fra dattera mi) om barn som sparker, dytter og slår – og det er de samme navnene som går igjen.

Jeg er enig i at barn kan leke voldsomt innimellom og at de selvfølgelig ikke ser konsekvensene av det de gjør. Samtidig er min erfaring at dersom man lærer barn fra tidlig av at det ikke er lov å slå andre barn og snakker med dem om konsekvensene av å være slemme mot andre, så slår de faktisk ikke. Selv har jeg vært enormt opptatt av dette fra dattera mi var liten av, og hun har -aldri- vært fysisk slem mot andre barn ut fra det jeg har sett og hørt. Dette bekreftes av barnehagen, og det bekreftes også av det jeg selv har observert i lek med jevnaldrende. Jeg mener det går an å lære barn å være snille mot andre barn – fra tidlig av.

Jeg er klar over at problemene rundt barn som utagerer kan være sammensatte og utfordrende å løse, og at det er mange faktorer som spiller inn på utagering. Jeg vet selvfølgelig også at mange av de barna som slår kommer fra såkalt «ressurssvake hjem» med ulike utfordringer. Jeg forstår viktigheten av å ikke henge ut enkeltbarn. Samtidig kjenner jeg at jeg ikke klarer å godta barnehagens holdninger og barnehagens totale mangel på tiltak. Jeg mener det skal være nulltoleranse overfor at barn utøver vold overfor andre barn, og jeg tenker det er mange tiltak man kan sette inn for å forhindre slik atferd. Uten at jeg mener barn skal pakkes inn i «bobleplast», synes det er slitsomt å gå å tenke på hva som potensielt kan skje i barnehagen mens jeg er på jobb. En ting er litt knuffing og lett dytting, men denne hendelsen synes er i en annen kategori. Jeg tenker med gru på hva som kunne hendt dersom hun eksempelvis hadde blitt dyttet like hardt mot en spiss gjenstand og truffet øynene, og jeg synes ikke hverken hun eller andre barn skal måtte finne seg i å bli behandlet slik av andre barn.

Hva er deres erfaringer? Er det vanlig at barn er så brutale mot hverandre, eller skjer dette bare i noen barnehager? Hvor skal grensa gå? Er det urimelig av meg å tenke at både foreldre og barnehageansatte faktisk har stor påvirkning på hvordan barn oppfører seg mot andre barn? Forekommer slike hendelser i barnehagen der deres barn går, og hva blir i så fall gjort? Veldig takknemlig for svar, synspunkter og erfaringer relatert til dette.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: a514b...5a3

[AnonymBruker]

Å huttetu, du har ikke mye erfaring med barn skjønner jeg. At man forteller barn at det ikke er greit å slå , betyr ikke at de hører på det likevel. Å nei de barna kommer heller ikke bare fra ressurssvake hjem. Det er helt normalt at barn både slår, dytter og klyper og det finnes ikke en eneste bhg hvor det ikke skjer.

å nei mak klarer ikke å passe på 22 barn konstant og hva de gjør 

Anonymkode: 39b8b...00a

[M**]

Det er jeg faktisk ikke enig med deg i - og det samsvarer ikke med det jeg ser til daglig både blant venners barn og ellers. Barn som blir godt oppdratt i hjem der det er fokus på å oppføre seg pent mot andre, oppfører seg som regel i det store og det hele ordentlig mot andre barn. 

Og jo, i min datters barnehage er det barn av ressurssvake foreldre som slår og er mest voldsomme. Utelukkende. 

[AnonymBruker]

M** skrev (37 minutter siden):

Det er jeg faktisk ikke enig med deg i - og det samsvarer ikke med det jeg ser til daglig både blant venners barn og ellers. Barn som blir godt oppdratt i hjem der det er fokus på å oppføre seg pent mot andre, oppfører seg som regel i det store og det hele ordentlig mot andre barn. 

Og jo, i min datters barnehage er det barn av ressurssvake foreldre som slår og er mest voldsomme. Utelukkende. 

Du har virkelig ikke peiling og det beviser du igjen med dette innlegget 

Anonymkode: 39b8b...00a

[AnonymBruker]

Ser flere har skrevet fra barnehagens perspektiv. Jeg forstår selvsagt at det er en slitsom jobb og at de gjør sitt.

Så er det selvsagt slik at de som jobber i barnehagen har erfaring fra sin barnehage, og ikke har førstehåndserfaring fra barnehager rundt om i landet. Det som er normalt vil fortsatt være subjektivt, og det er jo klart at det er store variasjoner.

Personlig forstår jeg godt at du reagerer, og jeg hadde nok reagert selv. Både jeg og min søster har barn i barnehagen - hhv. ett, halvannet og fire år - og har ikke opplevd episoder som dette. Knuffing og litt voldsom lek er sikkert en del av hverdagen, men skader av typen du beskriver går langt utenom normalen etter mitt syn. Det at de ansatte ikke er opptatt av å forsikre deg om at de følger dette opp, sier jo også noe. 

Når du blir engstelig for å sende barnet i barnehagen, så er det noe galt. Jeg hadde vurdert å bytte barnehage i et slikt tilfelle.

Har du dialog med de andre foreldrene i barnehagen? Er det flere som har reagert på dette?

Anonymkode: ad7e2...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser flere har skrevet fra barnehagens perspektiv. Jeg forstår selvsagt at det er en slitsom jobb og at de gjør sitt.

Så er det selvsagt slik at de som jobber i barnehagen har erfaring fra sin barnehage, og ikke har førstehåndserfaring fra barnehager rundt om i landet. Det som er normalt vil fortsatt være subjektivt, og det er jo klart at det er store variasjoner.

Personlig forstår jeg godt at du reagerer, og jeg hadde nok reagert selv. Både jeg og min søster har barn i barnehagen - hhv. ett, halvannet og fire år - og har ikke opplevd episoder som dette. Knuffing og litt voldsom lek er sikkert en del av hverdagen, men skader av typen du beskriver går langt utenom normalen etter mitt syn. Det at de ansatte ikke er opptatt av å forsikre deg om at de følger dette opp, sier jo også noe. 

Når du blir engstelig for å sende barnet i barnehagen, så er det noe galt. Jeg hadde vurdert å bytte barnehage i et slikt tilfelle.

Har du dialog med de andre foreldrene i barnehagen? Er det flere som har reagert på dette?

Anonymkode: ad7e2...b62

Jeg har jobbet i flere barnehager forskjellige steder i landet, så nei er ikke kun en bhg 

Anonymkode: 39b8b...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser flere har skrevet fra barnehagens perspektiv. Jeg forstår selvsagt at det er en slitsom jobb og at de gjør sitt.

Så er det selvsagt slik at de som jobber i barnehagen har erfaring fra sin barnehage, og ikke har førstehåndserfaring fra barnehager rundt om i landet. Det som er normalt vil fortsatt være subjektivt, og det er jo klart at det er store variasjoner.

Personlig forstår jeg godt at du reagerer, og jeg hadde nok reagert selv. Både jeg og min søster har barn i barnehagen - hhv. ett, halvannet og fire år - og har ikke opplevd episoder som dette. Knuffing og litt voldsom lek er sikkert en del av hverdagen, men skader av typen du beskriver går langt utenom normalen etter mitt syn. Det at de ansatte ikke er opptatt av å forsikre deg om at de følger dette opp, sier jo også noe. 

Når du blir engstelig for å sende barnet i barnehagen, så er det noe galt. Jeg hadde vurdert å bytte barnehage i et slikt tilfelle.

Har du dialog med de andre foreldrene i barnehagen? Er det flere som har reagert på dette?

Anonymkode: ad7e2...b62

Grunnen til at du ikke vet, er jo at det ikke har skjedd ditt barn, det betyr ikke at ikke andre har opplevd det. Men man sier selvsagt kun fra til foresatte til det barnet det har skjedd med. Å man har heller ikke lov til å si om man jobber ekstra med det barnet som slår. 

Anonymkode: 39b8b...00a

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du blir opprørt og at du reagerer på at datteren din blir utsatt for dette i barnehagen. Men det er helt vanlig at barn slår, sparker og biter i faser i barndommen, det er ikke så enkelt som du sier at det bare er å fortelle de at de skal være snille så er de det. Løsningen er flere voksne på jobb som kan avverge disse situasjonene før de eskalerer til at barna slår eller dytter. 

Anonymkode: 9ff0c...628

[M**]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du har virkelig ikke peiling og det beviser du igjen med dette innlegget 

Anonymkode: 39b8b...00a

For det første: Jeg uttaler meg i hovedsak om egen barnehage her. Avdelingen dattera mi går på er ikke større enn at alle kjenner alle og man kjenner til mange av barna sin hjemmesituasjon. For det andre: Det er styrer i barnehagen som konkret har sagt "at barn som slår andre barn ofte selv har problemer hjemme." Har du mer peiling enn styrer, eller? ...Ikke at det styrer sier er særlig oppsiktsvekkende, jeg jobber selv i skolen og ser disse sammenhengene hele tida.  At "problemene" hjemme i mange tilfeller (men ikke alle) handler om foreldre som er voldelige, bruker rus eller har ulike psykiske/sosiale/økonomiske problemer er vel neppe særlig kontroversielt det heller. 

For øvrig; Hvis du ikke har noe konstruktivt å bidra med (som du ser her og i andre tråder det linkes til under, ser du at det er flere andre foreldre som reagerer); Hvorfor gidder du å svare  i denne tråden hele tatt? 

Endret 8. september 2022 av M**

[M**]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Grunnen til at du ikke vet, er jo at det ikke har skjedd ditt barn, det betyr ikke at ikke andre har opplevd det. Men man sier selvsagt kun fra til foresatte til det barnet det har skjedd med. Å man har heller ikke lov til å si om man jobber ekstra med det barnet som slår. 

Anonymkode: 39b8b...00a

Er ikke ubetinget enig i det du sier her. Foreldre snakker sammen, og jeg vil vel si at et ganske typisk tema er hvordan barna har det i barnehagen.

I et lokalmiljø er det også som regel ganske klare oppfatninger om hvilke barnehager og skoler som er bra og hvilke som ikke er det. 

[AnonymBruker]

M** skrev (Akkurat nå):

Er ikke ubetinget enig i det du sier her. Foreldre snakker sammen, og jeg vil vel si at et ganske typisk tema er hvordan barna har det i barnehagen.

I et lokalmiljø er det også som regel ganske klare oppfatninger om hvilke barnehager og skoler som er bra og hvilke som ikke er det. 

Du får være så uenig som du bare vil, å stå å snakke sånn om andres barn er en uting uansett

Anonymkode: 39b8b...00a

[AnonymBruker]

M** skrev (6 minutter siden):

For det første: Jeg uttaler meg i hovedsak om egen barnehage her. Avdelingen dattera mi går på er ikke større enn at alle kjenner alle og man kjenner til mange av barna sin hjemmesituasjon. For det andre: Det er styrer i barnehagen som konkret har sagt "at barn som slår andre barn ofte selv har problemer hjemme." Har du mer peiling enn styrer, eller? ( Ikke at det styrer sier er  særlig oppsiktsvekkende, jeg jobber i skolen og ser disse sammenhengene hele tida.  At "problemene" hjemme i mange tilfeller (men ikke alle) handler om foreldre som er voldelige, bruker rus eller har ulike psykiske/sosiale/økonomiske problemer er vel neppe særlig kontroversielt det heller. 

Forøvrig; Hvis du ikke har noe konstruktivt å bidra med (som du ser her og i andre tråder det linkes til under, ser du at det er flere andre foreldre som reagerer); Hvorfor gidder du å svare  i denne tråden hele tatt? 

Hvorfor lager du tråd om du kun vil ha svar fra de som er enig med deg? Da burde du nok heller snakket med vennene dine som selvsagt alle enig med deg.

Anonymkode: 39b8b...00a

[AnonymBruker]

Er enig med deg ts. 4 åringer som med vilje slår andre barn eller dytter hardt er urovekkende. Det vitner om foreldre som ikke har lært barna forskjell på rett og galt.  

En gutt på min 4-åring sin avdeling, som er kjent for å være litt voldsom kom i skade for å knuse solbrillene hennes da han ved et uhell kolliderte med henne under lek. Far og sønn kom dagen etter på døren for å be om unnskyldning og tilby kompensasjon. Det er sånt skikkelige og normalt oppegående foreldre gjør, selv om dette kun var et uhell.

Anonymkode: f8898...f26

[M**]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du får være så uenig som du bare vil, å stå å snakke sånn om andres barn er en uting uansett

Anonymkode: 39b8b...00a

Når man går til det skrittet å navngi skyldes det jo ofte at problemet er gjentagende og bare blir større. Har inntrykk av at de fleste foreldre er forsiktige med å nevne både andre foreldre og barn, men når de først gjør det er det fordi problemet har blitt så stort. 

[M**]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor lager du tråd om du kun vil ha svar fra de som er enig med deg? Da burde du nok heller snakket med vennene dine som selvsagt alle enig med deg.

Anonymkode: 39b8b...00a

Folk må gjerne være uenige, det er bare fint. Men du ser vel selv at bidragene dine ikke tilfører så mye, eller? De fleste svarene jeg har fått er konstruktive enten folk er uenige eller enige. Svar som "du har virkelig ingen peiling" er det ikke særlig mye "mat" i - mildt sagt.

Heldigvis har jeg ikke venner som er enige bare for å være enige, det hadde vært uinteressant. Men jeg får heldigvis  nyanserte og godt begrunnede svar fra dem. 🙂 

Endret 8. september 2022 av M**

[M**]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår godt at du blir opprørt og at du reagerer på at datteren din blir utsatt for dette i barnehagen. Men det er helt vanlig at barn slår, sparker og biter i faser i barndommen, det er ikke så enkelt som du sier at det bare er å fortelle de at de skal være snille så er de det. Løsningen er flere voksne på jobb som kan avverge disse situasjonene før de eskalerer til at barna slår eller dytter. 

Anonymkode: 9ff0c...628

Tja. Det er mange måter å bygge sosial kompetanse hos barn på, og jeg ser at foreldre som er bevisst på dette fra barna er små ofte får barn som i hovedsak oppfører seg bra og fungerer godt i grupper. Mener ikke at at det ikke skjer "småting" i de fleste grupper, men at barn er så voldsomme mot andre barn som i tilfellet jeg beskriver vil jeg si ikke er dagligdags. Mener også at enkelte barnehager er bedre til å bygge sosial kompetanse og skape gode miljøer enn andre barnehager.    Ellers helt enig i at bemanningsnormen er for lav i barnehager. 

Endret 8. september 2022 av M**

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår godt at du blir opprørt og at du reagerer på at datteren din blir utsatt for dette i barnehagen. Men det er helt vanlig at barn slår, sparker og biter i faser i barndommen, det er ikke så enkelt som du sier at det bare er å fortelle de at de skal være snille så er de det. Løsningen er flere voksne på jobb som kan avverge disse situasjonene før de eskalerer til at barna slår eller dytter. 

Anonymkode: 9ff0c...628

Når barn er i 4- års alderen og går på storbarnsavdeling er det ikke normalt at de slår,sparker og biter. Da er det faktisk foreldrene som har feilet i å lære dem at dette er galt.

Anonymkode: f8898...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei,

Hadde satt stor pris på å høre om andre foreldres synspunkter og erfaringer når det gjelder barnehagers håndtering av problematferd og hva som gjøres når barn plager andre barn.

For litt over en uke siden ble jeg oppringt av barnehagen og bedt om å hente datter (4 år) fordi hun hadde slått seg i hodet. Jeg får beskjed om at hun har blitt dyttet hardt inn i en trekasse av et annet barn, og at hun gråter voldsomt. (Hun pleier ikke å bli lei seg av bagateller, så jeg regner med at det er forholdsvis alvorlig når jeg i tillegg blir oppringt.)  Når jeg kommer fram til barnehagen, har hun en voldsom, blå kul i panna og blør fra to store sår hun har fått da hodet traff trekassa. Kvelden ble tilbrakt på legevakten, og resultatet ser ut til å være to betydelige arr etter at såret har fått gro en uke.

Ut fra skadene å dømme, er jeg ikke i tvil om at hun har blitt dyttet voldsomt – og med vilje. Dessverre har ingen voksne sett det, og hun var selv så omtåket at hun ikke rakk å se hvem det var.

Mitt problem, er barnehagens håndtering av denne saken. Jeg opplever at det er de barna som plager andre barn som beskyttes, og at barnehagen gjør lite eller ingenting for å forhindre at barn utøver vold mot andre barn. Holdningen ser ut til å være «barn er barn, og barn er voldsomme mot hverandre innimellom». Dette er heller ikke et engangstilfelle, selv om det er første gangen det har vært snakk om så alvorlige handlinger. Jeg får stadige rapporter (fra dattera mi) om barn som sparker, dytter og slår – og det er de samme navnene som går igjen.

Jeg er enig i at barn kan leke voldsomt innimellom og at de selvfølgelig ikke ser konsekvensene av det de gjør. Samtidig er min erfaring at dersom man lærer barn fra tidlig av at det ikke er lov å slå andre barn og snakker med dem om konsekvensene av å være slemme mot andre, så slår de faktisk ikke. Selv har jeg vært enormt opptatt av dette fra dattera mi var liten av, og hun har -aldri- vært fysisk slem mot andre barn ut fra det jeg har sett og hørt. Dette bekreftes av barnehagen, og det bekreftes også av det jeg selv har observert i lek med jevnaldrende. Jeg mener det går an å lære barn å være snille mot andre barn – fra tidlig av.

Jeg er klar over at problemene rundt barn som utagerer kan være sammensatte og utfordrende å løse, og at det er mange faktorer som spiller inn på utagering. Jeg vet selvfølgelig også at mange av de barna som slår kommer fra såkalt «ressurssvake hjem» med ulike utfordringer. Jeg forstår viktigheten av å ikke henge ut enkeltbarn. Samtidig kjenner jeg at jeg ikke klarer å godta barnehagens holdninger og barnehagens totale mangel på tiltak. Jeg mener det skal være nulltoleranse overfor at barn utøver vold overfor andre barn, og jeg tenker det er mange tiltak man kan sette inn for å forhindre slik atferd. Uten at jeg mener barn skal pakkes inn i «bobleplast», synes det er slitsomt å gå å tenke på hva som potensielt kan skje i barnehagen mens jeg er på jobb. En ting er litt knuffing og lett dytting, men denne hendelsen synes er i en annen kategori. Jeg tenker med gru på hva som kunne hendt dersom hun eksempelvis hadde blitt dyttet like hardt mot en spiss gjenstand og truffet øynene, og jeg synes ikke hverken hun eller andre barn skal måtte finne seg i å bli behandlet slik av andre barn.

Hva er deres erfaringer? Er det vanlig at barn er så brutale mot hverandre, eller skjer dette bare i noen barnehager? Hvor skal grensa gå? Er det urimelig av meg å tenke at både foreldre og barnehageansatte faktisk har stor påvirkning på hvordan barn oppfører seg mot andre barn? Forekommer slike hendelser i barnehagen der deres barn går, og hva blir i så fall gjort? Veldig takknemlig for svar, synspunkter og erfaringer relatert til dette.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: a514b...5a3

Barnehageansatte har taushetsplikt, og har derfor ikke lov til å fortelle andre foreldre hvordan de tar opp evt problemer med andres barn.

Anonymkode: 80358...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Når barn er i 4- års alderen og går på storbarnsavdeling er det ikke normalt at de slår,sparker og biter. Da er det faktisk foreldrene som har feilet i å lære dem at dette er galt.

Anonymkode: f8898...f26

Det er det nok ikke nødvendigvis nei

Anonymkode: 39b8b...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er det nok ikke nødvendigvis nei

Anonymkode: 39b8b...00a

Ikke hos syke barn med psykiatriske diagnoser nei. Men om din 4-åring skader andre barn bør du være alvorlig bekymret. 

Anonymkode: f8898...f26